Næringsliv

Kuråsfossen kraftverk åpnet 1. oktober 1896, og var det, det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring. Fra starten gikk vakter langs den 24 km lange høyspentlinje med jevne mellomrom. Kraftutbyggingen ble satt i gang fordi beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. I disse dager prøver Statnett ut et avansert dronesystem som automatisk skal fly og gjøre inspeksjoner på stasjonsanleggene deres.

– Dronen skal selv finne veien rundt på anlegget og fly tilbake til hangaren sin. Dronens kamera inspiserer komponenter og leser av målere, og skal kunne avdekke feil, sier prosjektleder Thomas Negård i Statnett.

I dag inspiseres målere manuelt, ofte ved å bruke en lang isolerstang med et kamera på enden. Dette kan være en komplisert, og i verste fall risikofylt prosess.

– Statnett har mange stasjoner i grisgrendte strøk. Vi må kanskje reise 2-3 timer for å gjøre en liten inspeksjon. Ved å plassere en slik drone på de ulike anleggene, og ved et museklikk få den til å gjøre inspeksjonen, kan vi spare tid. I tillegg får vi en stor HMS-gevinst, ved at vi slipper å sende ut folk når det er uvær, sier Negård.

Dronene de utvikler skal kunne brukes i så godt som alle typer vær.

Kunstig intelligens

Bildene lastes opp til en server. Da kan Statnett enten la mennesker vurdere bildene eller overlate det til en kunstig intelligens.

– Vi har et AI-prosjekt gående, der vi tester ut å la kunstig intelligens gjøre en automatisk sortering av bildene og vurdere hvilke bilder som er interessante. Da kan menneskene nøye seg med å sjekke 100 og ikke 10 000 bilder, sier Negård.

Mange utfordringer

Dronesystemet er svært avansert, og har gitt rikelig med utfordringer for de tre teknologiselskapene som samarbeider med Statnett. De er KVS Technologies, Nordic Unmanned og SINTEF.

Den største utfordringen så langt er å få alle de ulike komponentene til å fungere sammen.

– Sensorer, kameraer og droner er nesten hyllevare. Men å sette disse samme til et system som fungerer i utfordrende miljøer er hovedproblemet, sier Håkon Kjerkreit i KVS Technologies. Han er prosjektleder for leverandørene til prosjektet.

Kan reparere feil

Dersom testene er vellykkede, kan slike dronesystemer snart brukes til å overvåke stasjoner for å avdekke branner, innbrudd og feil. I tillegg ser Statnett FoU for seg mange flere bruksområder for flyvende roboter i fremtiden.

– Vi kan for eksempel tenke oss at en drone kan fly automatisk over kraftledninger for å lete etter feil eller ting som trenger å repareres. Dronen kjenner igjen den defekte komponenten, ber en 3D-printer på stasjonen produsere en ny. Deretter henter dronen den nye delen og flyr den ut til stedet hvor feilen er, sier Sonja Berlijn, FoU-direktør Statnett.

Turiststedet Røros har hatt mange hotell igjennom tiden. Ett av hotellene som ikke lenger finnes i Bergstaden er Sættems hotell. Hotellet var i gård nummer 77. Urmaker Jacob Bernhard Sættem, som var født i 1852 kjøpte gården. Han hadde flyttet fra Trondheim til Røros og startet urmakerforretning i leide lokaler i 1884.Bernhard bygde om gården som han hadde kjøpt, og satte opp et ankes i bakgården etter at kona Marie, som var født i 1854, startet hotell.

Marie og Bernhard fikk 7 barn. Olga født i 1876 i Trondheim, Ingrid født i 1881, Aasta født i 1884, Gunlaug født i 1884, Jacob født i 1889, Margit født i 1891 og Viktor født i 1901. Sønnen Jacob var i flere år aktiv som medlem av Røroslaget i Oslo.

I 1909 døde urmaker Sættem. Forretningen ble overtatt av hans tidligere svenn Magnus Giset. Enken fortsatte med sitt hotell en del år, men flyttet etter hvert til Oslo, der de fleste barna hadde bosatt seg som gifte.

