Domus teaser

Tar vare på trøndersk pottemakertradisjon

I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset. 

Rørosserien

Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål. 

– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg. 

Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle. 

Skillingsboller

Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der. 

– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin. 

Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under. 

I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene. 

– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin. 

Unikum-vegg

Foto: Tove Østby

I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller. 

24 år med Potteriet Røros

Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister. 

De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning. 

– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin. 

Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften. 

– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin. 

Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom. 

Foto: Tove Østby


Eksperter med perspektiv

Fra venstre: Sommervikar Nicola Bauer, Anveig Høgli, Kristin Aasheim, Ann Kristin Tellebon og Fredrik Lindgren er fornøyd med livet på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ute Depot er ikke så kjent blant folk flest på Røros men er blant de beste i Norge på ekspedisjons- og turutstyr.

– Ute Depot AS ble startet i 1997. Søsteren til Gabriele Telwest som er daglig leder i dag, er tysk og opprinnelig syklist. Hun tok med seg merkevaren Ortlieb hit og begynte i det små. Gabi tok over som leder i 2000. Siden den gang har firmaet vokst jevnt og trutt hvert år, forteller Kristin Aasheim.

– Med den tilknytningen til Tyskland som Gabi har var det naturlig å velge europeiske merkevarer i første omgang. Firmaet begynte med Ortlieb og senere fikk vi ExPed som er sveitsisk, og så har vi et merke som heter Tubus, som er bagasjebærere og sykkelutstyr, som også er tysk. Det siste tilskuddet er Benno bikes som er transportsykler, og riktignok er det et amerikansk merke, men designeren og mannen bak merket er sveitser/tysker så det er en europeisk link der også, humrer hun.

Reell kompetanse

Aasheim sier de baserer sine kunnskaper på at de rett og slett er friluftsfolk alle sammen, med interesse for godt turutstyr.

– Det er vår styrke. Vi har fokusert på merkevarer som er av høy kvalitet og som har lang levetid, det er en av grunnpilarene våre. Fokuset vårt er på å kunne serve fagbutikker, det er viktig for oss at de som selger varene våre skal ha kunnskap om hva de selger. Følgen av det er at vi selger til spesialiserte sports- og outdoorbutikker over hele landet, forteller Aasheim.

Produktutvikling

– Vi jobber nært med de merkevarene vi distribuerer. Hos Ortlieb er vi på møter en gang i året og så besøker vi det ExPed kaller «innovation week». De er veldig opptatt av at distributørene skal være med på produktutviklingen, sier hun.

– De leverer blant annet et trekk for liggeunderlag som gjør at det kan brettes til en stol, som er et eksempel på noe som vi har vært med på å utvikle. Den selges nesten bare i Norge og det i enorme mengder. Det finnes mange stol-løsninger fra andre produsenter også, så klimaet kan være en forklaring på hvorfor akkurat den slår an her, sier Aasheim.

Plasseringen i Osloveien 30 er et resultat av at jevn vekst, og behov for et lokale med relativt mye lagerplass.

– Nå er det dessverre slik at vi holder på å vokse ut av dette lokalet også, slik at vi prøver å finne eksterne lagerlokaler å supplere det vi har her med. Det er jo litt utfordrende med plassen til tider for å si det slik, ler hun og gestikulerer mot  gangen utenfor kontoret som er fylt opp med pappesker, sykler og annet turutstyr.

Perspektiv

 – Vi har jo holdt til her siden 90-tallet og har ikke vært så synlig på Røros forsåvidt, men vi har fått til et utvidet samarbeid med Intersport Røros. Etter at de skiftet lokaler og fikk bedre plass, har de en egen vegg der våre produkter blir presentert. Det har blitt en vinn-vinn situasjon; vi får presentert varene våre enda bedre lokalt, og de selger mer av produktene våre. Veldig moro, fortsetter hun.

Kristin Aasheim forteller at de også ønsker å ha en svært bevisst holdning til forbrukersamfunnet og et klart perspektiv på hva som er viktig både i hverdagen og på lang sikt.

– Vi har aldri hatt mye fokus på vekst, fokuset har vært på å være solide slik at vi ikke tar noen store risikoer og heller har vokst jevnt og trutt. Vi har en veldig klar filosofi på at vi ikke ønsker å være i kjeder eller hos steder hvor man kan oppnå stort salgsvolum eller høy omsetning på kort tid. Det er ikke ønskelig å bare flytte varer. Målet vårt er å selge gode produkter og kunne leve av det samtidig.Vi er en litt spesiell bedrift, men det er også et spørsmål om livskvalitet og hva du ønsker å gjøre når du ikke er på jobb.

