I sitt bakgårdsgalleri har Per Lysgaard kunst i et bredt spekter av kunstneriske uttrykk og stiler, men han har valgt å holde seg unna klassiske rørosmotiver.
Siden 1987 har Per Lysgaard drevet galleri i bakgården i Kjerkgata, men om ikke så mange år har den lokale keramikeren planer om å gå andre veier.
Vegger og utsmykning
– Det som er ambisjonen nå er å bygge opp utsmykningsetterspørselen, sånn at når jeg avslutter her så kan jeg stadig gjøre noen utsmykninger. Da er det gjerne snakk om offentlige bygg og lignende, forteller Lysgaard, – Det er sånne type jobber jeg helst vil gjøre.
Et av Lysgaards verker, Malmåre, har nylig blitt hengt opp på veggen på den nye delen av Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. For tiden arbeider keramikeren med flere bestillingsverker. Noe av det han liker best å jobbe med, er vegger:
– Jeg tror jeg er ganske god på å dekorere vegger, og det er ikke mange som slår meg på det. Men skulptur er det veldig mange som gjør, så hvis man skal si hva jeg er god til men som ikke så mange andre gjør, så må jeg si vegger. Jeg liker også skultpurer og bruksting, men jeg tror nok det er disse veggene som er mitt sterkeste kort, sier Lysgaard.
Fem år til med galleri
– Hva er planen framover?
– Det som er planen i øyeblikket er å fortsette til jeg er 70, og nå er jeg 65, så i maksimum fem år til vil dette eksistere. Alt går over, også dette her, og hva som skjer med det etterpå er jo helt i det blå. Det er så personavhengig at det ikke lar seg videreføre på den samme måten, forklarer Per.
– Hva tror du skiller kunsten din fra andre kunsthåndverkere på Røros?
– For mange mennesker så har det blitt en del av Røros sitt kulturtilbud, og jeg tror dette stedet har vært et pluss i den forstand at her har man kunnet finne noe som er overraskende. Når man kommer til Røros så vet en jo at det er fine gamle hus, og at det er kobberhistorien og hester i gatene, og gjerne noe som er litt tilbakeskuende og historisk, som Falkberget. Noe fra gamle dager, mens det som jeg har laget og skapt her er noe som kunne vært laget hvor som helst. Om det hadde vært Milano eller Brooklyn, så hadde det blitt noe lignende, siden det har så mye med meg å gjøre. Det er et kunstnerisk uttrykk som er helt uavhengig av Røros. Mange av de som lager kunst på et sted som Røros vil ofte legge seg opp til det som finnes der, og lager ting med hyttklokka eller gamle mennesker og hus og. De spinner liksom videre på det som forventet på en eller annen måte, og det har jeg bevisst unngått, sier Per.
– Så det blir ikke noe hyttklokke eller kirkemotiv fra deg?
– Nei, det har det aldri blitt og det vil det aldri bli. Det er ikke noe galt i det, men jeg har valgt å lage ting som jeg selv synes er kult, og ikke gjøre det som er forventet. Men på den annen side så er jeg kommersiell da, så hvis det er en type kopp jeg selger så lager jeg flere av den, sier Lysgaard.
I salgskontoret til Østa Elektro i Kjerkgata, får Per Arne Mikkelsen bedre mulighet til å komme i kontakt med kundene.
Per Arne Mikkelsen er medeier og ansatt i el-installasjonsbedriften Østa Elektro. Bedriften ønsker å bli mer synlig på Røros.
– Vi har i mange år prøvd å komme oss inn på Røros-markedet, og vi har hatt noe jobb her, men det har vært litt vanskelig å komme inn på Røros når du ikke er der, så da fikk vi lyst å prøve oss med et lokale i gata, forteller Mikkelsen.
Det er ikke vanlig for elektrikerbedrifter å drive i butikklokale.
