Leserinnlegg

Elektrifisering av Rørosbanen de neste fire årene!

av

Kollektivtilbudet spiller en viktig rolle i å knytte bygdene i Røros sammen. Vi må ha et bærekraftig transportalternativ. Buss, fly og tog er alle viktige transportmidler som brukes for å forbinde Røros med samfunnet rundt, skriver listekandidat for Røros Arbeiderparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Buss er en vanlig form for kollektivtransport som brukes daglig for å knytte bygdene våre sammen. Også den etter hvert stadig mer benyttede fleksibussen, eller fleksibel transport som det heter, kan tilpasses for å betjene mindre befolkede områder og gi innbyggere i utkantene tilgang til offentlige tjenester, arbeidsplasser og butikker. Bussrutene og fleksibussen er også en viktig transportform for skolebarn og eldre som ikke har tilgang til privatbil.

Fly er viktig for å knytte avsidesliggende områder som Røros sammen med resten av verden. Rask, effektiv transport over lange avstander. Klimapåvirkningen av flyreiser gjør imidlertid at alternative løsninger bør vurderes der det er hensiktsmessig. Tverrpolitisk innsats for å få tilbake nattparkerte fly vil nok også forbedre regulariteten og passasjerantallet ved avganger fra Røros lufthavn.

Når det gjelder tog, så har de siste ukers uvær gjort oss oppmerksomme på viktigheten av jernbanen, både for pendlere, reisende, men også for godstrafikken. Tog gir et vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange alternative transportformer, og det er en effektiv måte å frakte folk og gods.

For å oppnå et godt kollektivtilbud og knytte bygdene i Røros sammen, samt ha åpne ferdselsårer til resten av verden, er det nødvendig med investeringer i infrastruktur. I den neste perioden vil vi i Røros Arbeiderparti jobbe for å elektrifisere Rørosbanen. Det er på høy tid!

Gi stemmen din til et parti som jobber for miljøvennlige transportformer, gi din stemme til Arbeiderpartiet – godt valg!

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.  

Tilrettelegging av boligområder og utvikling av næringsliv

av

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Røros som resten av det norske samfunnet er i underskudd på arbeidskraft. Det mangler leger, sykepleiere, helsearbeidere innenfor helse og omsorg, barnehager og fagfolk innenfor nesten alle felt. Konkurransen om arbeidskraften strammer seg stadig til. 

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Arbeidsplasser: I Røros kommune har vi et godt fungerende og variert næringsliv innenfor både turisme, produksjon, foredling og tjenesteyting. Disse må vi støtte for videre engasjement og utvikling. Mange bedrifter har pr. i dag for små tomter eller en uhensiktsmessig plassering for mulighet til ekspansjon. Kommunen må her sammen med bedriftene jobbe for å tilrettelegge for flytting og eventuelt nyetablering i regulert område i Havsjøveien. Det fins gjennom dette mange muligheter for å utarbeide felles fasiliteter og støttefunksjoner for flere bedrifter som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Senterpartiet vil være en sterk stemme og jobbe  for dette.

Bosted: Når det gjelder utvikling av boligområder er vi ikke like sterkt stilt. Vi må jobbe for at vi får flere muligheter for boligbygging i kommunen, både sentralt og spredt i kommunen. Vi er forskjellige når det gjelder valg av bosted. De siste årene har folk i realiteten hatt kun ett valg, og det er Gjøsvika. Ingenting galt sagt om boligfeltene her, men folk flest ønsker valgmuligheter. Ønskelig ville det derfor vært om vi kunne fått realisert tankene om boliger både i Vola ovenfor ny barnehage og på Gjøsvikmoen  Boligområdet ved Pinsti  har allerede en  godkjent reguleringsplan. Vi må samtidig jobbe for mindre områder i distriktet, som boligbygginga i Djupsjølia, for de som ønsker å bo litt mindre sentralt. Dette vil gi tilflyttere reelle valgmuligheter og mulighet for å tiltrekke seg flere. I en nylig lest undersøkelse var faktisk bolig vektet foran skole og barnehagetilbud ved valg av bosted.

