Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Politikere på beiteskifte i Røros

av

Skal man gjøre en bra jobb som fylkespolitiker, må man bli kjent med dem man jobber for, mener Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg i Trøndelag Høyre – og søkte seg sommerjobb som lokalavisjournalister. 

I to dager til ende har fylkespolitikerne reist rundt i Rørostraktene, blant annet for å intervjue og lage reportasje med Jenny-Krihke Bendiksen og hennes synspunkter på at den sørsamiske nettavisen saernieh.no skal etableres, for Rørosnytt. 

– Det er avgjørende for jobben vår å besøke folk og bedrifter, og bli kjent med fylket, muligheter og begrensninger, sier Kierulf, og legger til at de ønsket en annen tilnærming enn møterom på møterom. 

– Det er veldig gøy å komme på innsiden av et yrke vi er litt avhengige av i det daglige. Vi får litt mer innsikt i hvordan det er å lage godt stoff, og hvor mye som kreves for å gjøre en sak interessant. Det er mye forkunnskap og kjennskap til intervjuobjektet som må til, i tillegg til at man må klare å bygge tillit, legger han til. 

– Det er utfordrende å formulere spørsmål som er relevante, men det har vært artig! Det er gøy å møte et intervjuobjekt som Jenny, som bobler over med engasjement for sørsamene og den sørsamiske kulturen, sier Dalseg, som er nestleder i hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen. 

– En av de viktigste sakene våre der er nettopp å løfte den sørsamiske kulturen. Det påfyllet av kunnskap vi har fått, og i tillegg at det nå lages en egen nyhetsside på internett på sørsamisk, lærer vi masse av, forteller politikerne, og setter pris på å få prøve seg på andre sida av bordet. 

– Å gjøre den jobben vi har gjort nå, gjør at vi får mer kunnskap og kjennskap ut enn å bare ha et møte. Det er verdifullt for oss for å klare å ta gode politiske beslutninger og representere sørsamiske interesser, sier Kierulf, og avviser at det hele er et valgkampstunt. 

– Det er valg bare hvert fjerde år, vi skal representere innbyggernes interesser hele tida mellom også. Vi skal ta noen beslutninger på vegne av mange folk, og da må vi kjenne både bransjene og folket vi skal ta beslutninger for. Vi prøver å være bevisste på å besøke folk hele tida, ikke bare i valgkampen, forklarer han. 

– Vi predikerer ikke politikk når vi er på tur, legger Dalseg til, og sier de har vært på farten jevnt siden Trøndelag ble ett. 

– Er vi fylkespolitikere for hele Trøndelag, må vi også bli kjent i hele Trøndelag. Vi må gjøre en så grundig jobb at vi kjenner de folka vi skal jobbe for, sier hun. 

Også Røros hotell og et utvalg fylkesveier blir besøkt av fylkespolitikerne før de forlater Røros. 

– Vi har hatt et møte med hotellet for å se hvordan vi kan øke rekrutteringen til restaurant- og matfaglinjene, og få flere til å gå den retningen. Røros har alle forutsetninger med den lokalmatsatsningen som finnes her, men det trengs gode fagarbeidere. I tillegg skal vi kjøre så mange dårlige fylkesveier som vi klarer, sier Kierulf, og trekker fram særlig An-Magrittvegen og Falunvegen som eksempler. 

– Vi vet at tilstanden på mange av fylkesveiene er dårlige. Kanskje må vi se dem – og kjøre i humpene selv – for å forstå alvoret, slik at vi kan være tydelige på hva som må prioriteres framover, legger han til. 

Handelen i gatene er viktigst

av

Han vil gjerne at så mange som mulig skal kjøpe en Toyota. Han vil at alle bileiere uansett merke skal komme til verkstedene på Røros, Tynset og Os når bilen trenger service eller repareres. Henrik Slettum har et brennende engasjement for handelen i gatene.

– Jeg mener at sentrumsgatene er de absolutt viktigste butikken vi har. Uten dem vil mange andre også miste sitt eksistensgrunnlag. Alle ønsker at sentrumsgatene skal blomstre. Ønsker et felles løft for å bedre rammevilkårene for butikkene der. Sentrum gjør Røros livskraftig, sier Henrik Slettum til Rørosnytts sommermagasin.

