+ Vy vant anbud for Røros

Vy Buss vant kontraktene på to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene. Busselskapet skal dermed stå for service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene. Vy slår med dette tilbake, etter å ha tapt anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen.

Den 5. februar 2021 vedtok styret i AtB at Taxi Midt-Norge, TrønderTaxi og Vy Buss AS får tildelt kontraktene for fleksibel transport i Trøndelag fra august 2021. Transporttilbudet vil være med å utfylle rutetilbudet med buss. I tillegg er det tilpasset både regionbyer og distrikt, med servicetransport i lokalmiljøet og tilbringertransport for å knytte folk til det rutegående kollektivnettet med buss eller tog.

Fleksibel transport betyr at kundene selv forhåndsbestiller en tur fra A til B basert på sitt reisebehov. Det er ikke knyttet opp mot faste rutetider eller faste ruter, men innenfor bestemte soner og åpningstider. Bestillingen skjer via bestillingsløsning i app, men kan også bestilles pr telefon.

Fleksibel transport blir en viktig del av det totale kollektivtilbudet fra høsten 2021. Tilbudet er delt i 11 kontrakter. • Taxi Midt-Norge har vunnet 4 kontrakter og skal tilby fleksibel transport i Leka, Nærøysund, Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Frosta, Inderøy og Levanger, deler av Steinkjer og Verdal, Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord. • TrønderTaxi har vunnet 4 kontakter og skal tilby fleksibel transport i Meråker, Selbu, Tydal, Stjørdal, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rindal, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. • Vy Buss skal drifte fleksibel transport tilpasset by på Steinkjer og Verdal, som er en ny og brukertilpasset måte å tilby transport til innbyggerne på, og som kommer i tillegg til rutegående tilbud med buss.Vy Buss vant også kontraktene i Holtålen, Namsos og Flatanger i tillegg til to pilotprosjekter for fleksibel transport i Røros og Overhalla, der målet er å utvikle framtidens mobilitetstilbud i distriktene, og service og tilbringertransport i områdene rundt disse pilotområdene.

+ Kjører Femundløp over hele Norge

Nå i dag skulle startskuddet gått for årets Femundløp. Smitteverntiltak mot covid 19 satte en stopper for det, men løp blir det likevel. Hundekjørerne kjører løyper i sitt eget nærområde, og konkurrerer sammen, selv om de er på svært spredte baner. Løpet styres virituelt, og etter det Rørosnytt kjenner til, er dette verdens første virtuelle løp.

Det er 640 hunder fordelt på 69 spann, alle er nå ute i løypa. Blant deltakerne er de kjente hundekjørerne Thomas Wærner og Ralph Johansen.

+ Vedtak for Coop tilslutt

Myke trafikanter ble satt opp mot Coop Midt-Norge sine behov i kveld under sluttbehandlingen av detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3 og 5.

Flere representanter understreket behovet for å ivareta de myke trafikantene i det som er et meget trafikkert område. Reidun Roland gikk lengst i dette ved å forlange at rundkjøring og kulvert skulle være etablert før Coop kunne åpne butikken sin. Et såkalt rekkefølgekrav som ble ønsket tatt inn i vedtaket og dermed ble et tilleggsforslag som kom til votering. 

Ordfører Isak Busch (Ap) minnet om at saken var til sluttbehandlig og at slike store krav så langt ut i saksbehandlingen ikke ville være ønskelig da saken har vært til politisk behandling tre ganger tidligere. 

– Det er Røros kommune som har hatt ansvaret for at trafikkmengden har økt slik i området at det er behov for en rundkjøring. Ikke Coop som etablerer en butikk nå  Dette skjedde når kommunen vedtok reguleringsplanen for Gjøsvika for 20 år siden, sa Busch.

Det ble også minnet om at en utsetting  av et vedtak ville få negative konsekvenser for etableringen av parkeringshus i området det Coop Prix ligger i dag. 

Likevel lanserte Rob Veldhuis (H) et utsettingsforslag som gikk ut på at trafikksikkerhetsutvalget skulle bli hørt som høringsinnstans i saken. Etter debatt og forsikringer fra Kokkvoll (Ap) om at de skulle klare å ivareta trafikksikkerheten i dialog med fylkeskommunen som vegeier frafalt Veldhuis endringsforslaget.

