Leserinnlegg

Ingen rettferdighet i utenforskap

av

Leserinnlegg av Ivar Østby – Svar til Bendik Sæther Wessel FpU og oppfølging av eget innlegg.

Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.

Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.

Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant. 

Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav. 

Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin. 

Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.

For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.

Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole. 

Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16. 

Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet. 

Fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen

av

Leserinnlegg av Bendik Sæther Wessel (FpU)

Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper
distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på
basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at
hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.

Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene.
Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få
gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til
postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som
mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som
venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene
uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.

Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov
foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt
skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok
elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal
ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med
fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil
være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.

Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på
nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite

som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg
til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite
konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all
sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole
dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke
kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang
konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens
politikk uten å ha noe faktagrunnlag.

Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker
seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros
skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av
lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få
muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt
ny start dersom de ønsker det.

Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer
elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært
positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og
innføre fritt skolevalg i hele landet!

Bendik Sæther Wessel
Formann i Trondheim FpU

Regjeringen angriper distriktsskolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nei til sosialisering av gruvedriften og mineralnæringen

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

Trøndelag Høyre har lenge vært en pådriver for en mer aktiv satsing på mineralnæringene i Trøndelag. Så sent som i juni fikk vi fylkestingets støtte for å opprette en linje for stein- og mineralfag på Oppdal videregående skole. Det er nemlig ved å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft og bygge gode veier fylket kan bidra aller best til en god utvikling av mineralnæringene i distriktene.

Høyre sier nei til SV’s forslag om et statlig gruveselskap. Det offentlige skal fastsette rammebetingelser som ivaretar miljøet og andre samfunnsinteresser. Private egner seg vanligvis best til å drive næringsvirksomhet med overskudd som via skatteseddelen igjen  bidrar til samfunnet. 

Mineralnæringen er en viktig bidragsyter til dagens og fremtidens produkter, og Høyre vil legge til rette for økt mineralproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav. Også havbunnens mulige mineralrikdom kan gi betydelig verdiskaping. Forskning og utviklingsarbeid kan utløse mer av det enorme potensialet på havets bunn. 

Høyre vil legge vekt på hva kommunene ønsker når det gjelder gruvedrift. Vi ønsker derfor ikke som SV å stoppe gruveprosjekter med stor lokal oppslutning som kan gi verden mineraler vi trenger og lokalsamfunnet arbeidsplasser. 

Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentanter (H)

Lovfest retten til et hjem!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Som del av arbeiderbevegelsen, den samme arbeiderbevegelsen gruvearbeiderne en gang i tiden brukte som sitt vern mot undertrykkelse, anser vi historie som viktig. 


Med kunnskap om det som har skjedd, blir det mye enklere å legge grunnlaget for det man vil skal skje i fremtiden. Vi har sett at arbeiderbevegelsen trives best når man finner det felles grunnlaget som ligger i det å være “arbeider”. Om man jobber som snekker, kjøpmann eller lærer er nesten likegyldig, fordi vi mener den felles kjernen, nemlig arbeidet man gjør, er et samlingspunkt for mennesker. 


Nettopp derfor, på det grunnlaget av at man er arbeider, uavhengig av sektor og lønnsnivå, mener jeg det er vår gitte oppgave, som del av Arbeiderpartiet å finne løsninger som gagner fellesskapet som helhet. Det krever, tror jeg, at man er mer frempå enn kanskje er komfortabelt å være. 


Konsekvent, la Røros-AUF frem forslaget om å lovfeste retten til å eie bolig, på AUF i Trøndelags representantskap. 


Allerede før vi landet på dette som et forslag, var det Røros-AUFs mål å være et lokallag som kan fremme og gjøre store løft. Dette får vi til fordi vi har en over gjennomsnittet engasjert gjeng med ungdommer med forskjellige bakgrunner. Summen av disse delene er evnen til å forandre; et privilegium av de grader.


Derfor, når forslaget ble vedtatt overlevert til redaksjonskomitten til årsmøtet i AUF i Trøndelag, var det en seier. Vi hadde nettopp tatt det første steget mot et mål som våre forbilder også snakket om; “Hjem til alle”!  

