Opplevelsesmeieriet bygges gradvis opp

Rørosmeieriet er i full gang med å bygge og planlegge et opplevelsesmeieri. I opplevelsesmeieriet man skal både føle, sanse, lukte, smake og øke kompetansen om meieriproduksjon, og da spesielt om den meieriproduksjonen som er på Rørosmeieriet. Allerede i sommer åpner en meieributikk. 

Rørosmeieriet har bl.a. Tjukkmelka som har gammel historie, fra tettegrasplanten og med geografisk beskyttet betegnelse. Skjørosten har også den samme høye beskyttelsen. 

-Det er unike matskatter som vi har tatt på oss et ansvar for å formidle kunnskapen om videre til neste generasjon. Får å få en god plass å formidle den kompetansen på, så tenkte vi at vi å må etablere et opplevelsesmeieri, når vi nå først skulle bygge ut her på Røros, sier meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund. 

Det skal brukes litt tid på å bygge opplevelsesmeieriet. Skalet er bygd. Gudmoren til Julemarkedet, Hilde Myhren er ansatt for å være med å skape og forme innholdet. Meieriet har allerede begynt å ta inn en del grupper, som kommer og gjør ulike forsøk og tester med aktiviteter så de nesten er svette når de drar hjem. 

-Da har vi lyktes. Du skal være svett når du har vært med på et opplevelsesmeieri. For da har du gjort noe fysisk også, ikke bare sett, sier Trond. 

Det er ikke helt bestemt enda når opplevelsesmeieriet skal åpne, men planen er våren 2020. De skal se hvor mye aktiviteter, opplevelser og innhold som skal lages, og hvor mye tid det tar å få det på plass. 

Når man står midt i hjertet til opplevelsesmeieriet blir det utsikt til både den håndverksdelen, den gamle delen av Rørosmeieriet. Og det er utsikt til den nye delen, som er blitt påbygd og som ble tatt i bruk i vår. Der foregår tapping av melk, fløte, Økologisk Tjukkmjølk fra Rørostraktene, og Syrna blå syrnet blod  – de produktene som Rørosmeieriet har i melkekartonger. 

Meieributikk

Opplevelsesmeiereit bygges gradvis opp, og det første som skjer er etablering av en meieributikk i Rørosmeieriet. Der man bl.a. kan kjøpe skjørost i løs vekt og nykjernet smør og kjernemelk. Det blir mulighet til å ta med melkespannet og få teppet litt melk. 

Meieributikken åpner i sommer, dermed får Røros en ny turistattraksjon. Dette blir en butikk for Rørosingene også, ikke bare turister. 

-Vi prøver å legge til rette for at Rørosingene skal kjøpe seg årskort her på opplevelsesmeieriet, sier Trond. 

Nye produkter

Rørosmeieriet utvikler stadig nye produkt, og de inviterer gjestene sine til å komme og smake på produktene og gi tilbakemeldinger om hva de ønsker å spise. 

Det er veldig stor interesse for hvordan produktene på Rørosmeieriet blir til. Gangavstand fra sentrum gjør et opplevelsesmeieri mulig. Det er bakgrunn til at Rørosmeieriet er bygd i gangavstand til sentrum. 

-Dersom vi hadde blitt for langt unna hadde det medført buss for de som skal besøke oss. Ihvertfall for turister. Hvert år har vi hatt rundt 1000 gjester som kommer innom oss bare for å høre om Rørosmeieriet og se hvor ho Ingrid Skancke leverte smøret sitt. Se hvordan vi driv. Se hva vi har klart å fått til ut tross små lokaler, og at vi har klart å få til en nasjonal lokalmat ut ifra lokalene her på Røros. Det vekker interessen til folk, sier meieribestyreren, som tror at det er et stort marked for den type turisme og besøk. 

Trond V. Lund. Foto: Tove Østby


Eggen fikk Spesialitetsmerket

Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå. 

Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk. 

– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk. 

Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.

– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten. 

Mor lokalmat på Gjetbergsvollen

Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.

Foto: Tore Østby

Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.

Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.

I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.

