Rørosmeieriet er nominert som årets produsent til utdelingen av Matprisen 2020. Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. I dag er de nominerte til årets priser klare, og blant årets nominerte er Rørosmeieriet. De andre nominerte til årets produsent er Finnegarden, Vestland, Rørosmeieriet, Trøndelag og Solhatt, Innlandet. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.
– Selv om dette året har vært spesielt, har ikke betydningen av bærekraftige matsystemer blitt mindre. Klimaendringer og økologisk kollaps er fortsatt reelle utfordringer for vår eksistens. Maten vi spiser kan være nøkkelen for å møte mange av de utfordringene vi står overfor, og vi er glade for at vi i år igjen skal få hedre og fremme de som bryr seg om bærekraftige måltider – de som minsker ressursbruken, de som tar vare på det viktige jordlivet og de som sikrer lokale kretsløp», sier juryleder for Matprisen 2020 Marte von Krogh.
Årets jury består, i tillegg til Marte von Krogh, av Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).
I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.
Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.
Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”. Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.
– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.
Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt. Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.
Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.
Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.
Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.
Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.
– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.
Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?
Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.
– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.
Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.
– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.
Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.
– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.
Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.
– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han.
De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.
Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.
− Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.
− Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.
Produkter og råvarer i verdensklasse
Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.
− De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.
Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.
− Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.
Høyres landsbruksnettverk jobber med å få til en økonomisk kompensasjon til matfestivalene i blant annet Trøndelag.
-Matfestivalene er viktige utstillingsvindu for småskala- og lokalproduksjon og vi må sørge for å sikre deres framtid under og etter korona. Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen, sier Guro Angell Gimse, leder av Høyres landbruksnettverk i en pressemelding.
Flere rørosbedrifter bruker hvert år å være med på Trøndersk Matfestival. I år ble Trøndersk Matfestival desentralisert på grunn av koronatiltakene, og ble også arrangert på Røros.
-Siden pandemien brøt ut i mars har regjeringen jobbet hardt for å avhjelpe bedrifter, idretten, festivaler og andre berørte av krisen. Veldig mange har fått hjelp, men noen har falt utenfor ulike ordninger. Matfestivalene i Trondheim, Bergen og Stavanger er blandt dem som ennå ikke har fått en kompensasjonsordning. Dette vil vi gjøre noe med, fortsetter stortingsrepresentant Elin Agdestein, som sitter i finanskomitéen.
-Landbruksnettverket i Høyre jobber nå tett med regjeringen for å finne en løsning for matfestivalene. Vår ambisjon er at det kommer en ordning som skal bidra til å hjelpe festivalene ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Guro Angell Gimse.
-I tillegg til å arrangere festivaler jobber aktørene med å løfte fram kunnskap om norsk matproduksjon og produsentene, rekruttering til matfag på videregående skole, mer lokalmat på institusjoner og mer relevant forskning for jordbruket. Oi Trøndersk Mat og Drikke har betydd enormt mye for innovasjonen i trøndersk landbruk, som har gjort Trøndelag til landets ledende lokalmatregion. De har også en stor del av æren for at Trøndelag er Europeisk matregion i 2021, sier Elin Agdestein.
-Festivalene har tapt millioner av inntekter på grunn av arrangmentsforbudet. Dette er dramatisk for disse små organisasjonene som skaper mye med små ressurser, fortsetter Elin Agdestein.
-Høyres landbruksnettverk er glad for at matfestivalene nå skal få en kompensasjon som gjør det lettere å komme seg gjennom den krevende økonomiske situasjonen de befinner seg i, avslutter Guro Angell Gimse.
Robert Holm har begynt i ny jobb som daglig leder for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Som fersk leder sier han at setter pris på folkene han har rundt seg i den nye jobben.
– Vi har vel alle lyst til å være med å skape noe, og alle pilene peker i riktig retning for Bryggeriet. Jeg er en engasjert kar og en lagbygger, og setter veldig pris på at folk er stolt av det de gjør. I Røros Bryggeri så er både eiere, styre og ansatte veldig opptatt av å utvikle seg og på den måten er jeg veldig heldig med laget jeg har med meg, sier Holm.
Plassryss
Holm vokste opp på Røros og har drevet med fotball siden han var barn. Han sier at folk brydde seg om fotballen på den tiden og at de var ofte direkte i sine tilbakemeldinger.
– Jeg hadde en god oppvekst med mye fotball og endte opp med å spille på a-laget til Røros i tredje og fjerde divisjon i en god del år. Det var stas fordi folk brydde seg veldig om fotball og det var mye folk på Øra. Du fikk tilbakemeldinger både på godt og vondt for si det slik, og det var nå greit det, ler han.
Holm har to barn og har vært trener for dem på aldersbestemte lag innen røros fotballen. I tillegg sitter han i valgutvalget som jobber for å finne nye styremedlemmer til fotballgruppa. Men det er Barcelona og Messi som er de han følger utenfor Røros.