– Det ville kanskje vært mer effektivt og mindre utfordringer logistikkmessig hvis vi lå i Oslo, men så lenge vi sender over hele landet er det ikke så farlig hvor vi sender fra, og da vil vi gjerne være på Røros hvor det gode livet for oss er, avslutter Aasheim.

Åpning av Orvosutstilling

Fornøyd med åpningen. Foto: Iver Waldahl Lilegjære

Galleri Kårstuggu åpnet sin kunstutstilling med kunstnere tilknyttet Orvos i går. Oddvar Siksjø, medeier og driver fortalte om en vellykket åpning.

– I løpet av de første timene etter at det åpnet var det minst 50 mennesker som var innom. Det var en del av de som stilte ut, kjenninger av dem, og en god del vanlig kunstinteresserte folk fra Røros og områdene rundt, sier han.

Bra salg

– Vi solgte en del bilder, det står en del røde prikker på maleriene her ser jeg, sier Oddvar Siksjø som selv er representert med tre maleri på utstillingen. Han forteller at denne utstillingen har vært under planlegging en god stund.

– Vi har hatt litt forskjellige tidspunkt på perioder vi har kjørt utstillinger, tidligere har vi hatt blant annet vinterutstillinger. Denne utstillingen har vi tenkt på relativt lenge, vi har visst at det er, og har vært en uforholdsmessig stor andel av folkene i denne lille bygda som driver på med kunst. Når vi fant ut det, var det naturlig å tenke på en utstilling med det som tema. Vi begynte å kontakte de som vi visste av i fjor høst, og alle som vi hadde på blokka takket ja til å være med.

https://vimeo.com/346698850
Oddvar Siksjø forteller om sin tilnærming til malerkunsten. Video: Iver Waldahl Lillegjære

Siksjø sier at det ikke er noen konkrete planer om en ny utstilling, men at det kommer.

– Vi har ingen konkrete planer om en ny utstilling, men vi har mye kunst og Anne driver Åssveen kunst og det er en permanent utstilling der. Etter hvert så kommer det sikkert noe nytt fra oss om ikke i år, avslutter han.

Utstillingen på Galleri Kårstuggu henger frem til 21. juli, og åpningstidene i perioden er fra 11:00 – 17:00.

Kven skal få kulturlandskapsprisen for 2019?

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag.

Fylkesmannen vil ha forslag på aktuelle kandidatar, samt grunn for forslaget, innan 1. september 2019. Det er ope for alle å sende inn forslag.

Kriterium for prisen:

  • God ivaretaking og skjøtsel av kulturlandskapet, kulturminne og biologisk mangfald.
  • Opplevingsverdi og tilgjenge.
  • Landbruksdrifta må ivareta produksjon, dyrevelferd, og miljøomsyn på ein god måte.
  • Helst vera registrert som jordbruksføretak og motta produksjonstilskot.

Ved utvelging av årets prisvinnar vil det bli spesielt vektlagt bruk av utmark og utmarksressursar i jordbruksdrifta.

Prisen blir utdelt på Landbrukskonferansen på Hell 22. oktober 2019 og er ein diplom og ei pengegåve på 15.000 kr.

Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring

Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring. Foto: Marius Rua

Trøndelag fylkeskommune har satt i gang et viktig arbeid som skal gjøre Trøndelag mer attraktiv som opplevelsesdestinasjon.

Prosjektet heter «Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Trøndelag som opplevelsesdestinasjon mot 2030». Det skal gi mer kunnskap, finne videre retning for utvikling og velge tiltak som vil løfte trøndersk opplevelsesnæring.

– Vi skal skape et fremtidsbilde av opplevelsesnæringene. Fremtidsbilder, eller scenarier, er en kjent metode for å finne felles mål å jobbe mot. Dette skal vi gjøre gjennom omfattende kunnskapsinnhenting, involvering og samhandling mellom sentrale aktører. Sammen skal vi gjøre gode veivalg og velge tiltak som vil styrke Trøndelag som opplevelsesregion, sier Øystein M. Eide i fylkeskommunens seksjon kunst og kultur, som leder styringsgruppen.