– Vi kaller det et salgskontor, og det er for å vise oss frem for kundene, og for å være tilgjengelig, og vi håper at ved å ha en sånn beliggenhet blir vi mer synlige. Det er mye bedre enn å ha et industrilokale, sier Per Arne.
Østa Elektro driver med installasjoner i boliger, hytter og næringslokaler, og driver i tillegg mye med solcelleanlegg.
– Ja, det har kommet en del mer her og, ihvertfall etter at strømprisen gikk opp så mye. Det er mange som kommer innom her og har noen spørsmål om solcellepanel, sier Mikkelsen.
– Hva er det folk vil ha på hyttene?
– Varmepumpe blir det en del av, det er det mange som ønsker på hyttene sine, og spesielt etter strømregningene har gått opp, også går det mye i belysning både inne og ute, forteller Mikkelsen.
Røros Metalls historie startet i 1946, som blikkenslagerforretning. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, og produksjonen har vært mangfoldig.
Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.
Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.
Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall
3. generasjon
Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater.
Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta.
Kjølehjørner
Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner.
– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen.
Helnorsk produksjon
I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Fabrikksjef Torbjørn Bendixvold viser frem deler av hettene. Foto: Tove Østby
Vekst
Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med.
Smart-hette
I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette.
Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk.
I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Røros Hetta har mange hetter å vise frem på sitt showroom på Røros. Foto: Tove Østby
Innovasjonspris
Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene.
– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da.
Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.
– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard.
Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det.
Testrom
I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.
Fra ullstømper og Peder Hiort har Røros Tweed tatt kvantesprang gjennom historien og satser stort på eksport til Europa og USA med sine designpledd produsert her oppe på Rørosvidda.
Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Ifølge testamentet stod det at det skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av varme klær som var nødvendig i det kalde fjellklimaet på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn ble betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver. Fabrikken Røros Tweed som ble etablert i 1939 var en videreføring av Hiorts Stiftelses husflidsvirksomhet etter en gradvis utvikling til mer industriell produksjon.
Røros-pledd fabrikkens flaggskip
I 1968 ble Røros Tweed kjøpt opp av Rauma Ullvarefabrikk ved familien Digernes, som fortsatt er eier av den historiske fabrikken. Produksjonen har endret seg gjennom tidene og i dag er det pledd og puter, i 100 % ren norsk ull, som er fabrikkens flaggskip.
– Vi ser at pledd har blitt et viktig produkt for oss, og mange kjenner mer til produktet Røros-pledd enn Røros Tweed. Det ble naturlig å satse på pledd som hovedprodukt sammen med flere følgeprodukter som sitteunderlag og puter, sier daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Daglig leder ved Røros Tweed, Øystein Digernes. Foto: Anita Sivertsgård
Helnorsk produkt
I de siste årene har Røros Tweed opplevd økt interesse for sine produkter både innenlands og ikke minst i eksportmarkedet hvor spesielt Tyskland og USA har vært satsningsområder for den lille tekstilbedriften på Røros.
– En av de viktigste årsakene til den økte interessen for norsk produksjon har vært folks bevissthet rundt miljø og bærekraft. Fokus på lokal produksjon og kvalitet har vært en økende trend i interiørbransjen, noe som har vært positivt for oss som norsk produsent. I en så konkurranseutsatt bransje som tekstilbransjen, der de fleste har måttet flytte produksjonen til utlandet, er det naturligvis veldig hyggelig at Røros Tweed etter over 80 år som tekstilbedrift aldri har merket større etterspørsel etter helnorske produkter, forteller Digernes.
Designsamarbeid
Designet på både puter og pledd blir til i samarbeid med kjente, norske og utenlandske formgivere som Kristine Five Melvær, Snøhetta og Anderssen & Voll. Også den kjente norske kunstneren Bjarne Melgaard har designet pledd for Røros Tweed. Til høsten kommer en ny kolleksjon som er utarbeidet med den svenske designeren, Clara Von Zweigbergk, som heter Moon.