Mor lokalmat Gunveig Harsjøen. Foto: Tore Østby

Kald nytelse fra Galåvolden

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.

Smak av sommer

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.

Bondens marked i skiftende vær

Bondens marked besøkte i dag Røros for første gang. Markedet var et samarbeid mellom Røros Handelsstand og Bondens marked Trøndelag. Arrangementet var i Bergmannsgata som i dag var stengt for biltrafikk.

Produsenter og besøkende på markedet fikk oppleve et skiftende sommervær med hagel, sol og noen kvasse regnskurer. Ei av regnskurene kom kl 13 da det skulle være show på scenen med Marcus Hansson, kjøkkensjef på Røros Hotell og Nico Samuelsson, kokk på Bergstadens hotell. I smakspanelet satt ordfører Hans Vintervold og Ranja Merete Thørn fra Destinasjon Røros, som fikk servert mat med reinsdyr og klippfisk. Konferansier var Frank Norvik.

Medlemmer av Bondens Marked Trøndelag som deltok på Bondens marked Røros i dag var: Knut Garshol Klippfisk, Rørosrein, Jo-Sætra Produkter, Meium Sjokolade, Tydalskjøtt, Galåvolden Gård, Bæstes Bakeri, Kalsa Gårdsbakeri, Røros Meieriet, Stensaas Reinsdyrslakteri og Fjellurt DA.

Meium Sjokolade fra Selbu var godt fornøyd med salget på Bondens marked Røros. Foto: Tove Østby
Lars Jacob Galåen fra Galåvolden Gård solgte RørosIs når solen tittet frem. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Folkefest i Kjerkgata

Med 500 gjester til bords, syngende karolinere, vandrende felespellmenn og spekemat på bordet ble det en storslagen jubileumsfeiring for de fire store. I sin hilsningstale til jubilantene sa ordfører Hans Vintervold at gatefesten var til ære for fire kulturbærere og kanskje de viktigste omdømmebyggerne for Røros.

Den eldste jubilanten hadde sitt første arrangement i 1989. Femundløpet fyller 30 år i år. Fem år senere i OL -året 1994 ble Elden satt opp første gang ved Slegghaugene. I 1999 så både Rørosmat og Vinterfestspill i Bergstaden dagens lys.

Det var dekket et 100 meter langt langbord fra nederst i Kjerkgata og oppover. På bordet ble det servert godsaker fra produsentene til Rørosmat.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Feirer med langbord i Kjerkgata

Førstkommende fredag ettermiddag, 14. juni blir det dekket langbord i Kjerkgata med lokal mat. Det vil bli underholdning, quiz, matservering  og muligheter for gode samtaler. Arrangementet er gratis.

Det er Rørosmat, Femundløpet, Vinterfestspill i Bergstaden og Elden som er arrangører. Alle fire har jubileum i år og nå skal de gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

Rørosmat

I 1999 ble Norges første regionale matmerke etablert. Det samme ble Norges første sammenslutning av lokale matprodusenter.

I 20 år har Rørosmat gått foran og vist vei for hvor viktig identitet, historie og samarbeid er for lokalmat, norsk matmangfold, matopplevelser og lokal verdiskaping.

Daglig leder i Rørosmat, Kristin Bendixvold. Foto: Tore Østby.

Vi feirer 20 år som hele Norges lokalmat!

I løpet av 20 år har vi vist at samarbeid lønner seg. Siden oppstart har vi bidratt til over 160 nye årsverk innen mat- og drikkeproduksjon i regionen og verdiskapingen har økt med over 400 millioner.

Og dette er kun de direkte effektene hos aktørene i nettverket. I løpet av 20 år har mat fått en sentral plass i merkevaren Røros. Mat har blitt et viktig konkurransefortrinn for reiselivet og i 2017 ble Røros kåret til Norges matdestinasjon.

Elden 

ble satt opp første gang i 1994 på slegghaugen-midt i verdensarven. I 2018 ble Elden Norges nest største og Trøndelags desidert største utendørsteater med over 12 000 publikummere. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Den nordiske krigen i 1718 danner bakteppet for musikalen. General Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag og noen av styrkene, under ledelse av general de la Barre, ankommer Røros. Et hardt prøvet gruvesamfunn må ta i mot de svenske soldatene. Den svenske kongen dør og soldatene reiser hjem til Sverige. I grensefjella dør omlag 3000 soldater.

