Leserinnlegg

Habitat-herping og dyrkadrap

av

Leserinnlegg av Hanne Feragen

På kommunestyremøtet på Røros 5. november 2020 fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for å endre byggegrensen ved vassdrag og sjøer fra 100 meter til 30 meter. Biotopene og naturmangfoldet taper igjen.

Kommunen har ikke kartlagt naturen og har ingen naturmangfoldsplan, og derfor kan plante- og dyrearter dø ut på en nedbygget kvadratmeter nær deg. 10-100 arter utslettes hvert døgn, og det er derfor Norge og verden har en naturkrise. Et lite håp for naturmangfoldet er at kommunen kan finne hjelp til konsekvensutredning for hvert delområde i Miljødirektoratets nye veileder, «Vurdere miljøkonsekvensene av planen eller tiltaket».

https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arealplanlegging/konsekvensutredninger/vurdere-miljokonsekvensene-av-planen-eller-tiltaket/

Et annet tap sto Senterpartiet, Venstre og Røroslista for, da de fikk gjennomslag for at det kan åpnes for bygging på dyrka mark dersom arealet erstattes med tilsvarende nydyrket areal.

NYDYRKING

Som kjent er ikke matjord noe en entreprenør kan grave frem og etablere. Det tar opptil tusen år å danne noen få centimeter matjord. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold i Norge er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men bondens mulighet for dispensasjon er absolutt til stede. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp følger garantert med.

Forskrift om nydyrking, https://lovdata.no/forskrift/1997-05-02-423/p5a

§ 5a.(nydyrking av myr)

«Nydyrking av myr er ikke tillatt.

Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til nydyrking av myr;

1. når grunneier mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi som samferdselstiltak eller lignende,

2. der grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr, eller

3. for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.»

§ 6.(begrensninger i adgangen til å nydyrke), 2. ledd:

«Nydyrking av areal over 50 dekar skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger § 8, jf. vedlegg II nr. 1 bokstav b). Det samme gjelder for nydyrkingstiltak på mindre enn 50 dekar dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller for andre viktige miljøhensyn.»

Når matjord flyttes, stokkes skiktene med mikroliv om. Jordbakteriene får ikke gjort mineralene tilgjengelig for plantene, og jordas økosystem ødelegges.

OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL

Når lokalpolitikerne får holde frem med vedtak om nydyrking og omdisponering av jordbruksareal, krymper artenes biotoper, og vi mister verdifull og livsviktig matjord. Slikt blir det masseutryddelse av.

I jordstatistikken er det viktig å presisere at det omdisponeres både fra dyrka jord og dyrkbar jord, og at omdisponering gjort av bonden selv ikke er rapporteringspliktig. Mange store fjøs – nærmest fabrikker – bygges nå på jordbruksareal.

Skurkene som stjal mest dyrka og dyrkbar jord i 2017 var boliger 25,7 %, samferdsel 23,2 %, hytter 16,5 % og næring 13,8 %. Den skumleste trusselen er en fremtidig, tredje rullebane på Gardermoen, som vil sluke opptil 3.500 mål jordbruksareal.

I 2019 ble det omdisponert totalt 8.274 mål, fordelt på 3.657 mål (Røros kommunes areal x 2) fra dyrka jord og 4.617 mål fra dyrkbar jord.

DYRKA JORD – 3,5 %

Definisjon: Jord som benyttes til produksjon av nytte- eller prydvekster; det vil si fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I utgangspunktet er omdisponering av dyrka jord forbudt etter jordloven, men det gis dispensasjoner.

Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi, senest revidert i 2018. Den fastsetter en målsetning om at årlig omdisponering av dyrka jord skal reduseres til maksimalt 4.000 mål innen 2020. Regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019, etter anmodning fra Stortinget, der jordvernmålet ble beholdt

Sist Senterpartiet hadde landbruksministeren ble det bygd ned over 7.000 mål dyrka jord i snitt årlig, og i 2013 sa Trygve Slagsvold Vedum at det var ingen grunn til å senke grensen til under 6.000 mål. Sp-styrte kommuner er ironisk nok blant verstingene på omdisponering.

