Næringsliv

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen la fredag 27. mars frem en ny tiltakspakke for norsk næringsliv, for å møte konsekvensene av virusutbruddet. Pakken er på nærmere 5 milliarder kroner, der halvparten er rettet mot styrking av gründere og vekstbedrifter. I dag åpner Innovasjon Norge for at norske bedrifter kan begynne å søke.

– Dette er en uvurderlig hjelp til mange av landets små- og mellomstore bedrifter i en vanskelig tid. Pakken vil bidra til ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av koronasituasjonen. De grepene vi nå tar, skal sikre at vi har et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv også når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Finanskrisen i 2008 viste at krisetid også er tid for innovasjon og omstilling. Nå er vi igjen i en situasjon som krever omstilling hos mange, og det legger vi til rette for, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Koronapandemien har endret hverdagen og utsiktene for de fleste av landets bedrifter. Mange må tenke nytt for å overleve. Denne pakken kan være med på å finansiere slike omstillings- og innovasjonsprosjekter. 

– Innovasjon og gründerskap skal drive økonomien fremover, og skape velferd og vekst i årene som kommer. Vi må sikre oss at vekstselskapene som skal vokse seg store fremover overlever koronakrisen, sier Nybø.  

Tilskudd til unge vekstbedrifter 2,6 mrd. kroner

Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2,1 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.

Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklings­prosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, investeringer nødvendig for å gjennomføre eller utnytte resultater av innovasjonsprosjekter, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og –prosjekter, og bedriftsnettverk. Ordningen skal insentivere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.

Etablerertilskudd treffer gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Styrkingen av tilskuddet gjør at man når ut til flere gründerbedrifter, og maksimal støtte per prosjekt økes fra dagens 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Tilskuddet kan suppleres med ordningene Oppstartslån og risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.

Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner

Lånefinansiering fra Innovasjon Norge supplerer det kommersielle markedet og bidrar til tilgang til kapital og kompetanse i alle faser av en bedrifts utvikling. Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Økt utlånsramme vil gi lånetilgang til bedrifter med stort potensial som vanskelig vil få dekket sine finansieringsbehov i markedet, selv med statens risikoavlastning til bankene. Den økte utlånsrammen skal særlig rettes mot likviditetslån. Det er satt av 720 mill. kroner til det tilhørende tapsfondet. Grunnet situasjonen i næringslivet er tapsavsetningen beregnet til 45 pst. av den økte utlånsrammen, istedet for 30 pst. som normalt.

Rentestøttefond – 300 mill. kroner

Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Med dagens situasjon vil det være behov for å styrke dette fondet. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.

Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner

Private innovasjons- og gründermiljøer som ikke støttes av Siva er i en svært sårbar posisjon. Inntektene avhenger av leieinntekter fra virksomheter som selv har fått problemer på grunn av krisen, og mange av disse miljøene står i fare for å gå konkurs. Tilskuddsordningen skal avhjelpe disse miljøene, slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper. 

Klyngeprogrammet – 50 mill. kroner

Næringsklynger har vist seg å stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter, og det er påvist gode effekter av Innovasjon Norges klyngeprogram når det gjelder verdiskaping og vekst. Stortinget har vedtatt at bevilgningen til klynger styrkes med 50 mill. kroner. Det legges til grunn at økningen går til eksisterende klyngemiljøer.

Miljøteknologi – 184,5 mill. kroner

Stortinget har vedtatt at bevilgningen til Miljøteknologiordningen økes med 184,5 mill.kroner, til 750 mill. kroner. Det er ingen nye spesifikke føringer for den økte bevilgningen.

Husfliden Røros i Bergmannsgata ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta. 

Rørosdrakta

Det sys mye hos Husfliden Røros. De er 2,5 årsverk som sitter å syr. Alle sammen er faglært. Det er stor etterspørsel etter drakter hele året. Det har blitt større etterspørsel etter kardrakter de siste åra, så det er litt ventetid.

Rørosdraktstuggu har kopiert gamle draktplagg, som er fra 1830-tallet og utover. Drakta har vært i bruk nesten hele tiden. På slutten av 1800 kom kjolemoten inn med trøyer og stakker i samme stoff.

