Siden pandemien har Rørosbanken fortsatt å støtte kulturaktiviteter, selv om det i mange tilfeller ikke har vært noen aktivitet. Om Vinterfestspill i Bergstaden lar seg gjennomføre for lokalbefolkningen, slik det er planlagt nå eller ikke, påvirker ikke støtten fra banken. Banksjef Even Kokkvoll sier det er en linje banken har til hensikt å opprettholde, så sant økonomien tillater det.
Næringsliv
Først med nyheter om næringslivet på Røros
+ Suksess med arbeidsklær
Frank Norvik har kommet hjem til egen virksomhet, etter å ha overlatt roret til Robert Holm i Røros bryggeri. Nå er han daglig leder i Frost, og mot trenden i kleshandelen forøvrig, er firmaet i vekst. Arbeidsklær har kommet inn der Mia og Mads solgte barneklær tidligere. Nå kler Frost opp næringslivet på Røros.
+ Feil i høyspentnettet funnet
Røros Everk nett har fått feil i området Kuråsfossen – Rugeldalen – Galåen. Mannskaper fra Røros E-verk er ute for å lokalisere feilen. De vil gjerne ha beskjed dersom du har sett eller hørt noe som kan være feil i høyspenningsnettet.
Klokken 18.40 melder Røros E-verk at feilen i høyspenningsnettet er funnet. Det betyr at alle strømkunder bortsett fra et område rundt Galåen Samfunnshus og Galåen Barnehage nå skal ha fått strømmen tilbake.
Tidenes resultat for et norsk samvirkelag
Pressemelding fra Coop Midt-Norge
Aldri før har et norsk samvirkelag hatt et bedre årsresultat enn Coop Midt-Norge i 2020. Hele 534,6 millioner kroner i resultat før skatt er det beste noensinne.
-Stolt over de ansatte
Butikkansatte er en av flere yrkesgrupper som har stått i frontlinjen gjennom pandemi-året 2020.
-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene. Jeg er skikkelig stolt over den innsatsen de har lagt ned, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.
Rekordlønnsomhet
-Vi er meget godt fornøyde med det rekordsterke årsresultatet. Vi har svært god drift, samtidig som at vi fikk et år med høy avkastning på finanskapitalen, sier Torbjørn Skei.
-I tillegg til at vi har et årsresultat før skatt på 534,6 millioner kroner, har vi også utbetalt rekordstore 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene våre, sier Skei.
Økte med 2,1 milliarder
Coop Midt-Norge sin omsetning ble 8,4 milliarder kroner i 2020, en økning på hele 2,1 milliarder kroner eller 32,5% høyere enn i 2019.
-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. At vi fusjonerte inn Coop Helgeland, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien spesielt innenfor dagligvarer og byggevarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge, sier Skei.
Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene, til sports- og fritidsutstyr og på å pusse opp hus og hytter.
Fokus på nye butikker
Markedsområdet til Coop Midt-Norge strekker seg fra Rana i nord til Røros i sør. Coop er den dominerende dagligvareaktøren både i Trøndelag med 46% markedsandel og i Nordland med 45,1%. Til tross for dette er fokuset på etablering av nye butikker.
– Selv om vi har en sterk markedsposisjon, er det fortsatt rom for vekst. Dette gjelder både innenfor dagligvarer og byggevarehus. Vi har planer om åpne en rekke nye dagligvarebutikker, de aller fleste innenfor Extra-konseptet. Extra ble vekstvinneren i dagligvarebransjen i fjor også, vi ser at kundene gjerne vil ha denne kombinasjonen av lave priser og stort utvalg, sier Torbjørn Skei.
-Innenfor byggevarer til privatmarkedet er Obs Bygg vekstvinneren. Her åpnet vi nye Obs Bygg Leangen på 10.000 kvadratmeter i år, og Obs Bygg Stjørdal på 6.000 kvadratmeter i fjor. Vi har store forventninger til disse butikkene, sier Skei.
Finansielt sterke
Samvirkelaget med hovedkontor på Lade i Trondheim har en egenkapital på 4,4 milliarder kroner, som ble kraftig styrket med 518 millioner kroner i 2020.
-Vi har finansielle muskler til å vokse videre, være aktive i priskonkurransen og gi våre medlemmer nye butikker i årene som kommer, sier Torbjørn Skei.