I 2020 ville enkelte Sp-representanter ha et nytt jordvernmål for maksimal årlig omdisponering på 2.000 mål dyrka jord innen 2026. MDG fremmet et motforslag om en grense på 1.000 mål og at kommunene ikke lenger skal få gi dispensasjon – bare staten skal få gi slike unntak. Bakgrunnen er slipphendte kommuners velvilje til å bygge ned landbruksjord til næringsformål. Alle forslagene falt.

DYRKBAR JORD – 3,9 %

Definisjon: Arealer (skog og utmark) som ved oppdyrking kan settes i stand til å tilfredsstille kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr.

Norge har ingen nasjonal maksimumsgrense for nedbygging av dyrkbar jord, selv om slik jord har samme vern som dyrka jord.

AKTUELT FRA STORTINGET

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup 20. november 2020.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=82271

«I Granavolden-plattformen stadfester Regjeringen et sterkt ønske om å verne natur- og biologisk mangfold. Samtidig ser vi en rekke steder at kommuner vedtar utbyggingsplaner, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sikrer at sårbare naturinteresser blir ivaretatt på en god nok måte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunale utbyggingsplaner gjennomgår en tilstrekkelig konsekvensutredning, og at sårbare naturinteresser ikke ødelegges?»

TYVERI FRA FREMTIDIGE GENERASJONER

Nå og i fremtiden er vi avhengige av levende jordsmonn og et rikt naturmangfold for å kunne dyrke mat og høste av naturen.

Det blir vel litt trasig om vi ser tilbake på 2020 og må innse at det var kommunestyrene som var handlekraftige bidragsytere til den sjette masseutryddelsen?

Hanne Feragen

Miljøpartiet de grønne Røros

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

av

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)

+ Verdens vakreste julesang

av

Arnfinn Strømmevold tok på seg oppdraget om å skrive en ny julesang, da julegudstjenesten skulle foregår utendørs, fordi Bregstadens Ziir var under oppussing. Sangen har satt seg som en av to lokalskrevne julesanger som kjemper om å være den vakreste i klassen.

Arnfinn Strømmevold fremførte «Mot lysere daga» under Rørosnytts direktesending på Radio Trøndelag 11. desember. Her kan du se hele intervjuet med Arnfinn, og nyte Mot lysere daga, slik radiolytterne opplevde det fredag. Omstendighetene har forandret hverdagen for den glade trubadur, som nå har slått seg på studier av fortiden.

https://youtu.be/DsCMR5uqZ-s
Programleder: Tore Østby, Regi: Tove Østby, Teknisk ansvarlig: Eirik Dalseg og video Iver Waldahl Lillegjære.

Boligtomter og Røros Tomteselskap AS

av

Leserinnlegg av Robert E. Veldhuis

I planutvalget torsdag i forrige uke behandlet vi et reguleringsplanprogram for Gjøsvika 5.

Røros Tomteselskap AS, 60% eid av Røros Kommune og 40% eid av Rørosbanken, ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for boliger i Gjøssvika. Planen ble varslet tidligere i år og det har kommet inn en del uttalelser. Det viser seg bl.a. at grunneieren, Gjøsvika Sameie ikke ønsker å selge til Røros Tomteselskap AS. Jeg mente at planutvalget ikke kunne vedta forelagte planprogram siden Røros Tomteselskap AS ikke står som eier eller har blitt enig med grunneieren om kjøp. Resten av planutvalget syntes ikke det var problematisk. Jeg mener det må være en forutsetning at grunneier er positiv når planutvalget vedtar et reguleringsplanprogram fremmet av et privat selskap. Siden Røros Tomteselskap AS er organisert som et aksjeselskap må det konkurrere og behandles på lik linje med andre privateide selskap. Selv med Røros Kommune som majoritetseier i Røros Tomteselskap AS kan ikke selskapet bare ta seg til rette og bruke Røros Kommune som ‘brekkjern’ til å få en grunneier ned på knær! Det har jeg forsøkt å stoppe i planutvalget men fikk det dessverre ikke til.

