Leserinnlegg

Hverdagen kaller – velkommen tilbake på jobb!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

I disse dager er de fleste tilbake på jobb etter etterlengtede sommerferieuker. For SV er det viktig at flest mulig har en jobb der man trives, har tillit og får brukt evnene sine. Nasjonalt er SV en forkjemper rettighetene i arbeidsmiljøloven, selv om den er gjenstand for stadige angrep fra de blå. Lokalt har vi fokus på å minimere bruk av ufrivillig deltid, og å øke antall heltidsstillinger i kommuen. Det siste er viktig for å kunne ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet for unge arbeidstakere. SV har både formelle og uformelle samarbeid med flere fagorganisasjoner. Fagorganisasjonene utgjør grunnpilaren i arbeidet med gode arbeidsforhold, og er viktig å lytte til og støtte opp om. 

Et av SVs mål for kommende valgperiode er å øke grunnbemanningen innenfor helse og oppvekst. Etter flere år med nedskjæringer i kommunen, er belastningen på arbeidstakerne i disse sektorene blitt stor. Ved å øke grunnbemanningen får tjenestemottakerne et bedre tilbud, og belastningen på arbeidstakeren går ned. Samtidig blir de ulike virksomhetene bedre rustet til å takle uforutsette endringer. 

SV har nasjonalt fremmet forslag om en tillitsreform i offentlig sektor. Dette ønsker vi også å gjennomføre lokalt. Vi tror kommunens dyktige ansatte gjør jobben sin best med færrest mulig krav til dokumentasjon, tester, kartlegginger eller undersøkelser som tar tid og fokus bort fra den viktigste jobben – nemlig tid og tilrettelegging for del enkelte tjenestemottaker. SV ønsker å gjenreise tilliten til arbeidsfolk, og vil at arbeidstiden skal brukes til mennesker – ikke dokumentasjon! Tillit til ansatte viser seg også gjennom åpne og tilgjengelige kommunikasjonskanaler, slik at informasjon flyter godt både oppover og nedover. Gjennom politisk arbeid med blant annet Kommunekompasset, vil SV være en garantist for at arbeidsmiljø, tillit og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir fokusområder.

God arbeidshøst, og godt valg når den tiden kommer.

Hanne Hauge

2.kandidat Røros SV

Alle skal bo

av


Leserinnlegg av Ivar Østby

Enkelt og greit: Boplikten må håndheves. 

Har du en bolig på Røros, så skal den brukes. I dag er vi en absurd situasjon hvor folk som har lyst til å delta i lokalsamfunnet ikke engang kan bo her, rett og slett fordi et knippe mennesker bruker eiendommene sine som ferietomter. Dette bidrar til å drive opp prisnivået på en slik måte at de som faktisk vil leve livene sine på Røros holder på å miste muligheten. 

Jeg har sympati for at det kan være vanskelig å være mye på en plass. Selv er jeg mye ute på reise, men la meg være helt tydelig: Når du har fått det enorme privilegiet det er å eie en tomt, hus, eller leilighet er det innlysende at du må bo der!

For, når du eier et hus, og ikke bor der, så kan ingen andre bo der. Du som setter krav på en bit av Norge, for ikke å snakke om Røros, må faktisk også forvalte denne biten. 

Det er derfor jeg, AUF og Arbeiderpartiet så sterkt står på ett av våre viktigste punkter: Boplikten skal håndheves, og helårsboliger skal brukes som helårsboliger! For, mens befolkningsveksten i Norge, som resten av verden er økende, er det bare en gitt mengde areal det kan bygges hus på.

Derfor er det så viktig at det bor folk i husene, og at eiendommene i gata, og i kommunen generelt, ikke brukes som pynt av et fåtall personer fremfor å brukes som helårsboligene de faktisk er. 

-Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiet/AUF

Tusen takk til lokalsamfunnet

av

Leserinnlegg fra Stiftelsen Elden:

Er det mulig? Ja, Elden på Røros ble Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater andre året på rad. Lørdag 3.august hadde Elden avslutningsmiddag for alle deltakere der vi fikk takket av for den enorme innsatsen som var lagt ned. 327 mennesker har stått bak Eldens suksess i 2019. Hest, sminke, rekvisita, velferd, vertskap og vakt, salg, aktører på scenen, musikere, regissør, scenograf, lyd og lysfolk, sceneteknikk, inspisienter, kostyme. Hver gruppe har hatt et stort ansvar med å legge til rette for 10 forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Jungeltelegrafen og anmeldere har i likhet med rekordstort publikum satt pris på årets utgave av Elden.