Jubileumsfeiring med langbord i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Det nærmer seg et tiårsjubileum i Tollef Bredals vei. Toyota Slettum Bil AS åpnet dørene første gang i 2010. Sist etablerte Toyotaforhandleren før det, åpnet i 1999. Det har ikke kommet noen nye etterpå heller, så Toyota Slettum Bil AS er den eneste Toyotaforhandleren i Norge, som er etablert de siste 20 årene.

Firmaet har 24 ansatte fordelt på Røros, Tynset og Os (Mekonomen). I løpet av et år har de tre verkstedene mer enn 8000 små og store verkstedoppdrag. På Røros har Slettum mekanisk verksted, rens og vask og lakk og karosseri under samme tak.

Firmaet selger 75-100 nybiler i året, og omsetter omtrent like mange bruktbiler. Toyota kom tidlig med hybrid, og Norges første hybrid ble solgt på Røros i 1998. Overlevering fant sted i 2000.

Henrik Slettum har vært aktiv i Røros Handelstand i mange år.

– Vi er med i med i Røros handelstand, fordi vi ønsker næringsutvikling og handel avler handel. På Røros er handelen i gatene ekstra mye, for butikkene i handlegatene er en av attraksjonene som trekker folk hit, sier Henrik Slettum.

Skyter blink med skiskytterne

De siste årene har mange skiskyttere fra Røros og Nord-Østerdal levert sterke resultater. Flere av utøverne har sikret seg Norgesmestertitler, og kommet på landslag. Toyota Slettum Bil AS har inngått et samarbeid med Nord-Østerdal skiskytterkrets og har gjennom avtalen fått sitt «eget» team.

Det hele startet med at kretsen, gikk ut på Facebook og sa at de manglet sponsorer og etterlyste lokale aktører på laget. Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil svarte på henvendelsen og etter noen møter ble samarbeidet en realitet og kontrakten undertegnet. En del av avtalen er at utøverne disponerer en bil, en profilert Pro Ace som de bruker på samlinger og renn.

– Det er ingen tvil om at det i kretsen vises til veldig gode prestasjoner, og at foreldre, trenere og støtteapparat gjør en fantastisk jobb med og for utøvere i kretsen. Det er viktig å være med å opprettholde lokal aktivitet, og får folk til å bli i fjellregionen. Utfordringen er at ungdom forsvinner på skole, når de er 17-18 år. Røros trenger å skape grunnlag for at flere blir her, sier Henrik Slettum

Foto: Tore Østby

Øker internasjonal satsning

av

Destinasjon Røros øker satsningen mot det internasjonale markedet, og håper enda flere utenlandske turister finner veien til regionen. 

I dag er brorparten av turistene i destinasjonens nedslagsfelt nordmenn, men reiselivssjef Tove R. Martens håper å kunne lokke enda flere utlendinger til regionen. 

– Vi kommer utover sensommeren til å arrangere flere visningsturer for det internasjonale markedet. Blant annet kommer et tysk TV-produksjonsselskap i starten av august for å lage film om matopplevelser, hvor Røros er ett av tre steder i Trøndelag som skal besøkes. Blant annet vil de være med på lokalmatsafari, i tillegg til besøk hos Rørosmeieriet og Galåvolden gård. Det tyske markedet er kjempeviktig for oss å nå ut til, sier Martens, som akkurat har bestilt billetter til neste års World Travel Market.

Destinasjonsselskapet har også valgt å investere i å få laget nytt materiale rettet mot særlig det amerikanske markedet. Om noen uker kommer Kristen Kellogg fra Borderfree Travel for å produsere ny film og fotomateriell. Kellogg har tidligere testet Femund4All-konseptet, sammen med filmfotograf Fredrik Bye. 

– Nå skal hun lage en ny film, som skal dekke hele regionen vår fra Haltdalen til Alvdal. Målet er å nå ut internasjonalt, men også særlig i USA, med temaer som bærekraftig transport og spektakulære opplevelser både innen mat og aktiviteter, kultur og verdensarv, sier Martens. 

Martens er også i kontinuerlig kontakt med de nye transportleverandørene i regionen for å sikre kontinuitet og gode løsninger. 