– Vi er heldige som har fått jobbet med så mange dyktige designere opp gjennom årene. Som produksjonsbedrift er det alltid fint å bli utfordret av eksterne designere som ser nye muligheter. Dette gir oss økt oppmerksomhet som er viktig for oss. Noen designere har vi kontinuerlig samarbeid med og noen blir engasjert etter en konkret brief fra oss. Når vi starter nye designsamarbeid er det ofte tidligere arbeid fra designeren som inspirer oss til å ta kontakt, mens andre ganger kan det være konkrete forslag vi synes det er verdt å gå videre med. Det viktigste for prosessen er uansett at vi har en felles forståelse av oppdraget og uttrykket vi ønsker kolleksjonen skal ha, sier Digernes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Røros Tweed
Lokal eksportvare
Med kombinasjonen norsk produksjon og moderne, norsk design har Røros Tweed etablert en sterk merkevare som også opplever god etterspørsel utover landegrensene. Suksessen har imidlertid ikke kommet over natten:
– Vi får ukentlige bestillinger fra kunder i USA og nedover i Europa, med Tyskland som det største Europeiske landet vi eksporterer til. I dag så tar det bare et par dager fra bestillingen kommer inn til varen er levert til kunden i utlandet. For å komme dit vi er i dag så har det krevd tålmodighet, som er en nøkkelfaktor for alt arbeid på eksportmarkedet. Det er lett å tenke at alt som fungerer i Norge kan fungere i alle andre land, konstaterer Digernes.
Det har vært en voldsom konkurranse og kamp for rørosbedriften for å bygge en merkevare i utlandet.
– Uansett hvor mye oppmerksomhet norsk design får i utenlandsk presse og lignende, kreves det fortsatt at man jobber systematisk for å bygge merkevaren i de ulike eksportmarkedene med de ulike markedstilpasningene som hvert enkelt marked eventuelt krever for å få tilstrekkelig etterspørsel, forteller Digernes.
– Den største veksten vi har nå er i utlandet, så eksporten s tår for ca 35 prosent av vår omsetning. Vi ser at det er viktig for oss å komme oss ut på det internasjonale markedet, hvis vi som bedrift skal vokse videre og bli større. For oss har dette vært et naturlig steg videre, som vi vil fortsette å jobbe med i årene fremover.
Skandinavisk design
Tyskland står for den største veksten i eksport porteføljen til Tweeden, og i 2016 ansatte de en egen representant i landet.
– Det har vært en lønnsom utvidelse og man ser helt klart fordelen ved å ha en egen ansatt som kjenner markedet i landet, sier Digernes og fortsetter. Interessen for våre produkter er en kombinasjon av ting. Vi har jo historien vår hvor vi har 80 års erfaring med designutvikling og vi har hele bærekraft momentet med i våre produkter, og det blir lagt merke til. Vi styrer prosessen selv fra råvare til ferdig produkt. Skandinavisk design er veldig stort i utlandet og vi er en del av det. Vi bruker designere som kunden kjenner til, som gjør at det blir enklere å vises i markedet.
Lys fremtid
Framtida for Tweeden ser lys ut. Bedriften har nettopp åpnet et nytt showroom i Oslo hvor det er to ansatte som har sine kontorer.
– Vi er godt rusta for framtida og veksten vi ser for oss at vi skal ha på kort sikt. Vi har et nytt designprosjekt på gang som lanseres til høsten, hvor vi har en ny designer på laget. Vi leverer også custom pledd til Sommeroo, et nytt hotell i Oslo, som Petter Stordalen nå holder på å bygge. Det hotellet kommer til å bli like kjent som Britannia. Det er en morsom greie for oss å jobbe med. Samtidig så skal vi også pusse opp fabrikkutsalget, så det er både små og store prosjekt vi har på gang, sier Øystein Digernes lurt.
