Leserinnlegg

Skandale at barnehageplasser mangler på Røros

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Her har kommunedirektøren ikke fulgt opp vedtak i kommunestyret fra forrige periode. Røros SV og et flertall i kommunestyret la inn som en forutsetning da modulbarnehagen ble satt opp som en midlertidig løsning at alle barn, til enhver tid som trenger barnehageplass, skal få det. Ikke bare de som har lovbestemt rett til det.


Dette tilbudet er et helt vesentlig element for at både kommunens innbyggere skal føle seg trygg på barnehageplass når de får barn, og ikke minst at vi skal få nye barnefamilier hit, som vi sårt trenger. 


Offentlig sektor må alltid være god og serviceinnstilt, ellers vil kravet om private løsninger stige å undergrave det gode generelle velferdstilbudet for alle. 
Her må det reageres lynraskt, det er ikke tid til å vente på de nye barnehagene som står ferdig om to år, tidligst. 

Bjørn Salvesen

Ulv Ulv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt.
At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene.
Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd.
Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden.
Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.

Stein Petter Haugen, Leder Røros Senterparti.

Er NSR for opprettelse av en samestat?

av

Leserinnlegg fra Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL):

Lederen i NSR hevder at EDL sprer konspirasjonsteorier om samer.

Vi har følgende å bemerke:

  1. EDL har aldri spekulert i eventuelle, hemmelige planer som Samerådet og NSR måtte ha, når vi har uttalt oss om den politikken som de fører og forfekter. (NSR er en sentral del av Samerådet og underlagt poltikken til Samerådet. )
  2. Dette dreier det ikke seg om samer, men om samepolitiske spørsmål. For oss handler det om å ta vare på og forsvare det etniske- og demokratiske likeverdet som vår samfunn skal være tuftet på.  Om vi skulle komme til å omtale NSR som samer, så ville det i så tilfelle være med formuleringen «noen få samer». NSR har ingen dekning for å argumentere for at partiet er det samme som samene. Enhver oppegående person forstår at det å kritisere visse sider ved den politikken som NSR fører og forfekter ikke er det samme som å kritisere samene, eller om å være samefiendtlig.  
  3. NSR liker ikke at EDL benytter formuleringen samelandsbevegelsen. Vi hører at fortsatt synger NSR og co «Sapmisangen» som slutter med kampropet «Sameland for samene!». Vi leser også hva som står nedfelt i Samerådets «Tråantedeklarasjonen»(2017) som NSR har skrevet under på og derved gjort til sin politikk. Den som ikke skjønner hvorfor vi benytter ordet samelandsbevegelsen bør lese Tråantedeklarasjonen. (Den finnes nettet).
  4. Når vi hevder at det er berettiget grunn til å mistenke samelandsbevegelsen for å sverme for ideen om opprettelse av en samestat, så har dette sin grunn, blant annet i det forholdet at formuleringen «samisk selvbestemmelse» benyttes, og at dette gjøres uten å unndra noe politikkområde fra denne formuleringen. Uinnskrenket selvbestemmelse er det kun suverene stater som har. Denne mistanken får ytterligere næring når en leser i Tråantedeklarasjonen at «Samenes rett til selvbestemmelse har sitt utspring i det samiske folket, som utgjør en nasjon. Historisk har samene selv bestemt over kulturen, samfunnet, næringer og landområder». Den som måtte tro at Tråantedeklarasjonen er et arbeidsuhell kan for eksempel lese Kirunadeklarasjonen (2000). Der kan en blant annet lese at samene har rett til «fritt å bestemme over sitt land og sine ressurser» og at statene har plikt til å gjennomføre tiltak som «sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett». Det er jo mulig at de selv ikke forstår rekkevidden av det de vedtar og uttaler, men enhver logikk tilsier at dersom de krav som fremmes skal kunne innfris, så må det minst opprettes en samisk delstat.  Den som er usikker på hva som er rekkevidden av de krav som fremmes, kan jo forlegge dette for statsvitere.
  5. NSR-lederen misliker at vi har avdekket at ILO-konvensjon nr.169 om ble vedtatt i 1989,er et bestillingsverk fra Samerådet og en fraksjon i den daværende norske Regjeringen. Den som ønsker å lese om hvordan dette skjedde, kan gå til EDL sin hjemmeside og lese artikkelen «Hvordan gikk det til at samene ble et urfolk?»
  6. Nok en gang blir oppslaget i NRK sin lokalavdeling i Karasjok, med det misvisende navnet NRK Sapmi, hentet fram. NRK Sapmi har fra dag en, da EDL ble stiftet, opptrådt fiendtlig mot EDL på en måte som ikke er NRK verdig. Vår daværende leder protesterte på innholdet i det nevnte oppslaget og ba om å få oversendt råintervjuet med henne. Det nektet NRK Sapmi å gjøre.  Det hadde de selvsagt ikke gjort om de hadde hatt reint mel i posen.
  7. Ingen bør tvile på at NSR arbeider for stadig mer maktdeling mellom Sametingssystemet og de folkevalgte organene i Norge.  Dette manifesterer seg særlig tydelig akkurat nå hvor Sametinget under ledelse av NSR har vært med på å fremforhandle et lovforslag som går under tittelen «Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)». Dette lovforslaget er nå blitt sendt ut på allmenn høring. Sametingspresident Keskitalo (NSR) har protestert på dette.  Blir dette lovforslaget vedtatt, vil offentlige organer på alle nivåer i Norge, ned til det laveste underutvalg i en kommune, få en lovfestet plikt til å forhandle med Sametinget i alle saker som kan berøre samiske interesser.  At en slik lov vil føre til en dramatisk økning av Sametingssystemets makt og innflytelse i Norge, og dermed en øket maktdeling, bør ingen tvile på. En slik ordning vil i så tilfelle, bli den mest omfattende- og vidtgående lovfestede, forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming som noen gang er blitt innført i Norge. 