Besøksattraktivitet: Røros er allerede kulturkommune nr.1 i Norge, dette burde gi oss et fortrinn. Vi har også gode servicebedrifter innenfor handel og tjenesteyting. Vi vet at mange av disse bedriftene er avhengig av turisme og ikke minst våre hytteeiere. Vi må ikke her sammenligne oss med Trysil hvor nesten samtlige fasiliteter er eid og drevet av utenlandsk eier med innleid arbeidskraft fra hele verden i perioder med trykk. På Røros er det rørosbedrifter som høster av dagsturisme, hytteeiere og hotellgjester. Helsevesenet er et voksende problem i forbindelse med hytteboere så lenge turistkommunene blir sittende med utgiftene, mens bostedskommunene får pengene. Dette er et problem som må løses på nasjonalt plan, men vi må øve påtrykk for en annen fordeling. Vi må jobbe for at hensynet til helse ikke skal få oss til å si nei takk til turisme og hytteliv. I vår arealpolitikk må vi i økende grad ta hensyn til sårbar natur og mulighetene for vekst og utvikling til våre primærnæringer, men det er tross alt ikke mer enn 1,6 prosent av kommunens areal som er bebygd.

Godt valg!

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet

Nytt skoleår – nye muligheter?

av

Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag, skriver varaordførerkandidat for Røros Arbeiderpari, Sadmira Buljubasic i dette leserinnlegget. 

Sommeren har gått fort, vi er allerede inne i uke 2 av et nytt skoleår.

Et nytt skoleår er like viktig for oss foresatte som for barna våre. Vi voksne har fått nye muligheter, «blanke ark» og prøver å henge med i dagens utfordringer. Vi bekymrer oss for om barna har nok venner, hvordan skolehverdagen blir. Klarer barna henge med i skolearbeidet? Klarer vi foresatte henge med i skolearbeidet? Og ikke minst klarer vi å fange opp utfordringene som eventuelt kommer i tide?

Når barna starter i første trinn, har vi et foreldremøte hvor vi blir enige om ulike temaer. Det kan være planer for hvordan invitasjoner til bursdager skal foregå, hvordan skal vi som foresatte skal jobbe for at alle skal ha like gode forutsetninger på skolegården uansett utseende, funksjonsevne eller taleevne. Vi er enige: Ingen skal utelates!

Vi følger barna på fritidsaktiviteter og vi leverer og henter i skolegården. Vi snakker med andre foresatte, ser og hører. Så vokser barna, og allerede på mellomtrinnet glipper litt av oversikten vi som foresatte har hatt. 

Vi henter ikke lengre i skolegården. Ikke alle er til stede på fotballbanen eller i skisporet og det er ikke lengre planer for hvem som inviteres hvor. Noe som kanskje er naturlig når barna vokser til. Som mamma prøver jeg å påvirke mine barn ved å snakke om viktigheten med å få med alle. Så krysser vel de fleste av oss fingrene og håper at tenåringen har hørt på noe av det som er blitt sagt. At de klarer å ta riktige valg. 

Lengre opp i skoleårene oppleves det at det er vanskeligere å kommunisere oss foresatte imellom. En ønsker ikke å virke nysgjerrig, og spør heller ikke for mye, selv om vi kanskje bekymrer oss. Og det er på dette tidspunktet de mest sårbare faller gjennom. I denne alderen er fritidsaktiviteter blitt dyrere, flere faller av. Det er ikke bare avgifter som koster, men også barnas forventninger til hvilket utstyr de ønsker. Å leve opp til forventninger som samfunnet har, kan være veldig krevende for de fleste av oss. 

Vi i Røros Arbeiderparti ønsker å hjelpe til med å lette noe av denne byrden noe ved å jobbe for å tilby gratis halleie til barn opp til 17 år. Dette vil minske treningsavgiften, og forhåpentligvis vil flere ha mulighet til å være med lengre. 