Tilleggsforslagene fra Roland falt mot 21 og 26 stemmer.

Tilleggsforslaget fra planutvalgsmøtet i forrige uke om at kommunen ved trafikksikkerhetsutvalget skal gå i dialog med fylkeskommunen om å sette ned fartsgrensen i området ble enstemmig vedtatt. Slik kan man si at de myke trafikantene blir ivaretatt videre i prosessen. 

+ Gjør grep med tomtene i Vollberget

Røros tomteselskap ønsker å gjøre grep for å få tomtene i Vollberget mer attraktive for utbyggere. Derfor har de tatt kontakt med kommunen for å endre reguleringsplanen for området.

– Når vi ser på reguleringsplanens bestemmelser så er det store begrensninger oppi der både når det gjelder utnyttelsesgrad og muligheten til å slå sammen tomter.  Får vi endret på dette pluss noen andre små punkter så vil det være mulig å bygge rekkehus og mindre leiligheter for entreprenører. Vi ønsker med dette å gjøre boligfeltet mer attraktivt for utbyggere. Det er et fantastisk boligfelt med nydelig utsikt, sier leder for Røros Tomteselskap Rune Krogh til Rørosnytt.

Per dags dato er det syv tomter i Vollberget som er byggeklare og man har muligheten for å regulere et tjuetalls andre tomter hvis det blir behov. Prisen på de syv tomtene varierer mellom 250 000 til 300 000 kroner. I det feltet det er snakk om i denne saken så er det enda ikke solgt noen tomter. På spørsmål om hvorfor det ikke har vært solgt noen tomter i området peker Krogh på de begrensningene som ligger i reguleringsplanen for området. 

– Dette blir rene spekulasjoner, men når bygdelaget i Glåmos kontaktet oss i tomteselskapet og påpekt de utfordringene som ligger i reguleringsplanen så tenker jeg at de begrensningene som ligger der kan være en medvirkende årsak til at vi ikke har solgt noen tomter enda. Vi så på reguleringsplanen og registrerte det samme som bygdelaget og søkte derfor kommunen om å gjøre de nødvendige endringene, sier Krogh.

Problemet med utnyttelsesgraden på tomta har også vært oppe i forbindelse med Gjøsvika IV. Der ble det også gjort en omregulering fra en utnyttelsesgrad på 20 prosent opp til 25 prosent. Krogh sier at det førte til økt salg i Gjøsvika. 

– Den samme problemstillingen ble også diskutert i forbindelse med Gjøsvika IV og når den omreguleringen ble gjort der så økte salget av tomter, sier han.

Endring av bruksareal

Kommuneplanlegger i kommunen Øystein Engan som er saksbehandler i saken sier at hovedendringene i omreguleringen dreier seg om endring av bruksareal.

– Hovedsaken her er en endring i bruksarealet fra 20 prosent til 30 prosent. Det er fotavtrykket til bygget på tomta det er snakk om. Så med en endring til 30 prosent så kan man på ei tomt på ett dekar bygge et hus på opp til 300 kvadratmeters grunnflate, sier Engan.

Reguleringsprosesser behandles på to måter ut fra hvor store endringer i planen det er snakk om. I dette tilfellet er det sannsynlig at man slipper unna med å gjøre mindre endringer noe som medfører kortere behandlingstid forteller Engan.

– Det er i hovedsak to måter å gjøre en reguleringsplanprosess på. Det ene er en full endring som er en prosess som tar syv til åtte måneder, mens det andre alternativet er en mindre endring. Vi må i dette tilfellet vurdere om det her er en slik mindre endring som berører færre interesser og da er det jo en kortere prosess, sier han. 

Saken blir først sendt ut på høring i fire uker før den sluttbehandles i formannskapet. I dette tilfellet går det fort en par måneder før omreguleringen eventuelt er vedtatt.

Ren Røros henter innovasjonsdirektør fra Enova

Pressemelding fra Ren Røros:

Børge Nilssen Stafne er ansatt som konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen energisystemer i Enova.