– Jeg har en forkjærlighet for Barcelona så jeg har en tøff tid nå for å si det sånn. Generelt så er jeg glad i god fotball, og ser mye fotball, uten at jeg har giftet meg med et spesielt lag. Jeg og junior hadde egentlig planlagt at vi måtte til Barcelona for å se Messi før han la opp, men det ser ut som det toget har gått, sier Holm og peker på ryktet om at Messi skal til Man City for å gjenforenes med Pep Guardiola.
Holm er utdannet førskolelærer og jobbet som det i to år før han syns de magre budsjettene ble for ille, og rammeforutsetningene for å gjøre en god jobb for dårlige.
– Det å jobbe med ungene er veldig givende, men det er svært lite ressurser i den sektoren der. Så jeg ble fratatt veldig mange muligheter i den jobben jeg hadde rundt år 2000 på grunn av nedskjæringer, sier han.
En salgsmanns fødsel
Telenor hadde på den tiden åpne intervju i forbindelse med en salgsjobb som Holm så på som en mulig vei videre.
– Jeg fikk jobben etter tre intervjurunder og da endte jeg opp som selger for Gule Sider på internett i år 2000. Alle som har respekt for seg selv bør jo prøve seg som selger, humrer Holm.
Han fortsatte hos Telenor på Tyholt i Trondheim i ni år. To av dem som selger og syv som salgsleder. Etter 14 år i Trondheim flyttet Holm med familie tilbake til Røros.
– Vi bestemte oss for å flytte tilbake til Røros i 2009, Nils Martin Tidemann som da var redaktør for Arbeidets Rett overtalte meg til å begynne der som salgssjef, sier han.
Holm jobbet for retten i tre år før han byttet til stillingen som daglig leder for Verket Røros. Der var han også i tre år før han byttet til Tolga-Os Sparebank og var der i fire år. For to dager siden begynte han hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk som daglig leder.
Ottar Tollan styreleder, Robert Holm ny daglig leder og Frank Norvik avtroppende daglig leder for Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Foto: Røros Bryggeri.
– Er det noe spesielt du ser frem mot av de arbeidsoppgavene du begynner med nå?
– Jeg ser egentlig frem til alt, man får jo mye ansvar som daglig leder i bryggeriet så jeg har jo muligheten til å lære mye nytt. Men da er vi tilbake til det med lag, her er folk veldig dedikert til det de er satt til å gjøre, så det bekymrer meg ikke i det hele tatt. Så jeg er sikker vi finner gode løsninger sammen med de ansatte og et særdeles kompetent og fremoverlent styre, sier Holm.
– Du blir ikke sittendes hele dagen å smake på øl nå da?
– Jeg blir nok ikke det, men litt ølsmaking blir det nok for å lære seg produktene. En liten hemmelighet er jo at jeg aldri har vært noe særlig glad i øl heller, selv om smaken for det har kommet mer og mer de siste årene, ler Holm.
På lørdag arrangerte Slow Food Røros Mat og ølcruise på Fæmund II. Rundt 30 deltakere deltok på turen som startet med buss fra Røros stasjon til Synnervika. Slow Food Røros hadde leid skipet denne ettermiddagen. Ombord ble det servert lokal mat og øl.
Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken er glad for at så mange var med på cruiset, som var det første etter koronastengingen i mars.
https://vimeo.com/453282303
Hilde Bergebakken
– Folk har koset seg. Likte det nye ølet til Røros Bryggeri veldig godt, og maten falt veldig godt i smak, sier Hilde.
Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk var med på cruiset og fortalte om den store omstillingen de har vært gjennom og presenterer nye produkter. Til ølsmakingen ble det servert en Femundsplanke fra Femundsmat, og turdeltakerne fikk høre historien om Fæmund II, fortalt av Atle Fæmundshytten. Turfølget var tilbake på Røros kl 19.
Røros Slow Food har tre -fire arrangement i løpet av et år. Men på grunn av koronastenging ble mat og ølcruiset det første arrangementet på ei stund.
Utover høsten er det planlagt flere treff. I oktober er det planlagt et arrangement som handler om ost og honning fra Fjellregionen.
– Det gleder vi oss veldig til, sier Bergebakken.
I november blir det tradisjonelle rakfisklaget arrangert. Da blir det smaking av 10 – 15 forskjellige rakfisktyper med godt øl og akevitt til. Alle arrangementene til Slow Food Røros er åpent for både medlemmer og ikke medlemmer. På lørdagens tur var det med 1/3 medlemmer og 2/3 var nye folk.
Her er noen glimt fra cruiset:
Atle Fæmundshytten. Foto: Tove ØstbyFemundsplanke fra Femundsmat. Foto: Tove ØstbyKlare for tur med Fæmund II. Foto: Tove ØstbyPå tur. Foto: Tove ØstbyØlsmakercruise. Foto: Tove ØstbyOmbord. Foto: Tove ØstbyTilbake i Synnervika etter en fin tur. Foto: Tove Østby
Galåvolden Gård er i delfinalen i Det Norske Måltid med to produkter. Det er i kategorien Årets meieriprodukt Galåvolden Gård er med to istyper, fløteis med krokan og fløteis med multer.