Et annet viktig virkemiddel for å fange opp om noen sliter, er en helsesykepleier i skolen. Helsesykepleieren er viktig i for å ha noen man kan stole på og snakke fritt med. Jeg har selv barn på skolen, og vet av erfaring hvor viktig det er å ha helsesykepleier tilgjengelig hver dag. Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag.   Gi en stemme til Arbeiderpartiet ved valget – din stemme teller. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Dette må vi ordne opp!

av

Det dreier seg ikke om de aller største problemene, men de er temmelig påtrengende. I tillegg burde de være relativt enkelt å ordne opp i: Først tenker jeg på alle hull og ujevnheter i gater og veger på Røros, skriver John Helge Andersen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om sommeren når vi alle spaserer litt mer enn vanlig, møter vi mange hindre. Det er store hull i vegen nær sagt over alt, og er man litt ustø på beina er det fort gjort å snuble og falle. Enda verre er det for de som kanskje er synshemmet, for ikke å snakke om rullestolbrukere og personer med barnevogn. Teknisk etat burde ta seg en runde nå når de forhåpentligvis får bedre tid etter en hektisk byggeperiode. Full asfaltering er avhengig av store bevilgninger, men det skulle være mulig å fylle de verste hullene fortløpende uten for store kostnader.

De som graver av en eller annen anledning burde være ansvarlig for å rydde opp: Nilsenhjørnet er nesten uframkommelig, og trafikken er stor. De ansvarlige for gravingen må sørge for at gata gruses og planeres under byggeperioden. Kanskje noen kan fortelle dem det?

Hva med en liten dugnad med opprydding?

Om sommeren har vi miljøpatruljen som gjør en god jobb når det gjelder å plukke søppel, men vi blir kanskje litt blinde for andre forhold som kan gjøre det utrivelig i sentrum. Tar vi oss en tur til andre steder som baserer seg på mye turisme, er det fort gjort å se hva vi mangler. Vi mangler respekt for skiltvedtektene, kreativiteten når det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet er for noens del litt vel stor. 

Langt gras og avblomstrede geitrams er ikke særlig vakkert. Huseierne kan relativt enkelt fjerne dette graset, og de som ikke får det til kan muligens få hjelp. I alle fall kan vel kommunen rydde opp rundt sine eiendommer og der det ikke er en naturlig annen part.

Vi kan med enkle grep framstå mye mer attraktivt både for oss som bor her og de som vil besøke oss.

Røros 23.08.23                     John Helge Andersen

Hvorfor er det så vanskelig å prioritere oppvekst i budsjettet?

av

– Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi, skriver andrekandidat for Røros Høyre, Anette Trønnes i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Å prioritere er å ta bevisste valg om hva som skal gjøres først og hva som må vente, om hvem som skal få og hvem som skal få mindre eller hvem som ikke skal få»

Vi har nå i flere år hatt for lav lærertetthet og ikke nok barnehageplasser når forelder trenger det. 

Ja da jeg vet at samla sett i kommunen så har vi nok barnehageplasser og høy nok lærertetthet etter lærernormen, men om vi ser Røros skole alene, så blir lærernormen brutt.

Og ikke alle barn er født i juli som passer med barnehagestart ved endt foreldrepermisjon. Barn fødes hele året og dermed er behovet for barnehageplass like stort for de barna som fyller året i februar som de som fyller et år på sommeren. Foreldre må ta ulønnet permisjon og taper inntekt. Dette må vi få gjort noe med!

Vi har nå den siste fire års perioden hatt dialogkonferanse 1 hvor vi har vært veldig enige om at skole og oppvekst må prioriteres. Men det er tydeligvis bare frem til budsjettbehandlingen starter. Da er viljen til prioritering borte.

De tre siste år har Røros Høyre levert et alternativt budsjett til behandling, ikke en eneste gang har det blitt debatt rundt det alternative forslaget. Det blir bare nedstemt, gjerne med en kommentar om at det er bra Høyre har tatt seg bryet å komme med eget forslag.

Jeg påstår ikke at Høyre sitt alternative forslag er det eneste riktige, men hadde det ikke vært bra å debattere flere mulige løsninger på de utfordringer vi har i Røros Kommune?

Er det ikke vi politikere som skal gjøre prioriteringene?

Har det ikke vært bedre å budsjettere med nok midler til å oppfylle lærernormen og oppdatert læremateriell, i stedet for å komme med populistiske forslag til ekstrabevilgninger ved behandling av fjorårets regnskap eller tertialrapporter hvor midlene tas fra disposisjonsfond?

Hadde det ikke vært mer forutsigbart og langtidsrettet og ikke minst enklere å drive god skole om dette ble prioritert i budsjettet?

