Røros Barn åpnet i dag den fysiske butikken i Bergmannsgata et par måneder etter nettbutikken åpnet. Syvbarnsmor og blogger Nina Maaø-Ruden er glad for at de endelig har har kommet til åpningsdagen.
– Det betyr veldig mye for oss at vi har åpnet butikken. Man kjenner nok på en lettelse innad over at man endelig har fått åpnet dørene og får sett litt folk, forteller hun.
Nina Maaø- Ruden intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Butikken har foretatt en såkalt myk lansering der jungeltelegrafen og forsiktig kommunikasjon i egne kanaler er det som kommuniserer åpningen. Maaø-Ruden forteller at de gjør det på den måten fordi de ikke vil samle for mange mennesker i butikken samtidig.
– Vi gjør det på denne måten på grunn av smittevernhensyn. Vi hadde ikke lyst til å starte festen for covid her på Røros, sier hun.
Butikken selger varer rettet mot småbarnsfamilier. Det som er spesielt er at Nina og mannen Jan Anders tester varene selv og tar inn de produktene som de liker selv inn i sortimentet.
– Vi er i samme situasjon som småbarnsforeldre selv og kan produktene veldig godt på grunn av det. Vi har testet og tatt inn de produktene som vi liker og kan anbefale, forteller hun videre.
Butikken vil få flere varer utover våren og sommeren og utvider sortimentet gradvis.
– Det vi har handlet inn nå kommer i butikken utover sensommeren og høsten. Da vil vi få inn flere merker og større utvalg, sier Maaø-Ruden.
Aldri før har et norsk samvirkelag hatt et bedre årsresultat enn Coop Midt-Norge i 2020. Hele 534,6 millioner kroner i resultat før skatt er det beste noensinne.
-Stolt over de ansatte
Butikkansatte er en av flere yrkesgrupper som har stått i frontlinjen gjennom pandemi-året 2020.
-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene. Jeg er skikkelig stolt over den innsatsen de har lagt ned, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.
Rekordlønnsomhet
-Vi er meget godt fornøyde med det rekordsterke årsresultatet. Vi har svært god drift, samtidig som at vi fikk et år med høy avkastning på finanskapitalen, sier Torbjørn Skei.
-I tillegg til at vi har et årsresultat før skatt på 534,6 millioner kroner, har vi også utbetalt rekordstore 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene våre, sier Skei.
Økte med 2,1 milliarder
Coop Midt-Norge sin omsetning ble 8,4 milliarder kroner i 2020, en økning på hele 2,1 milliarder kroner eller 32,5% høyere enn i 2019.
-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. At vi fusjonerte inn Coop Helgeland, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien spesielt innenfor dagligvarer og byggevarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge, sier Skei.
Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene, til sports- og fritidsutstyr og på å pusse opp hus og hytter.
Fokus på nye butikker
Markedsområdet til Coop Midt-Norge strekker seg fra Rana i nord til Røros i sør. Coop er den dominerende dagligvareaktøren både i Trøndelag med 46% markedsandel og i Nordland med 45,1%. Til tross for dette er fokuset på etablering av nye butikker.
– Selv om vi har en sterk markedsposisjon, er det fortsatt rom for vekst. Dette gjelder både innenfor dagligvarer og byggevarehus. Vi har planer om åpne en rekke nye dagligvarebutikker, de aller fleste innenfor Extra-konseptet. Extra ble vekstvinneren i dagligvarebransjen i fjor også, vi ser at kundene gjerne vil ha denne kombinasjonen av lave priser og stort utvalg, sier Torbjørn Skei.
-Innenfor byggevarer til privatmarkedet er Obs Bygg vekstvinneren. Her åpnet vi nye Obs Bygg Leangen på 10.000 kvadratmeter i år, og Obs Bygg Stjørdal på 6.000 kvadratmeter i fjor. Vi har store forventninger til disse butikkene, sier Skei.
Finansielt sterke
Samvirkelaget med hovedkontor på Lade i Trondheim har en egenkapital på 4,4 milliarder kroner, som ble kraftig styrket med 518 millioner kroner i 2020.
-Vi har finansielle muskler til å vokse videre, være aktive i priskonkurransen og gi våre medlemmer nye butikker i årene som kommer, sier Torbjørn Skei.
Betalte ut 254 millioner til medlemmene
Når det blir omsetningsrekord, øker kjøpeutbyttet til medlemmene. Medeierne i Coop Midt-Norge fikk utbetalt 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2020, en økning på 55 millioner kroner sammenlignet med 2019. Etter at Coop Helgeland kom inn fra mars 2020, teller samvirkelaget 248.000 medlemmer og eiere.
