Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Presenterte mulig barnehage i Verket

av

Roar Aksdal presenterte i kveld på Storstuggu hvordan Verket Røros AS ser for seg at en mulig 12-avdelings barnehage i Verket kan bli seende ut. Dette på bestilling fra formannskapet den 19. november i fjor.

Presentasjonen var en del av faktagrunnlaget som formannskapet skal bruke for å bestemme om ideen med barnehage i Verket skal sendes til kommunestyret for vedtak. 

– Oppdraget for Verket var å se på om det er teknisk mulig å lage en barnehage der og hva prisen for den ville bli, sa økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i en presisering om hva dette dreide seg om. 

Kommunedirektør Kjersti Jensås sa at selv om studien fra Verket var på en 12-avdelingsbarnehage, er det fremdeles kommunestyrevedtaket fra 2019 om å bygge en 7-avdelings og en 5- avdelings barnehage som gjelder.

Kan spare 20 millioner

Planene for barnehagen i Verket er utarbeidet av Kvadrat arkitekter som er arkitektfirmaet som leverer planløsninger for barnehager i Trondheim kommune. 

Kravspesifikasjonen fra kommunen til Verket gikk på en barnehage på 12-avdelinger med inntil 216 barn. Kravspesifikasjonen på 12-avdelinger var for å en prisantydning for en barnehage av maksimum størrelse. Tanken er at man kan skalere ned til en 7-avdelings barnehage hvis man bestemmer seg for det. Slik sett blir forslaget til Verket lansert som et reelt tomtealternativ til en 7-avdelings barnehage plassert et annet sted. Foreløpig har kommunen ikke kommet opp med andre reelle tomteforslag.

Slik ser Kvadrat Arkitekter for seg at en barnehage i Verket kan bli. Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Barnehagen er foreslått bygget på østsiden av Verket mot Strømmehagaen. 

– Verket kan bygge en barnehage på 2880 kvadratmeter cirka 20 millioner kroner rimeligere enn hva prisboka sier at en gjennomsnittlig 12-avdelings barnehage koster, sa daglig leder for Verket Roar Aksdal i presentasjonen sin for politikere, kommuneadministrasjonen, ansatte i barnehagene og foreldre i kveld.

Prisbesparingen kommer som en følge av gjenbruk og sambruk, i følge Aksdal. Barnehagen i Verket kan stå ferdig i 2023.  

Skepsis fra flere parter

Det kom flere innsigelser fra både barnehageansatte og foreldre i kveld etter presentasjonen var ferdig. Det gikk blant annet på skepsis mot størrelsen på en 12-avdelings barnehage fra barnehageansatte, og på plasseringen og mangelfull informasjon underveis i prosessen fra foreldre. (Kommer som egen sak). 

Alle ser imidlertid de trafikale utfordringene med å plassere en barnehage i Verket og selv med kulvert under Sundveien så er ikke disse utfordringene løst.

Slik ser man for seg trafikkbildet. Parkering på høyre side( brun sirkel) og kulvert under Sundveien(Blå strek). Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Saken går nå videre til gruppen som jobber med å utrede barnehageplasseringen på Røros for uttalelse der før den kommer til formannskapet senere i vår. 

Sjekk påskerutene for buss, trikk og båt

av

Pressemelding fra ATB

Skal du reise kollektivt i påska? Forbered deg godt og ta en kikk på AtBs påskeruter for å planlegge reisen. For buss og trikk i Trondheimsområdet starter påskerutene 29. mars.

Regionbussene kjører påskeruter fra 31. mars, mens for hurtigbåt og ferge varierer det om påskerutene starter opp onsdag 31. mars eller torsdag 1. april. Oppdatert reiseinformasjon for kollektivreiser i Trøndelag i påska finner du i AtBs reiseplanlegger eller på atb.no. Følg med på driftsmeldinger

På grunn av den pågående koronasituasjonen, kan det komme endringer eller tilpasninger av kollektivtilbudet – også på helligdagene. AtB oppfordrer alle til å holde seg oppdatert på våre nettsider. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik. For hurtigbåt og ferge anbefaler vi å abonnere på trafikkmeldinger og/eller laste ned appene fra de ulike båtoperatørene. 

Landbruk, jordvern og fjørfe

av

Kronikk av Statsforvalteren i Trøndelag

Tilgang på dyrka jord er essensielt for å sikre framtidig matproduksjon. De fleste er gjennom media godt kjent med at utbygging av veier, industri og boliger fører til nedbygging av dyrkajord.