Hadde det ikke vært god familiepolitikk å legge til rette for barnehageplass når foreldre trenger det?

Barn og unge er vår framtid. Røros Høyre ønsker derfor at vi prioriterer det viktigste først Oppvekst, eldreomsorg og folks privatøkonomi.

Anette Trønnes

2.kandidat

Røros Høyre

Om å bo på bygda

av

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre, skriver ordfører Isak V. Busch og Elin Louise Tamnes fra Røros Arbeiderparti i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Å bo på «bygda», med luft og plass rundt seg og fjellet og skogen like bak huset, gir for mange en stor frihetsfølelse og god livskvalitet. Vi mener livet på bygda er et fritt og herlig liv, og muligheten til å kunne bo sånn er noe av det vi verdsetter mest i vår kommune. Folk er forskjellige, og vi mener frihet til å bo slik man ønsker er et viktig fortrinn for kommuner som vår. 

En av de få ulempene ved å bo mindre sentralt er at det kan bli mye kjøring. Jobb, skole, barnas fritidsaktiviteter, venne- og familiebesøk og lignende er en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss. 

Staten kan gjøre sitt for å gjøre det enklere gjennom omfordelende skatteordninger. Pendlerfradraget er et godt eksempel på det. Solbergregjeringen kuttet pendlerfradraget, som gjorde at det ble dyrere å komme seg på jobb for alle som måtte pendle. AP/SP-regjeringen har økt fradraget betydelig de siste årene, som gjør det billigere for alle som må pendle et stykke for å komme seg på jobb. Dette kan utgjøre mange tusenlapper i året for den enkelte. 

Også lokalt kan vi bidra

Deler av Røros kommune har det siste året vært en del av en forsøksordning fra AtB om fleksibel bestillingstransport for områder uten rutebuss. Ordningen er åpen for alle og prisen er hyggelig.  Dette er en ordning som har blitt meget godt mottatt. Vi vet at det betyr mye for folk i distriktene at man også kan reise kollektivt, med en rimelig bussbillett, uansett om man skal videre til Trondheim med annen kollektivtransport eller om man skal til handlesteder, kommunesenter eller kultur- eller fritidstilbud.

Vi mener denne ordningen er viktig for bosetting på bygda, og Arbeiderpartiet vil jobbe for at denne ordningen utvides. 

I helgene gjør vi hjemreisen både trygg og billig for ungdom mellom 14 og 19 år, gjennom ordningen “Trygt hjem for en femtilapp”. De blir da kjørt med taxi fra ulike arrangement hjem til bostedsadresse i Røros kommune.

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre! 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Elin Louise Silderen Tamnes, 4. kandidat for Røros Arbeiderparti

DEN STORE TABBEN!

av

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel, skriver førstekandidat i Røros Venstre, Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Røros kommune tok i bruk Helseplattformen (HP) 121122 på alle arbeidsplasser innen helse, pleie -og omsorg unntatt på legekontoret. Dette skjedde samtidig som St Olav startet opp. Vi var første kommune etter Trondheim. Vedtak om kjøp, eller som det heter, «utløsning av opsjon», ble vedtatt i kommunestyret 250321. Røros eier vel 1% av HP.

I saksframlegget den gangen skrev kommunedirektøren (KD) følgende: «En ny felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. De ansatte kan frigjøre mer tid til pasientkontakt, og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Informasjonsflyten mellom tjenestene vil bli kraftig forbedret. Det vil kunne gi økt kvalitet for brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringer.»

UTSETTELSESFORSLAG

PA Gjelsvik fremmet forslag om å utsette innføring til etter at alle sykehus i Helse Midt hadde fått systemet på plass, dvs. til tidligst i 24. Jeg mente vi burde vente fordi systemet etter 5 års bruk i Finland og Danmark fortsatt ikke fungerte. Forslaget fikk 5 stemmer. Ingen av disse var fra SV/AP som er styringspartiene. Ordfører har ikke villet evaluere HP i Røros foreløpig, og sjansen for at det skjer før valget er nok liten … 

KONSEKVENSER

Vi mener at denne feilaktige, ensidige og lite reflekterte saksframstillingen har fått store konsekvenser. HP viste seg tidlig å være et produkt helt forskjellig fra det som ble presentert for kommunestyret. Det har likevel aldri kommet noen beklagelse eller unnskyldning for teksten i saksframlegget eller for vedtaket som ble gjort. Dette gjelder både KD og politisk ledelse. St. Olav direktør Grethe Aasved, har derimot uttalt at hun ikke ville innført HP på sykehuset dersom hun hadde visst hvor uferdig systemet var.