-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer her i Midt-Norge. Og alle kan bli med. Det er derfor ekstra hyggelig å jobbe i Coop når overskuddet deles og medlemmene får uttelling for 2% kjøpeutbytte. De er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.
Bygger´n Røros svarer opp spørsmål fra kommunen i saken med tilbygg til eksisterende butikk og kommer med nye forslag til plassering.
Kommunen etterspurte i et brev til Bygger´n Røros i november en plan for omlegging VA-rør, alternative plasseringer for tilbygget og avbøtende tiltak dersom tilbygget går ut over byggegrensa mot Håelva.
Bygger´n Røros har nå svart opp kommunen sin forespørsel og kommet med alternative plasseringer av tilbygget som til nå har vært oppe til behandling 5 ganger i planutvalgsmøter i kommunen.
Saken ble utsatt i planutvalgsmøtet i januar fordi det hadde blitt kommunisert fra Bygger´n Røros at man jobbet med et nytt kompromissforslag og planutvalgets medlemmer måtte få tid til å sette seg inn i dette.
Årsaken til at saken kom til ny behandling i planutvalget var det faktum at Fylkesmannen (Nå Statsforvalteren) opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020 som gav dispensajon fra byggegrensen og måtte derfor behandles av utvalget for plansaker på nytt.
Nye plasseringer
I kompromissforslaget til Bygger´n Røros er det lagt til to nye alternative plasseringer for tilbygget. Disse inneholder slik Bygger´n Røros flere ulemper enn det originale forslaget i forlengelse av eksisterende butikk.
Alternativ to.
Problemet med alternativ to slik Bygger´n Røros ser det er at det må etableres en ny parkeringsløsning for kunder som vil gå over byggegrensen mot Håelva. Det vurderes også som at en utvidelse i front av butikken vil fremstå som en mindre god estetisk og bygningsteknisk løsning.
Alternativ tre.
Alternativ tre vil også bryte byggegrensen mot Håelva og er i tillegg en mindre god estetisk og praktisk løsning slik Bygger´n Røros ser det siden man må flytte på lagerplass for materialer som i dag ligger der tilbygget er tenkt plassert.
Alternativ en.
Det originale forslaget er fremdeles det som foretrekkes av Bygger´n Røros. Dette vurderes totalt sett å være den beste løsningen for utvidelse av butikkdelen og er det som de ønsker vurdert i søknaden.
De påpeker også i brevet til kommunen at Vianor AS som ligger 125 meter unna Bygger´n Røros har 15 meters byggegrense mot Håelva og at det ikke finnes en skjellig grunn til at de to byggene skal forskjellsbehandles.
Saken kommer sannsynligvis opp til behandling i planutvalgsmøtet i april.
Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.
I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.
– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020.
– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll.
Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond.
I samarbeid med selskapet Aviant tester nå Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom ved St Olavs hospital en autonom drone mellom Røros og Trondheim.
– Det var for to år siden at man fikk ideen om å bruke drone for å frakte utstyr ut til sykehus i distriktene. Dette gjør at man blir tettere tilknyttet hovedavdelingen i vårt tilfelle da St Olavs hospital i Trondheim sier Jan Gunnar Skogås leder for Røros sykehus og Fremtidens Operasjonsrom til Rørosnytt.
Selskapet Aviant som Røros sykehus samarbeider med er startet av 3 tidligere MIT-studenter (med bakgrunn fra FFI, SINTEF, Lockheed Martin i USA) som nå går siste året på master ved NTNU.
– Vi har nå fløyet første tur fra Røros til Trondheim (120 km autonomt). Dette markerer den lengste autonome flyturen med droner utført over land i Norge, sier Lars Erik Fagernes CEO for Aviant AS til Rørosnytt.
Flyturen ble gjennomført i forrige uke. Dronen flyr opp til 150 meter over bakken i en ikke rett linje mellom Trondheim og Røros. Etter den første turen hadde den igjen 40 % av batterikapasiteten.
Jan Gunnar Skogås intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Ruta som dronen flyr mellom Trondheim og Røros. Illustrasjon: Skjermbilde fra Google Earth.
Daglig transport
Fra sykehuset på Røros så går det daglige transporter av prøver og annet medisinsk utstyr med enten offentlig transport eller private tilbydere til Trondheim. Tanken er at etter hvert kan droner brukes til å frakte blodprøver og annet medisinsk materiell mellom sykehus ute i distriktene og modersykehuset i Trondheim.
– Det vi tenker på i forhold til Røros sykehus er at det kunne være aktuelt å bruke drone som transportmiddel for å sende for eksempel blodprøver, biologisk prøvemateriale, medisinsk forbruksmateriell eller kirurgiske instrumenter, sier Skogås.