I 1915 ble gården kjøpt av baker Edvard Nikolai Trygstad som var født i 1877, i Tromsø. Han var gift med Oline Gjertine Spjøtvold som var født i 1876 i Kristiansund. Trygstad hadde kommet til Røros som leder av Engzelius`bakeri i 1899, og han startet egen forretning i 1906 i leide lokaler. Etter at han kjøpte gården nummer 77 innredet Trygstad bakeri i det tidligere hotellannekset, og butikk i hovedbygningen mot Kjerkgata.

Kilde: Rørosboka bind 4.

Det var 38 år til Rørosbanen ble bygd, og den store Apachehøvdingen Geronimo var 10 år, da Amneus Boghandel ble startet på Røros i 1839. I dag er Amneus Boghandel Norges eldste bokandel med sammenhørende drift. Bokhandelen på Røros ble stiftet 12 år før Bokhandlerforeningen så dagens lys. Det var 75-årsjubileum da Første Verdenskrig startet.

Handelssted

Bergstaden Røros var et handelssted av stor betydning før Rørosbanen ble anlagt. Røros var midtpunkt og møtested for folket i de omliggende distriktene, både på norsk og svensk side av grensen.

Det lå til rette for at dyktige forretningsfolk kunne starte opp på Røros. Men en slik etablering var avhengig av Røros Kobberverks ”nåde”. Partisipantskapet hadde styring med alt i bergstaden. Slik omfattet kobberverkets jurisdiksjon også enerett til all handel når det gjaldt omsetning i allmuen.

Kobberverket måtte etter hvert oppgi monopolstillingen og godkjenne at private handlende kunne etablere seg.

Carl Zacharias Amnéus

Carl Zacharias Amnéus kom i ung alder til madame Leigh på Leigh-bua Han kom som handelsbetjent etter anbefaling av grosshandler Wikstöm som da var deleier i Ljusnedal Bruk. Carl Zacharias var født i Østersund i 1813. Han var sønn av magasinforfatter Per Amnéus i Frösön og hans hustru Maria, født Hedenquist fra Uddevalla.

Frem til 1838 jobbet Carl Zacharias på Leigh-bua. Da ble et av de fire handelsprivilegier i Røros ledig. Han søkte og fikk privilegium nummer 3. Et handelsprivilegium medførte at innehaveren forpliktet seg til å føre alle de varer som befolkningen trengte. Handelsmennene var også forpliktet til etter tur å underbringe reisende når det ikke var plass i gjestgivergården.

Carl Zacharias kjøpte eiendommen til Jokum Johnsen Bygmester, gård nr. 60 i Kjerkgata, den gang Lillegaten. De gamle husene ble revet og nytt satt opp. I denne gården hadde Amneus Boghandel sine lokaler frem til 1999. Carl Zacharias Amnéus åpnet forretning i 1839, i provisoriske lokaler i naboeiendommen, senere Hans-Estens-gården.

Det første huset Carl Zacharias satte opp på eiendommen sin i Kjerkgata var en tre etasjer høy lagerbygning. Deretter kom hovedbygningen ut mot gata, med butikklokaler i nedre del av 1. etasjen og privat bolig i øvre del og 2. etasje.

Når Amnéus Boghandel regner 1839 som etableringsår, må dette sees på bakgrunn av privilegiets forpliktelser som medførte at forretningen også skulle ha bøker på lager. Gatedøren sto som regel åpen, også når det var sitt kaldeste midt på vinteren.

Samme året som Carl Zacharias startet forretning, giftet han seg med Ingebertina Dahl. Hun var søsterdatter av madam Leigh, og var også ansatt på Leigh-bua.

Per Daniel Amnéus

Carl Zacharias og Ingebertina fikk ingen egne barn. De tok til seg brorsønnen Per Daniel Amnéus som fostersønn. Han fikk sin opplæring i forretningen.

Carl Zacharias og Ingebertina flyttet for godt til Funäsdalen i 1861. Han døde 13. september 1869. Ingebertina døde 2. mai 1899. Begge ligger gravlagt på Ljusnedal kirkegård.