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd

Runar Myrnes Balto om EDL

Noen ganger må fylkesmannen «gripe inn». Det er fordi vi bryr oss

av

Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen 

«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til. 

Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har. 

Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag. 

Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.  

Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles. 

La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt! 

Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk. 

Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes. 

Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag. 

Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid. 

Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.

Ingen rettferdighet i utenforskap

av

Leserinnlegg av Ivar Østby – Svar til Bendik Sæther Wessel FpU og oppfølging av eget innlegg.

Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.

Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.

Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant. 

Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav. 

Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin. 

Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.

For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.

Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole. 

Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16. 

Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet. 

Fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen

av

Leserinnlegg av Bendik Sæther Wessel (FpU)

Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper
distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på
basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at
hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.

Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene.
Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få
gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til
postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som
mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som
venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene
uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.

Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov
foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt
skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok
elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal
ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med
fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil
være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.

Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på
nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite

som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg
til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite
konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all
sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole
dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke
kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang
konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens
politikk uten å ha noe faktagrunnlag.

Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker
seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros
skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av
lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få
muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt
ny start dersom de ønsker det.

Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer
elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært
positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og
innføre fritt skolevalg i hele landet!

Bendik Sæther Wessel
Formann i Trondheim FpU

Regjeringen angriper distriktsskolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nei til sosialisering av gruvedriften og mineralnæringen

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

Trøndelag Høyre har lenge vært en pådriver for en mer aktiv satsing på mineralnæringene i Trøndelag. Så sent som i juni fikk vi fylkestingets støtte for å opprette en linje for stein- og mineralfag på Oppdal videregående skole. Det er nemlig ved å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft og bygge gode veier fylket kan bidra aller best til en god utvikling av mineralnæringene i distriktene.

Høyre sier nei til SV’s forslag om et statlig gruveselskap. Det offentlige skal fastsette rammebetingelser som ivaretar miljøet og andre samfunnsinteresser. Private egner seg vanligvis best til å drive næringsvirksomhet med overskudd som via skatteseddelen igjen  bidrar til samfunnet. 

Mineralnæringen er en viktig bidragsyter til dagens og fremtidens produkter, og Høyre vil legge til rette for økt mineralproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav. Også havbunnens mulige mineralrikdom kan gi betydelig verdiskaping. Forskning og utviklingsarbeid kan utløse mer av det enorme potensialet på havets bunn. 

Høyre vil legge vekt på hva kommunene ønsker når det gjelder gruvedrift. Vi ønsker derfor ikke som SV å stoppe gruveprosjekter med stor lokal oppslutning som kan gi verden mineraler vi trenger og lokalsamfunnet arbeidsplasser. 

Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentanter (H)

Lovfest retten til et hjem!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Som del av arbeiderbevegelsen, den samme arbeiderbevegelsen gruvearbeiderne en gang i tiden brukte som sitt vern mot undertrykkelse, anser vi historie som viktig. 


Med kunnskap om det som har skjedd, blir det mye enklere å legge grunnlaget for det man vil skal skje i fremtiden. Vi har sett at arbeiderbevegelsen trives best når man finner det felles grunnlaget som ligger i det å være “arbeider”. Om man jobber som snekker, kjøpmann eller lærer er nesten likegyldig, fordi vi mener den felles kjernen, nemlig arbeidet man gjør, er et samlingspunkt for mennesker. 


Nettopp derfor, på det grunnlaget av at man er arbeider, uavhengig av sektor og lønnsnivå, mener jeg det er vår gitte oppgave, som del av Arbeiderpartiet å finne løsninger som gagner fellesskapet som helhet. Det krever, tror jeg, at man er mer frempå enn kanskje er komfortabelt å være. 


Konsekvent, la Røros-AUF frem forslaget om å lovfeste retten til å eie bolig, på AUF i Trøndelags representantskap. 


Allerede før vi landet på dette som et forslag, var det Røros-AUFs mål å være et lokallag som kan fremme og gjøre store løft. Dette får vi til fordi vi har en over gjennomsnittet engasjert gjeng med ungdommer med forskjellige bakgrunner. Summen av disse delene er evnen til å forandre; et privilegium av de grader.


Derfor, når forslaget ble vedtatt overlevert til redaksjonskomitten til årsmøtet i AUF i Trøndelag, var det en seier. Vi hadde nettopp tatt det første steget mot et mål som våre forbilder også snakket om; “Hjem til alle”!  

Ivar Østby; Røros-AUF

Regjeringens triste budsjetthilsen til samene: 0 % lønns- og prisvekst i 2020

av

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto:

Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det. 

Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.

I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.  

Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene. 

Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene. 

Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020. 

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.