Ivar Østby; Røros-AUF

Regjeringens triste budsjetthilsen til samene: 0 % lønns- og prisvekst i 2020

av

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto:

Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det. 

Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.

I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.  

Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene. 

Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene. 

Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020. 

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)

Æresdoktor av rang?

av

Leserinnlegg av Merika Jonassen:

Inga Mortensson, Svahken sijte, er utnevnt til æresdoktor og tradisjonsbærer av rang ifølge artikkel i Sagat 23.09.19. Jeg gratulerer! 

Inga Persson Mortensson er fra lappmarken i Västerbotten, Sverige, samme som meg og nå bosatt i Elgå, Engerdal kommune i Svahken sijte, likt som meg. Inga Persson Mortensson ble født 16.03.1926 Degerfors. Vinterkvarter var ved Ruskträsk ca 20 mil flyttvei sør-øst for sommervistet. Boende fikk de hos vennligsinnede bønder (ref Ernst Manker 1947). 

Ran samebyns reinantall år 1925 opplyses til 2773. Samme år oppgis reintallet på Inga Persson Mortenssons foreldre å ha vært 50 som økte til 63 i 1928. Far og mor var Johan Anders Persson f. 1890 og Margareta Helena Magnusdotter f. 1899. 

Før Inga Persson Mortensson kom til Svahken sitje, arbeidet mannen hennes en periode som reingjeter for bønder i Jotunheim. Flokken ble senere forvillet til villrein. 

Hun kom til Elgå på begynnelsen av 50-tallet. Driften i Elgå var på den tiden vel etablert uten statlige tilskudd både med stor flokk og forskjellige hytter og anlegg. Reineiere var Jo Kjeldsberg, Klemmet Jonassen, Nils Danielsen og Lars Danielsen. De to sistnevnte var sønner av Daniel Mortensson (f. 1860, flyttet fra Sverige 1896). Lars Danielsen giftet seg til reinflokk gjennom ekteskap med Margrete, datter til Jo Kjeldsberg. Mannen, Richard Mortensson, begynte som dreng hos sin onkel Nils Danielsen. Denne flokken med reinmerker ble etter vært videreført i navnet til Inga Persson Mortensson og hennes mann. 

På 60-tallet gjennomlevde reineierne nedskyting av rein fordi reinen til tider av året trakk utenfor distriktets beitegrenser. Klemmet Jonassen, som største reineier, fikk ta verste trykket. 

Staten har etterpå reparert skadene etter nedskytingen med store pengeoverføringer til Mortensson. Staten kjøpt rein til Mortenssons samtidig som det ble gitt pålegg til de største reineierne om å redusere sitt reinantall. Prinsippet «først i tid, best i rett» ble erstattet med et nytt, «sist i tid, bedre rett» kombinert med konsesjon fra staten. Staten har finansiert sperregjerder slik at distriktet i dag fremstår som en øy uten behov for kantgjeting. Staten har i tillegg kjøpt gjeterhytter, slaktebuss med mer. 

Staten var også tidlig ute med penger til språkvitalisering. 

Jeg vil tro at den nye doktoren ikke har noe å klage på hva gjelder statens innsats og bidrag til egen familie. Bidragene sammen med stadig nytt regelverk har ført til et usedvanlig sterkt klanstyre tuftet på flertallsmakt hvor begreper som mindretallsvern ikke finnes i vokabularet. 

Den nye doktoren skilter med et langvarig engasjement gjennom kanskje mer enn 70 år hvor hun har videreført ervervet «maahtoe». 

Vi er mange som ser frem til å høre mer om den nye doktoren og se noe av arbeidet med «maahtoe» publisert. 

Svahken sijte/ Elgå 27.09.19  

Merika Jonassen 

(reineier) 

Vi må legge til rette for alternative måter å bo og leve på

av

Leserinnlegg av Olav Sæter

I Røros kommune arbeides det nå med vår arealplan. Altså hvordan vi ønsker at kommunens landområder skal benyttes. I denne planen ønsker Røros Høyre at det settes av ett eller flere områder hvor det legges til rette for en alternativ måte å bo på, sammenlignet med et tradisjonelt boligfelt. 

