Leserinnlegg

Ikke steng igjen!

av

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Eldre med demens har vært og er fortsatt rammet sterkt av korona. Sykehjemspasienter står for halvparten av dødsfallene, men mange har også opplevd tunge konsekvenser av nedstengning, isolasjon og bortfall av tilbud. Vi håpet lenge at epidemien var slått tilbake, men fryktet det vi nå ser, at smitten øker igjen. Nå står norske kommuner overfor valg som har stor betydning for liv, død og livskvaliteten til syke eldre og deres pårørende. I denne situasjonen ber vi om at beslutningstakerne lytter til de som er nærmest berørt.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Tidligere i høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse om erfaringene pårørende til demenssyke hadde med de første månedene med korona. Svarene viste at alt for mange hjemmeboende med demens hadde mistet helse- og omsorgstjenester de er avhengige av. Enda flere hadde opplevd å bli atskilt fra sine kjære på grunn av stenging av sykehjem.

Det er ikke lett å få innvilget en sykehjemsplass, en dagsenterplass eller en tjeneste i hjemmet. De som mottar disse tjenestene har ofte ventet lenge samtidig med at demenssykdommen til den som har behov for økt omsorgsnivå blir mer alvorlig og både de og deres pårørende er slitne. Når tjenestene faller bort, blir det en stor ekstra belastning.

Over halvparten av de pårørende i vår spørreundersøkelse opplevde økt belastning. 20 prosent sier de opplevde en sterk økning i belastning, mens drøyt 30 prosent opplevde “litt økning” i belastning. Situasjonen har rammet de som har demens enda verre. Nærmere 80 prosent av de pårørende mener at situasjonen har påvirket demenssykdommen negativt, og hele 38 prosent mener det har hatt en sterkt negativ påvirkning for den som har demens.

Vi vet nok om hvordan korona har påvirket demenssyke og deres familier de første månedene av epidemien. Når vi nå er inne i en ny bølge av pandemien, med økt smittetrykk, er vår innstendige oppfordring: Ikke avlys tjenestene til hjemmeboende igjen, og ikke stopp familier i å ha kontakt med sine kjære på sykehjem.

Alle har forståelse for at det er behov for å ha en rekke tiltak for å beskytte syke og gamle mot smitte, men med tilstrekkelig kompetent personell og smittevernutstyr og tilpasning til den enkelte, er det mulig å opprettholde nødvendige helsetjenester til våre mest sårbare grupper.

Som en av de pårørende sa om sin mor: Hun tåler ikke en stenging til!

Leserinnlegg om boligområder

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Når ordføreren fikk følgende spørsmål i et intervju med Arbeidets Rett: ‘Kan det nå være aktuelt med ekspropriasjon?’ Og svarer: ‘Ja, det kan absolutt være aktuelt’ .

Da er det tydelig for meg at svaret jeg fikk i planutvalg 6. februar vedrørende ‘ekspropriering’ ikke står ved lag lenger.

I møtet ble reguleringsplan for Amneushagan behandlet. Planen var et initiativ fra Røros Hotell, de ønsket å regulere området til bygging av både fritidsboliger og boliger. Kommunedirektøren innstilte til 100% boliger. Jeg fremmed et endringsforslag som gikk på å regulere området til både boliger og fritidsboliger slik at hotellet kunne å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. Dessverre ble forslaget nedstemt og resten av planutvalget ønsket at området kun skulle reguleres til boligformål. Som førte til at reguleringsplanen ble trukket av hotellet med stillstand og ingen aktivitet i området som konsekvens. Manglede politisk vilje til å bruke mulighetsrommet for å få til sentrumsnære boliger er dermed ei fakta. Ekspropriering er neppe svaret når en ikke får viljen sin!

Som jeg også gå uttrykk for i møte mener jeg er det urimelig å ‘lempe over’ oppgaven for å tilrette legge for boliger til en næringslivsaktør som ønsker å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. 