Det var Per Daniel Amnéus som overtok ledelsen av firmaet i Røros etter at Carl Zacharias og Ingebertina flyttet til Funäsdalen. Etter onkelens død, overtok Per Daniel forretningen. Han endret samtidig firmanavnet til P.D. Amnéus. Han kjøpte også forretningsgården, og i 1876 ble den bygget om.

Per Daniel var født i 1831 i Gudmundrå. Han var sønn av kyrkoherden Anders Johan Amnéus. 12 år gammel kom han til Røros i januar 1844. Han gjennomgikk ”skriveskolen”, ble konfirmert i 1847 og begynte å arbeide i forretningen til onkelen.

Per Daniel begynte etter hvert å engasjere seg mer og mer i bokbransjen. Allerede i 1852 ble firmaet medlem i Den Norske Bokhandlerforening.

Etter at Rørosbanen kom i 1877 ble det startet flere nye firma i Bergstaden, og konkurransen ble merkbart større. Det ble nødvendig å finne en nisje hvor man kunne spesialisere seg og utnytte de mulighetene som fantes. Per Daniel valgte å satse på bøker.

Røros fikk sin første avis, Fjeldposten, i 1868. Amnéus var en av de første brukte reklame. Annonsene inneholdt tittel på bøkene som var til salgs. Men det sto også hva bøkene kostet. Der var Per Daniel forut for sin tid, da det først senere ble vanlig å ta med priser i en annonse.

Per Daniel drev en allsidig bokhandel. I en annonse har han prima ljaaer til salgs. I annonsen er det tilført at han ønsker å kjøpe ”nogle læs hø”.  Amnéus hadde også en gammel rettighet til å selge vin, det var ingen dårlig forretning. Den rettigheten gikk ved mannens død over til enken, som noen år senere frasa seg rettigheten for derved å bidra til ”Ædruelighedens fremme i Røros”. Per Daniel var gift med sin kusine, Vendla Berlin. Hun var datter av prost Henrik Jacob Berlin i Nordmaling.

Jenny Amneus

I 1898 overtok yngste datter, Jenny Amneus, boghandelen. Hun ledet boghandelen til å bli en god og solid forretning. Jenny var født på Røros i 1874, hun begynte tidlig i farens butikk. Hun ofret seg blant annet for arbeidet i Røros Sanitetsforening. Hun var i mange år foreningens formann, og gjorde stor innsats. Jenny ble 95 år gammel. Hun bodde hele tiden i sitt hjem i Amneusgården.

Lars Strømmevold

Lars Strømmevold kjøpte forretningen i 1918. Han var født på Strømmevolden i 1877. Som sjuåring begynte han som ”vaskarryss” på Storwartz gruver om sommeren. Om vinteren gikk han på skolen og tok del i arbeidet på gården. I 1892 ble han lærling hos P.D. Amneus. Han startet som dreng og ordnet med varer fra til og fra lager. Lars kom fort med i arbeidet i boghandelen, der han fikk grundig opplæring i forretningslivets ABC.

1.august i 1896 ble Lars ansatt som medhjelper i O. Gjeruldsens Boghandel i Oslo. Han ble godt likt av arbeidsgiver, kolleger og kunder og rykket raskt opp til førstebetjent i boghandelen. Han ble i Oslo til 1900, da fikk han tilbud om en bedre stilling hos Amneus Boghandel, der han startet i september samme år.

I 1918 kjøpte Lars forretningen av Jenny Amneus. Rundt jul det samme året, åpnet han filial på Tynset, Tynset Bokhandel, som fort utviklet seg til en selvstendig bok og papirhandel. I mange år var det Magna Svensson, søster til urmaker Svensson på Røros, som bestyrte filialen. Hun jobbet over 50 år hos Amneus Boghandel. For sin innsats fikk hun Norges Vels medalje.

Det tradisjonsrike G. Hamlanders Bokbinderi ble innlemmet i firmaet Amneus Boghandel i 1920. Det ble drevet til midten av 1950-tallet, da bokbindermester Bergljot Haugseth sluttet på grunn av høy alder. Hele bokbinderiet ble senere gitt som gave til Kunstindustrimuseet, der gamle maskiner og redskaper ble montert på nytt.