Eier og daglig leder av Galleri Trine, Trine Løken, inviterer gatas yrende folkeliv inn i gallerikaféen og den koselige bakgården i Kjerkgata.
Hele livet har Trine hatt en drøm om å leve som kunstner og selge maleriene sine, men det var først når hun så det ledige lokale i gata på Røros, at hun bestemte seg for å gjøre noe med drømmen.
God sommer
Mange har hatt en roligere sommer i år, med dårlig vær og mange som velger å legge ferien til utlandet. På Galleri Trine har det imidlertid vært en god sommer så langt.
– Det har vært en god sommer, kan ikke klage, det har vært jevnt og trur hver dag egentlig, siden begynnelsen på juli. Gjestene trives godt i bakgården. Det er synd at det regner såpass mye for tiden, men da blir det fullt inne da, så det er fordeler med alt. Skinner sola så sitter dem i bakgården, og regner det så kommer dem inn, men det har vært bra med folk, rapporterer Trine.
Gallerikafé
Kombinasjonen av kafé og galleri gjør seg godt i de trivelige og intime lokalene som huser gallerikaféen. Maleriene har hun malt selv, og har keramikk- og glass-kunst fra andre kunstnere.
– Ideen er at folk skal sitte og kose seg med en kopp kaffe og noe attåt, også se på bilder og kunst, og ha en god opplevelse. Det trekker folk som ikke har tenkt seg på galleri, som likevel befinner seg på et galleri fordi de har lyst på en kopp kaffe. Det er mange som opplever og sier det, at det er så trivelig å sitte her og se på kunst mens vi drikker kaffe. Og jeg føler at den ideen har jeg oppnådd her på gallerikafeen, forteller Løken.
Bergtatt av Falkberget
– Jeg har alltid hatt en drøm om å holde på med kunst, og har vært kunstner på fritiden, men jeg har alltid hatt det i hjertet at en vakker dag så skal jeg få tiden til å holde på med kunst og drive noe lignende som det jeg gjør her. Det var på martnan at jeg for første gang så at dette huset var til salgs, også tenke jeg, – Her er det, her er muligheten min. Da tenkte jeg at den muligheten måtte jeg gripe, og ikke bare la passere, forklarer Trine.
I bakgården hvor gjestene koser seg med pannekaker og kaffe, henger blant alle den andre kunsten en serie med malerier baser på Johan Falkbergets An-Magritt.
– Når vi kom hit så ble jeg så grepet av Falkberget, så jeg leste alle bøkene om An-Magritt, og da lagde jeg en serie med malerier som handler om An-magritt. Det første bildet er mora som står i gapestokken, og det siste avbilder når An-Magritt og Johannes gifter seg i Vår Frues Kirke. Vi dro jo rundt og prøvde å finne alle plassene fra boka, og det var en artig tid, og en artig måte å bli kjent med Røros på, sier Trine.
Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG.
På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo.
Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957.
1970-tallet
På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.
Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.
Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros.
Varighet og kvalitet
En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag.
Visuelt design
I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk.
– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: FlokkFoto: FlokkFoto: Flokk
Bærekraft
På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Montering av stoler. Foto: Flokk
200 ansatte
Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden.
Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.
– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Flokk
Ute i verden
Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder.
– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan.
Som ventet viser den utvidede grensehandelsundersøkelsen til SSB at grensehandelen ligger på et høyere nivå enn tidligere antatt.
Tall fra SSB viser at grensehandelen var 2,5 mrd. kr. i første kvartal. Dagligvarer dominerer grensehandelskurven.
– Grensehandelen er på full fart tilbake til gamle høyder. Dette setter ekstra press på omsetning og arbeidsplasser i dagligvarehandelen, sier direktør for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad.
1. kvartal 2022 var til dels preget av innreiserestriksjoner og vi får derfor ikke det hele bildet før tallene for 2. kvartal er på plass.