– Vi skal i møte med både SJ Norge og AirLeap i løpet av høsten for å snakke om hva som er viktig for oss når det kommer nye operatører på tog og fly. Med nye operatører på både tog og fly fra 2020 har vi mulighet for å påvirke tilbudet fremover. Det er viktig for disse nye leverandørene å få vite hva som er viktig for reise- og næringslivet i Rørosregionen, og god dialog tidlig er bra i så måte.

Første t-skjortesommer

av

I fjor høst fikk Røros et nytt og spennende butikktilbud. Da åpnet Mye Rart Røros midt i Kjerkgata – og butikken byr i all hovedsak på… Mye rart.

Mye Rart Røros har forskjellige klær, mest t-skjorter. Men også gensere, barneklær og undertøy. I tillegg har butikken vinyl, bøker, skjeggprodukter og bager. De har stor bredde og mangfold på sine t-skjorter. Fra standard t-skjorter som selger mye til mer sære, og fra egen produksjon til kjente merker som Probat og Dedicated.

Butikken trykker t-skjorter og andre tekstiler med kundens eget motiv i små og store opplag. Mye Rart Røros skal være et tilbud til privatpersoner, lokalt næringsliv og lag- og foreninger, og det er også mulig å få personlig t-skjorte f.ek.s med et trykk på fremsiden og navn bak. 

Egne kolleksjoner

Mellom 60 -70 prosent av det som butikken selger lager de selv, i egne kolleksjoner. Det er viktig da det gir bedre margin enn når de kjøper av andre. Driverne tror at det er en suksessfaktor at de klarer å produsere mye selv, da kan de produsere små serier og etterfylle selv. 

Det er Ida-Maria Lisper som fronter butikken. Hun har lang erfaring innen butikkyrket. 

– Det er fornøyde kunder som går ut, sier Ida-Maria Lisper. 

De to tror også at det er viktig å få en variasjon og bredde i handelsslivet lokalt, med størst mulig variasjon i utvalg, form og farge. Og at folk tør å satse. Driverne av Mye Rart Røros har fått flere spørsmål rundet det å å tørre å starte butikk på Røros, blant annet med tanke på høy husleie. 

– Det er ikke så dyrt å leie på Røros. Dersom du drar til Lillehammer, Trondheim eller andre plasser og større byer, og også byer med mindre turisttrafikk, så koster det ofte mer. Handelen på Røros er i en særstilling, og det må vi lære oss å sette pris på, og utnytte som best vi kan, sier Bjørn Tore Hindklev, som har en oppfordring til alle som ønsker å starte noe på Røros. 

– Det er bare å hoppe i det. Det verste som skjer er at det ikke går, men da har du i hvert fall testet.

-Det utrolig trivelig å drive butikk på Røros, både med lokale kunder, hyttefolk og turister av mange slag. Med så mange trivelige kunder er det gøy å være på jobb, sier Lisper.


– På nivå med fjoråret

av

Selv om årets sommer ikke når fjoråret til knærne i vær og temperaturer, melder reiselivsbransjen om omtrent like gode tall, like før godværet og Elden-premieren starter. 

Hotelldirektør Terje Lysholm ved Røros hotell forteller om en sommersesong som så langt er på nesten samme nivå som fjorårets. 

– Omsetningen har gått noe ned, men gjestetallene er omtrent som i fjor. Det er mye folk i gatene, og nå går vi inn i Elden-ukene, som mange ønsker å se. Vi er ganske fullbooket, og det er jo en luksus å ha 10-12 dager hvor det er smekkfullt, sier Lysholm. 

Er man heldig, kan det kanskje finnes ett eller to rom ledig så lenge Elden pågår, sier hotelldirektøren, og gleder seg over at mange finner veien til Røros også på sommeren. 

– Det viser at vi har en flott destinasjon også da, og ikke bare på vinteren. Det er mange som trives på Røros, og det er mye folk å se ute i gatene. En stor del av dem er nordmenn, selv om det også er en og annen utenlandsk turist, sier Lysholm. 

Hos Røros camping er trøkket stort, og den store massen er nordmenn og svensker. 

– Det er omtrent fullt hver eneste kveld, og det har det vært iallefall de par siste ukene. Vi har mange bobiler, men også en god del teltturister, og hyttene er også populære, forteller Gunn. 

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell sier årets sommer har vært på det jevne.

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell er i utgangspunktet fornøyd med årets belegg. 