Det fremheves at boligtomtsituasjonen er så prekær at ekspropriasjon ble nevnt som mulighet for å få realisert nevnt boligområdet. Det er helt feil i mine øyne. Jeg mente og mener at det finnes mange alternative områder hvor grunneier er positiv. Dette er et mye bedre utgangspunkt.

I planutvalgsmøte fikk jeg høre at Røros er den eneste kommunen i regionen/fylket med et delvis kommunalt eid boligselskap. Mange kommuner er misunnelige ble det tilføyd. Det som ikke ble formidlet er at Røros Kommune også er den eneste kommunen som sliter med mangel på boligtomter, en skulle nesten tro det har en sammenheng.

Til slutt mener jeg at vi ikke bør være så redd for boligområder litt lenger utenfor sentrumet og at det bygges fritidsboliger relativt sentrumsnært, om det er det folk vil ha.
Vi skal være en ‘JA’ kommune. JA til aktivitet er nemlig en JA til flere innbyggere!

Ja til et levende Røros sentrum

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Som lokalpolitiker på Røros jobba jeg iherdig for noen år tilbake for å stoppe «kontorifissering» av førstetasjene i Kjerkgata 15 etter at et apotek og en bank flytta ut. Det lyktes i den delen hvor Sport 1 i dag har en vellykket bedrift som skaper liv og røre i gata, mens Ap i planutvalget dessverre ikke ble med på et tilsvarende vedtak i den nedre delen. Nå er flere år med kontor i disse flotte forretningslokalene historie. Nye lokale eiere, Rolf Ericson og Vegard Stålem, har uttalte ambisjoner om igjen etablere publikumsrettet drift der som vil revitalisere denne delen av sentrum. Hurra, og lykke til!

Den nylig vedtatte Sentrumsplanen understreker forøvrig nettopp viktigheten av «publikumsrettede virksomheter» i førstetasjene for at det historiske sentrum ikke skal bli en død kulisse, men fortsatt være et attraktivt sentrum å besøke både for fastboende, hyttefolket og turisten med restauranter, caféer, butikker og andre servicefunksjoner. 
En av suksesskriteriene på Røros er jo at det aldri ble noe av planene om et kjøpesenter utenfor sentrum, men en utbygging av Domussenteret inne i selve sentrum. En vinn-vinn situasjon både for Domus og de andre bedriftene i sentrumsgatene.

Bjørn Salvesen

Frihet for hvem ?

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch

For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.  

Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak. 

Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!

Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette.  Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.  

Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft. 

Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få. 

For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold

For Røros Arbeiderparti, Isak V Busch 

Politikerne i Røros kommunestyre

av

Uttalelse fra FAU Røros

I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»

«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»

Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:

«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.

Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»

Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.

I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»

I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :

«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»

Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.

Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø. 

Arealplanlegging i Røros og Holtålen

av

Leserinnlegg fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS er som kjent et selskap eid av Holtålen kommune, som arbeider for å realisere mineralutvinning i den kjente Hessjøforekomsten, beliggende nært grensa til nabokommunene Os og Holtålen.

Mineralnæringen generelt hevdes ifølge Direktoratet for Mineralforvaltning å omsette for ca. 13 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav drøye 50% hevdes å gå til eksport. Staten Norge ved bl.a. NGU arbeider for å kartlegge landets mineralressurser bedre, så også i vår region. Det gjøres løpende arbeid bl.a. med geofysiske undersøkelser utført fra helikopter for å høyne kunnskapsnivået. Å legge til rette for fremtidig mineralutvinning oppfattes å være ønsket fra statens side.