Elden-premieren 2018. Foto: Tove Østby

Et stort profesjonelt kunstnerisk team samt flere hundre frivillige muliggjør det spektakulære teaterstykket. I 25 år har frivillige brukt titusenvis av dugnadstimer på det som startet som en enkel rockekonsert i 1980. De frivillige er selve drivkraften og limet i hele oppsetningen. På scenen står 110 aktører og over 200 medvirker i ulike funksjoner bak scenen.

Vinterfestspill i Bergstaden 

feirer 20 år og den estimerte dugnadsinnsatsen viser at over 8000 timer er lagt ned i frivillig arbeid. 

Vinterforspill 2017. Foto: Tove Østby

Den ideelle stiftelsen har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhørere. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen  som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Kulturbevisste sponsorer og støttespillere og et stadig økende, entusiastisk publikum har bidratt til at Vinterfestspill i Bergstaden, i samarbeide med det samfunnsengasjerte Kavlifondet, nå også er ansvarlig for orkesterakademiet KonstKnekt, der mentorer fra Die Berliner Philharmoniker deler kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, norske musikere som er på vei inn i et krevende yrkesliv.

Femundløpet AS

Feirer 30 år i 2019. 5, 7 årsverk legges ned av frivillige i verdens største sledehundeløp.

700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobber som kreves er: organisering av sjekkpunkter, hjelp til kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning, mediateam. Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i løpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige som gjør arrangementet mulig.

Femundløpet 2019. Foto: Tove Østby

Røros godt representert på Trøndersk Matfestival

Røros og Rørosmat er godt representert på årets Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen. Festivalene blir arrangert i Trondheim 1. – 3. august 2019. Mer enn 200 mat- og drikkeprodusenter står klare med det beste regionen har å by på.

Fra Røros og Rørosmat deltar:

Bergstadens Hotel – servering av håndholdt mat

Dyrk Mølle – byggmjøl og byggryn, kjeks og knekkebrød

Eggen Gardsysteri – ost

Fjellurt – urter og ost

Galåvolden Gård – is, ost, kaker og spekemat

Kalsa Gårdsbakeri – bakst, mølske og gomme

Nordli Gard – honning

Rørosbaker´n – flatbrød

Røroskjøtt – kjøttprodukter og spekemat

Rørosmeieriet – meieriprodukter.

Rørosrein – reinsdyrkjøtt

Stensaas Reinsdyrslakteri – viltprodukter

I tillegg deltar Røros Bryggeri på Bryggerifestivalen.

Rørosmeieriet deltar også på Barnas Matfestival. Der barna får mulighet til å lage Rørossmør. Andre aktiviteter på Barnas Matfestival er bl.a. sykle seg en smoothie, male byggkorn og smake på vassgraut.

Trøndersk matfestival

Landets største lokalmatfestival. Årets tema er kystsmak – de feirer Trøndelagskysten. Mulighet til å oppleve mangfoldet når 14 regioner samler seg. Bondens Marked og flere har med kjente og skjulte matskatter.

Bryggerifestivalen

En hyllest til bryggekunst og lokalmat, der smak og matkultur står i fokus. Mulighet til å møte bryggere fra inn- og utland. Finne sin favoritt til maten. I år er også sider, mjød og kaffebryggere med.

Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Foto: Tove Østby

Rørosmeieriet samlet på Røros

Rørosmeieriet har flyttet sin virksomhet på Tolga til Røros. Styret i Rørosmeieriet vedtok høsten 2016 å samle all meierivirksomhet i Rørosmeieret as på Røros. Forrige tirsdag ble Rørosmeieriet samlokalisert på Røros.

Midt i hjertet til det som skal bli opplevelsesmeieriet, møtte Rørosnytt meieribestyrer ved Rørosmeieriet, Trond V. Lund. Han forteller om hvordan det har vært å samle Rørosmeieriet på Røros.