– Det er ikke som i fjor, men det var et rekordår. Når Elden står for tur, er det fullt kjør. Besøket på restaurantene har vært bra, selv om rommene har gått litt ned, sier han. 

– Det har vært en sommer på det jevne. Jeg tror folk har sjekket værmeldingene før de har booket årets ferie, men besøket er bra likevel. Det er hovedsakelig drop-in-gjestene som fyller opp. Når kvelden kommer er det fullt, sier Rasmussen. 

Reiselivssjef Tove R. Martens deler også inntrykket av en bra sommer for reiselivsnæringen. 

– Hotellene er på høyde med fjoråret, og også for campingplassene i regionen har det vært en god sommer så langt, med mye forhåndsbooking. Hele regionen bærer preg av at mye er værbetinget, men vi ser også at det er mange som har planlagt et besøk og at det ikke bare er gjennomreisende som stopper, sier Martens. 

– Handel og bespisning går så det uler! Handelsstandsforeningen melder om et bra nattåpent, og med fjoråret som et rekordår friskt i minne, er vi glade for å se at også dette året ligger i øvre sjikt for de aller fleste. Inntrykket er at det blir en god sesong, konkluderer reiselivssjefen. Særlig for butikkene er sommersesongen avgjørende, understreker hun. 

– De jeg har snakket med, sier det er like stort trykk som i fjor, og det gleder meg. Jeg har trua på at også resten av sommeren blir bra, avslutter Martens.

Lille Røros i Skjerdingstadgården

av

Billedkunstner Ragnhild Bjerkan er klar for sin første sommer med butikken Lille Røros i Skjerdingstadgården. Ragnhild, som i flere år har hatt butikk lenger oppe i Kjerkgata, flyttet med ny butikk og nytt navn ned over gata til påske i år.

I butikken har Ragnhild sine egne maleri som har vært med henne gjennom tiden. I tillegg lager hun fortløpende nye bilder. Mange av maleriene har motiv fra Røros. I butikken er også kortene og produksjoner som er laget av hennes maleri.

Nyheter

Det nye lokalet er større en der Ragnhild var tidligere, og for å få utnyttet plassen begynte hun å tenke litt nytt. En av sommerens nyheter hos Lille Røros er serveringsbrett og små frokostbrett med Ragnhild sine motiv. Hun har også drikkekrus med egne motiv.

En annen nyhet er Rørossåpe, ei sommersåpe og ei vintersåpe. Såpen er håndlaget på et kjøkken på Hita og inneholder naturlige eteriske oljer.

Høner og haner

Lille Røros åpnet til påske, en av åpningsvarene var fargerike høner og haner. De er blitt en best selger uten like, så de kommer Ragnhild til å ha i butikken fremover.

– De passer så godt her, sier Ragnhild Bjerkan.

Fæmund II

I sommer kommer det nye prospektkort, bl.a. med motiv av Fæmund II. I tillegg kommer det motiv fra Småsetran. Bergstadkalenderen for 2020 er like om hjørnet.

– Det er mye av Røros som må vises. Småsetran blant annet er ei slik perle som folk som besøker byen ikke aner finnes. Da leder jeg dem litt innpå når de ser kortene og kan svare dem litt utover det, sier Ragnhild.

Foto: Tove Østby

Bobilfeberen herjer

av

Bobilturismen har fått en gedigen oppsving, og stadig flere velger hus på hjul i stedet for båt eller hytte. – Salget i år har gått ekstremt bra, sier Tore Børresen ved Frosta Bobil & Caravan AS. 

I år ruller nærmere 50.000 norskregistrerte bobiler rundt på veiene, over dobbelt så mange som for ti år siden. Foruten at salget har gått bra, har det gått fort, forteller Børresen. 

– Bobil har blitt kult. Det er både familier og unge folk som velger å kjøpe bobil, det har blitt allemannseie og ikke bare for pensjonistene slik det ofte var tidligere, sier han. 

Avdelingene på Frosta og Røros har solgt 40 bobiler så langt i år. Noen velger rimelige bruktbiler, mens andre drar til med en dyrer og mer eksklusiv nybil. 