Faktumet at Røros Kommune nesten er ‘tomt’ for sentrumsnære boligtomter er ikke et argument i saken, mener jeg, men en konsekvens av en ensidig boligpolitikk over lang tid. Gjennom årene ble en god del private forslag til regulering fraråd eller har til og med fått avslag. Det virker som om Røros Tomteselskap sine arealer skulle selges og der skulle boligbygging på Røros foregår, punktum. Dette må endres. Til enhver tid bør tilflyttere og innbyggere som ønske å bygge seg en bolig får tilgang til et mangfoldig og attraktivt utvalg av tomter. Derfor må vi åpner opp for flere private initiativer og forslag. Politikere og private grunneiere bør stå sammen i en slags boligdugnad eller fellesinnsats for å oppnå befolkningsvekst. Og betegnelsen ‘sentrumsnært’ er veldig subjektiv spør du meg, den må redefineres.

Tilflytting og befolkningsvekst kan ikke vedtas, det er organiske prosesser som gjør at folk bosetter seg, og det gjør de hvor de synes de kan leve livet sitt best. Da er tilrettelegging i form av et mangfoldig tilbud av tomter det står på. Ekspropriasjon er definitivt ikke en vei å gå og vil skade omdømme til kommunen kraftig, noe som i hvert fall ikke bidra til å få opp folketallet! 

Tomtemangel på Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

1) Man bør ha politisk mot til å se på golfbanen  som et fremtidig tomteområde. Dette er et stort, sentrumsnært og solrikt areal som vil dekke tomtebehovet i mange mange år framover med sykkelavstand for både barn og voksne til de fleste tilbud. En av de to nye barnehagene kan også bli bygd på toppen av dette området. Jeg har stor respekt for golfentusiastene som har skapt et unikt tilbud her oppe på fjellet, men samfunnsinteresser må noen ganger settes opp mot en gruppes egeninteresser. Når arealet ble regulert til golfbane i sin tid, så man nok ikke dagens prekære tomtebehov komme.

2) Det er pr. idag mer enn 140 boenheter i det historiske sentrum som er fritidsboliger, og tallet stiger raskt. Noen er ulovlige ut i fra boplikten, men de fleste er faktisk lovlige pga unntak fra boplikten ved arv. Dette unntaket kan kommunestyret fjerne ut i fra samme tankegang som nevnt over; samfunsnytte ved å opprettholde er levende sentrum kontra noen få menneskers egennytte ved å ha et feriehus i sentrum. Regelverket må også ha en systematisk lovlighetskontroll fra kommunens side, noe som ikke er tilfelle i dag. Et vedtak vil forøvrig ikke ha tilbakevirkende kraft. Presset på tomter vil lette hvis flere hus i sentrum ble tilgjengelige som helårsboliger.

3) Det er fremdeles et ubenyttet potensial for tomter ved fortetting i eksisterende sentrumsnære boligområder. Ubebygde svært sentrumsnære arealer må ikke frigis til fritidsboliger, eksempelvis arealet mellom Røros Hotell og Fjellheimen. Hva som defineres som sentrumsnært i den forbindelse må også utvides, eksempelvis til nedre Pinsti og Hånesåsen.

4) Det er tomter tilgjengelige i både Glåmos (spesielt) og Brekken, men interessen er dessverre liten. Etter den nylige skoledebatten bør disse mulighetene promoteres bedre. Det er jevn interesse for å bygge i Galåen som ikke har skole, private planforslag her bør imøtekommes så langt det er mulig.

Den pågående arealplanen for Røros sentrum, som ikke må forveksles med Sentrumsplanen, bør offensivt ta opp i seg alle potensielle tomtearealer for å tilfredsstille fremtidig tilflytting som vi sårt trenger. Trenden de siste tiår er et relativt stabilt folketall i kommunen, men med innflytting fra bygdene til randsonen rundt Bergstaden, og utflytting fra det historiske sentrum til den samme randsonen. Begge disse trendene må snus.

Bjørn Salvesen 

Røros kommune nest verst i Naturkampen

av

Leserinnlegg av Hanne Feragen

Røros kommune utarbeider nå planstrategi for valgperioden 2019-2023, det vil si at det vedtas en plan for hvilke strategier kommunen skal ha. I første høringsrunde sendte Miljøpartiet de grønne et høringssvar om at vi anbefaler at kommunen utarbeider en handlingsplan for naturmangfold – eventuelt i følge med en strategi for naturmangfold eller klima- og miljøstrategien.

Det falt ikke i god matjord, og disse nye strategiene er foreslått:

– mangfolds- og inkluderingsstrategi,

– oppvekst- og utdanningsstrategi,

– helse- og omsorgsstrategi,

– transportstrategi.

Selv om FNs bærekraftsmål skal inngå i kommunens alle fremtidige planer og vedtak, er det likevel fare for at tolkningen av hva som defineres som «bærekraftig» ikke går i naturens favør. Derfor mener fremdeles Miljøpartiet de grønne at Røros kommune må utarbeide en handlingsplan for naturmangfold.

Røros kommune har ikke søkt penger fra Miljødirektatet om delfinansiering for å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, verken i forrige eller årets utlysning.

Den største trusselen mot naturmangfold er arealendringer, der biotopene til dyr, planter og sopp ødelegges eller endres. Kommunene har gjennom sin arealforvaltning det største ansvaret for å ta vare på naturmangfoldet i Norge.

En handlingsplan for naturmangfold er basert på konsekvensutredninger, der naturen og naturverdien er kartlagt og kategorisert. Konsekvensen blir at det er vanskeligere å få tillatelse til å bygge ned sjelden og sårbar natur enn vanlig natur.

Selv om Klima- og miljøplanen for Røros blir revidert i 2022 og vil inkludere naturmangfold, mener vi i De grønne at naturkrisen haster, og at kartleggingen av natur og naturmangfold må starte så fort som mulig.

Naturen og matjorda dispenseres bort, bit for bit i hele Norge, og aller mest i Trøndelag. At naturen stadig blir taperen i kommunale arealsaker kan man tydelig se av Naturkampen, en rapport som ble publisert 28. oktober av Sabima, paraplyorganisasjonen for biologiske foreninger. Rapporten rangerer norske kommuner etter hvor bra eller dårlig de tar vare på naturen og matjorda. https://naturkampen.sabima.no.

Røros kommune er nest verst av alle kommunene i Norge, og aller verst av kommunene i Trøndelag. Bak jumboplassen på 355 av 356 kan den manglende rapporteringen i KOSTRA være synderen, men det som klart går frem er at det også syndes på ødeleggelse av myr og bygging på jordbruksjord.

Ifølge Naturkampen har ikke Røros kommune et mål om arealnøytralitet, som er det viktigste grepet for å ta vare på natur og matjord.

For å vite hvordan man skal forvalte natur, penger eller annet, må man ha kunnskap og tall å forholde seg til. Om for eksempel en kommune ikke rapporterer i en pandemi-situasjon, har ikke forvaltningen noe beslutningsgrunnlag. Det samme gjelder i en naturmangfoldskrise. Vi kan ikke sjanse på at det går bra å bygge ned noen kvadratmeter når vi ikke vet viktigheten av disse kvadratmetrene for naturmangfoldet.

Trøndelag fylkeskommune kan være en sikkerhetsventil dersom Røros kommune ikke prioriterer naturen høyt nok. I utkastet til Regional plan for areal (RPA) for Trøndelag 2021-2030 står følgende:

«Naturmangfold og friluftsområder.

I retningslinjene oppfordres kommunene til kartlegging og verdsetting av naturmangfold og friluftslivsområder. Mange kommuner har allerede gode kunnskapsgrunnlag på disse temaene og for disse vil ikke retningslinjene i RPA ha konsekvenser. For de kommunene som ikke har kartlagt slike verdier ennå, vil retningslinjene i RPA bidra til positive konsekvenser for naturmangfold og folkehelse.»

Vi håper i det lengste at vår kommune kryper oppover listen i Naturkampen. Rapportering i KOSTRA må på plass, og vi mener en strategi for naturmangfold er minst like viktig som for transport, mangfold/inkludering, oppvekst/utdanning og helse/omsorg.

Hanne Feragen, leder

Miljøpartiet de grønne Røros

God perifer puls er god helse for Røros

av

Per Arne Gjelsvik(V) sitt innlegg i skoledebatten:

Denne saken er mye mer enn et spørsmål om videre drift av skoler og barnehager i Brekken og Glåmos. Jeg mener dette først og fremst er et spørsmål om hva slags utvikling vi vil ha i kommunen vår generelt og i grendene spesielt. Innlegget mitt er tuftet på denne oppfatninga. 