Stafne har bred erfaring innenfor det som er kjerneområdet for Ren Røros. I Enova har han jobbet med omstillingen til lavutslippssamfunnet hvor elektrifisering av samfunnet er sentralt. Det dreier seg om alt innenfor fornybar kraftproduksjon, smart distribusjon og løsninger for ulike energibærere. I tillegg har han variert erfaring blant annet fra Statkraft, Sweco, Sintef og Veritas. Han begynner i Ren Røros 1. mai.

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene og det daglige arbeidet i Ren Røros. Ren Røros er et spennende selskap i rivende utvikling. Jeg tror jeg kan bruke mine analytiske evner og brede erfaring fra energibransjen til å styrke et miljø som har stor kapasitet til innovasjon.

Ren elektrifisering

Stafne sier at Ren Røros ønsker å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Han peker på at vi står foran en omfattende elektrifisering der smarte energisystem er en forutsetning for at dette også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

– En fallgruve kan være en for ensidig oppmerksomhet om klimatiltak, uten å ta inn over seg hva som er mest bærekraftig. Vi må sørge for at dagens løsninger ikke blir morgendagens problem. Denne balansen må ivaretas i utviklingen av teknologien i vår forretningsutvikling.  

Knyttet til Røros

Den nye lederen for innovasjon og forretningsutvikling er knyttet til Røros. Han har hytte i Rugldalen og bruker mye av fritiden i Røros-regionen. Nå skal han arbeide både fra kontoret på Røros og kontoret i Trondheim. Han ser fram til å bli med på laget i Ren Røros.

– Innovasjon er ikke noe nytt i Røros-regionen. Kuråsfossen, som ble satt i drift for 125 år siden, var blant de første vannkraftverkene her til lands. Det var et område der høyspent ble tidlig tatt i bruk. Min oppgave er å bidra til nye tiår med spennende innovasjon på Røros.

Omstilling nødvendig

Administrerende direktør Arnt Sollie er svært fornøyd med at Børge Nilssen Stafne sa ja til denne stillingen. Han peker på bred erfaring innenfor flere av de områdene der Ren Røros satser, både innenfor egen kraftproduksjon og i nye innovative prosjekter. I tillegg til svært god energikompetanse, har Stafne også jobbet mye med innovasjon og kjenner virkemiddelapparatet godt.

– Det er ikke noe alternativ for Ren Røros å sitte stille i båten når verden er i store endringer. Vi fikk svært mange gode søkere til denne stillingen så det var en tøff prosess å måtte si nei til mange dyktige søkere. Samtidig er jo det også et signal på at vi som selskap har blitt attraktiv og at mange synes vi er på rett vei. Børge pekte seg ut med sin kunnskap og erfaring, og med en sterk lyst og vilje til å være med på den omstillingen vi er inne i.

Arnt Sollie og Børge Nilssen Stafne. Ren Røros Frontal.

+ Kamp for direktebuss

I fjor foreslo ATB å kjøre busser uten toalett mellom Røros og Trondheim. Etter stort press fra lokale politikere endte det forslaget med å bli trukket. Nå har ATB lagt fram forslag til nye rutetider som skal gjelde fra 1. august 2021, og i forslaget ligger det en mulig omkamp høyere på banen. Nå er forslaget å kjøre lokalbuss mellom Røros og Støren, som korresponderer med buss mellom Støren og Trondheim.

Går dette igjennom, blir det ventetid på Støren, og lengre reisetid for de som benytter bussen. Argumentene for toalett på bussen blir også svekket, gjennom at det da vil dreie seg om en kortere busstur. Ordfører Isak V. Busch varsler at han vil kjempe for å beholde direktebuss på ruten.

+ Frost feirer femten år

I dag er det 15 år siden offisiell åpning av Frost 654 M.O.H. AS i Skanckegården i Kjerkegata på Røros. Frost Røros feirer femten år med ballonger, rabatter til kunder og vissheten om at eventyret bare fortsetter.

– Vi markerer mange ting i dag men først og fremst markerer vi en eventyrlig reise og en økonomisk suksess. Vi har vært med å skaffe mange og artige arbeidsplasser og har skapt mye aktiviteter rundt oss, sier daglig leder Frank Norvik til Rørosnytt. 