Mindre kjent er det at Landbruket selv står ca. 1/5 av den totale omdisponeringen av jordbruksarealer. Dette skjer ved at det etableres driftsbygninger, landbruksveier o.l. på dyrka jord.

Dette fanges ikke opp på samme måte som andre tiltak som medfører omdisponering av jord, fordi nødvendige driftsbygninger og en del andre landbrukstiltak regnes for å være jordbruksproduksjon i jordlovens forstand.

I jordloven § 9 står det “at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon”. Dette innebærer at myndighetene har et dårligere grunnlag når det gjelder å styre nye driftsbygninger bort fra dyrka jord.


Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å legge til rette for spredning av produksjonen på flere enheter gjennom å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Dette er produksjoner med store stordriftsfordeler.

Dersom vi vil vite hvordan strukturen hadde sett ut uten disse reguleringene kan vi ta en titt både på våre naboland (jf. bl.a. Agrianalyse rapport 4 2019) og mange andre vestlige land. Der finner vi anlegg med helt andre dimensjoner, og en sterk konsentrasjon av produksjonen.

I en del år har vi sett en tendens til at det blir etablert stadig flere nye foretak med anlegg for fjørfeproduksjon på egne utskilte tomter i flere områder. Ofte skjer denne knoppskytinga i tilknytning til gårdsbruk som allerede har slik produksjon, og med det resultat at vi får en konsentrasjon av flere anlegg som ofte drives av familiemedlemmer eller andre med nære relasjoner seg imellom. En del av disse etableringene har også skjedd på dyrka jord. Det er et paradoks at disse utbyggingene fører til at vi både bygger ned dyrka jord samtidig som husdyrkonsesjonsloven utfordres.

Statsforvalteren har ansvar for å følge opp husdyrkonsesjonsloven og bl.a. kontrollere at disse foretakene ikke samarbeider for tett og i strid med regelverket. Dagens utvikling fører likevel til at produksjonen konsentreres. Det gir økt omfang av kontrollarbeid og økt usikkerhet hos de enkelte produsenter.

Summen av dette kan over tid føre til at regelverket blir krevende å håndheve. Noe som på sikt kan føre til at det stilles spørsmål ved hele ordningen.

De færreste i landbruket har til nå ønsket seg tilstander som vi ser i mange andre vestlige land med industripreget produksjon strekt konsentrert på få eierhender. Spredning av produksjonen for å oppnå landbruk over hele landet er viktige målsettinger som styrker landbrukets rolle i distriktspolitikken vår.

En kan spørre seg om norsk landbruk er tjent med at disse målsettingene utfordres i økende grad, slik det skjer nå, og om det er behov for å utstyre myndighetene med sterkere virkemidler for å styre utviklinga i ønsket retning?

+ Påskegjestene får komme

av

Regjering kom i en pressekonferanse klokke 18.00, med nye strengere nasjonale smitteverntiltak. Blant begrensningene som er innført, er begrensninger i reiser. Hyttefolket får lov til å komme til hyttene på Røros i påska. De som kommer fra områder med stort smittetrykk, må holde seg på hytta og ikke ta imot besøk. De som føler seg syke skal straks reise hjem.

Arkivfoto fra den tiden påskefeiring foregikk uten smitteverntiltak. Foto: Tove Østby

Folk fra områder med stort smittetrykk vil heller ikke kunne komme til Røros og bo på hotell. De som kommer fra områder med lite smittetrykk får komme. Slik det ser ut nå, betyr det grønt lys for både hyttefolk og hotellgjester fra Trondheimsområdet. Nå har det vært null smitte i flere dager. Påsketurister fra utlandet får ikke komme.

Røros kommune vil komme med nye lokale påskeråd i morgen.

+ Høneslepp hos Ragnhild

av

Om ei uke er det påske. Hos Lille Røros i Kjerkgata er påskehønene og hanene på plass i butikken. Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har hatt høneslepp.

https://vimeo.com/526613571

Hønene er laget i India av skrapmetall fra norden. Ragnhild forteller at dette er smijernsarbeid. Hønene er smidd og hånddekorert.

– Det er kunst dette, sier Bjerkan.

Lille Røros åpnet til påsken 2019, og hønene er blitt et populært produkt i butikken.

Ragnhild tror at folk er blitt så glad i hønene og hanene fordi de er fulle av personlighet.