Prosjektet har en styringsgruppe med deltakere fra ulike deler av opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringen er alt vi før har kalt reiseliv, men i tillegg kommer opplevelser knyttet til mat, natur, kultur/kulturarv og større arrangement.

Inviterer til workshop

– Høsten 2019 skal vi, i samarbeid med destinasjonsselskapene, arrangere workshops rundt omkring i Trøndelag. Bedrifter, museer og andre sentrale aktører blir invitert til regionale arbeidsverksted. Prosessen er viktig for eierskapet og forankringen, sier prosjektleder Ragnhild Vist Lindberg i Trøndelag fylkeskommune.

– For Trøndelag Reiseliv, som har det trønderske reiselivsoppdraget, vil prosjektet gi viktig kunnskap. Et reiseliv i kontinuerlig endring krever at vi som næring er endringsvillige og innovative både når det kommer til utvikling og markedsføring. Prosjektet vil gi oss et grunnlag for viktige veivalg og videre profilering av fylket, og vi ser frem til en spennende prosess, sier Line Samuelsen i Trøndelag Reiseliv.

Årets sommerdrikk?

Kvalitetssjef på Røros Bryggeri Jørgen Langeng gleder seg over responsen på Perlende Rabarbra. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk lanserte nylig Perlende Rabarbra som den tredje i serien Perlende drikker, hvor Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær allerede er klassikere.

– Perlende Rabarbra er en fortsettelse av den serien vi har fra før, med Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær. Vi ville gjerne ha en til i samme serien og vi tenkte at rabarbra var en artig ting å prøve, forteller kvalitetssjef Jørgen Langeng på Røros Bryggeri.

Lokale råvarer

Som vanlig går Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk for råvarer fra regionen i serien sin med Perlende drikker.

– Vi har snakket om mange forskjellige alternativ og grublet på hva vi skulle gå for, vi vet jo at det finnes mye rabarbra i distriktet og mye av det bare står og råtner på rot og ikke blir brukt. I tillegg så er det enkelt å plukke det for folk; man trenger ikke å gå noe langt ut i skogen for å finne den. Man tar seg en tur bak husveggen og der står den, sier Langeng.

– De som har levert rabarbra til oss er alt fra små unger på fire – fem år til eldre pensjonister. Når det gjelder råvarer generelt ønsker vi å bruke mest mulig lokale råvarer, spesielt i bær og frukt serien. Der har vi jo tatt i bruk blåbær, tyttebær og krekling allerede, og nå rabarbra i tillegg, fortsetter han.

Sommerdrikk

Siden de andre i serien ble såpass godt likt forteller Langeng om en nøysom prosess for å komme opp med en rabarbradrikk med potensiale for å bli en ny klassiker.

– Vi prøvde oss frem gjennom vinteren med testing for å komme frem til en god oppskrift, og endte opp med denne her. Det ser ut til at vi lyktes, vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på at folk liker den.

Langeng mener at Perlende rabarbra er et godt alternativ til alkoholholdige drikker. 

– Den er jo litt syrlig så det er ikke sikkert at den passer til all mat, men den er jo en frisk og god sommerdrikk. Man kan ha den til mat eller bare nyte den i sola på en varm sommerdag som tørstedrikk, avslutter han.

Håper på bikini-sommer

Høsten 2017 tok Ingunn Haugseggen over butikken Frøken Martin i Kjerkgata. Ingunn sin første sommer som driver ble dermed super-sommeren 2018. Den varme sommeren førte til stort salg av badetøy, både badedrakter og bikinier.

Nå er Ingunn klar for en ny bikini-sommer. Hun har fylt opp butikken med nyheter i fine mønstre og farger.

Påsken

Årets salg av bikini startet allerede i påsken. Mange reiser til varmere strøk i mai og juni og kjøper ny bikini til turen. Ingunn tror folk har funnet ut at de må være tidlig ute med å kjøpe bikini, de vet at bikiniene forsvinner fort fra butikken. I desember, januar og februar kom årets nyheter til butikken. Dersom det blir en slik sommer som i fjor, må nok Ingunn supplere med bikinier.

Kjøp

Ved kjøp av bikini er toppen like viktig som en BHen. Den skal sitte like godt som en BH. Folk har ulike preferanser for hvordan de vil ha en bikini. Ingunn selger bikinier som er tilpasset med kompassform, som gjør at de støtter godt og holder på plass. Spesielt de som har små barn og skal leke litt i vannet er opptatt av at det skal være stødig. De fleste foretrekker litt bredere underdel. Den skal også sitte godt.

