Leserinnlegg

Leserinnlegg om Fruhaugen fra Bjørn Salvesen:

Jeg har med stigende gru over en lengre periode sett hvordan utbygger av hytte- og boligfeltet Fruhaugen i Galåen i Røros kommune er blitt behandlet i aviser, sosiale medier og av alle ting – aggressive plakater spikra opp på hus og trær rundt det aktuelle området. 

I alle mine år som politiker har jeg ikke vært borti noe i nærheten av så organisert hets mot en enkeltperson som faktisk ønsker å bidra til utvikling av en bygd. Jeg er rimelig sikker på at det er flere i Galåen som ser positivt på dette som sitter stille i båten av frykt for hva som kan ramme dem.

Så kan man selvfølgelig være dypt uenig i planene. Men vi snakker altså om boliger, hytter og en restaurant i et -svært- gjennomarbeidet prosjekt i et begrenset område, ikke et atomkraftverk som man får intrykk av at det dreier seg om.

Da må det gå an å puste med magen å se om i hvert fall de to minst inngripene alternativene som nå foreligger faktisk er greit innenfor kommunens vedtatte arealplan fra 2021 som har satt av det aktuelle arealet til potensielt boliger og hytter. Denne nye arealplanen ble forøvrig sterkt begrensende på ny hyttebygging i Røros kommune i forhold til den forrige, noe jeg selv som varaordfører var delaktig i.

Så ønsker jeg på alle måter velkommen en nasjonal diskusjon om strengere krav til å åpne nye hyttefelt i et klima- og miljøperspektiv. Men den diskusjonen kan ikke starte lokalt med usaklig hard kritikk mot en tilfeldig utbygger. Det er jo ingen andre utbyggere som er blitt behandlet slik.

Bjørn Salvesen

Røros

Leserinnlegg av Inger Klæboe:

Selvfølgelig trenger Røros alle sine innbyggere, inkludert de som har hytte og fritidsbolig!

Hytter er fint. De skaper liv og verdier i Bergstaden vår. Hyttegjestene viser ofte en solid trofasthet, og blir fort glade i den fine lille byen vår. De bruker kulturtilbud, butikker, restauranter og cafeer aktivt. Handel er den nest største næringen her, og viktige arbeidsplasser skapes av besøkende.

Det er lett å forstå at å eie en hytte i den gamle vakre Bergstaden virkelig er noe å ønske seg. Det er også lett å forstå at det er knyttet sterke følelser til et hus som har vært i familien i generasjoner. 

Så hvorfor er det så viktig at boplikten også må gjelde ved arv?

Det handler om hvilken Bergstad vi vil ha i framtiden. De siste 30 årene har antallet feriehus i sentrum økt fra 66 til 111. Hvis man tar med hus som brukes til korttidsutleie, er allerede i dag ca. 30% av husene i det gamle sentrum feriehus, og de fleste av disse er blitt feriehus etter arv. Mange av gårdene i sentrum er eid av godt voksne så det er naturlig å tro at dette tallet vil fortsette å øke framover. 

Det finnes veldig mange fine bygder med vakker natur i Norge. Vi er så heldige at vi har noe ekstra på Røros. Vi har en helt unik liten treby med Unesco-status som er full av kreativitet og skaperglede. Her arrangeres Vinterfestspill, Folkfestival, amcartreff, revy, teater, Elden, Bergstadcup, Yngrescup, Røroslek, Barnefestival, Artut kulturfestival, Litteraturfestival, Håndtverksdager , kirkekonserter …og mye mye mer. Byen er full av hyggelige små butikker, cafeer, gallerier og restauranter som besøkende ikke finner der de bor. Dette drives av oss som bor her. Arbeidsplasser skapes. Besøkende bidrar gjerne med dugnad og som publikum, og slik gleder vi oss sammen over gode synergier.

Alt dette utgjør den levende byen som tiltrekker seg besøkende, og er til stor glede for oss alle.