Røros kommune har valgt slagordet «Pulsen i fjellet». Jeg vet mye om puls og har jobbet med det hele yrkeslivet mitt. Jeg har pulskompetanse. Pulsen i periferien eller det vi kaller perifer puls er en konsekvens av at den sentrale pulsgeneratorens virksomhet. Hos mennesker er dette hjertet. Et velfungerende hjerte gir periferien tilførsel av det den trenger for å opprettholde god funksjon. Det menneskelige hjertet er også assosiert med utsendelse av varme, omsorg og kjærlighet sammen med pulsslagene. Samtidig er det i periferien pulsen er lettest å registrere og det er her avvik og sykdom først detekteres. Kvaliteten på den perifere pulsen sier mye om tilstand og funksjon sentralt. Hvis den perifere pulsen blir svak, uregelmessig og knapt følbar, er det stor fare på ferde. 

Noen ganger går da uvilkårlig mot slutten. Andre ganger kan ekstern hjelp av pacemaker eller om du vil Fylkesmann være indisert for å holde den sentrale generatoren i gang. 

Konklusjon: God perifer puls er en lett synlig og god prediktiv helsemarkør for kommunens helse: Og:God kommunal helse er målet. 

Hvis forslaget fra kommunedirektøren blir vedtatt vil det ha en mer distriktsfiendtlig og sentraliserende effekt enn det en blåblå regjering noen gang har prestert. Det vil med stor sannsynlighet stoppe tilflytting og nyetablering i de 2 skolekretsene. Som konsekvens vil eiendomsverdiene falle. Det samme vil matproduksjon og skatteinntekter. Ei slik utvikling er skadelig for alle kommunens innbyggere. Det å bidra til at grendene får oppleve en positiv utvikling er faktisk det eneste alternativet slik vi ser det og det er en investering til inntekts ervervelse for kommunen som helhet: For grendene er sentrum for lokalmatproduksjon, reindrift, jordbruk og mye av vår kulturarv.

Hvorfor har Røros kommune en så anstrengt økonomi at så store nedskjæringer foreslåes? Vi i Venstre mener ensidig sutring over lave overføringer fra staten er lite konstruktivt. Det tar bare fokus vekk fra det vi sjøl kan gjøre noe med. Beløpet vi får er et resultat av en rekke faktorer der alderssammensetningen i befolkningen teller vesentlig.  Fordelingen mellom landes kommuner er utenfor vår styring. Vi må ført og fremst sette tæring etter næring og ha blikket på egen drift, investeringer og ikke minst på inntekter. Venstre mener Røros kommune har gjort noen dårlige valg i så måte og at disse valgene har avgjørende betydning for dagens dårlige økonomi. Vi må lære av dette og unngå slike gjentagelser i framtida. Klarer vi det vil de økonomiske musklene straks bli større:

 Her er noen uheldige eksempler på valg som er gjort: 

A, Nybygget på Øverhagaen er dyrere og flottere enn det kommunen burde tatt seg rå til. Den tradisjonelle nøysomhetet som har preget Rørossamfunnet gjenfinnes ikke her. Et så kostbart bygg har aldri vært en nødvendig forutsetning for omlegging av kommunal omsorgstjeneste slik det er blitt hevdet. Samtidig er det gamle sykehjemmet i ferd å bli revet. Blant annet rives 100% brukbare administrasjonskontoer. Totalkostnaden vil være ei klam hand over utviklinga i samfunnet vårt i lang tid.

B, Det ble investert trolig millionbeløp på rehabilitering og deretter umiddelbar sanering av internatet i Sundveien.

C, Administrasjonen i Røros kommune har vokst uten at veksten er politisk styrt og tilrådd. Alle beslutningsprosesser involverer da flere; dette blir mer tungrodd, tidkrevende dyrere, mindre effektivt og det skjer ansvarspulverisering. Vi har ikke råd til å fortsette med så høye administrasjonskostnader.

D, Sykefraværet er fortsatt betydelig og kostbart. Lokale private bedrifter som Flokk og Røros dører og vinduer med flere, har en helt annen dedikert og systematisk oppfølging/tilrettelegging ved fravær. De har også eksempler på at det å bryte ned skillet mellom ledelse/produksjonsarbeider ved at arbeidsoppgaver byttes; medfører større teamfølelse. Det er ingen grunn til at sykefraværet skal koste mer i offentlig sektor enn i privat.

