Leserinnlegg

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

Profitt har en pris som ansatte betaler

av

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Alle må få være med

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

av

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Hverdagen kaller – velkommen tilbake på jobb!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

I disse dager er de fleste tilbake på jobb etter etterlengtede sommerferieuker. For SV er det viktig at flest mulig har en jobb der man trives, har tillit og får brukt evnene sine. Nasjonalt er SV en forkjemper rettighetene i arbeidsmiljøloven, selv om den er gjenstand for stadige angrep fra de blå. Lokalt har vi fokus på å minimere bruk av ufrivillig deltid, og å øke antall heltidsstillinger i kommuen. Det siste er viktig for å kunne ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet for unge arbeidstakere. SV har både formelle og uformelle samarbeid med flere fagorganisasjoner. Fagorganisasjonene utgjør grunnpilaren i arbeidet med gode arbeidsforhold, og er viktig å lytte til og støtte opp om. 

Et av SVs mål for kommende valgperiode er å øke grunnbemanningen innenfor helse og oppvekst. Etter flere år med nedskjæringer i kommunen, er belastningen på arbeidstakerne i disse sektorene blitt stor. Ved å øke grunnbemanningen får tjenestemottakerne et bedre tilbud, og belastningen på arbeidstakeren går ned. Samtidig blir de ulike virksomhetene bedre rustet til å takle uforutsette endringer. 

SV har nasjonalt fremmet forslag om en tillitsreform i offentlig sektor. Dette ønsker vi også å gjennomføre lokalt. Vi tror kommunens dyktige ansatte gjør jobben sin best med færrest mulig krav til dokumentasjon, tester, kartlegginger eller undersøkelser som tar tid og fokus bort fra den viktigste jobben – nemlig tid og tilrettelegging for del enkelte tjenestemottaker. SV ønsker å gjenreise tilliten til arbeidsfolk, og vil at arbeidstiden skal brukes til mennesker – ikke dokumentasjon! Tillit til ansatte viser seg også gjennom åpne og tilgjengelige kommunikasjonskanaler, slik at informasjon flyter godt både oppover og nedover. Gjennom politisk arbeid med blant annet Kommunekompasset, vil SV være en garantist for at arbeidsmiljø, tillit og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir fokusområder.

God arbeidshøst, og godt valg når den tiden kommer.

Hanne Hauge

2.kandidat Røros SV

Alle skal bo

av


Leserinnlegg av Ivar Østby

Enkelt og greit: Boplikten må håndheves. 

Har du en bolig på Røros, så skal den brukes. I dag er vi en absurd situasjon hvor folk som har lyst til å delta i lokalsamfunnet ikke engang kan bo her, rett og slett fordi et knippe mennesker bruker eiendommene sine som ferietomter. Dette bidrar til å drive opp prisnivået på en slik måte at de som faktisk vil leve livene sine på Røros holder på å miste muligheten. 

Jeg har sympati for at det kan være vanskelig å være mye på en plass. Selv er jeg mye ute på reise, men la meg være helt tydelig: Når du har fått det enorme privilegiet det er å eie en tomt, hus, eller leilighet er det innlysende at du må bo der!

For, når du eier et hus, og ikke bor der, så kan ingen andre bo der. Du som setter krav på en bit av Norge, for ikke å snakke om Røros, må faktisk også forvalte denne biten. 

Det er derfor jeg, AUF og Arbeiderpartiet så sterkt står på ett av våre viktigste punkter: Boplikten skal håndheves, og helårsboliger skal brukes som helårsboliger! For, mens befolkningsveksten i Norge, som resten av verden er økende, er det bare en gitt mengde areal det kan bygges hus på.

Derfor er det så viktig at det bor folk i husene, og at eiendommene i gata, og i kommunen generelt, ikke brukes som pynt av et fåtall personer fremfor å brukes som helårsboligene de faktisk er. 

-Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiet/AUF

Tusen takk til lokalsamfunnet

av

Leserinnlegg fra Stiftelsen Elden:

Er det mulig? Ja, Elden på Røros ble Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater andre året på rad. Lørdag 3.august hadde Elden avslutningsmiddag for alle deltakere der vi fikk takket av for den enorme innsatsen som var lagt ned. 327 mennesker har stått bak Eldens suksess i 2019. Hest, sminke, rekvisita, velferd, vertskap og vakt, salg, aktører på scenen, musikere, regissør, scenograf, lyd og lysfolk, sceneteknikk, inspisienter, kostyme. Hver gruppe har hatt et stort ansvar med å legge til rette for 10 forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Jungeltelegrafen og anmeldere har i likhet med rekordstort publikum satt pris på årets utgave av Elden.

I tillegg har Elden gode samarbeidspartnere som har gitt både varer, tjenester og penger. Tusen takk til Rørosbanken, SpareBank 1 SMN avd Røros, Røros Hotell og Ren Røros som er våre fire store samarbeidspartnere i tillegg til Trøndelag Fylkeskommune og Røros kommune. Dessuten en stor takk til Vauldalen, Stensaas slakteri, Coop Brekken, Domus, Thomasgården, Kaffestuggu, Bergstadens Hotel, Røros Hotel, Galåvolden Gård og Rørosmeieriet som har mettet frivillige i matteltet med god lokal mat Og endelig: et lokalsamfunn som har stilt opp. Dere vet at veier blir stengt, kanoner lager lyd i sene kveldstimer, mye publikum i gata som bidrar til god handel og fulle serverings- og overnattingsteder. Dere har alle bidratt med en raus og inkluderende holdning. Det takker vi for. Elden er ydmyk for at lokalsamfunnet stiller opp. Uten et lokalsamfunn og mange frivillige kan ikke Elden settes opp.

På vegne av Stiftelsen Elden takker vi derfor Røros for gjestfriheten og den profesjonaliteten dere har utvist denne sommeren.

Nå er vi i gang med opprydningsarbeidet og bretter ermene opp for 2020-forestillingen. Vi håper at Røros-samfunnet også er med «på laget» til neste år.

Velferdsstat er frihet

av

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.

Hvorfor er sentrumspolitikk aller best?

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

At MDG har stemt med rød side flest ganger på Stortinget definerer ikke politikken vår. Hvor svever så De grønne? Midt i realiteten mellom de tradisjonelle blokkene, med både rød og blå støvel godt plantet i matjorda.



Hvorfor er det så attraktivt å være i midten? I Norge har vi stort sett gode liv, og Arbeiderpartiet og Høyre har alternert på å ha regjeringsmakten. Gjennom årene har rød og blå side gradvis nærmet seg hverandre, og forskjellen nå er liten. Så sentrum har utkrystallisert seg ved «naturlig utvalg».

Velgerne har blitt presentert det samme i alle år. Rød side terper på at blå side er egoistiske og bare ivaretar de rike, og blå side terper på at rød side bare vil dele ut penger uten å tilrettelegge for verdiskaping og å skaffe penger inn i statskassen. Velgerne har forlengst tatt poenget og er muligens en smule lei av repetisjonene?



Rød og blå side har imidlertid begge rett, og midt i denne loopen befinner De grønne seg. Den grønne politikken har solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side, og liberal tankegang og tilrettelegging for innovativt næringsliv fra blå side. Men, i tillegg til å være sentrert rundt nullpunktet på x-aksen, er Grønn politikk skyhøyt på den grønne y-aksen, med miljø og klima som variabel.



Takk til arbeiderbevegelsen for å ha kjempet for arbeidernes rettigheter. Takk til kapitalistene som har vært nytenkende, tatt risiko og skapt næring i Norge. Det er faktisk det materalistiske – pengene – som bygger velferd, men pengene må fordeles rettferdig. Velkommen til Grønn politikk – sånn cirka i sentrum!



De grønne tilhører verken de blå «Skaffe-penger-partiene» eller de røde «Bruke-penger-partiene». Det er plasseringen på den grønne y-aksen som er utslagsgivende for fremtiden vår. Derfor vil De grønne samarbeide med de partiene som gir sammenlagt høyest utslag på y-aksen. Sentrumspolitikk med økologisk tenkning er sensorfasiten for verden.



Norge klarer ikke å gjennomføre verken skattelette, trygge arbeidsplasser eller økt velferd dersom vi ikke først sørger for å redde miljøet, klimaet og jordkloden. Og DET har du kanskje også hørt før?



Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.