– Men det er veldig forskjellig. Folk har forskjellig smak. Det er viktig at man føler seg vel. Kanskje mange ikke er så opptatt av farge, bare den sitter bra. Det er like så viktig, sier driver av Frøken Martin, Ingunn Haugseggen.

Circle K åpen igjen

Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til Circle K på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Circle K åpnet dørene sine igjen i dag fra klokka 07:00. Servicemedarbeider Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen, men påpeker at åpningstidene har endret seg noe.

– På hverdager har vi åpent fra 06:30 om morgenen til 22:00 på kvelden, mens på lørdager åpner vi 07:30 og stenger igjen klokken 22:00. Søndagene åpner vi klokken 08:00 og igjen stenger klokken 22:00, avslutter Peramaa.

Nostalgi i Mørkstugata

I en av de eldste gårdene på Røros, i Sundrønningsgården er det mye nostalgi og minner. Røros Brukt & Antik holder til i gården som som ligger øverst i Bergmannsgata, nederst Mørkstubakken. Butikken har varer fra sist på 1800-tallet til godt ut i 1970-tallet. Fra små klinkekuler til mynter.

-Det går Veldig i bølger. Noen vil ha nostalgisk stil, noen vil ha retro og noe vil ha teak. Litt etter hva de er på utkikk etter, sier driver av «Bruktn», Gunn Heidi Kvernrød.

Det er nesten som å gå på et museum å ta turen innom Sundrønningsgården. I butikken er det bl.a. gamle kaffekanner og serveringsfat, slike som mormor hadde. Veldig mye nostalgi.

Bakgården

Gunn Heidi bruker også den store bakgården. Her blir det aktivitet i sommer.

-Det blir både kaffe og skrotnisser, sier Gunn Heidi.

Bruktn er åpen på torsdager, fredager og lørdager i sommer. Det er parkeringsmuligheter oppå Malmplassen. Sundrønningsgården ligger bare et steinkast unna Rørosmuseet.

Gunn Heidi leier ut 2. etasjen i hovedhuset til korttidsleie. Fron Lasskjørerlag er i Sundrønningsgården under Rørosmartnan.

Gunn Heidi Kvernrød er klar for en nostalgisk-sommer. Foto: Tove Østby

Ønsker samarbeid om bærekraft

Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune søker miljøfyrtårnsertifisører for å hjelpe lokale bedrifter å bli miljøfyrtårnsertifisert, og Hanne Bryde i Røros kommune ønsker at bedrifter og enkeltpersoner samarbeider om å nå miljømålene.

– Røros kommune har ganske ambisiøse mål basert både på de nasjonale og regionale målene. Vi skal bli klimanøytrale i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050 og det er jo ganske heftige mål. Disse målene har regjeringen satt med utgangspunkt i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, sier Bryde.

Som et steg mot å bli mer klimavennlig, arbeider nå Røros kommune om å bli miljøfyrtårnsertifisert og Bryde har klare tanker om hvordan man skal få dette til. 

– Det handler om å gjøre de store målene konkrete for folk og håndterbart i et hverdagslig perspektiv, og miljøfyrtårn og miljøsertifisering er en glimrende måte å gjøre det på. Det handler om så konkrete ting som miljøstasjoner og avfallssortering, energiforbruk og matsvinn. Disse tiltakene gjør det enklere å nå miljømålene både for oss i Røros kommune og bedrifter som holder til her. For å få til dette kan ikke kommunen holde på alene, vi er nødt til å tenke på det som et stort samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Det er enklere å gjøre det sammen for da kan vi dele de gode ideéne og da blir man mer engasjert!

https://vimeo.com/345978818

Trenger nøytral revisorkompetanse

Røros kommune skal ha konsulenten som skal være mer en veileder for bedriftene i prosessen mot å bli miljøsertifisert, mens de som kommer inn skal være de som konkret går rundt og sjekker at alt er som skal være hos de bedriftene som ønsker å bli miljøsertifisert.

– Det er derfor vi har utlyst en begrenset anbudskonkurranse for å få tak i noen med revisorkompetanse som aktivt skal sertifisere bedrifter. Det må være en ekstern aktør som kommer utenfra og som er nøytral, men som likevel er basert i nærheten slik at det blir lett å få det gjennomført. For å bli Miljøfyrtårn må bedriften oppfylle forhåndsdefinerte krav og lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet. Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for å stadig forbedre miljøprofilen, avslutter Bryde.