Betalte ut 254 millioner til medlemmene
Når det blir omsetningsrekord, øker kjøpeutbyttet til medlemmene. Medeierne i Coop Midt-Norge fikk utbetalt 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2020, en økning på 55 millioner kroner sammenlignet med 2019. Etter at Coop Helgeland kom inn fra mars 2020, teller samvirkelaget 248.000 medlemmer og eiere.
-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer her i Midt-Norge. Og alle kan bli med. Det er derfor ekstra hyggelig å jobbe i Coop når overskuddet deles og medlemmene får uttelling for 2% kjøpeutbytte. De er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.
+ Over 60 millioner i overskudd
Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.
I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.
– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020.
– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll.
Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond.
+ Vil ha åpen debatt om snøscooter
Isak V Busch inviterer til åpen debatt om snøscooterløyper på årsmøtet tirsdag. Interessegruppe arbeider for å etablere snøscooterløyper i Røros kommune. Det er også sterkt engasjement mot snøscooterløyper i kommune, og Busch mener tiden er inne for å starte debatten om dette nå.
Han har fremmet følgende forslag til vedtak for årsmøtet:
Årsmøtet ber om at styret i Røros Arbeiderparti forbereder prinsippdiskusjon om
snøskuterløyper dette som en sak til behandling på førstkommende medlemsmøte
etter årsmøtet.
Før debatten starter, er det et åpent spørsmål hvor partiet vil lande i denne saken. Før kommunevalget høsten 2019, gikk trioen Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn ut og gjorde det klart at de ville jobbe mot etablering av ei snøscooterløype.
Skal det etableres snøscooterløyper, må det gjøres et planar bein rundt dette. Konkrete områder må reguleres til formålet. Et planarbeid knyttet til skuterløyper vil trolig være omfattende, og med et slikt arbeid følger det kostnader. Ønsket er å etablere snøscooterløyper kanskje allerede til neste vinter. Derfor ønsker Isak V. Busch en prinsippdiskusjon i både formannskap og kommunestyre i løpet av denne våren.
– Jeg mener det blir feil om vi skal måtte diskutere hvert eneste enkeltinitiativ til skuterløyper som kommer før vi har hatt en overordnet diskusjon i partiet om dette, og jeg ønsker en overordnet diskusjon om hva vi i Røros Arbeiderparti mener om skuterløyper. Dersom vi skal diskutere med utgangspunkt i en enkeltsak blir diskusjonen lett farget av dette, og blir ikke løftet på et overordnet nivå – slik jeg mener det bør, gitt konfliktnivået knyttet til slike saker, skriver Isak V Busch i saksfremlegget til årsmøtet.
+ Sponset verdensmester med førerkort
Tor Ronny Haugsgjelten i Røros Trafikkskole var blant dem som fulgte nøye med på lørdag, da kvinner for første gang kjempet om verdensmestertittel i kombinert. Etter veldig god hopping, var det tre nordøsterdøler som kjempet om tittelen. Den ene av dem var Gyda Westvold Hansen, jenta Røros Trafikkskole sponset med føreropplæring.
Gyda gjorde relativt kort prosess i sporet, og ble historisk i Oberstdorf, som den første kvinnelige verdensmesteren i kombinert.
+ Pålagt å krysse grensa hver dag
Fra mandag første mars, er Riksgrensen igjen åpnet for dagpendlere etter stengt grense i en måned. Stengt grense har skapt problemer for mange virksomheter, og Ivar Näs Byggentreprenør er blant dem. Når grensa åpner for dagpendlere, løser det et problem for firmaet, men skaper et annet.
Det normale for Ivar Näs og hans bygningsarbeidere, er ukependling. Den nye ordningen pålegger dem å kjøre hjem hver dag.
Gjennom store deler av pandemien har Røros og Härjedalen utgjort to forskjellige verdner. Bare to innbyggere i Røros har blitt smittet så langt, mens Härjedalen har hatt 382 smittetilfeller. Gjennom hele pandemien har det foregått arbeidspendling over grensen, uten at det har ført til smittespredning til Røros.