– Alt som har øyne tror jeg fascinerer, enten det er dukker eller hva det er som har øyne så fascinerer det alltid litt ekstra, sier Ragnhild.

Høner og haner på vei ut fra Lille Røros. Foto: Tove Østby

+ Air Leap tapte Ørlandsruta

av

Air Leap, som flyr ruta Røros Oslo, tapte anbudsrunden om å fly Ørland-Oslo den neste perioden.Kontrakten gikk til Widerøe. I samme tildelingsrunden gikk ruta Stord–Oslo og Ørland–Oslo til DAT. Anbudsrunden gjelder fra 1. april. Under pandemien samkjørte Air Leap en periode rutene Røros-Oslo og Ørland-Oslo

– Gjennom tildeling av disse kontraktene sikrer vi et minimumstilbud under pandemien. Dette kommer næringslivet, Forsvaret og lokalsamfunnene til gode, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Det kommersielle flyrutetilbudet på disse strekningene har på grunn av pandemien vært innstilt eller redusert de siste månedene. Stortinget besluttet derfor at disse rutene skulle innlemmes i det statlige minimumstilbudet, som for hver av rutene innebærer to daglige rundturer seks dager i uken.

Avtalene har varighet til 30. april, med mulighet for forlengelse til 30. juni. Totalprisen for Staten er beregnet til omkring 2,9 millioner kroner per måned.

+ Positiv til beredskapssenter med en pris på 76 millioner

av

I formannskapet i dag stilte man seg postiv til å bygge et nytt beredskaps- og responssenter med en kostnadsramme på 76 millioner kroner.

Byggingen av et nytt beredskaps- og responsssenter ble vedtatt av kommunestyret i 2017. Etter planen skulle det nye senteret egentlig vært klart for bruk i 2020. Av forskjellige årsaker har prosessen blitt forsinket.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen informerte formannskapet i dag om det hvordan det nye bygget blir. Øyen har hatt ansvaret for prosjektet for kommuneadministrasjonen.

– Vi mener at vi har fått en god pris fra Johan Kjellmark AS med 20 000 kroner per kvadratmeter i kostnader for å sette opp bygget, sa Øyen.

Andre kommuner har fått høyere pris per kvadratmeter på brannstasjoner som de har satt opp fortalte han.

– Frøya kommune betalte 23 000 per kvadratmeter og Heim kommune betalte 25 000 kroner per kvadratmeter, sa Øyen.

Fremtidens omsorgsbehov

Beredskap og responssenteret (BRS) er en betydelig del av Røros kommunes
omstrukturering for å kunne møte fremtidas tjenestebehov på god og effektiv måte. BRS henger tett sammen med fremtidas omsorgsstruktur samt drift av nødvendig samfunnskritisk infrastruktur og bygninger.

– Vi vil bli i stand til å levere mer og bedre tjenester med samme ressurser, og skape en trygghet for beboere som blir boende hjemme. Denne tryggheten skapes på tvers av virksomhetene. Jeg er sikker på et dette vil bidra til å skape et større fellesskap og fortåelse for at det er kommunen som leverer disse tjenestene og ikke bare de enkelte virksomhetene, sa Øyen.

Debatt rundt innholdet og størrelsen

Guri Heggem (SP) stilte spørsmålet om det hadde vært en prinsippdebatt rundt hvilke tjenester kommunen skal levere, og hvor mange årsverk man sparer på å bygge responssenteret.

– Når vi skal omstrukturere helse og omsorgstjenesten i kommunen så handler det ikke om hvor mange ansatte vi sparer men hvor mye tjenester vi kan levere ut fra det antallet ansatte vi har, sa økonomisjef Roger Mikkelsen som svar på spørsmålet til Heggem.

Spørsmålet om kommunen skal fortsatt drive med eget verksted som konkurrerer med lokale kommersielle aktører kom også opp på nytt.

Under sin del av presentasjonen sa brannsjef Frode Skogås at arealet i det nye bygget for blant annet vaskehallene til branntjenesten er lagt inn med knappe areler for å få ned totalprisen.

– Arealet er godt nok men det er en forskjell på det som er godt nok og det som er optimalt. Det som er hovedsaken for meg er likevel at man har fått på plass skillet mellom rene og urene soner, sa Skogås og pekte på pålegget fra Arbeidstilsynet etter tilsynet i 2016.