Lars Strømmevold kjøpte 1.etasje i forretningsgården i 1950. Flere ganger ble forretningslokalene utvidet og modernisert, samtidig som det gamle interiøret ble best mulig bevart. Lars var en dyktig og aktiv bokhandler som helt frem til han døde i 1961, fulgte nøye med i forretningens drift og utvikling.

Hermod Strømmevold

Ved farens bortgang ble Hermod Strømmevold innehaver av firmaet, som fortsatte i samme gode spor som tidligere. Hermod begynte i forretningen etter endt skolegang, bare avbrutt av ettårig handelsutdannelse i Oslo. Han jobbet i Amneus Boghandel frem til 1981. Lars var gift med Hedvig Engzelius.

Lars, Arnfinn og Knut

Sønnene til Hermod overtok bedriften i 1981. Brødrene Lars, Arnfinn og Knut overtok offisielt i 1982. I dag er det Knut som driver boghandelen. Lars gikk bort for noen år siden, og Arnfinn ønsket ikke å være med i bedriften lenger.

Knut Strømmevold

Amneus Boghandel var en av de aller første som ble etablert i Norge. Dagens driver kjenner bare til Beyer Bokhandel i Bergen som var etablert før. Den bokhandelen har ikke hatt sammenhengende drift, slik som Amneus Boghandel har hatt.

Amneus Boghandel var i Kjerkgata til 1999. De holdt på å vokse ut av lokale sine. Samvirkelaget skulle bygge ut sentret, og spurte Amneus om å flytte dit.

-Det var en stor og tung avgjørelse, men følte at vi ikke hadde valg. Det skulle inn en bokhandel i sentret. Vi valgte å flytte. Det har vært en fin reise. Vi holder hele tiden på å vurdere å kunne ta i bruk lokalene i gata selv, sier Knut Strømmevold. Han legger til at de trives på senteret. På Røros er vi så heldige at kjøpesenteret ligger nære sentrumsgatene. Det er en stor fordel for både gata og senteret. De drar veksler på hverandre.

Knut tror at det fremover blir spente tider innen lokalhandel, med fokus på netthandel og endrede kjøpevaner.

-Det er viktigere enn noen gang med omstilling, og ta det riktige grepet for å være med videre. 180 frittstående år med bokhandel har nok vært 180 år med omstilling, sier Knut.

Amneus Boghandel har vært kjedefri hele veien, det har de intensjon om å fortsette å være. Det er kundene og bokhandelen som bestemmer vareutvalget. Det synes Knut at det er det viktig å prøve å holde på.

Det er rundt 75 bokhandlere på landsbasis som er frittstående. Amneus er tilsluttet et innkjøpssamarbeid som heter Fri bokhandel.

Det er populært å gi ut lokale bøker i Røros. Knut tror at den spennende gruvehistorien som omhandler historien vår er med på å påvirke til det.

-Det er mange som er opptatt av historien vår, og skriver om det. Som lokal bokhandel er vi veldig avhengig av at det kommer ut lokale bøker, sier Strømmevold.

Grunnen til at bedriften er blitt 180 år, tror Knut er alle  dyktige ansatte som firmaet har hatt oppover i tiden.

-Amneus har vært en viktig del av handelshistorien i 180 år. Jeg er ydmyk for historien. Vi er mer enn en vanlig butikk, men også som et sosialt møtepunkt, slik som andre butikker også er, sier han.

Amneus Boghandel har i dag fire årsverk. Det er en tøff bransje med små marginer. En ting er fastboende, men bokhandelen er utrolig avhengig av at det skjer ting på Røros. Kurs og konferanser, turister om sommeren og at Røros er en stor hyttekommune, er viktig for bedriften, om selger bøker, kontorartikler, gaveartikler og spill.

Historisk kilde: Jubileumsheftet til 150-årsjubileet til Amneus Boghandel i 1989, som ligger ute på Amneus Boghandel sin hjemmeside).

Nederst i Kjerkgata ligger butikken Villmarka Røros. Ukene før påske og påskeuken er gode uker for butikken som selger tur-, fritids- og jaktklær, turutstyr og sko til hele familien.