Norvik har sammen med kona Anna H Klemmetvold Norvik og niesen Rikke Lolk Norvik (de siste syv) drevet firmaet Frost Røros. I løpet av de femten årene har den hyperaktive storfamilien involvert rørosingene på mange aktiviteter som ikke bare handler om klær og mote.

De har hatt 10 store golfturneringer med folk fra hele landet, 14 Frost-fester hvor de har samlet flere hundre personer med så varierte tema som svenskeparty, storband-party, 70-tallsfest, oppussingsfest, sommerfest og gallafest. I tillegg til damenes og herrenes aften. Norvik og gjengen har virkelig ikke ligget på latsiden i tiden på Røros.

– Vi har hatt konfeksjonskurs, Holzweilwer det store norske designfirmaet har vært her med symaskin slik at folk fikk brodert inn initialene sine på de kjente skjerfene, foredrag med Johnny Love som fortalte om hvordan han tenker gjennom designprosessen. Vi har hatt ølsmakinger flere ganger med Røros bryggeri og Stein Ture på Røroskjøtt har stått og grillet burgere under lansering. Vi har hatt afterskiparty og skidag i Funäsdalen og akekonkurranse. Så vi har gjort ganske mye annerledes enn det mange andre butikker har gjort, sier Norvik.

Damenes aften 

Et eksempel på dette er hvordan genseren “Frost” fra klesmerket Vernissage ble til under en damenes aften for noen år siden. Anna sier at de lokale damene på ble involvert i designprosessen. 

– På en damenes aften som vi arrangerte for en del år siden så var det et norsk merke som heter Vernissage tilstede. De fikk rørosingene som kom på arrangementet til å sitte i grupper og designe en genser. Genseren ble hetende Frost og det endte opp med at Anne Grete Sandbakken sin design ble valgt. Den ble produsert og solgt til hele landet. Så det var artig, sier Anna om den noe uortodokse tilblivelsesprosessen og eksempelet på en av de typiske ringvirkningene familien sprer rundt seg med all sin aktivitet.

Frank Norvik trekker også frem samarbeidspartnerne fra  de første årene, Birgitte og Svein Inge Sølvik. Paret kom i likhet med Norvikene fra klesbransjen i Trondheim og Birgitte var også i en periode leder for Røros Handelsstands forening. Når de solgte seg ut og flyttet fra Røros kom nåværende leder av samme forening med på lasset.

Rikke Lolk Norvik har vært med i bedriften i syv år, fem av dem som butikksjef på Frost Herre. Det hun husker best fra tiden så langt er tiårsjubileet, men hun fremhever også at hun gleder seg til å gå på jobb hver dag. 

– Hverdagen i seg selv er fin. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb, men det jeg husker best er tiårsjubileet med de 110 gjestene som spiste tre retters middag med oss og festen etterpå med 300 gjester. Vi hadde egentlig regnet med å ha 50 personer til bords men så kom det over dobbelt så mange. Det var kjempemorsomt, sier Lolk Norvik.

Familiebedrift

Som familiebedrift er det tette bånd mellom menneskene som jobber i Frost Røros. Selv om Frank og Anna har med datteren og søsteren til Anna inn i bedriften i tillegg til niesen Rikke, klarer de å skille mellom jobb og fritid. Frank understreker at han tror at årsaken til at de har lyktes er komplementære ferdigheter, lojalitet til beslutninger og at det er høyt under taket. 

– Jeg tror jeg må si som Nils Arne Eggen at årsaken til at det har gått såpass bra handler om komplementære ferdigheter. Vi tre har hatt forskjellige roller med ulike tenkemåter i de stillingene man må ha i en bedrift for å lykkes. Det er det fine med å være flere hoder som tenker i lag. Man tenker forskjellig. Så har vi vært enig om det skal være høyt under taket. Man skal kunne diskutere, men når man blir enig så står man samlet bak den ideén man lander. Det tror jeg faktisk er blant de viktigste egenskapene våre, legger han til. 

Norvik understreker at de har vært bevisst på merkevaren Frost som mer enn bare selve butikken. 

– Vi har vært flink til å tenke på merkevaren Frost, å bygge Frost til å bli noe mer enn en butikk. Derfor er Rikke leder i Handelsstandsforeningen og Birgitte (Sølvik journ. anmerking) var det tidligere. Selv sitter jeg i styret i næringshagen, og vi har vært med i politikken og med i Destinasjon Røros, sier han. 