– Under pandemien økte omsetningen i norsk dagligvarehandel betydelig, og butikkene ansatte flere folk. Skal vi beholde noe av denne økte omsetningen må regjeringen iverksette tiltak, sier Hammerstad.
Ifølge SSBs ferske undersøkelse er omtrent 40 prosent av grensehandelen mat- og dagligvarer, og nesten 40 prosent ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade.
Avgiftspolitikk virker, og reduksjonen av særavgifter på grensehandelsvarer i statsbudsjettet for 2021 var et skritt i riktig retning. Fjerningen av sjokolade- og sukkeravgiften og mineralvannavgiften i 2021 har bidratt til prisfall på mat og drikke i 2021.
– Virke mener det er behov for å redusere avgiftsforskjellene ytterligere. Det er fortsatt store avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige som gjør det vanskelig for norske dagligvarebutikker ved grensa å konkurrere mot sine svenske rivaler, sier Hammerstad.
SSBs tall viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av nordmenns dagligvarekjøp. Derfor har den også klar påvirkning på det norske kostholdet.
– Hamstring av brus, mineralvann, alkohol, snus, tobakk og søtsaker går ut over folkehelsa. Dette bør være ytterligere motivasjon for regjeringen til å iverksette raske tiltak mot grensehandelen, sier Hammerstad.
-Vi skal heller ikke undervurdere effekten lokkevarene har. Når folk drar på handletur til Sverige for å kjøpe kjøtt, brus og snus, så handler de mye annet også. Grensehandelen berører servicehandel og faghandel i tillegg til dagligvare, og innebærer til sammen et stort omsetningstap for handelsnæringen i Norge, avslutter Hammerstad.
I den siste tiden har flere bedrifter endret styresammensetningen og mange har slettet sine foretak hos Brønnøysundregisteret.
Styreendringer:
FIAS har gjort endringer i styret. Stine Ringnes er styrets leder. Ove Meisal, Rune Storli, Bjørg Helene Skjerdingstad, Linda Otnes Henriksen og Arne Hagetrø er styremedlemmer. Thomas Engåvoll, Hans Vintervold og Mia Cathrin Faldmo er varamedlemmer.
Røros E-verk Nett har registrert en endring av sitt styre. Arnt Holger Sollie er styreleder, mens John Birger Tronsaune er styremedlem. Varamedlem er Odd Georg Østbyhaug, og Terje Hanssen er observatør. Stein Danielsen har fratrådt som styremedlem.
Rørosfisk sitt styre består nå av styreleder er Bjørn Sandnes, styremedlemmer er Francis Konow, Tore Evavold og Magnus Fremstad Strickert.
I Kommunike AS er styreleder Gard Erik Sandbakken og styremedlem er Kjell Magnus Krog.
Slettinger av enkeltmannsforetak:
Aunmo Bane- transportservice, Cathrine Osmond Bergtatt, Hummelfjell selskapsmat Anne Lise Hansen Ødegård, Rasmussen business, Moes Motor, Oles Malerservice Ole Grønli og W Beauty & Spa Wanlada Røsten.
Etter to år uten Rørosmartnan er det viktig for å sikre en god og vellykket gjennomføring av arrangementet i 2023. I den forbindelse har Trøndelag fylkeskommune innvilget 600 000 kroner til videreutvikling av Rørosmartnan.
Visit Røros som arrangør av Rørosmartnan og Røros kommune v/ ordfører har jobbet tett sammen denne våren med en søknad til Trøndelag fylkeskommune om midler til videreutvikling av Rørosmartnan og sikring av regional verdiskapning knyttet til martnan. Det er Røros kommune v/ordfører som er avsender av søknaden og har hatt den direkte dialogen med fylkeskommunen. I sitt siste møte før ferien vedtok fylkesutvalget å innvilge 600.000,- til dette arbeidet.