HP har medført mistrivsel og redusert mestringsfølelse hos ansatte. Disse brukes nå som ufrivillig gratishjelp for den amerikanske helseprofitøren Epic. Det er blant annet slik systemet skal utvikles og bedres ved at ansatte oppdager feil og sender avviksmeldinger. Dette går nødvendigvis på bekostning av pasientrettet arbeid. Mer skjermtid gir alltid mindre pasienttid. 

Den øvrige Rørosbefolkningen har også fått merke problemene med HP nå.  Først og fremst har det blitt slik fordi St Olav er i knestående. Rot med timer og utsettelse av avtaler er vanlig. Mange brev har vært på avveie. Kritiske feil har skjedd. Ansatte og pasienter har ikke tillit til HP. Sykehuset har ikke oversikt over ventelister og systemets mangel på logikk, selvforklaring og økt tidsbruk, har redusert behandlingskapasiteten vesentlig. 

HP har store økonomiske konsekvenser for Røros kommune. Det er ikke uventet når det betales 17 mill. kr for et produkt som fungerer dårligere enn det som ble erstattet. Den reelle kostnaden er nok mye større enn dette: Det ligger i år an til et merforbruk innen pleie og omsorgstjenestene i Røros kommune på minst 10 mill. kr.  Mesteparten brukes på bemanningsbyråer. Vi brukte penger på dette også i 22, men bruken har økt vesentlig. Jeg tror HP er en negativ faktor når det gjelder rekruttering og det å holde på ansatte. Dette er som sagt nektet evaluert.
«Hele landet mangler helsepersonell» heter det, og det er jo riktig. Men forskjellen mellom kommuner er stor. Jeg har sjekket med de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med, nemlig Tynset, Trysil og Oppdal. De 2 første skal aldri innføre HP, mens Oppdal har vedtatt innføring. De 2 første kommunene har brukt kr 0 på bemanningsbyrå hittil i 2023, Oppdal 2,7 mill. kr. Ingen av kommunene har planlagt bruk av bemanningsbyråer høst 23.

Jeg mener det er svært sannsynlig at HP medfører en vesentlig merkostnad innen pleie og omsorg i Røros kommune utover det offisielle tallet på 17 mill. kroner. Denne merkostnaden vil trolig vedvare. Dette tåler ikke kommuneøkonomien vår.

RØROS SYKEHUS

Røros kommune er eier av HP.  HP truer nå drifta ved Røros sykehus. Dette fordi flere av de erfarne overlegene som har betjent Røros sykehus i en årrekke, nå har sagt opp eller er i ferd med å gjøre det pga. Helseplattformen. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning. Et elendig journalsystem svekker tillit, gir irritasjon og forsinkelser. Disse legene får jobb hvor de vil på andre sykehus. St. Olav rekrutterer dårlig og det er ikke sikkert det kommer spesialister som på stabilt vis vil betjene Røros sykehus framover. Hva gjør HP- eier Røros kommune med dette? 

KONKLUSJON

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel. Finland har i 7 år prøvd å forbedre HP.  De har brukt over 8 milliarder kroner uten å lykkes. 

Når Riksrevisjonen skal se på innføringa av HP i Røros er det i hvert fall et spørsmål som er opplagt:

Hvordan er det mulig å betale så mye for noe som er så dårlig uten å klage på kjøpet eller i det minste angre på pengebruken? Det spørsmålet bør også stilles av alle skattebetalere i Røros kommune.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Kreftpasienter stoler ikke lenger på sykehuset

av

Uansett om alle feil i Helseplattformen rettes, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet, skriver overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke, i denne kronikken.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Det verste med Helseplattformen er at man som pasient ikke lenger stoler på sykehuset …». Dette fortalte en pasient meg i dag, en pasient som på grunn av kreftsykdom er nødt til å kunne stole på sykehuset. Hun stolte ikke lenger på at systemet med innkalling til kontroller fungerte, eller at svar på undersøkelser kom dit de skulle. Hun berømmet de ansatte og deres innsats for å redusere risiko og alvorlige konsekvenser av et system som har store mangler. Det samme gjør jeg.