– De prøver gjerne en bruktbil først for å se om bobillivet er noe for dem, og så kjøper de nyere etterhvert. Det er ingen fasit på hva folk vil ha. Mange drømmer om bobil og kunne tenkt seg å ha det, men det er jo en dyr ting, så det er en terskel å komme over, mener Børresen. Den store kjøpermassen er fortsatt de som er, eller snart blir, pensjonister, men også stadig yngre kunder finner veien til forhandleren. 

– Det er en trend, og en fin måte å feriere på. Du kommer deg jo over alt. 

Butikken i Røros åpnet i mai i fjor, men kundene kommer ofte langveisfra. 

– De er gjerne på ferietur og stopper innom, finner noe de liker og bytter. Vi har en del kunder som tidligere har hatt båt, men vil bytte til bobil fordi båten er mer væravhengig. Er det for dårlig vær, sitter du med en båt du ikke får brukt, men bobilen kan du reise med uansett. Vi selger fortsatt mest campingvogner, og det markedet vokser også. Det handler kanskje like mye om at camping generelt er kult, som at bobiler har blitt det, mener Børresen. 

– De yngre velger gjerne en vogn som de kan sette fra seg et sted, og kjøre rundt med bilen når de har kommet til målet. 

Campingvognene finnes også på alle nivåer av skalaen, fra små, enkle vogner, til vogner til godt over millionen. 

– Noen skal ha til landsskytterstevnet en uke i året, mens noen har vogna som hytte, hvor den står fast et sted store deler av året, sier forhandleren, som selv har rukket å gjøre unna årets bobilferie. 

– Bobil er fine greier! Jeg har selv reist en ukes tid nedover Østlandet, og til og med en natt på Montebello camping. Jeg måtte jo se hvordan det var! Man trenger ikke å reise så langt, men det er trivelig. Det aller beste er å våkne om morran når det er fint vær, og sette seg utenfor med en kaffekopp. Det er nydelig, smiler Børresen. 

På Øra ruller bobil etter bobil ut av plassen, mens nye ruller inn. Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal er på en kort tredagerstur, og skal snart legge veien mot Sverige og Funäsdalen. 

Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal bruker bobilen om sommeren, og hytta på vinteren.

– Vi har bare kjørt 23 mil så langt, så vi har knapt startet, humrer Hallvard, og sier friheta er den største gleden med bobillivet. 

– Vi bruker bobilen som et supplement til hytta, og det blir mest kortere turer. I fjor kjørte vi derimot helt til Italia. Nå tar vi bare en tredagers, hvor vi skal svippe en liten tur til Sverige, før vi kjører Stugudalen til Stjørdal. Det er en fantastisk tur, fastslår paret. 

Da barna var små, hadde de campingvogn. Så ble det mange år uten, før bobilen kom i hus for to år siden. 

– Det er lettvint. Vil du ta en pause, er bobilen varm. Sengene er alltid ferdigoppredde, og vi har dusj og alt vi trenger. Vi har heller ikke særlig store krav til hva vi trenger for å overnatte et sted, og slik som her er det helt supert å stoppe. Det skulle generelt vært tilrettelagt mer for bobiler, som egentlig ikke har bruk for en campingplass. Vi er alldeles overrasket over hvor bra det var blitt på Øra, og å kunne finne en sånn plass så nærme sentrum, sier de to, som ofte tar en tur for å spille golf. 

– Neste tur blir en golftur til Stiklestad, og en 60-årsdag på Finnskogen. Bilen er liten og enkel å reise med for oss som er to. Tidligere var det jo stort sett pensjonister som hadde bobil, men det blir stadig yngre folk å se!

Gode rammer for kunst

av

Det startet i 1999, i et rom i Kurantgården på Malmplassen. Det ble fort trangt om plassen, og verkstedet ble utvidet med to rom. I 2006 måtte rammeverkstedet flytte ut, fordi Bygningsvernsenteret skulle inn.

– Flyttingen var ikke helt frivillig, men da jeg fikk leie på Flanderborg var det absolutt et fremskritt. Her er det mye større lagerplass, og fem utstillingsrom med plass til nesten 100 bilder. Dette er jeg meget godt fornøyd med, sier Tor Omar Tronsmoen til Rørosnytts sommermagasin.