E, Vi gikk glipp av beløp på ca. 30 mill. ved at det ikke ble kommunesammenslåing. Det var naboene som sa nei og Heidi Greni hadde nok et vesentlig ansvar for det og de tapte millionene. Som en konsekvens av uteblitt sammenslåing brukes det mye tid og ressurser på samarbeidsavtaler og utarbeiding av økonomiske fordelingsnøkler. Dette er trist ressursbruk.

Her er noen valg der vi kan endre og spare penger: 

F, Vi kan spare millionbeløp ved å avstå fra kjøp av «helseplattformen»

G, Teknisk senter er budsjettert med kr 76 mill. Det er viktig at de ansatte får ordentlige lokaler med hensiktsmessige oppholdsrom, dusj osv. og det skal installeres teknisk utstyr. Dette må løses til en langt lavere kostnad. Teknisk senter er ikke en kommunal primæroppgave.

I; private løsninger. Det må utredes om ulike oppgaver på Teknisk avd. kan utføres like bra og billigere av private. 

K, Legetjeneste: Røros kommune har betalt revisorfirmaet PVC rundt kr 700000 for å finne ut hvorfor helsetjenesten i Røros er dyrere enn i sammenlignbare kommuner. Konklusjon framlagt 281020: Blant annet ble det bekreftet at det er billigere med leger på driftsavtale enn på fastlønn. Røros kommune konverterer driftsavtaler til fastlønn uten å ha regnet kostnader. Prisforskjellen er for øvrig godt kjent på bakgrunn av at samme undersøkelse er gjort nasjonalt av Ernst og Young og er fritt tilgjengelig. Vi mener disse pengene burde blitt spart.

Så til inntektssida: Hva er oppnådd av positiv næringsutvikling i regi av Røros kommune de siste åra? Hvor mange nye arbeidsplasser har det blitt?  Er ressursene riktig brukt på dette området eller kan de omprioriteres og heller bidra til å forenkle etablering av privat virksomhet utenfor sentrum? Hvis dette implementeres har Venstre god tro på at næringsutviklinga skyter fart. VI i Røros kommune må da ambisjoner om vekst og utvikling og ikke bare balansere budsjettet?

Hvordan kan vi til tross for krevende økonomi bidra til næringsetablering, nybygging, vekst og tro på framtida i grendene uten at det krever større kostnader? Vi mener bedre utnyttelse av handlingsrom og evt. utvidelse av dette med tanke på husbygging i grendene, er avgjørende. 

Venstre mener at følgende tiltak er viktige:

1 vi må i samhandling med Fylkesmannen arbeide for en liberalisering når det gjelder byggetillatelser i grendene. Det er stor netto tilgang på dyrkajord i kommunen. Folk i grendene må få sette opp nødvendige hus på gårdene slik at dette blir hensiktsmessig og praktisk. Noen kvadratmeter dyrkajord må da avstås med kommunal aksept. Det skal være hyggelig å levere byggesøknad. En byggesøknad er en søknad om utvikling.

2 Røros kommune må i samarbeid med Husbanken eller lokale banker få på plass garantiordninger for de som har orden på sin økonomi men som likevel mangler topplånfinansiering. Dette er svært viktig for etablerere.

3 Skole og barnehagetilbudet må opprettholdes. Når punkt 1 og 2 er på plass tror Røros Venstre at den negative trenden vil snu og at antall barn i skole og barnehage vil stige. 

Andre momenter for å opprettholde dagens skolestruktur: Vi har lært av coronapandemien at god avstand og små elevgrupper er viktig for å hindre/begrense smittespredning. At alle 3 skolene driftes, er svært gunstig smittepolitikk og det gir mulighet for elevflytting ut av Røros sentrum viss ønskelig.

Venstre gikk til valg på at vi ville opprettholde dagen skolestruktur så lenge det ikke er faglig uforsvarlig. Utfra framlagt fagrapport er ingen faglig uforsvarlighet dokumentert. Vi tar et bevisst valg om å bruke relativt mere penger på oppvekst enn på pleie og omsorg enn det sammenlignbare kommuner gjør fordi vi mener grendeskoler er viktige. Fra 2025 er kravene til lærerkompetanse økt. Lærere som ikke har tatt nødvendig etterutdanning får etter 25 ikke fast lærerstilling, men beholder jobben så lenge det ikke kommer søker med innfridd formalkrav. Skolen blir ikke nedlagt viss formalkrav mangler, men det er sjølsagt ønskelig at faglige kompetansekrav er innfridd i alle fag. Vi antar at aktuelle lærere tenker som oss og løser dette.