Skogås er leder for Fremtidens Operasjonsrom som er en arena for forskning- og utvikling ved St Olavs hospital i Trondheim. FOR er et samarbeid mellom St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim og NTNU, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim.
Effektiviserer logistikken
– Droner vil effektivisere logistikken for analyse av medisinske prøver. Dette er spesielt relevant i dag under COVID pandemien der NRK rapporterer at en tredjedel av kommuner ikke koronatester i helger på grunn av manglende logistikk. Dronen er også elektrisk som vil bytte ut dagens transport med bensinbil, sier Fagernes.
Etter at den første turen med drone nå er gjennomført så skal man gjennomføre mange flere tester før man kan begynne å teste frakt av faktisk medisinsk materiell. Skogås håper at man kan starte med dette til sommeren.
Isak V Busch inviterer til åpen debatt om snøscooterløyper på årsmøtet tirsdag. Interessegruppe arbeider for å etablere snøscooterløyper i Røros kommune. Det er også sterkt engasjement mot snøscooterløyper i kommune, og Busch mener tiden er inne for å starte debatten om dette nå.
Han har fremmet følgende forslag til vedtak for årsmøtet: Årsmøtet ber om at styret i Røros Arbeiderparti forbereder prinsippdiskusjon om snøskuterløyper dette som en sak til behandling på førstkommende medlemsmøte etter årsmøtet.
Før debatten starter, er det et åpent spørsmål hvor partiet vil lande i denne saken. Før kommunevalget høsten 2019, gikk trioen Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn ut og gjorde det klart at de ville jobbe mot etablering av ei snøscooterløype.
Skal det etableres snøscooterløyper, må det gjøres et planar bein rundt dette. Konkrete områder må reguleres til formålet. Et planarbeid knyttet til skuterløyper vil trolig være omfattende, og med et slikt arbeid følger det kostnader. Ønsket er å etablere snøscooterløyper kanskje allerede til neste vinter. Derfor ønsker Isak V. Busch en prinsippdiskusjon i både formannskap og kommunestyre i løpet av denne våren.
– Jeg mener det blir feil om vi skal måtte diskutere hvert eneste enkeltinitiativ til skuterløyper som kommer før vi har hatt en overordnet diskusjon i partiet om dette, og jeg ønsker en overordnet diskusjon om hva vi i Røros Arbeiderparti mener om skuterløyper. Dersom vi skal diskutere med utgangspunkt i en enkeltsak blir diskusjonen lett farget av dette, og blir ikke løftet på et overordnet nivå – slik jeg mener det bør, gitt konfliktnivået knyttet til slike saker, skriver Isak V Busch i saksfremlegget til årsmøtet.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen forventer byggestart på nytt beredskaps- og responssenter før sommeren.
– Forhåpentligvis så blir det positivt vedtak i kommunestyremøtet den 25. mars og da starter man med prosjektering og da skjer det fysiske grep frem mot sommeren, sier Øyen til Rørosnytt.
Dag Øyen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Rob Veldhuis stilte i et leserinnlegg tidligere denne uken spørsmål om hvorvidt politikerne var satt ut av spill i denne saken på grunn av at de ikke har blitt orientert av Øyen slik de var lovet.
– Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken. Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg, sa Veldhuis i leserinnlegget.
Arbeidstilsynets frist som Veldhuis siktet til i denne saken er varselet om mulig tvangsmulkt kommunen får hvis ikke det nye beredskapssenteret er på plass innen 1. juni 2022.
Øyen orienterte om hvorfor orienteringen om det nye beredskap- og responssenteret var forsinket i gårsdagens formannskapsmøte. Årsaken til dette er klagen fra VS Entreprenør. Der beklaget han også at det ikke var kommunisert tydeligere til politikerne hvorfor man ikke hadde hørt noe mer om saken.
Øyen sier også at klagen fra VS Entreprenør om brudd på reglementet for offentlige anskaffelser ikke vil påvirke prosessen i forhold til byggestart eller ferdigstillelse av prosjektet.
For å inspirere til å kaste mindre spiselig mat, har FIAS hatt en konkurranse på Instagram for å kåre årets matredder i Fjellregionen. Nå er vinneren kåret, dvs. to vinnere. Kristin Slettmoen med kontoen _kristinnutrion, og Oda Martine Øverhaug og Rickard Kowalik med kontoen _vestheim. De har lagt ut poster på Instagram med emneknaggen #matredderfjellregionen, og på den måten vært ekstra ivrige med å vise kreative løsninger for å bruke opp mat. -Her er det mange gode oppskrifter og gode ideer til å bruke opp maten, skryter informasjonsrådgiver Berit Selboe-Coote i FIAS.