For familien Norvik som var innflyttere, så var det viktig å komme i kontakt med rørosingene på flere måter. Det at bedriften i dag feirer 15-års jubileum er et bevis på at de lykkes med det. 

– Vi har tenkt veldig helhetlig at vi skal være med å bidra inn mot både næringsliv og rørossamfunnet. De fleste av oss har også vært med i lokal kultur og idrett. Både i styret og på utøvende side. Det har gjort at vi har hatt en fot i mange leirer og følt at vi har tatt inn over oss rørossamfunnet på en ordentlig måte og samtidig genuint brydd oss om det, avslutter Norvik.

+ Ladestasjoner på jernbanestasjoner

Bane NOR eiendom har inngått en avtale med Lyse Smartly om etablering av ladestasjoner for El-biler på norske jernbanestasjoner. Avtalen omfatter mulig etablering og drift av ladeløsninger på 1000 jernbanestasjoner og lokasjoner. Dermed kan det også bli ladestasjon på Røros stasjon.

Foto: Lyuse

Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen.

– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly. 

– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom. 

Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning.

Andreas Reitan sin arvtager er på plass

Pressemelding fra Nea Radio

Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent  og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.

Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no

Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.

– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan. 

– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik. 

Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.  

– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen. 

Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.

– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen. 

Jegtvik vil tiltre stillingen senest 1. mai 2021.

+ Flest beitedyr tatt av jerv

For beitesesongen 2019/2020 er det gitt erstatning for 34 sauer og 486 reinsdyr i Røros kommune. Totalt 15 søkere har søkt om erstatning for dyr tatt av rovdyr.

Det er Statsforvalteren i Trøndelag som behandler søknadene om erstatning av dyr tapt til rovvilt. For Røros kommune kom det inn to søknader for tapt sau og 13 søkere for tapt rein. Marte Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at det er jerv som tar flest dyr som blir erstattet. 

– For sau er dette jerv og ‘ukjent fredet rovvilt’. For rein er dette alle rovviltartene (dvs. jerv, gaupe, kongeørn, bjørn og ulv), men mest er erstattet som tapt til jerv og kongeørn, sier Marte Synnøve Lilleeng hos Statsforvalteren i Trøndelag til Rørosnytt.

Søkt erstattetErstattet
OkseKalvSimleTotaltOkseKalvSimleTotaltErstatingssum kr
Røros (N)96954199124920332134486  2 352 828.00
Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av rein til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020. Totalt 13 søkere.

Totalt for Røros kommune ble det søkt om erstatning for totalt 1249 reinsdyr hvorav 96 okser, 954 kalver og 199 simler. Det ble gitt erstatning for 20 okser, 332 kalver og 134 simler. Totalt 486 dyr. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 2 352 828 kroner.

Nøkkeltall fra behandling av søknader om erstatning for tap av sau til rovvilt i Røros, beitesesongen 2020.

Når det gjelder sau så ble 15 sau og 38 lam søkt erstattet mens det ble gitt erstatning for 11 sau og 23 lam. Erstatningsbeløpet som ble utbetalt var 98 024 kroner.

Hvorfor erstattes ikke alle dyr?

Alle tamrein og sau der Statens Naturoppsyn kan påvise at tap skyldes fredet rovvilt, erstattes uten videre vurdering av Statsforvalteren. De påvist tapte dyrene utgjør en relativt liten andel av alle erstattede sau/rein.

Det resterende tapet som søkes erstattet, skal Statsforvalteren vurdere sannsynligheten for at hvert enkelt individ er tapt til fredet rovvilt. Til dette bruker vi informasjon om blant annet (ikke uttømmende liste) påvist rovviltforekomst og predasjonsmønster, påvist tap av andre sau/rein i samme område og tidsrom, og andre relevante opplysninger vedlagt søknad om erstatning.  

Unntaket fra dette er sau i saker som oppfyller kriteriene til § 7 i erstatningsforskriften for sau (fast bestand, regelmessig skade, tapsbilde sammenfallende med skadevoldende arts skademønster og med sammenlignbare besetninger), her erstattes alt tap over normaltap uten videre sannsynlighetsvurdering).