Hos Flanderborg Rammer og Kunst er det full aktivitet i jubileumsåret. I verkstedet var Tor Omar i ferd med å lage rammer til bilder av Toril S. Kojan da Rørosnytt kom på besøk. Hun har vært aktiv maler siden 1990, og har hatt ca 40 separatutstillilnger både i Norge og i utlandet, samt deltatt på mer enn 30 kollektivutstillinger. Bildene hennes er også utstilt i galleriet. I år er det bilder fra mange av kunstnerne som har hatt utstillinger på Flanderborg i årene som har gått.

Terje Grøstad ble utstilt første gang i 2008, da 74 av hans bilder fikk all plass i galleriet unntatt i trappa opp til gallerirommene i andre etasje. Grøstad døde for åtte år siden, men det er noen Grøstadbilder utstilt i Flanderborg rammer og kunst i år også.

Med livet som innsats tegnet Gunnar Bratlie livet inne på Grini. Etter krigen kom boka Skisser i Smug, som har kommet i et nytt opplag. Foto: Tore Østby

En annen sentral kunstner er Gunnar Bratlie, som det var minneutstilling for i fjor. Han ville da ha fylt 100 år. Bratlie var en svært kjent illustratør, og laget en legendarisk førsteside til Norsk Ukeblad, som ikke falt i smak hos den tyske krigsmakten. Bratlie ble arrestert, og internert på Grini. Der ble han pålagt å tegne for tyskerne. Han tegnet ikke så mye for dem, man lagde i stedet mange skisser av det som hendte på Grini. Disse kom ut etter krigen i boka «Skisser i smug». Denne boka kom ut i ny versjon i jubileumsåret. Bratlie bodde på Røros fra 1972 – 1982, og han lagde da flere bilder fra Røros, og mange bilder inspirert av Falkbergets forfatterskap.

Rolf Nerli startet sitt kunstneriske løp på kunstskolen på Røros. Han tok deretter høyere kunstutdannelse. Han er en svært anerkjent kunstner, som uttrykker seg i litografier og malerier. I 2008 var det Nerli som laget fredsprisdiplomet. Den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari fikk prisen for sitt internasjonale fredsengasjement. Han spilte blant annet en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990. I 2012 var det Nerlis bilder som fikk det meste av plassen i galleriet på Flanderborg.

Hvert av årene som har gått, har hatt sine hovedutstillere. I jubileumsåret 2019 er de aller fleste av dem å finne i galleriet hos Flanderborg rammer og kunst.

Opplevelsesmeieriet bygges gradvis opp

av

Rørosmeieriet er i full gang med å bygge og planlegge et opplevelsesmeieri. I opplevelsesmeieriet man skal både føle, sanse, lukte, smake og øke kompetansen om meieriproduksjon, og da spesielt om den meieriproduksjonen som er på Rørosmeieriet. Allerede i sommer åpner en meieributikk. 

Rørosmeieriet har bl.a. Tjukkmelka som har gammel historie, fra tettegrasplanten og med geografisk beskyttet betegnelse. Skjørosten har også den samme høye beskyttelsen. 

-Det er unike matskatter som vi har tatt på oss et ansvar for å formidle kunnskapen om videre til neste generasjon. Får å få en god plass å formidle den kompetansen på, så tenkte vi at vi å må etablere et opplevelsesmeieri, når vi nå først skulle bygge ut her på Røros, sier meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund. 

Det skal brukes litt tid på å bygge opplevelsesmeieriet. Skalet er bygd. Gudmoren til Julemarkedet, Hilde Myhren er ansatt for å være med å skape og forme innholdet. Meieriet har allerede begynt å ta inn en del grupper, som kommer og gjør ulike forsøk og tester med aktiviteter så de nesten er svette når de drar hjem. 

-Da har vi lyktes. Du skal være svett når du har vært med på et opplevelsesmeieri. For da har du gjort noe fysisk også, ikke bare sett, sier Trond. 

Det er ikke helt bestemt enda når opplevelsesmeieriet skal åpne, men planen er våren 2020. De skal se hvor mye aktiviteter, opplevelser og innhold som skal lages, og hvor mye tid det tar å få det på plass. 

Når man står midt i hjertet til opplevelsesmeieriet blir det utsikt til både den håndverksdelen, den gamle delen av Rørosmeieriet. Og det er utsikt til den nye delen, som er blitt påbygd og som ble tatt i bruk i vår. Der foregår tapping av melk, fløte, Økologisk Tjukkmjølk fra Rørostraktene, og Syrna blå syrnet blod  – de produktene som Rørosmeieriet har i melkekartonger. 