En av vinnerne er Kristin Slettmoen fra Røros. Et av hennes viktigste tips til å hindre at mat blir dårlig, er å putte dem i fryseren. En favoritt er bananskiver fra fryseren med peanøttsmør imellom og sjokoladesaus på toppen. Nam! For Oda Martine Øverhaug og Rickard Kowalik, har reduksjon av matsvinn vært viktig lenge, og de har blitt veldig gode på å ikke kaste mat. De dyrker mat i selvbygd drivhus og skriver ukeplan for middager. De har også laget en ekstra utfordring til seg selv ved at de skriver en matkasteliste som henger på kjøkkenet. Lista gjør at de blir motivert til å bli enda bedre framover, den skal bli så kort som mulig.
Rørosmeieriet var eneste bedrift som var med på Årets matredder i 2020, med bla. reste-oppskrifter på melkekartongene sine.
– Vi håper enda flere bedrifter vil bli med og vise engasjementet sitt i 2021, sier Berit Selboe-Coote.
Selv om du nå kan kildesortere matavfall, oppfordrer vi til ikke å kaste spiselig mat, sier Selboe-Coote. Så FIAS vil også i år kåre årets matredder i Fjellregionen. Du deltar i konkurransen ved å lage innlegg i sosiale medier med emneknaggen #matredderfjellregionen eller sende oss e-post med gode ideer til matredding.
Siv Merethe G. Belbo (46) er ansatt som ny direktør for reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. Hun tiltrer stillingen i juni måned.
Belbo kommer nå fra en stilling i Trøndelag fylkeskommune hvor hun er seniorrådgiver næring/fagkoordinator kompetanse, en oppgave hun har hatt siden 2018. Belbo som er bosatt på Snåsa har variert bakgrunn, blant annet med erfaring fra organisasjonslivet og kommunal- og statlig forvaltning. Hun har blant annet vært seksjonsleder i Landbruksdirektoratet.
–Dette var en gyllen mulighet som det var vanskelig å takke nei til. Reindrifta er en viktig og ofte undervurdert næring, med lange historiske tradisjoner. Jeg gleder meg til å bidra til en fortsatt god utvikling av næringen, sammen med de kompetente folkene på avdelingen som jeg har fått gleden av å lede, sier Siv Merethe G. Belbo.
Belbo kjenner også godt til organisasjonen Statsforvalteren, etter at hun for noen år tilbake jobbet som fylkesagronom hos daværende Fylkesmannen i Nordland.
–Jeg er veldig glad for å få med Siv Merethe på laget, sier statsforvalter Frank Jenssen.
–Reindrifta er det viktigste grunnlaget for utvikling av sørsamisk kultur og språk, og statsforvalteren har viktige oppgaver i så måte. Jeg ser frem til å få med Siv Merethes energi og brede faglige bakgrunn i jobben for å gjøre Trøndelag til et godt sted å bo, vokse og virke i for alle, avslutter Jenssen.
Belbo har sin utdanning fra Norges landbrukshøyskole på Ås. Hun har også tatt en del tilleggsutdanning, blant annet innen ledelse.
Hun tiltrer som ny reindriftsdirektør juni 2021.
Reindriftsavdelinga er lokalisert på Røros og Snåsa, med nærhet til næringa, og har i tillegg forvaltningsansvar for all reindrift i Norge sør for Trøndelag.
Grunnet et voksende marked ønsker Flokk å utvide fabrikken på Røros med 1200 kvadratmeter. Prosjektet har en kostnadsramme på 30 millioner.
– Grunnet voksende marked ønsker vi å utvide fabrikken på Røros med 1200 kvadratmeter i løpet av 2021. Prosjektet er kostnadsberegnet til nærmere 30 millioner kroner , og vil dermed utgjøre en av de største enkeltinvesteringene Flokk har gjort på Røros siden utvidelse av fabrikken på 1990-tallet, sier site manager for Flokk Røros Ottar Tollan i en pressemelding.
Fabrikken på Røros er etablert som et kompetansesenter i Flokk innen produksjon av stålkomponenter for stolenes setemekanisme. Prosjektet er strategisk viktig for Flokk og det bidrar ytterligere til å styrke Flokks posisjon som utvikler og produsent av ergonomiske sitteløsninger.
Slik blir utbyggingen av fabrikken. Illustrasjon: Flokk.
Øker sysselsettingen
I tillegg til å bygge ut fabrikken øker også antallet ansatte hos Flokk Røros. Hittil i år har de ansatt 10 personer og vil ha ytterlige behov for nyansettelser gjennom året sier Tollan.
-Det er gledelig å se at verdiskapning og sysselsetning på Røros øker. Hittil i år har Flokk tilsatt 10 nye medarbeidere på Røros, og med den veksten vi har innen mekanisk produksjon vil vi ha behov for ytterligere kompetanse innen stålbearbeiding og sveising framover, sier han.