Kjell Magnus Krogh (H) sa at han er prinsippiell motstender av at kommunen skal drive verksted. Og at arealet som er satt av til verksted i det nye bygget kunne heller vært brukt til brannvesenet.

– Prinsipielt synes jeg ikke at kommunen skal drive verksted. Brannsjefen sier at man har behov for større areal til vaskehallen så sier det seg selv at man kunne brukt verkstedet til dem, sa han.

Debatten rundt verkstedet ble ikke avgjort, men det kommer en ny runde med ytterligere avklaringer praktisk og juridisk til den endelige saksbehandlingen i kommunestyremøtet i neste uke.

Resultatet av debatten rundt verkstedet ble protokollført som et tilleggsforlag fra Senterpartiet. Dette tileggsforslaget gikk ut på om det er mulig å starte med byggetrinn en og samtidig se på om bygget skal inneholde verksted eller ikke.

Innstilling:

  1. Røros kommune vedtar bygging av nytt Beredskaps- og responssenter innenfor
    vedtatt budsjettramme i økonomiplan på 76 millioner inklusive mva. Avtale med
    Johan Kjellmark AS effektueres.
  2. Kommunedirektøren gis mandat til å selge det kommunale anlegget i
    Stamphusveien. Inntekter fra salget settes av til usikkerhetsavsetning for prosjektet.
  3. Kommunedirektørens gis mandat til å styre prosjektet innenfor de vedtatte rammer
    og fremdrift i prosjektet.
  4. Kommunedirektøren holder formannskapet jevnlig orientert om prosjektet.

Innstillingen ble vedtatt med tilleggsforslaget fra Senterpartiet. Saken skal til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

+ Ingen permitteringer på Røros

av

Med nedstengingen i Viken av smittevernhensyn er nesten 1000 Nille-ansatte permittert på landsbasis. På Røros er det ingen permitteringer foreløpig.

– Det er ingen permitteringer på Røros per i dag, men hvis de lokale smittevernrådene endres til det strengere og butikkene må stenge så kan det være aktuelt, sier CEO for Nille i Norge Kjersti Hobøl til Rørosnytt.

Alle kjedens butikkansatte i Oslo var allerede permittert etter at kommunen stengte alle frittstående butikker fra 1. mars. Mandag valgte regjeringen også å stenge butikker i Viken fylke og Gran kommune. Butikkene  i Bodø er også stengt. Totalt er dermed nesten halvparten av de Nille-ansatte permittert på landsbasis. Hobøl er frustrert over korte frister for arbeidsgiverne i forhold til å overholde lover og regler for permitteringer.

– Når vi får beskjed om at butikkene skal stenge fra midnatt på en pressekonferanse klokken ni på kvelden så sier det seg selv at det er vanskelig for oss som må permittere 1000 ansatte, sier hun.

+ Hånesrabben ut på høring

av

Utvalg for plansaker vedtok i møtet den 4. mars å legge ut detaljreguleringen for Hånesrabben på høring. Formålet med planen er å tilrettelegge for fortetting av fritidsboliger på et område i Hånesåsen sør for Røros sentrum.

Røros entreprenør as ønsker å sette i gang detaljregulering av Hånesrabben i Hånesåset, i Røros kommune. Området er i kommunedelplan for Røros, vedtatt 25.06.2009, avsatt til nåværende fritidsbebyggelse. Planforespørsel for detaljregulering ble godkjent i Utvalg for plansaker 01.06.2018, saksnr 18/18.

Planområdet er markert med rød strek. Illustrasjon: Skjermbilde fra planinitiativet.

Ansvarlig fagkyndig for reguleringsplanarbeidet er Feste NordØst a/s. Høringsfristen er 22. april og eventuelle merknader til planforslaget sendes til Røros kommune.

Ekstraordinære Covid 19-midler sponser medlemskap i Destinasjon Røros

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

«Det er en stor glede å kunne fortelle at Røros og Os kommune har bevilget ekstraordinære Covid 19-midler som gjør det mulig for oss å sponse medlemskap for aktører som i dag ikke er medlemmer av Destinasjon Røros», forteller Tove R. Martens, reiselivssjef i Destinasjon Røros.

Ordfører i Røros, Isak Veierud Busch understreker at man har et felles ansvar for å skape vekst og arbeidsplasser i Rørosregionen. «Vi vet at reiselivet representerer en svært viktig næringsvei i regionen vår og er viktig for arbeidsplasser i regionen. Gjennom medlemskap i en godt etablert aktør får små og store reiselivsaktører tilgang på et viktig fagnettverk og ikke minst et omfattende markedsføringsapparat.