Frykter kjempetabbe i kommunestyret

av

Leserinnlegg av Terje Østby

Jeg har blitt brekking i hode og hjerte, og trener hardt for å få spille fotballkamper i rød drakt på Brekken stadion. Jeg trives i rød drakt, og der er jeg også politisk der laget mitt er AUF. 29. oktober møtes kommunestyre for å behandle en sak. Den heter Fagrapport oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser. Det er en feig tittel på en sak som handler om nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken. Det er skuffende at man ikke tør kalle en spade for en spade.

Mer skuffende er det at det faktisk ser ut til at det kan gå mot nedleggelse. Det vil være en kjempetabbe slik jeg ser det. Det verste er at det ser ut til å skje nærmest i blinde. Det skapes et inntrykk av at man har gått grundig og faglig til verks gjennom navnet på saken, men her er det store mangler. Jeg skjønner at Røros kommune har blitt et stort tre, og at størrelsen på pengesekken tilsier at man sager bort noen greiner. Det som er viktig da, er at man undersøker hvilke greiner vi alle sitter på. Etter min mening er Brekkensamfunnet en av de viktigste greinene i Rørostreet.

En nedleggelse av skolen vil trolig føre til fraflytting fra Brekken, og jeg tror også fraflytting fra Røros kommune. Det er nedlagt veldig mange skoler i Norge de siste årene, og hvis man vil vite hva det fører til, kan man se på erfaringene som er gjort. Saksutredningen hopper bukk over konsekvensanalyser, som opplagt burde vært en del av bildet. 

Skal en slik nedleggelse i det hele tatt vurderes, må en analyse av konsekvensene være en del av beslutningsgrunnlaget. Det er det ikke nå. Derfor vil en nedleggelse nå være totalt uansvarlig.

Terje Østby

Sekretær i Røros AUF

Rørosbygdene – en truet art

av

Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.

Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.

Det  betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.

Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen  alle bor?  Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum? 

Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa  på Aursunden skal få lov til det på  en enkel  måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre  er lokale folk igjen på coopen i Brekken  og Glåmos?

Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie? 

Da vet du hva du må stemme  neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om. 

Ingen skole=ingen  skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene. 

Er rypejakta bærekraftig?

av

Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog

Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?

Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

Seksuell trakassering i politiet

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo:

I den siste uken har vi gjennom media fått høre rystende beretninger om seksuell trakassering og misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. Instruktørene skal ha hatt intime relasjoner til studentene, i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, og da spesielt i B3-leir for politistudentene. 

Heldigvis er dette en virkelighet de fleste som jobber i politiet ikke kjenner seg igjen i. 

Jeg er helt enig med politidirektøren om at i de tilfellene dette har skjedd er dette uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag. Politiets Fellesforbund er imidlertid kristisk til måten hun har kommunisert ut dette i media. Straks nyheten ble kjent, kontaktet forbundsleder Sigve Bolstad politidirektøren og varslet om at dette kunne få uheldige konsekvenser.

Som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Trøndelag har jeg mottatt tilbakemeldinger fra medlemmer de siste dagene som reagerer med oppgitthet og sinne på hvordan saken har blitt fremstilt i media. Det er skapt et unyansert bilde av saken på bakgrunn av en foreløpig forskningsrapport som forteller om at det forekommer uønskede seksuelle handlinger i etaten. Når og hvor dette har funnet sted har vi ikke fått vite noe om. Både enkeltindivid og grupper i etaten vår føler seg uthengt etter medieuttalelsene. Hvilke familiefedre vil nå melde seg frivillig til instruksjon i B3-leir? Vi er alle enige i at seksuell trakassering er uakseptabelt, men når intetanende medlemmer leser at vi har en ukultur i politiet, som består av «knulle-torsdag» og sex mot «gode vakter», blir dette å stigmatisere en hel etat. 