Dette er en ressurssterk person, men hva med de som ikke har de samme ressursene? Det meste er skrevet og sagt om Helseplattformen, men dette perspektivet er kanskje det viktigste, nemlig pasientens. Uansett om alle feil rettes, noe jeg anser som usannsynlig, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet. Jeg tror tvilen vil bestå så lenge man beholder Helseplattformen.

Dette skrives i bekymring for konsekvensene av Helseplattformen for pasienter og i solidaritet med ansatte ved St. Olavs hospital. De er blitt påført en belastning de burde vært spart for. Det var mangel på tid og ressurser fra før. Innføringen av regionens største lT-prosjekt skulle medføre tidsbesparelse og frigjøring av ressurser for de ansatte. For en som startet legeyrket i en tid hvor det var håndskrevne journaler (ja, slike leger lever fortsatt) lurer jeg på om lT egentlig har gjort møtet mellom helsepersonell og pasienter bedre. Det er vanskeligere å skape gode relasjoner når hovedfokus er på en skjerm.

Elektronisk dokumentasjon er kommet for å bli, men må ikke stjele for mye tid, slik det virker som Helseplattformen gjør. Mange av de pasientene jeg møter savner tid i møtet med helsepersonell og det er ikke helsepersonell sin skyld at det er blitt slik. Jeg tror de fleste i helsektoren ønsker mer tid til de menneskene de møter, men er påført en hverdag de ikke ønsker, både av helsebyråkrater uten tilstrekkelig faglig innsikt, og nå etter innføring av Helseplatformen. Dette er en utvikling som har skjedd over år blant annet som følge av innføring av New Public Management-tankegang, men innføringen av Helseplattformen har etter min mening forverret situasjonen for pasientene og ansatte på St. Olavs hospital. Målene med innføring av Helseplattformen var blant annet høyere effektivitet, bedre ressursbruk, kvalitet og pasientsikkerhet. Hvilken ansvarlig helsebyråkrat våger i dag å si at disse målene er oppnådd eller vil bli oppnådd? De kan ikke leke med menneskers liv og helse lenger.

Så lenge fastlegene ikke vil ta i bruk systemet så vil målet om bedre informasjonsflyt gjennom hele helsetjenesten heller ikke bli oppnådd. Visjonen om et landsdekkende felles journalsystem er for lengst forlatt av sentrale myndigheter. Konklusjonen blir at det er umulig å oppnå de mål som ble satt. Systemet ble allikevel innført tross advarsler. Hvorfor?

De sentrale spørsmål blir da følgende: Hvordan kunne man tro at man skulle klare å få dette til å fungere bedre i Midt-Norge enn i Danmark, Finland og Nederland? Hvorfor eksisterte det ikke en plan B når det skulle investeres 4–5 milliarder? Hvorfor valgte man et system som teknologisk er utdatert, laget for et amerikansk helsevesen så forskjellig fra vårt og som er så ressurskrevende? De ansvarlige hevder at valget var basert på en omfattende prosess med bred involvering av fagpersoner. Ja, men hva med lT-kompetansen? Var den godt nok representert i prosessen?

Det er mange ubesvarte spørsmål om prosessen før valget av Epic. Den prosessen vil bli gransket av Riksrevisjonen i samarbeid med kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Dette vil ta tid, og skal man vente på fatale konsekvenser av dette systemet imens?

Helseministeren vil tydeligvis ikke ta i dette med ildtang. Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. En forutsetning for at en nødvendig tjeneste kan utføres er at støttesystemene fungerer. «Innføringen av Helseplattformen har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen» var konklusjonen i tilsynsrapporten fra Helsetilsynet og Statsforvalteren. Er ikke det nok til å gripe inn? Hvem skal ellers stoppe Helseplattformen? Det gjør i alle fall ikke de som har lagt all sin prestisje i den. Tar de som er ansvarlige for dette valget virkelig inn over seg konsekvensene for pasienter og ansatte?