Man får til mer når man jobber sammen i et fellesskap enn når man står for seg selv!» Kommunene velger dette tiltaket fordi de ser verdiskapingen reiselivet bidrar til, og betydningen av å ha et etablert virkemiddelapparat og et tungt markedsføringsapparat som det destinasjonsselskapet kan vise til.

«Reisemønsteret det siste året har vist oss betydningen av å markedsføre opplevelser i hele Røros- og Nord-Østerdalsregionen og slik øke regionen som et attraktivt reisemål. Vi har stor fordel av et tydelig og effektivt destinasjonsselskap som oppnår synlighet og raskt kan tilpasse seg til en ny virkelighet», sier ordfører Runa Finborud i Os kommune.

«Nå er det viktigere enn noen gang å gå sammen for å bidra til at arbeidsplassene i regionen utvikles og opprettholdes. Vi har en betydelig reiselivsnæring som sørger for stor verdiskaping i kommunene, og det er viktig å bidra til å utvikle og styrke både små og store bedrifter gjennom samarbeid, utvikling og presentasjon av de mange og varierte mulighetene regionen har å by på».

Innlandet fylkeskommune la vekt på å benytte eksisterende infrastruktur innen reiseliv i sin tildeling av midler til Destinasjon Røros i 2020. I fjor valgte Destinasjon Røros å sponse medlemskapet til alle sine medlemmer med 1/3 av summen, nettopp fordi koronapandemien førte til tap av inntekter for de aller fleste innen nærings- og reiselivet. I år gir de ekstraordinære midlene også mulighet til å sponse et forpliktende medlemskap til nye aktører og bedrifter, med tanke på å presentere et bredt aktivitetstilbud fra Rørosregionen.

De mange ulike tilbudene i alle destinasjonens kommuner er suksessoppskriften på å gjøre regionen til et attraktivt reisemål for gjester også i 2021. «Nå når vi har lagt bak oss et svært krevende år med restriksjoner, har vi også sett betydningen av at store og små bedrifter på tvers av alle kommuner har stått sammen i markedsføringen av Rørosregionen. Mangfold og variasjon har vært en viktig nøkkel for å lykkes når vi skal presentere attraktive reisetips og drive suksessfull markedsføring av hele regionen. Vi trenger både de store fyrlyktene og de små perlene», forteller Martens.

«Dette så vi tydelig gjennom hele sommersesongen, hvor vi markedsførte hele regionen uten å se på hvem som var medlemmer og ikke. Vi har virkelig erfart betydningen av å stå sammen», uttaler reiselivssjefen og peker på at nettopp Rørosregionen ble en av landsvinnerne sommersesongen 2020, som det stedet flest nordmenn reiste til. Hans Vintervold er styreleder i Destinasjon Røros, han er svært glad for de ekstra bevilgningene fra kommunene. «Vi er svært glade for at Os og Røros støtter Destinasjon Røros på denne måten. Bevilgningene gir oss flere muskler til å trå til og støtte medlemsbedriftene våre i en krevende periode, dessuten ser vi på bevilgningene som en anerkjennelse av det arbeidet Destinasjon Røros gjør for å styrke næringslivet og synliggjøre Rørosregionen som reisedestinasjon.

Nå håper vi at de øvrige kommunene som er medlem av Destinasjon Røros stemmer i og følger eksempelet til Os og Røros». Hittil har 15 bedrifter i Os og Røros signert avtale med destinasjonsselskapet, og vi tar gjerne imot flere så vi nok en gang kan bli vinnere av sommersesongen! «For aktører i Røros og Os kommune er det bare å ta kontakt med destinasjonsselskapet for å høre mer om hva et forpliktende medlemskap innebærer», avslutter Martens.

Søknadene om ekstraordinære Covid 19-midler til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal er foreløpig ikke behandlet. Om Destinasjon Røros Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Røros og har kontor på Røros. Destinasjon Røros er et virkemiddel for regionens reiseliv og har som hovedoppgave å markedsføre og selge regionen som reisemål og merkevare.

I tillegg drifter de Røros Turistkontor på vegne av Røros kommune. Selskapet har tilsammen 140 medlemmer, dette inkluderer kommuner, private næringsaktører, samt noen personlige medlemmer.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.