Ullundertøy

En populær vare nå til påske er ullundertøy.

– Vi selger vanvittig mye Aclima-ull. Det er et norsk merke som i år fyller hele 80 år. Folk som ferdes mye ute, vet hva Aclima er. Stadig flere oppdager den gode kvaliteten på ullundertøyet, som finnes til både barn og voksen. I påsken kjøpes ikke Aclima bare av dem som skal ut på lang fjelltur. Vi mistenker nok at noen kjøper det for å se bra ut på hytta, sier daglig leder hos Villmarka Røros, Merethe Sommer, med et smil.

På laget har Aclima fått med seg Lars Monsen til å lage sin egen kolleksjon. Lars Monsen stikker alltid innom Villmarka når han er på Røros. Det synes betjeningen er trivelig.

Anorakk

Anorakk er kommet stort tilbake som påskebekledning. Den har tradisjonell design med skinnkant og gjerne norsk flagg, men ellers er det ikke mye som minner om anorakken fra gamle dager. Anorakkene du finner hos Villmarka er i et mykt stretchstoff, med membran og de finnes i mange fine farger og modeller.

Turutstyr

Villmarka har også mye turutstyr. Det er nå tursesongen for alvor sparkes i gang.

– Vi har alt man trenger til turen. Skal du ut nå i påska har vi blant annet vintertelt og dunsovepose. Så om det skulle bli 20 minus går det likevel greit å være på tur, sier Merethe.

Men butikken har også utstyr for de som bare skal ut å drikke kakao i snøfonna. For eksempel pølsepinner, termos og treartikler.

– Det er litt i tiden at man skal bruke naturprodukter og ikke plast. Og treproduktene er miljøvennlige og holdbare, sier Merethe.

Villmarka selger for tiden veldig mye turutstyr. Det har blitt en trend å være ute. Det tror Merethe blant annet skyldes TV-programmer som handler om det å være ute i naturen.

Handel i gata

Villmarka Røros har drevet butikk i gata i hele 29 år, og er dermed en av butikkene med lengst fartstid på Røros. For noen år siden flyttet de til nye, store lokaler nederst i Kjerkgata, og butikken har for tiden 6 ansatte. Butikken har vært med på både opp og nedturer i gata. Da Domus kjøpesenter bygde ut og ”alt” flyttet dit, Nille, Amneus, gullsmed og apoteket, skapte det bekymringer. Det viste seg å være helt ubegrunnet.

– Det siste året har vi igjen mistet mange verdifulle butikker i gata, men vi har stor tro på at det kommer til å gå bra denne gangen også, sier Merethe.

Hun roser alle arrangementene og aktivitetene som er på Røros i løpet av et år.

– Man har virkelig muligheter når en driver butikk på Røros. Her er det mye som skjer hele tiden; arrangement som trekker folk til gata. Samtidig har vi en stor og lojal kundegruppe i rørosingene og hyttefolket. Alt dette gjør at det er en fryd å drive butikk i gata, sier Merethe.

Veien videre

Villmarka er en familiebedrift, som ble startet av Merethe sin mor, Helene Floor. Moren er fortsatt med i butikken, men Merethe tok over som daglig leder for 7 år siden. Merethe har vært med i butikken siden hun var lita. Da hun begynte på skolen var hun innom og gjorde noen småjobber etter skolen. Etter hvert ble det sommerjobb i butikken. Men det har ikke bare vært butikkarbeid for Merethe. Hun har bodd 10 år i Trondheim, og er utdannet geograf. Hun har bachelor i geografi og antropologi. I dag er hun glad for at hun valgte å følge i morens fotspor.

Merethe er opptatt av at man hele tiden må utvikle bedriften. Butikken har nå fått nettbutikk, og de har opplevd bra respons også der. Hun håper nettbutikken blir et godt supplement til butikken i gata. De har likevel størst fokus på den fysiske butikken, og har i senere tid åpnet både lekekrok for de minste og større turavdeling. Målet er hele tiden å gi kundene en god opplevelse når de kommer innom butikken.