I tillegg har Elden gode samarbeidspartnere som har gitt både varer, tjenester og penger. Tusen takk til Rørosbanken, SpareBank 1 SMN avd Røros, Røros Hotell og Ren Røros som er våre fire store samarbeidspartnere i tillegg til Trøndelag Fylkeskommune og Røros kommune. Dessuten en stor takk til Vauldalen, Stensaas slakteri, Coop Brekken, Domus, Thomasgården, Kaffestuggu, Bergstadens Hotel, Røros Hotel, Galåvolden Gård og Rørosmeieriet som har mettet frivillige i matteltet med god lokal mat Og endelig: et lokalsamfunn som har stilt opp. Dere vet at veier blir stengt, kanoner lager lyd i sene kveldstimer, mye publikum i gata som bidrar til god handel og fulle serverings- og overnattingsteder. Dere har alle bidratt med en raus og inkluderende holdning. Det takker vi for. Elden er ydmyk for at lokalsamfunnet stiller opp. Uten et lokalsamfunn og mange frivillige kan ikke Elden settes opp.

På vegne av Stiftelsen Elden takker vi derfor Røros for gjestfriheten og den profesjonaliteten dere har utvist denne sommeren.

Nå er vi i gang med opprydningsarbeidet og bretter ermene opp for 2020-forestillingen. Vi håper at Røros-samfunnet også er med «på laget» til neste år.

Velferdsstat er frihet

av

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.

Hvorfor er sentrumspolitikk aller best?

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

At MDG har stemt med rød side flest ganger på Stortinget definerer ikke politikken vår. Hvor svever så De grønne? Midt i realiteten mellom de tradisjonelle blokkene, med både rød og blå støvel godt plantet i matjorda.



Hvorfor er det så attraktivt å være i midten? I Norge har vi stort sett gode liv, og Arbeiderpartiet og Høyre har alternert på å ha regjeringsmakten. Gjennom årene har rød og blå side gradvis nærmet seg hverandre, og forskjellen nå er liten. Så sentrum har utkrystallisert seg ved «naturlig utvalg».

Velgerne har blitt presentert det samme i alle år. Rød side terper på at blå side er egoistiske og bare ivaretar de rike, og blå side terper på at rød side bare vil dele ut penger uten å tilrettelegge for verdiskaping og å skaffe penger inn i statskassen. Velgerne har forlengst tatt poenget og er muligens en smule lei av repetisjonene?



Rød og blå side har imidlertid begge rett, og midt i denne loopen befinner De grønne seg. Den grønne politikken har solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side, og liberal tankegang og tilrettelegging for innovativt næringsliv fra blå side. Men, i tillegg til å være sentrert rundt nullpunktet på x-aksen, er Grønn politikk skyhøyt på den grønne y-aksen, med miljø og klima som variabel.



Takk til arbeiderbevegelsen for å ha kjempet for arbeidernes rettigheter. Takk til kapitalistene som har vært nytenkende, tatt risiko og skapt næring i Norge. Det er faktisk det materalistiske – pengene – som bygger velferd, men pengene må fordeles rettferdig. Velkommen til Grønn politikk – sånn cirka i sentrum!



De grønne tilhører verken de blå «Skaffe-penger-partiene» eller de røde «Bruke-penger-partiene». Det er plasseringen på den grønne y-aksen som er utslagsgivende for fremtiden vår. Derfor vil De grønne samarbeide med de partiene som gir sammenlagt høyest utslag på y-aksen. Sentrumspolitikk med økologisk tenkning er sensorfasiten for verden.



Norge klarer ikke å gjennomføre verken skattelette, trygge arbeidsplasser eller økt velferd dersom vi ikke først sørger for å redde miljøet, klimaet og jordkloden. Og DET har du kanskje også hørt før?



Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.