Meieributikk

Opplevelsesmeiereit bygges gradvis opp, og det første som skjer er etablering av en meieributikk i Rørosmeieriet. Der man bl.a. kan kjøpe skjørost i løs vekt og nykjernet smør og kjernemelk. Det blir mulighet til å ta med melkespannet og få teppet litt melk. 

Meieributikken åpner i sommer, dermed får Røros en ny turistattraksjon. Dette blir en butikk for Rørosingene også, ikke bare turister. 

-Vi prøver å legge til rette for at Rørosingene skal kjøpe seg årskort her på opplevelsesmeieriet, sier Trond. 

Nye produkter

Rørosmeieriet utvikler stadig nye produkt, og de inviterer gjestene sine til å komme og smake på produktene og gi tilbakemeldinger om hva de ønsker å spise. 

Det er veldig stor interesse for hvordan produktene på Rørosmeieriet blir til. Gangavstand fra sentrum gjør et opplevelsesmeieri mulig. Det er bakgrunn til at Rørosmeieriet er bygd i gangavstand til sentrum. 

-Dersom vi hadde blitt for langt unna hadde det medført buss for de som skal besøke oss. Ihvertfall for turister. Hvert år har vi hatt rundt 1000 gjester som kommer innom oss bare for å høre om Rørosmeieriet og se hvor ho Ingrid Skancke leverte smøret sitt. Se hvordan vi driv. Se hva vi har klart å fått til ut tross små lokaler, og at vi har klart å få til en nasjonal lokalmat ut ifra lokalene her på Røros. Det vekker interessen til folk, sier meieribestyreren, som tror at det er et stort marked for den type turisme og besøk. 

Trond V. Lund. Foto: Tove Østby


Mædi-smitte påvist i Trøndelag

av

Mædi-smitte er påvist igjen på sau i Trøndelag. Det er trolig samme virus som var aktivt i sauebesetninger i 2003, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.  

Fylkesmannen deltok denne uka på informasjonsmøte om dyresykdommen sammen med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. 

Vel 40 oppmøtte fikk høre om status og tiltak som iverksettes straks og framover. Fungerende regiondirektør Elisabeth Schei-Berg fra Mattilsynet orienterte om status. Det er påvist smitte på flere dyr og 24 besetninger er pålagt restriksjoner på drifta i Trøndelag. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommen.

Jorun Jarp, Veterinærinstituttet, satte deltakerne inn i sykdommen, smitteveier og om påvisning av smitte som antistoffer i blodprøver. Sykdommen Mædi har lang inkubasjonstid. Det kan gå opptil seks år før sykdom bryter ut hos smittet sau og det gjør tiltak mot sykdommen langvarige og til dels usikre.

Seniorinspektør Kirsten Toubro fra Mattilsynet fortalte så om det praktiske omkring den massive blodprøvetakingen som vil foregå i høst og vinter fram mot ny beiteslipp der smitta dyr med avkom skal finnes og slaktes ut. Hun orienterte også om teknikk ved samling, flytting og selve blodprøvetakingen. Deltakerne i informasjonsmøtet var svært aktive for å finne gode løsninger.

Fylkesmannen v/Fylkesagronom Ivar Stokkan fortalte om erstatningsordningen som gjelder ved pålagt nedslakting av husdyr.

– Så snart Mattilsynet har gjort vedtak om pålagt nedslakting og det er utført, kan bruker søke om og få erstatning for disse med en fast sum pr dyr, fortalte fylkesagronom Ivar Stokkan.

 Avhengig av smitteomfanget vil Fylkesmannen utbetale erstatning fortløpende for slaktede dyr.

I møtet ble det etterlyst vurderinger på om planlagte tiltak var effektive nok fordi smitte fra 2003 kan synes å ha overlevd i enkeltdyr fram til i dag. Mattilsynet svarte at de fortløpende vurderte alle mulige tiltak innenfor gjeldende regelverk for å nå målet om å fjerne smitten så raskt som mulig.   

På informasjonsmøtet var det godt oppmøte av mange fra sauenæringen. Et tett samarbeid mellom næring og myndigheter er helt avgjørende for å lykkes med å bli kvitt dyresykdommen Mædi.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.