– Men vi kan se bilder av eldre damer som brukte Rørosdrakthuva og hukkuband sammen med mer moderne kjoler. Dette var utover på 1900-tallet, sier May Dagmar Svendsen ved Rørosdraktstuggu.

Mange draktplagg på Røros er blitt tatt godt vare på, og mye er blitt registrert. Klærne ble oppbevart på stabbur og klesloft, og er godt bevart.

– Derfor har vi muligheten til å kopiere stakkstoff for eksempel. Jentene var flinke til å veve og sette sammen farger i det rutete stakkstoffet, så det er en stor variasjon å velge i. Skal dette kopieres må vi ha tillatelse fra eier, sier May Dagmar.

Drakten ble brukt til oppvisning ut over på 1900-tallet. Det ble begynt å sy opp igjen 60- og 70-tallet.

Fordi det finnes så mye gamle drakter fra 1800-tallet. Kan det bli så mye fargeforskjeller, for det brukte de før. Da kan de velge de fargene de liker og kler best. Den trøya som blir brukt til unge jenter og konfirmanter, er egentlig ei trøye som var moderne på 1700-tallet. Det er ikke bevart så mye klær fra 1700-tallet. Det er nok omsydd og slitt ut. Så ble det brukt kofte eller ei kort trøye, som brukes til Haltdalsdrakten i dag. Etter det kom spenselet, som brukes til voksne damer i dag.

På luene kan man se forskjell på jente eller gift dame. Jentene har flerfargede luer og hukkuband, mens gifte damer har svart lue og hukkuband. Hos karene er det også forskjell på lua. Unge gutter har helt rød lue, mens gifte karer har mørk lue med rød kant.

Rørosdraktstuggu ble startet i 1985, og interessen for drakten har holdt seg hele veien. I tillegg til å lage Rørosdrakta og Haltdalsdrakta til konfirmanter og andre, syr Draktstuggu om mange bunader.

– Vi leier også ut en en brurdrakt til dame, og frakk og hatt til herre. Så har vi sydd en dåpsdrakt med forbilde i gamle, som vi leier ut, sier Svendsen.

Garn

I husflidsbutikken er det mye garn. I løpet av et år selges det mye garn til rørosinger og hyttefolk. Om sommeren er butikken er suvenirbutikk.

Det er mange forskjellige garn. Noen kjendiser lager sitt eget mønster og kommer med et eget garn. Det er umulig for butikken å ha alt innen garn, men Husfliden Røros prøver som best de kan å skaffe garnet som kundene ønsker. Om de ikke har det garnet som kunden etterspør, så klarer de å finne samme garn i butikken med samme strikkefastheten og samme farger. Garn går i bølger. Nå er man inne i en bølge der «alle» skal ha ren ull.

– Når du har fått vasket opp det produktet du har strikket deg i ull, så greier du å ha det på. Selvsagt har man noe under men, de aller fleste klarer det. Noen klør bare de hører ull, slik vil det alltid være, sier Brit Elin Svenning, som er daglig leder ved Husfliden Røros.

Det mest populære strikkeplagget er genser. Det strikkes også mye votter og sokker. Nybegynnerne starter ofte med votter, som ofte skal toves. Vottene strikkes med store pinner, toves og blir tykke og fine.

Reinen

Reinen utenfor Husfliden i Bergmannsgata er på mange foto fra Røros. Den har vært med siden starten i 1930. Det er ikke den samme reinen som har stått der alltid. Den femte reinen er nå blitt utslitt. Reinen er innendørs om vinteren, men reinen de har nå, er blitt veldig hårløs. Alle tar på den. I fjor sommer ble det lagt reinskinn på den. Dersom de skal ha rein i sommer må de få tak i en ny. Det er mange som har minner knyttet til reinen. Mange kommer innom og husker at de hadde vært ved reinen som små.

– Nå er det på tide å skifte den ut, men det er et økonomisk spørsmål. Er det en rik onkel der ute?, spør Britt Elin.