Det virker som om begeistringen for valget av Helseplattformen er omvendt proporsjonal med avstanden til pasienten og den daglige virksomheten på sykehuset. Det er lov å feile, men det avgjørende for ettermæle er om man tok konsekvensene av et feil valg. Rammes vi av alvorlig sykdom skjer det noe med vår indre trygghet. De kreftpasienter jeg møter har vært utfordret på liv og død, som den pasienten jeg siterte. I de regionale helseforetakenes ligger det etter min mening en grunnleggende forutsetning at trygghet skapes både for ansatte og pasienter. Sørg for det!

Billigere fritidsaktiviteter og like muligheter for barn og unge både i skolen og på fritida!

av

Forskjellene i samfunnet rundt oss øker. Stadig flere barn lever i lavinntektsfamilier, også i vår kommune.Familiens økonomi må aldri bli et hinder for om man får delta på fritidsaktiviteter, skriver listekandidat for Røros Arbeidersparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.  

Arbeiderpartiet vil at man skal ha muligheten til å kjenne på gleden ved å tilhøre et fellesskap som deler en felles interesse. Vi vil at Røros kommune oppretter et fond, der lokale lag og foreninger kan søke om støtte for å tilby et gratis tilbud til en fritidsaktivitet for barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Vi ønsker også at satsene i kulturskolen reduseres, slik at flere får mulighet til å delta. 

En satsning på skolemat for å sikre at alle får et sunt og solid måltid i løpet av skoeldagen er også en naturlig del av dette. 

Alle elever skal også motta god oppfølging av lekser i skoletida. De som har hjelp til å gjøre lekser hjemme, har en enklere vei å gå enn de som ikke er så heldige. Dette bidrar til å opprettholde de sosio-økonomiske forskjellene.

Arbeiderpartiet ønsker å skape en skole hvor alle barn har like muligheter til å lykkes, uansett bakgrunn og ressurser. Skoledagen er lang nok som den er, hjemmelekser rammer barns fritid, og mulighetene for hjelp hjemmefra varierer for mye. 

Vi ønsker å styrke leksehjelpordningen i grunnskolen. 

Gi en stemme også til barn og unge, og spesielt de som kommer fra litt tøffere bakgrunn. 

Stem Arbeiderpartiet! Godt valg! 

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.   

Verning med vett

av

Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ettersom jeg stiller til valg på lista til Senterpartiet , så er jeg selvfølgelig opptatt av at samfunnet er styret av godt gammeldags bondevett. I dagens samfunnsdebatt er vi alle opptatt av at bosetting i sentrum er positivt  både for Røros samfunn og et levende sentrum. Jeg er også opptatt av dette. 

Vi snakker aktivt om transformasjon om områder av Røros sentrum. Her er selvfølgelig Tollef Bredalsvei og den vestre delen av Bergstaden den som er mest på kartet. Vi har derimot et mye mer sentralt område som vi burde konsentrert oss like mye om og det er Tuftaområdet. Denne sentrale delen av Røros som burde, både vært en frilunge og et f.eks. markedsområde, blir stadig glemt. Hvis vi her kunne fjernet de siste restene fra krigens dager og samtidig har lagt til rette for næringsliv i disse områdene, kunne vi fått en liten bydel som kunne yret med kreativitet, restaurant, leiligheter og handel.

Overskriften verning med vett er også ment som en kritikk mot våre verne betingelser, eller tolkingen av disse. Med tanker om en styrking av dagens boplikt bør vi gjør oss noen tanker. Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve/overleve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte. Dagens energipriser krever faktisk at etterisolering og skiftning til mere energieffektive vinduer er nødvendig. Dette vil være en forbedring for miljøa og klima. Jeg mener at vi på Røros må være mer opptatt av og beholde et synlig bomiljø med folk og troverdige bygninger istedenfor et dødt museumsområde. Jeg er sterkt opptatt av at Røros skal vernes og beholde sin status som Verdensarv, men jeg tror det beste vernet av hus oppnås ved at husene er i bruk, og dette krever litt tilpassing.

Senterpartiets politikk er uttrykket «vern gjennom bruk».  Kulturarven tas best vare på gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Samfunnet må legge bedre til rette for at det må være mulig/gjennomførbart, både praktisk og økonomisk, å bo i gamle hus. 

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.