+ Åpnes for dagpendling
Regjeringen har bestemt at mandag 1. mars gjenåpnet Riksgrensa for dagpendlere. Det skjer i følge Regjeringen under et strengt test- og kontrollregime. Det betyr at svenske arbeidere igjen får lov til å gjøre jobben sin på Røros. Dette gjelder blant andre personer i byggebransjen på Røros.
Gjennom mye av pandemien, har det vært smittespredning i Härjedalen uten at det har vært et eneste kjent tilfelle av spredning fra Härjedalen til Røros. Erfaringene fra vårt område tilsier at arbeidspendling ikke nødvendigvis utgjør en stor fare for smittespredning.
Dagpendlere fra Sverige og Finland har vært i en spesielt vanskelig situasjon etter at grensen i Norge i praksis ble stengt. Det har kommet sterke reaksjoner mot stengingen, men det har også vært et sterkt engasjement fra folk som mener stenging er nødvendig. Stengingen kom som følge av at Norge strammet inn innreiseregelverket 29. januar 2021. Nå, en drøy måned senere åpnes det opp igjen.
Den siste måneden har nesten alle arbeidstakere fra Sverige og Finland som daglig pendler til Norge blitt hindret i å gå på jobb, med unntak av helsepersonell. Dette har fått betydelige konsekvenser, spesielt for de som ikke får lønn fordi de ikke kan komme på jobb i Norge. Det er snakk om en relativt begrenset gruppe på om lag 3000 personer.
Helsedirektoratet og FHI mener det er forsvarlig å fjerne innreiserestriksjonene for grensenære pendlere fra Sverige og Finland. De anser at en test hver syvende dag er smittevernfaglig tilstrekkelig for å redusere smitterisiko for denne gruppen.
– Smittesituasjonen i Norge og i Europa gjør at vi ikke kan åpne for mye av gangen, men det er bra at vi nå har funnet en løsning for denne lille gruppen dagpendlere som har vært i en svært vanskelig situasjon, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Viktig for pendlere
Unntaket fra innreiserestriksjonene gjelder for utlendinger bosatt i Sverige eller Finland som dagpendler til arbeid i Norge. Dagpendling inkluderer kvelds- og nattarbeid, så lenge man reiser hjem etter endt arbeidstid. Dette løser det som har vært en vanskelig situasjon for mange pendlere fra våre naboland Sverige og Finland.
– Regjeringen har nå fått på plass en ordning basert på smittevernfaglige råd som gjør det mulig for dagpendlere fra Sverige og Finland å komme på jobb i Norge. Dette er gode nyheter for de som pendler, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Strengt testregime
Kontrollen og dokumentasjonen av testing, bosted og arbeidsgivere blir betydelig strengere sammenlignet med ordningen før grensen i praksis ble stengt.
Karantenereglene for dagpendlerne fra Sverige og Finland er regulert i covid-19-forskriften § 6b, og innebærer at pendlerne vil være unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de testes hver syvende dag.
Regjeringen strammer inn reglene ytterligere, og innfører krav i innreiseforskriften om at dagpendlerne fra Sverige og Finland ved innreise må fremvise negativ covid-19-test tatt i løpet av de siste syv døgnene. Testen må være tatt i Norge, Sverige eller Finland, og må være tatt før grensepasseringen.
Covid-19-forskriften § 6b endres også slik at det etter ankomst til landet ikke blir krav om ny test på ankomstdagen, men krav om test senest 7 dager etter siste negative test. Kravet om test hver syvende dag for å unngå innreisekarantene i arbeidstiden opprettholdes.
Grensekontrollen
Dagpendlerne fra Sverige og Finland må i grensekontrollen dokumentere bosted i Sverige eller Finland, og det kreves attest fra norsk arbeidsgiver som bekrefter at vedkommende er dagpendler, inkludert informasjon om arbeidssted, arbeidstid og at avstand til hjemmet ikke er til hinder for dagpendling. Den enkelte arbeidstaker må også registrere seg i innreiseregistreringssystemet i forkant av hver innreise.
Endringene trer i kraft midnatt, natt til mandag 1. mars.
+ Slutt for Rørosrypan
Rørosrypan har avviklet virksomheten og stengt dørene. Butikken hadde femårsjubileum i oktober i fjor. I likhet med mange andre, har butikken slitt under pandemien. Nå er det klart at Rørosrypan ikke klarte å komme seg igjennom den spesielle situasjonen de har stått i det siste året.