I butikken er det tradisjonelle ting som smijern, trevarer, ullsåle, åkler, gyngestol og løpere. På huset blir det sydd skinnfellputer og vevd åkler. I andre etasjen er det vevstol. De syr for privatpersoner og bedrifter. Butikken prøver å finne nye ting, men det er vanskelig, det er ikke igjen så mange håndverkere. Husfliden oppfordrer stadig vekk folk til å komme og levere inn ting også, for butikken selger gjerne ting som er laget på Røros. Det etterspørres ting som er laget på Røros. Det er 3,5 årsverk som jobber hos Husfliden Røros i tillegg til ekstrahjelper. 

Tall fra NAV viser at 441 Rørosinger har søkt om dagpenger under permittering de siste fire ukene. Det utgjør 14,6% av hele arbeidsstyrken. I samme periode har 320.000 nordmenn søkt om dagpenger. Det utgjør 11,4% av arbeidsstyrken. Røros er hardt rammet av koronakrisen.

Uke 12 var den verste uken på Røros, da 239 søkte om dagpenger. Sist uke kom det til 60 nye. I Norge er det bare 12 kommuner som har ei høyere andel av befolkningen som har søkt dagpenger under permittering. Sykkylven topper statistikken med 25,8%.

VI har opplevd og opplever noe ingen før oss har opplevd. Likevel får vi tak i alt vi trenger i butikkene. Varene kommer ikke av seg selv, men de fraktes til Røros i vogntog, trailere, lastebiler og varebiler. Galåen transport er et at firmaene som sørger for dette. Hovedbasen for firmaet er i Havsjøveien på Røros, og det er stasjonert biler i Trondheim og Stjørdal.

Galåen Transport AS er et firma med tradisjoner. Det ble etablert i 1937 av Aksel Kristian Galåen. Nå er det Frode Galåen som styrer flåten, og han er 3. generasjon som driver firmaet. Nå har 4. generasjon, Martin, også kommet inn i firmaet.

Selskapet kjører ruter for stykkgods på strekningen Røros – Trondheim og Trondheim – Oppdal, inntransport av melk for Tine til Røros, Trondheim og Stjørdal, og distribusjon av stykkgods i Røros- og Tynset-regionen.

Ruter som trafikkeres daglig:
• Røros – Tynset – Røros
• Røros – Alvdal/ Folldal – Røros
• Røros –Trondheim – Røros
• Trondheim – Oppdal- Trondheim

I tillegg påtar bedriften seg transportoppdrag over hele landet, både for bedrifter og privatpersoner. Galåen Transport har budbil Røros – Værnes – Trondheim – Røros.

Bilverksted

Selskapet har eget lastebilverksted og vaskehall for vogntog, og selger også verkstedtjenester og bilvask til bedrifter og private. I mars i 2015 fikk også verkstedet godkjenning som personbilverksted og utfører alle verkstedtjenester. Verkstedet har tre faste mekanikere.

I alt har selskapet ca 50 ansatte. Vognparken består av 35 biler. Galåen Transport «ordner det meste», – om nødvendig også utenom arbeidstider er firmaets slagord.

Utfordringene står i kø for de som driver butikk i sentrumsgatene nå, men kampviljen er stor. I helga planlegges det åpne butikker, og da er det et betydelig behov for å tilby kundene en mulighet til å desinfisere hendene.

Slikt middel er etterspurt vare, og flere butikkeiere sto i fare for å ikke få tak i noe, men så kom Erik Hamland og Esso på banen.

Isopropanol er en alkohol som blant annet brukes som løsemiddel, i desinfeksjonsmidler og i vindusspylervæske. Det er godt egnet for bruk i smittevern. Isopropanol må ikke drikkes. Det er fare for alvorlig forgiftning hos små barn ved in​​​ntak av 0,3 ml/kg 100 % isopropanol-oppløsning (for et barn på 10 kg tilsvarer dette ca 4,5 ml av et produkt med 70% isopropanol).

Blandingen Esso tilbyr er tilsatt babyolje. Babyolje motvirker uttørring av huden, også når det er innblandet i isopropanol.