Fordi andre små attraktive byer har gjort ulike forsøk med boplikt før oss, så vet vi hva som vil skje hvis det blir en overvekt av hytter i sentrum. På Sørlandet har de mange små, hyggelige byer med sentrum som bare lever om sommeren. Ellers i året er det dødt og stille. Den vakre gamle trehusbebyggelsen ved sjøen er ofte overtatt av fritidsboende. Lokalbefolkningen bor i boligfelt på de mindre attraktive tomtene innover i landet og oppi bakkene. Handel skjer i store kjøpesenterkasser i skogen oppe ved E18. Alle de små butikkene ved vågen er borte. Om sommeren våkner noen av dem til liv igjen, men det er vanskelig å drive lønnsomt på 8 korte sommeruker.

Tør vi å ta sjansen på at dette også kan skje hos oss? 

Saken om boplikt skal opp i kommunestyret i slutten av april. 

Høyre og venstre setter den private eiendomsretten høyt, og vil ta bort boplikten på Røros.

Senterpartiet, SV, Rødt og Røroslista ser samfunnsverdiene som viktigere, og vil at det skal bo folk i alle boliger.

Det betyr at Arbeiderpartiet også denne gangen sitter på nøkkelen i saken. De skal ha et medlemsmøte kommende tirsdag der de antagelig vil ha en avstemning som binder deres kommunestyremedlemmer til å stemme det samme i kommunestyremøtet i slutten av april.

La oss håpe at de faller ned på standpunktet de har utrykt så tydelig i valgprogrammet sitt ved forrige kommunevalg:

«Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene.»

Jeg håper de tør å gjøre modige og gode valg for vår felles framtid, og at de fristiller sine medlemmer slik at de kan stemme etter sin overbevisning i dette viktige verdispørsmålet.

Inger Klæboe

Beboer og næringsdrivende i Røros sentrum.

Diskusjonen rundt boplikt har nå rast en god stund på Røros. Snart skal saken tilbake til kommunestyret, her spiller Røros Arbeiderparti en nøkkelrolle. Fra kommunens tall vet vi at antallet «tomme» hus i Røros sentrum er stort, og det er økende. Og vi vet også hva årsaken til dette er. Det fokuseres av flere på de husene som er kjøpt av eiere som ikke har til hensikt å oppfylle konsesjonsplikten og blir dermed brukere av huset på feil premisser. Og det loves fra alle politiske hold at dette skal kommunen nå gjøre noe med. Det er vel og bra, men dette løser i liten grad problemet med «tomme» hus i gata. De aller fleste hus som i dag brukes kun i ferier og noen helger er hus som er rettmessig arvet og er dermed fritatt fra konsesjonsplikten. 

Gjennom den diskusjonen som har gått de siste dagene og ukene kan jeg ikke si at jeg har hørt et forslag til løsning av dette problemet fra de som er mot boplikt ved arv. Hvis det da ses på som et problem at rundt 20 % av husene i Røros sentrum kun er befolket i ferier og noen helger. 

Kommunene ser på dette som et problem. Her heter det i Kommuneplanens samfunnsdel, arealstrategi (2024-2030): 

«…vi må sikre fast bosetting i boliger i Røros tettsted.» 

Røros Arbeiderparti mente også dette var et problem før kommunestyrevalget i 2023. Her står det i partiprogrammet under overskriften BOPLIKTEN MÅ HÅNDHEVES: «Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene». Slik det er i dag, på grunn av unntaket ved arv, er boplikten ikke et effektivt virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene. 

Så dersom Røros arbeiderparti skal oppfylle sitt eget og kommunens mål, må det gjøres noe annet og mer enn å opprettholde dagens boplikt og å love innstramminger mot de som på feilaktig grunnlag har kjøpt seg en fritidsbolig i Røros sentrum. 

Vi forstår at det kan kjennes tungt for mange å miste muligheten til selv å bestemme fullt ut hvordan en skal bruke sin bolig, og at dette kan kjennes som et inngrep i den private eiendomsrett. Men Røros Arbeiderparti har et ansvar for å se ut over den enkeltes rett, de har også et ansvar for å se på de samfunnsmessige konsekvensene av de politiske valg som tas. Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært et parti som har satt samfunnets interesse over den enkeltes der det har vært nødvendig, og vært villig til å bruke styringsredskaper for å oppnå dette der det har vært hensiktsmessig. 

 Ståle Lund

Leserinnlegg fra Tabita Berglund – Leder for Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum:

Boplikt er en sak som vekker stort engasjement og sterke følelser på Røros. Vi ønsker alle et levende sentrum, men er uenige om veien dit. Vi vet at minst 20 prosent av husene i sentrum ikke har fastboende, at tallet er økende og at hovedårsaken er unntaket fra boplikt ved arv. Noen av oss synes derfor det er verd å forsøke å fjerne det unntaket.

Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum har under min ledelse vært opptatt av å være saklig og faktabasert. Vi har ikke kritisert ett eneste menneske, verken beboere eller huseiere. Vi har heller ikke kikket inn i vinduene til folk. De som eier arvet fritidsbolig på Røros har bare benyttet seg av en mulighet lovverket gir dem. Vårt mål har vært å endre lovverket og håndhevinga av det. Aksjongruppa for et levende Røros sentrum har fremmet sitt syn på saken og har ikke mer å tilføye.

Tusen takk til alle som på hver sin måte har bidratt til å fremme saken. Musikerne som stilte opp på Konsert for et levende sentrum og publikum som vippset og kjøpte drikke i baren slik at musikerne fikk litt lønn for strevet fortjener en ekstra stor takk.

Jeg håper Arne Næss’ seks normer for saklig debatt kan være til inspirasjon for det videre ordskiftet.

De siste ukene har både riksmedia og politikere på Stortinget engasjert seg i situasjonen til
mennesker fra Etiopia som har ulovlig opphold i Norge. En av disse har bodd på Røros siden
2002, altså 22 år. Han kom hit kom etter flere år alene som barneflykning under svært tøffe
forhold i Afrika. Han har aldri forsøkt å gjemme seg for norske myndigheter, men ettersom
myndighetene ikke har noen steder å sende han, har han stort sett fått være i fred på Røros.
Han har heller ingen mulighet til å reise lovlig noen steder, da han ikke har pass. Han har
ingen rettigheter og er pr definisjon kriminell ved at han oppholder seg i Norge, selv om
norske myndigheter vet at han ikke har noe alternativ.

Nagga Hailemichael har gjennom 22 år fått mange venner i lokalmiljøet. Han snakker norsk
og kan være en ressurs på mange arbeidsplasser. Han er snill, hjelpsom og ønsker bare å leve
et normalt liv. Vi er mange som er opprørt over at mennesker kan bli behandlet så
uanstendig i Norge.

Situasjonen tilspisset seg søndag 10 mars da norsk politi i en rassia for å arrestere Etiopiere,
brøt seg inn hjemme hos Nagga. Saken har fått nasjonal oppmerksomhet. Gunnar Stavrum i
Nettavisen har skrevet et leserinnlegg om saken, som er publisert på nettsiden til Arbeidets
Rett. Ut over dette er det ingen redaksjonell omtale i lokalavisa. Når lokalpressen ikke setter
fokus på den uanstendige og umoralske behandlingen som et menneske blir utsatt for i vårt
lokalsamfunn, kjenner vi behov for å si i fra. Som lokalsamfunn må vi ta ansvar og stille opp
for de som trenger hjelp og støtte. Vi ønsker med dette å vise at vi støtter Nagga i hans kamp
for et anstendig liv på Røros

.
Ola Høsøien
Erland Sjøvold
Frode Sjøvold
Ole Jørgen Kjellmark
Even Erlien
Erik Haagensen
Anne-Mari Hagensen
Monica Sæther Goodwine

Leserbrev fra Røros Amnesty ved Hans Oddvar Stuenes:

Vi trenger en reell samtykkelov nå!
I mer enn ti år har Amnesty jobbet for en samtykkebasert voldtektslovgivning i Norge.
Vi har ventet lenge nok nå!

En av fem kvinner, en av tre transpersoner, tre prosent av menn har vært utsatt for seksuelle
overgrep og mørketallene er nok store. Tallene er skremmende og må bli tatt på alvor.
En samtykkelov vil bidra til at flere voldtektsanmeldelser vil kunne etterforskes og straffes. To
av tre anmeldelser blir i dag henlagt. Det vil også fungere forebyggende og
holdningsskapende mot voldtekt og seksuelle overgrep.

Forslaget som nå ligger på bordet er ikke bra nok. Fordi det forutsetter at at den som blir
utsatt for overgrep må utrykke sin motvilje i ord eller handling før det kan defineres som
voldtekt. Men det er IKKE alltid slik at den som “Tier samtykker”.
Flere menneskerettighetskonvensjoner definerer sex uten gjensidig samtykke som voldtekt.
All sex skal være frivillig. 16 land i Europa, inkludert vår nordiske naboland har en straffelov
som stadfester at sex uten samtykke er voldtekt.