Vi ønsker at det etableres hus i flere størrelser, både for enslige og barnefamilier. Rundt om i landet ser vi at minihus og småhus er populære. Det er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig å ikke bygge større enn man har behov for. Vi tror at dette kan være en gunstig måte å bo på for flere. Fellesnevneren for husene er at de skal ha løsninger som er svært miljøvennlige. Videre bør det være mulig å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Selv om noen av husene blir små, så er det viktig å opprettholde et samlet areal hvor slik dyrking er mulig.

Hvor en slik «landsby» skal plasseres på kartet må vi se nærmere på. Røros har som vi alle vet et kaldt klima, men ikke alle steder er like kalde. Derfor er det viktig å vite hvor det er mest gunstig klimatisk. Sola gir lys og produserer energi. Samtidig må området være gunstig for planteproduksjon, slik at vær og vind må tas med i betraktningen.

En slik satsing vil være gunstig for Rørossamfunnet fordi den vil gi oss en større variasjon i måter å bo på. Det i seg selv er en verdi som gjør oss mer attraktive for mennesker som ønsker å flytte hit. Høyre er opptatt av at folk i så stor grad som mulig skal få bo slik de selv ønsker. Derfor er dette et tiltak etter vårt hjerte!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Røros Høyre 

Stem SV for miljø og rettferdighet

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

SV er et rødt og grønt parti. Sentralt i vår politikk ligger å ivareta miljø og natur, bekjempe klimaendringer, og å bygge et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og gode offentlige velferdstjenester.

Skal vi få ned klimagassutslippene, spiller kommunene en sentral rolle. Røros SV vil ta kampen for klima og miljø i alle saker. Røros kommune er på god vei, men det er fortsatt veldig mye vi kan og må gjøre. Vi må blant annet elektrifisere kommunens bilpark, bruke solcelleteknologi, si nei til snøskuterløyper, legge mer til rette for gange og sykling og redusere bruken av plast.

SV ønsker at Røros skal være et godt samfunn for alle. Vi vil redusere maksprisen på barnehage og sørge for nok plasser hele året, ansette flere innenfor helse og etablere en heltidskultur, øke ressursene til skolehelsetjenesten og styrke kulturen og frivilligheten. Vi må legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Røros må utvikles videre som et flott sted å drive næring. Vi må ikke minst ivareta og forvalte de unike verdensarvverdiene våre.

Vi trenger rødt flertall for å bekjempe høyrepolitikken. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, sentralisering, klimafornektere og høyrepopulisme.

SV ønsker fortsatt å være med og styre Røros på en framtidsretta og økonomisk forsvarlig måte. Vi vil sikre god velferd til alle og en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Vi ønsker at Røros kommune skal være en flott kommune å bo, arbeide og leve i.

Vi håper at du benytter stemmeretten din. Godt valg!

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Hanne Hauge

andrekandidat Røros SV

Hilde Danielsen

tredjekandidat Røros SV

Marianne Moseng Breigutu

fjerdekandidat Røros SV

Tilsvar til Rob Veldhuis om «feil om leiepriser i Verket»

av

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Det som er viktig for Verket er at det ikke skapes et inntrykk av at det er dyrt å leie treningstid for barneidretten i Verket, slik man kunne få inntrykk av når man leste innlegget til Anette Trønnes. Fakta er at det er langt rimeligere i Verket Røros enn i nabohallene våre i Holtålen og Os, derfor så vi oss nødt til å gi et tilsvar på dette.

Og til det du skriver om at leieprisen er fratrukket godtgjørelse for tilsynsvakter – nei, det stemmer ikke!

Men det stemmer at vi betaler ca. kr. 32.000,- til Røros IL pr skoleår for at de sitter tilsynsvakt i Verket på ukekvelder. Men dette får de utbetalt to ganger i året og går ikke til fratrekk i leieprisen.

Derimot stemmer det at vi har satt ned leieprisene for skoleåret 2019/20 – hurra!!

Og grunnen til det er at vi endelig har fått kontroll på økonomien i Verket etter at vi de 6-7 første årene slet med store underskudd.

Og som vi lovte idrettslagene den gangen vi så oss nødt til å øke leieprisene, så justerer vi også ned prisene nå når økonomien er under kontroll. Dette orienterte vi blant annet håndballgruppa i Røros IL om allerede i mai/juni.

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros