Næringsliv

Av Tore Østby og Iver Waldahl Lillegjære

Rørosbanken har lånt ut store pengesummer til Magne Modalsli som kjemper mot tvangssalg for kjøpesenteret han eier i Nesbyen. Rørosbanken stiller opp med en kontokreditt på 4,4 millioner kroner. Lokalbefolkningen i Hallingdal rister på hodet av Rørosbankens redningsaksjon. Modalslis advokat bestrider fremstillingen.

Forskjellige kreditorer har tatt fått gjennomført tvangssalg på to av kjøpesentrene som Modalsli har drevet, men Rørosbanken har senest rett før helgen gitt han en kontokreditt på 4,4 millioner som potensielt berger kjøpesenteret i Nesbyen. Dette er ett av de fire kjøpesentrene som er eller har vært eid av Modalsli som er på tvangssalg. Ordfører i Nesbyen kommune Tore Haraldset forteller om et kjøpesenter som han frykter snart står tomt hvis det ikke blir noen avklaring innen kort tid.

– Det er en sak som ligger til domstolene som vi venter på en avklaring på. Nesbyen senter er snart tomt. Senteret er kjernen i sentrum her så det er viktig for oss at det kommer en avklaring på dette snart, sier han til Rørosnytt. 

Banker begjærte tvangssalget

Dette er en fellesnevner for alle de fire sentrene som Modalsli har vært involvert i. Ålingen kjøpesenter i Ål ble tvangssolgt i fjor sommer, Sandberggården kjøpesenter på Skreia ble også solgt på tvangssalg i fjor. Notodden kjøpesenter havnet på tvangssalg rett etter. 

Det er SpareBank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet som har begjært tvangssalget av Nesbyen senter. Kontokreditten på 4,4 millioner fra Rørosbanken kan berge senteret for Modalsli hvis kreditorene går med på betingelsene. 

– Vi kan ikke se at vi har mottatt begjæring om heving av tvangssalget fra saksøker. Tvangssalget er dermed ikke trukket per dags dato, sier Grethe Tyribakken Andersen førstekonsulent hos Hallingdal Tingrett til Rørosnytt. 

Konsekvensen av måten sentrene drives på kan se ut til å være at butikkene forsvinner fordi Modalsli ikke gjør opp for seg. Finansavisen har skrevet en rekke artikler som er kritiske til Modalsli og måten har opererer på. I en av dem siteres en lokalmann på kjøpesenteret i Ål.

– Den mannen har ødelagt så mye for varehandelen på Ål og er den mest forhatte mannen her oppe, sier en anonym kilde til Finansavisen. 

Ordfører Tore Haraldset i Nesbyen forteller at folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte. 

– Folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte. Først var det sporten som forsvant og så var det bokhandelen og nå forsvinner vel Cubus. Det er mange butikker som blir borte mens saken pågår, forteller han. 

Takst lavere enn pant

Taksten på kjøpesenteret i Nesbyen er på 21 millioner kroner gjennomført av Verdian Analyse i mars i fjor. Rørosbanken har tinglyst en pant på 40 millioner på kjøpesenteret som ble utstedt 14. januar i år. Rørosbanken sitter også med et pantedokument på 15 millioner på en annen eiendom som Modalsli eier gjennom firmaet Ra Eiendom. Denne tomta ble begjært tvangssolgt av Sparebank 1 Hallingdal Valdres relativt nylig, men etter det Rørosnytt erfarer ble denne også berget av Rørosbanken. Prosessen hadde kommet så langt at det hadde kommet inn bud på tomta. Budet var på 5,9 millioner kroner. 

– Tar du et enkelt googlesøk på Magne Modalsli så kommer det opp en rekke avisartikler som er kritisk til måten han opererer på. Artiklene beskriver en konkursrytter som ikke har lyktes med noe han har foretatt seg og som har ødelagt kjøpesentre i tettsteder som er avhengige av dem for å ha et lokalt handelstilbud. Lokalbanker er vanligvis støttespillere for små lokalsamfunn og handel, men i dette tilfellet ser det ut til at Rørosbanken aktivt er med på å ødelegge dem, sier en involvert aktør som ikke ønsker at vi skal oppgi navnet på trykk til Rørosnytt. 

Rørosnytt har kontaktet Rørosbanken om forholdet til Modalsli. Banksjef Even Kokkvoll vil ikke kommentere forholdet på grunn av taushetsplikten overfor kunde. 

Advokaten til Magne Modalsli og Nesbyen senter, Olav Braaten er ikke enig i fremstillingen av denne saken og Modalslis virksomhet i media. 

– Det foreligger ingen arrester mot kjøpesenter. Modalsli og andre eiere oppdaget i årsskiftet 2017-2018 at det var økonomiske misligheter og det de mente var klare bevis for underslag i bysenterselskapene. Da sparket de ut han som hadde vært økonomiansvarlig, og overtok virksomhetene inn i nytt konsern og spyttet inn mellom 15 og 20 millioner kroner for å betale regninger som datt ut av skuffene. Og så ble de kort tid etter møtt med arrester fra konkursboet i det som het Bysenter AS som eide kjøpesenterselskapene. De arrestene landet på kort sikt all virksomhet og blant annet klarte Hallingdal Tingrett å gi arrester uten at den det gikk ut over fikk noen form for tilsvarsmulighet. Samtlige av de arrestene ble opphevet i mars 2019 av Borgarting lagmannsrett. Det gjaldt ikke arrestene oppe i Hallingdalen. Det var to parallelle arrestløp kan du si. De første arrestene som kom fra det konkursboet etter Bysenter AS det var et rent holdingselskap. De ble opphevet av lagmannsretten med til dels sterk kritikk rettet mot de arrestbegjæringene og ikke minst de påståtte regnskapstallene som var lagt til grunn for arrestene. Den kjennelsen var i mars 2018. Da var det igjen arrester oppe på Nesbyen. Der var det en annen lovgiver som hadde begjært de arrestene. Det selskapet mener jeg het Hyggen Eiendom. De hadde delvis lånt inn penger her men delvis ikke. De arrestene ble frivillig trukket etter et halvt år. Modalsli eller Bysenter Invest som selskapet heter. Det eneste kjøpesenteret de eier nå er det som er på Nesbyen. Notodden kjøpesenter var ikke et etablert kjøpesenter. Det var et utviklingsprosjekt. Men det som skjedde var jo at når Modalsli gjennom sitt selskap overtok disse virksomhetene så hadde jo han en plan for å refinansiere. Å få til en bedre og mer langsiktig finansiering men bankene sa jo nei. På grunn av arrestene, sier Braaten. 

Advokaten sier at det ikke var mislighold av banklån som var utgangspunktet for tvangssalgsbegjæringene. Han sier lånene har vært betjent. 

– Overfor Sparebanken 1 Hallingdal Valdres så har vi bestridt at de kunne hevde mislighold og  dermed kreve tilbake lån. Det er bestridt og det er varslet søksmål mot dem. De har fått søksmålsvarsel og i den forbindelse ba vi dem fremlegge en god del dokumentasjon og det har de ikke gjort, sier Braaten. 

– Det kommer ikke til å bli gjennomført noe tvangssalg av det kjøpesenteret. Det skyldes det enkle faktum at det tvangssalget ble satt i gang på basis av krav fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet. Og de hadde begge sidesikkerhet som det heter på Nesbyen for lån som var gitt da henholdsvis til Ål kjøpesenter og Sandberggården Skreia som det heter. Begge de kjøpesentrene går da videre med nye eiere. Der er det sånn at Nesbyen kjøpesenter bestrider at de to bankene har noe krav i det hele tatt. Det mener vi på basis av de har alt allerede fått oppgjør. Men det betyr at det er tvist om de kravene. Og vi har siden i august argumentert overfor Hallingdal tingrett med at de kan ikke gjennomføre tvangssalg så lenge det er tvist om de kravene. Vi ba jo da om at tvangssalget blir midlertidig stanset så retten kunne ta stilling til de kravene. Det gjorde vi allerede i august og det er jo sånn det etter loven skal gjøres. Det skjedde ikke så tIngretten avsa kjennelse hvor de godkjente bud og fordelte kjøpesummen. Nå er det heldigvis sånn at sånne kjennelser kan ankes, og det ble gjort. Retten brydde seg ikke om oss. De godkjente salget på en måte. Det anket vi til Borgarting lagmannsrett som opphevet de kjennelsene på grunn av grove saksbehandlingsfeil fra rettens side, sier Braaten. 

Det betyr at saken nå skal opp igjen i tingretten sier Braaten. Planmøtet med dommeren ble gjennomført mandag og tvistene skal avgjøres før det skjer noe mer med tvangssalg. I den videre prosessen kommer Modalsli til å ha advokat Olav Braaten og Rørosbanken i sitt hjørne.

– Det er ikke fremlagt en fullverdig takst på ca 20 millioner. Verdianslaget ble ikke fremlagt for selskapet for kommentarer. Det er utarbeidet en kvalifisert takst som viser verdi, basert på virkelige tall for leie etc, som viser ca 45 mill som verdi. Det er, bl a i samarbeid med Rørosbanken, stillet sikkerhet for de omtvistede kravene bankene mener å ha. Det er følgelig ikke grunnlag lenger for å foreta dekningssalg av eiendommene til Nesbyen Center. Prosessen har tatt tid, i hovedsak grunnet arbeidspress med påføgende grove saksbehandlingsfeil fra tingretten. Lagmannsrettens oppheving av kjennelser viser dette tydelig. Når tvistene er rettskraftig avgjort vil bankene, dersom de vinner frem, få dekket sine krav. Taper de beholder vår klient sikkerhetene. I begge tilfeller blir tvangssalget avsluttet, sier advokat Olav Braaten.

Etter Femundløpet ble avlyst i forrige måned har flere av deltakerne avstått fra å få refundert startkontigenten. Nå har også mange av sponsorene gjort det samme.

– Femundløpet ønsker å rette en stor takk til deltakere og samarbeidspartnere som har avstått refusjon av startkontigenten og sponsormidler etter avlysningen av løpet. Deltakerne har avstått refusjon av beløp på til sammen 60 000 kroner mens det dreier seg om opp til 600 000 kroner  i sponsorpenger, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt. 

Etter at løpet ble avlyst av Helsedirektoratet i forrige måned av smittevernhensyn, har løpet fått mange positive tilbakemeldinger forteller Kokkvoll. 

– Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra både deltakere, samarbeidspartnere og andre privatpersoner. Noe som er gledelig for oss etter avlysningen av løpet, legger han til. 

Røros Dører og Vinduer (RDV) har fått støtte til et forprosjekt som hvis det blir videreført kan revolusjonere fotavtrykket til bygg- og byggebransjen.

– Bygg- og anleggsvirksomhet og drift av bygg står for store CO2-avtrykk i Norge. Ofte så tenker vi at nå må vi alle ha elbiler og avskaffe diesel og bensin for å redde miljøet. Det er viktig det også, men bygg står for store andeler av utslippene. Bygg- og anleggsvirksomhet står for 15 prosent av CO2-avtrykket i Norge sier enkelte rapporter, og selve byggene står for 40 prosent av energibruken. Så her er det viktig å få gjort noe med begge deler. Både å redusere fotavtrykket når det gjelder bygge- og anleggsvirksomheten og driften av byggene, sier administrerende direktør og daglig leder av Røros Dører og Vinduer AS, Tor Lømo-Hansen til Rørosnytt.

– Bygg- og anleggsvirksomhet står for 15 prosent av CO2-avtrykket i Norge, og selve byggene står for 40 prosent av energibruken. Så her er det viktig å få gjort noe med begge deler, sier Tor Lømo-Hansen.

Røros Dører og Vinduer har fått 300.000,- kroner gjennom regjeringens grønne plattform for omstilling i næringslivet, til forprosjektet GreenGlass. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova samarbeider om ordningen, og har valgt ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som får støtte.

Bedriften har som mål å etablere industriell produksjon av nye glassenheter der energiforbruk, vekt og CO2-avtrykk halveres. Det nye glasset skal i tillegg til å kreve mindre energi under produksjon, og ha større isolasjonseffekt

– Gjennom å redusere materialbruken og da vekten av vinduene vil det ha ganske store ringvirkninger for byggebransjen på store deler av leveransekjeden frem til ferdig bygg. Det vil føre til reduserte transportutslipp på grunn av redusert vekt, og redusert materialbruk for andre konstruksjoner fordi at løsningen blir lettere. Det vil også føre til redusert varmetap gjennom hele byggets levetid. Så det er snakk om en ikke ubetydelig miljøgevinst så snart man starter masseproduksjon, sier Lømo-Hansen. 

Per i dag er 90% av produksjonen av isolerglass basert på import. Lømo-Hansen sier at når en slik produksjon kommer i gang i Norge, kan det være at produksjon av isolerglass kan foregå på Røros.

– Et hovedprosjekt går jo ut på at man skal prøve å til en produksjon av disse glassene på en eller flere fabrikker i Norge og gjerne på Røros, sier han. 

Ny giv for gamle bygg

På Røros har vi en mengde gamle bygg og det samme finner man andre steder i Norge også. En fellesnevner for disse byggene er at de ikke er særlig energieffektive. Med de nye vinduene fra RDV vil også gamle bygg på Røros kunne være en del av det grønne skiftet.

– Vinduene vil også kunne føre til at rehabilitering av bygg kan få en ny giv. Det skjer fordi man kan sette inn nye moderne energieffektive løsninger som ikke veier mer enn de løsningene som er der i dag uten å måtte bygge om. Dermed forenkler man rehabilitering av gamle bygg og gjør dem mer energieffektive, sier Lømo-Hansen.

Ny teknologi og smarte hjem åpner også for muligheten for til og med vinduene kan få mer avanserte tilleggsfunksjoner. Lømo-Hansen sier at det er noe som det jobbes med. 

– I tillegg er det dette med funksjonsglass som kan virke sammen med isolerglasset.  Det gjør at man kan ha en del tilleggsfunksjoner i vinduene med glass som er styrte eller smarte.  Dette kan også øke energieffektiviteten til et allerede miljøvennlig produkt, sier han.

Hvis man kommer gjennom nåløyet som er bevilling til hovedprosjektet, så snakker man om store summer i støtte fra regjeringen. I hovedutlysningen til våren vil det være mulig å få støtte på mellom 50 og 150 millioner kroner av en total pott på cirka en milliard kroner. Prosjektet til Røros Dører og Vinduer har i tillegg til å kunne gi grønne arbeidsplasser  imidlertid oppsiden med at det vil redusere energiforbruket og CO2-avtrykket til potensielt veldig mange nordmenn.  På sikt kanskje også til mange på verdensbasis.