Du kan gå inn på samtykkelov.no og signere aksjonen der. Ved å signere denne aksjonen,
stiller du deg bak kravet om at Norge må få en reell samtykkelov, en voldtekstbestemmelse i
straffeloven som fastslår at all seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Du kan også
signere Amnesty sin aksjon for å kreve reell samtykkelov nå.
Det er ikke sex før begge har lyst!
Det er ikke vanskeligere enn å spørre -Har du lyst? Ja betyr ja!

Røros Amnesty ved Hans Oddvar Stuenes

Brev fra FAU ved Røros skole som er skrevet i forbindelse med budsjett/økonomien ved Røros skole:

FAU ved Røros skole vil med dette uttrykke sin bekymring for den økonomiske
situasjonen ved Røros skole.

Vi er glade for at driften ikke lengre er lovstridig. I inneværende skoleår er Røros
skole over lærernorm. Men etter å ha lest budsjett 2024 og handlings- og
økonomiplan 2024-2027 er det vanskelig å se at skole er et satsningsområde.
Kommunestyret har i de senere år vedtatt mange ulike planer som direkte og
indirekte henger sammen med skolehverdagen. I kommunestyremøtet 30.11 ble sak
85/23 «tilstandsrapport Rørosskolene 2023» behandlet, og tatt til orientering av
kommunestyret.

Det er mye fint å lese der, og vi vil benytte anledningen til å takke de som jobber med
barna våre. Men burde de ikke få enda bedre forutsetninger til å jobbe med fagene
sine?

Det må være utfordrende år etter år drive på minimum, og vi frykter at det over tid går
utover arbeidsmiljøet. At administrasjonen hvert år må kjempe sin sak for
nødvendige resurser burde være unødvendig, de burde ha gode forutsigbare
økonomiske rammer. Skolen har et bredt samfunnsmandat over for storsamfunnet å
tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. La de ansatte få bruke tiden
sin på dette – å bygge en solid grunnmur for barna våre.

Knapphet på resurser gjør arbeidsforholdene krevende for de ansatte, og vi er
spesielt bekymret for de mest sårbare barna. Ofte trenger de i enda større grad å bli
sett for å skape trygge relasjoner. Da trengs det god tid til hver elev.

Samfunnet utvikler seg også i forhold til skolen, og det trengs ulik kompetanse for å
håndtere det. For å få til en god læringsarena er skolene også avhengig av andre
yrkesgrupper, som ikke nødvendigvis er lovpålagt. For eksempel er skolevegring ei
økende utfordring som krever mye av skolen. La de få resurser slik at de kan
beholde «alternativ klassebase» i ungdomsskolen, som er ett av tiltakene på det.
I tilstandsrapporten er det oppgitt flere mål, feks :

Vi bør ha ressurser utover nasjonale og lovfestede minstekrav.

Ha en lærer tetthet utover nasjonale lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn
og 20 på 5.-10. trinn.
Når man vet at skole er vedtatt som et satsningsområde, står disse målene i stor
kontrast til budsjettforslaget. «Slik budsjettet legges fram, vil det være lovbrudd på
lærernormen fra høsten 2024 ved Røros skole» skriver rektor ved Røros skole. Dette
er på ingen måte akseptabelt, og må endres i det endelige budsjettet.
Grunnbemanningen må økes for å gjøre seg mindre sårbar, og det er faktisk lov å
være over norm. Neste år kommer det ny opplæringslov som stiller nye krav til
kompetanse, noe som også vil forsterke bemanningsutfordringene. Alle vedtak og
planer blir tomme ord hvis de ikke følges opp med nødvendige resurser.
FAU ved Røros skole forventer at kommunestyret enes om tilstrekkelige økonomiske
rammer til Røros skolene, slik at alle elever i Røros kommune har tilgang til like
ressurser.

Vi oppfordrer også samtlige politikere til å lese igjennom kommunedirektørens
innledning, det som kommunalsjef oppvekst skriver og beskrivelsen av skolene i
budsjettforslaget og handlings- og økonomiplanen 2024-2027, der beskrives
utfordringene godt.

FAU Røros
5.12.23