– I mørke stunder denne våren har jeg faktisk fryktet for om Rørosmartnan 2023 ville bli en realitet, pandemi eller ei. Med denne gladmeldingen kan vi trygt invitere til ny folkefest til vinteren, og det trenger vi etter årene uten martnan, sier Isak V Busch i en pressemelding.
– Arrangementet drifter normalt seg selv, og ved gjennomføring er det tilstrekkelig overskudd til å forberede og planlegge neste års martna. Nå står vi i en situasjon der utgiftene har påløpt mens inntektene har uteblitt, så tilskudd til å videreutvikle martnan var avgjørende for å kunne gå i gang med nødvendige forberedelser til Rørosmartnan i februar 2023 så vel som iverksettelse av relaterte planer for styrking av merkevaren, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.
– Rørosmartnan skaper store ringvirkninger både sosialt og økonomisk og er av stor betydning for hele Rørosregionen understreker ordfører Isak V. Busch og fortsetter:
– Martnan er en av våre viktigste identitets-bærere, vi har jo en egen tidsregning før og etter martnan! I prosessen med videreutvikling av Rørosmartnan trenger vi et bredt engasjement fra regionens næringsliv og andre aktører, for vi må aldri igjen komme dit at vi ikke kan avholde Rørosmartnan. Gjennom arbeidet med videreutviklingen av martnan skal vi også finne økonomiske modeller som gir oss mer handlingsrom når det uforutsette og utenkelige dukker opp.
Disse dagene utgjør 10-25 % av årsomsetningen til flere næringsvirksomheter spesielt innen handel og reiseliv. Ettermarkedet kommer i tillegg, så det er en betydelig verdiskaping for hele lokalsamfunnet.
Martnasgeneral Lillian Sandnes i Visit Røros understreker at tilskuddet fra fylkeskommunen gir arrangøren nødvendig handlingsrom til å gjenopprette og videreutvikle attraktiviteten i Rørosmartnan, som til og med 2020 var en av landets største kulturelle begivenheter og unik i sitt slag.
En vellykket og økonomisk bærekraftig re-start krever ekstra innsats på de fleste områder da mye har endret seg på tre år. Målet er å utvikle et mer bærekraftig arrangement med økt verdiskaping for hele Røros-regionen. Det betyr veldig mye at Trøndelag fylkeskommune ser hvilken stor betydning Rørosmartnan har for Trøndelag avslutter ordfører Isak V Busch.
Daglig leder i Rørosregionen Næringshage, Kristin Bendixvold, begynner i ny jobb ved Rørosmeieriet i oktober.
– Jeg trives godt i næringshagen både med oppgavene og med menneskene, men jeg fikk et tilbud som jeg ikke kan si nei til, sier Bendixvold i en pressemelding.
Nyopprettet stilling ved Rørosmeieriet
Rørosmeieriet har som målsetting å doble inntjeningen, og har behov for å styrke sin kommersielle kraft. Bendixvold er ansatt som kommersiell sjef og skal jobbe med å ta ut potensiale i markedet ved å strukturere arbeidet mot kunde, jobbe med utvikling av forretningsområder og styrke produktutviklingsarbeidet.
– Jeg tror Rørosmeieriet, og mer aktivt samarbeid i Røros-traktene, har store muligheter til betydelig økt verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser. Kristin har opparbeidet seg et solid og bredt nettverk, både lokalt og nasjonalt, som jeg er sikker på at Rørosmeieriet og Røros-traktene vil få glede av fremover, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om ansettelsen og satsinga.
Bendixvold har tidligere jobbet som daglig leder for Rørosmat i åtte år og er godt kjent med næringen.
– Rørosmeieriet er en svært spennende bedrift med klare vekstambisjoner, både bedriften og oppgavene treffer meg rett i både hode og hjerte, sier Bendixvold og understreker samtidig at hun har trivdes svært godt både med oppgavene, ansatte og styret i Rørosregionen Næringshage.