De andre som er i delfinalen i denne kategorien er: Smør fra Valsnes Gård i Østerdalen, Karamell-iskrem fra Reins Kloster A/S, Lofot-youghurt med blåbær fra LivLand gård, Saltet karamell gelato med havsnød salt fra Siddis Gelato, Rømmegraut fra Heidal Ysteri og Fersk gårdsmelk fra Kolnes Gård.
Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert til delfinalen i Det Norske Måltid innen kategorien kjøtt med produktet Reinsdyr Ribeye Cap.
– Det er alltid utrolig gøy å se hvor mange forskjellige godsaker som blir presentert under denne konkurransen. Jeg skjønner godt at det er vanskelig for juryen å måtte velge vekk noe av det, men da vet vi jo at de valgte delfinalistene har kommet med noe skikkelig spesielt, sier leder for Det Norske Måltid, Kristin Austigard i en pressemelding.
Årets delfinaler arrangeres på litt annerledes vis enn tidligere år, på grunn av ulike restriksjoner som følge av Covid-19. Derfor arrangeres årets delfinaler i Oslo 15.-17. september, hvor delfinalistene skal konkurrere på nytt, og 3 finalister i hver kategori blir utnevnt, totalt 39 finalister.
Den endelige finalen går av stabelen i det som kan kalles en stjernehelg innen mat i Norge 5. og 6. februar.
Kalsa gårdsbakeri har hatt så mye besøk på gården i sommer at de har solgt ut varene sine så fort de blir bakt.
– Vi baker hver eneste dag men varene blir solgt ut hele tiden slik at vi ikke får til å bygge opp noe lager. Det har vært et voldsomt trykk på varene våre, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.
I sommer så har Ryttervoll og de andre jentene hatt åpen kafé hver dag mot normalt bare på søndagene tidligere somre.
– Folk har vært så fornøyd og det har vært en vanvittig sommer. Vi har aldri hatt åpent andre dager enn søndagene, men i sommer har vi hatt åpent hver dag. Den siste dagen med kafé blir nå på søndag 16. august, sier hun.
De har vært fire stykker på jobb i sommer, to bakere og to utenom for å hjelpe til sier Ryttervoll.
– Slik det er nå har vi to faste som går på timer i tillegg til meg selv gjennom hele året, og i sommer har det vært seks forskjellige skolejenter fra distriktet her som har jobbet i kaféen og hjulpet til med bakingen. Hvis det ikke hadde vært for jentene så hadde det ikke gått så bra i sommer, de er kjempeflinke, sier hun.
– Hvor mye baker dere om dagen?
– Jeg holder på hele dagen så det blir vel mellom 40 og 60 lemseleiver, jentene baker pjalt mens jeg baker lemser. Det er en bra kombinasjon som fungerer og det er morsomt for folk å se hvordan vi baker, de liker å se at vi gjør det manuelt på gamlemåten, sier Ryttervoll.
Det har vært turister fra hele landet og i alle aldre innom hos Ryttervoll og gården i sommer. Noen stopper på impuls, mens andre kommer tilbake flere dager på rad for å slappe av og smake på det som kanskje er norges beste lemse.
– Det er overraskende mye yngre folk, vi tenkte i utgangspunktet at vi var mest interessant for litt eldre folk men det er folk i alle aldre fra alle deler av landet. Vi har hatt barnefamilier som har kommet tilbake tre dager på rad uten at de hadde tenkt seg hit i utgangspunktet og det er jo veldig morsomt, sier hun.
Besøksgård
Det står ikke at Kalsa gårdsbakeri er en besøksgård men i virkeligheten fungerer det som det sier Ryttervoll som har planer om å endre konseptet.
– Nå skal vi ha en ny design og ny logo. Det blir kanskje Kalsa gård i stedet for Kalsa gårdsbakeri. Vi har jo ei smie oppe på jordet her og den er jo snart ferdig. Så har vi jo sommerfjøset som vi holder på med. Så når de bygningene er satt i stand så skal vi ta i mot grupper og servere spekemat, skjørost og rømmegrøt og sånt. Slik at da blir vi å bruke hele området, sier hun.
Ryttervoll håper at de har kommet langt med planene til neste sommer, og selv om hun ikke vet hva neste sommer bringer med seg av reiserestriksjoner er hun optimistisk.
– Uthusprosjektet har restaurert husene så nå mangler vi innredningen og sette inn peis og slikt. Den siste finpussen, og det skal vi klare å få til til neste sommer. Jeg har snakket med mange som mener at det kanskje fortsetter på denne måten med at det blir mer vanlig å feriere i eget land. Kanskje ikke med så stort trykk som det har vært i sommer men til en viss grad ihvertfall. Da håper jeg at de turistene som har vært her i sommer kommer tilbake og tar med seg nye folk hit for å vise frem plassen, sier hun.