De siste dagene har jeg selv mottatt en hel del sarkastiske meldinger og tik-tok-video i fra bekjente og venner hvor fokuset på «knulle-torsdag» er tema. Jeg har fått høre om ansatte som i møte med publikum blir nedverdiget på det groveste med tilrop som «purkhore», «horebukk» og «gjør det du kan din faens torsdagspuler».

Jeg mener at måten politiet har blitt fremstilt på, er med på å svekke tilliten politiet. Denne typen harselering med en hel yrkesgruppe er uverdig og ikke minst krenkende overfor dem som faktisk har opplevd trakassering.

I den siste medarbeiderundersøkelsen vår svarte 200 personer (1,3%) i politiet at de hadde opplevd seksuell trakassering, og det er svært beklagelig. Jeg er derfor glad for at politidirektøren tar til orde for at vi skal gjennomføre en ny, anonym medarbeiderundersøkelse hvor undersøkelsen «spisses» mot seksuell trakassering. 

Dette vil gi dokumentasjon på hvordan situasjon er i etaten nå. Strategier er tidligere laget og tiltak har blitt iverksatt for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Dette må vi som en hel etat ta tak i. Det skal være trygt for alle å jobbe i politiet og vi skal jobbe sammen for å forebygge seksuell trakassering i politiet. Det er ikke akseptabelt om noen opptrer krenkende eller ulovlig ovenfor kollegaer. Hvis ny dokumentasjon og forskning fører til at vi får kunnskap og informasjon om konkrete saker, kan det være grunnlag for å opprette personalsaker og eventuelt anmeldelse. Politiet må ta tak i slike saker uten å nøle. Vår egen politimester er selv tydelig på at det er nulltoleranse for enhver form for trakassering og forventer god folkeskikk av oss alle og at det aksepteres ikke atferd som seksuell trakassering, mobbing eller utfrysning.

Hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder PF Trøndelag

Christians apell for TV-aksjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Til og med for ei landkrabbe som meg er det lett å innrømme at havet er fantastisk. Vi nyter alle godt av havet, også vi som bor noen mil unna. Verdenshavene dekker 70 prosent av jordens overflate, og over 90 prosent av alt dyreliv i verden holder til i havet. Mellom 50 og 70 prosent av alt oksygenet på jorda laget i havet. 

Men det er mye som truer havet. Plastforsøplingen fra oss mennesker har store konsekvenser. Spesielt for alt som lever i havet, for eksempel fisker, sjøfugler, alger og kreps. De kan bli skadet eller syke av plasten. Men det er faktisk sånn at forsøplingen truer alt liv, ikke bare i havet, men også på land.

Mange mennesker opplever å miste hjemmet sitt på grunn av plastforsøplingen. Søppelet tetter igjen avløpsrør, og fører til flom i mange byer. Havet er også en enorm matressurs for oss. Fisk og annen sjømat utgjør en stor del av kostholdet til mennesker over hele verden.

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast på avveie er ett av våre virkelig store miljøproblemer. Gjennom årets TV-aksjon vil vi redusere plastutslippene og ta vare på verdenshavene. 

Hvert år siden 1974 har NRK sammen med organisasjoner, kommuner, næringsliv og tusenvis av frivillige rundt i hele landet samlet inn penger til et godt formål og en bestemt organisasjon gjennom TV-aksjonen. Totalt ni milliarder kroner er samlet inn gjennom disse årene. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og fokus.

I år er det WWF, Verdens naturfond, som er tildelt TV-aksjonen. WWF er en internasjonal miljøorganisasjon, grunnlagt i 1961. Opprinnelig jobbet organisasjonen med beskyttelse av truede arter og deres leveområder, men har senere utvidet virksomheten til å handle om miljø, natur og klima i bred forstand.

Med midler fra TV-aksjonen starter WWF der problemet er størst. En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia. Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

Årets aksjon har tittelen «Et hav av muligheter», og skal bekjempe plast i havet gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker. I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å redusere utslipp av plast til elver og hav med 7000 tonn årlig. Søppel som i dag ender opp i naturen skal samles inn og resirkuleres, bruken av unødvendig plast skal reduseres, og WWF skal jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå målet om null plast på avveie i 2030. 

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og takke alle som har meldt seg som digitale bøssebærere og alle som har gitt eller vil gi et bidrag til TV-aksjonen 2020!

Christian Elgaaen

varaordfører (SV) og leder for TV-aksjonen, Røros

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.