Som Hessjøgruva tidligere har uttalt, viser det seg at etablering av ny gruvevirksomhet i Norge er en tid- og kapitalkrevende prosess. De fleste har gjennom media fulgt med på prosessen rundt Nussir i Finnmark, noe som illustrerer dette godt. Imidlertid har et moderne samfunn stort behov for tilgang på mineraler. Særlig når det virker som om et av tiltakene for å bli en mer bærekraftig verden, er storstilt elektrifisering.

Sett i det lys ber derfor Hessjøgruva kommunene og lokalpolitikerne som har tro på mineralutvinning som en fremtidig næring i regionen, om å legge til rette. I arealplanene kommunene legger, gjøres disponeringer av areal for forskjellige formål. 

Hessjøgruva ber lokalpolitikerne i Røros og Holtålen arbeide for å unngå flere hindringer arealmessig sett, for fremtidig gruvevirksomhet. 

Hessjøgruva AS   

Gudbrand Rognes, Styreleder

Eiendomsskatt igjen

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis (H)

I budsjettforslaget for 2021 ligger det en omlegging av eiendomsskattens verdigrunnlag. Lokale takster fra 2018 foreslås byttet ut til Skatteetatens boligverdi for boliger. Dette gir utslag for stort sett alle boligeiere. I snitt vil eiendomsskatten for boliger øke med ca. 12%. Hvor stor endringen blir for hver enkelt er avhengig av Skatteetatens verdivurdering som baseres seg på SSB sine tall.

Jeg har lest intervjuet på Rørosnytt med økonomisjefen. Grunnen for å legge om, er å opprettholde eiendomsskatteinngangen for 2021 kan vi lese.

Men det er for enkelt å skylde på regjeringen og Granavolden-erklæringen som kom i januar 2019. Jeg å forklare hvorfor.

Taksering fører til en takst, et beløp. Dette er verdigrunnlaget/beregningsgrunnlaget som brukes på ulike måter. Noen eksempler:

  • Når en skal søke boliglån kan en som regel ikke få mer enn 85% lån av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Du betaler som regel en lavere rente når du låner ikke mer enn 50% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget
  • Skatteetaten bruker 25% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget for å komme til ligningsverdien for primærboligen din (så blir dette igjen korrigert med en individuell gjeldsreduksjonsfaktor) for ligningsverdien. For sekundærboligen brukes 90% av beregningsgrunnlaget/verdigrunnlaget

Røros Kommune visste at det mest sannsynlig ville komme et krav om å legge inn en reduksjonsfaktor på 30 prosent før eiendomsskatten beregnes. Slik jeg forstår valgte Røros kommune i stede å redusere sine takster med 30 prosent. 

Promillereduksjon eller 30% reduksjon av beregningsfaktor som i ovenstående eksempler hadde vært det som skulle har blitt gjort. Ikke reduksjon av selve takstene!

Alle kan gjøre feil, men det er viktig at fakta kommer på bordet og at skylden adresseres riktig om den skal adresseres i det hele tatt.

Røros Høyre har vært tydelig på at vi ønsker å avvikle eiendomsskatten over 2 kommunestyreperioder. En økning av eiendomsskatt er derfor ikke ønskelig og er i strid med Røros Høyre sin valgløfte.  For 2020 var det opprinnelige beløpet kommunen skulle få inn på eiendomsskatt kr. 35.700.750,- (kilde: budsjett 2020 og 2. tertialrapport 2020) dette blir av ulike årsaker nedjustert til ca. kr. 33.530.000,-. Det er allerede en flott reduksjon. I Røros Høyres sitt alternative budsjett som publiseres før budsjettbehandling 26. november blir det lagt inn ytterlige reduksjon av eiendomsskatteinngangen.  Om vi får gjennomslag for det er det 10 av de øvrige 23 kommunestyrerepresentanter som bestemmer!

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.

Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige. 

Simen Bjørgen

For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.

Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».

Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.

Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene. 

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner. 

Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.