Leserinnlegg

Har politiet kommet tettere på innbyggerne etter politireformen i Trøndelag?

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Trøndelag:

Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.

Justis og – beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa (T-A) fredag 12.februar, sitat: » Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss».

PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.

Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfaring og – kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring. 

PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god.  Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.

Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår – det forebyggende politi arbeidet. 

Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent. Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over. 

Flere tjenestesteder?

Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse. Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid. 

Beslutningen om å gjenopprette tjenestested vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum. 

Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover. 

Med vennlig hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder 

Politiets Fellesforbund Trøndelag

Velfungerende samferdsel

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Senterpartiet er opptatt av effektiv og velfungerende samferdsel. I et langstrakt land som vårt tjener flyrutene en meget viktig samfunnsfunksjon, for å legge til rette for næring, reiseliv og skape bolyst i hele landet. 

Flyruten Røros – Oslo er en såkalt FOT-rute, der Samferdselsdepartemntet kjøper inn flytjenester på anbud hvert 4. år. Senterpartiets rolle i regjering har tidligere bidratt til en kraftig styrking av flytilbudet på Røros, og dermed økt samfunnsnytten av den offentlig eide flyplassen vår. Det er derfor svært skuffende å observere at den nåværende regjeringen ikke griper inn og sørger for god drift av flyruta. I pressen har vi over tid lest om problemene flyselskapet har, og ferske passasjertall viser svært tydelig at de tidligere brukerne av flyruta ikke har tillit til det eksisterende tilbudet. Vi utfordrer herved samferdselsminister Hareide, rydd opp!  

I fremtiden er det vedtatt at Fylkeskommunen skal overta innkjøperansvaret. Vi ber derfor Trøndelag Senterparti arbeide for fremtidig viktige krav i anbud for regionale flyruter (FOT) og fremmer følgende forslag for dem:
I langstrakte Norge tjener de regionale flyrutene en svært viktig funksjon. 
Fylkeskommunen har blitt tildelt oppdraget med å kjøpe inn regionale flyruter i Trøndelag. På et generelt plan er det viktig med riktige anbudsvilkår i slike anskaffelser.
Senterpartiet ønsker med bakgrunn i tidligere erfaringer med støy i anbudsprosesser rundt FOT-ruter at følgende krav skal implementeres:
– Mulighetsrommet for å sikre grunnleggende arbeidstagerrettigheter skal søkes utnyttet
– Det stilles krav om gjennomgående billetter i anbudene
– Miljø og klimaambisjoner vektlegges

Vi vil i tillegg be vår Stortingsrepresentant Heidi Greni følge opp.

For Røros Senterparti
Stein Petter Haugen, leder

Trøndelag SV kampklare etter årsmøte i valgkampåret

av

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.


Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu 

februar feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen i 1917 ble det første samiske
landsmøtet avholdt i Trondheim/Tråante. Dagen ble markert første gang i 1993 og er offisiell
flaggdag i Norge.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få
leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene
ivaretas. 
 
Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene
under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i
by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og
kultur gjennom skolegangen.
Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske
språk. Sørsamisk står på UNESCOs liste over truede språk. Vi må fortsatt jobbe for at
sørsamisk skal brukes, høres og vises enda mer i samfunnet.
 
Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne
premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og
andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. 
 
Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i
vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister
viktige arealer til vindkraft og gruver. 
 
Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og
samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett. 
 
SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av
samefolket og samisk kultur. 
 
Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh! 
 
Christian Elgaaen 
Hanne Hauge 
Hilde Gaebpie Danielsen 
Marianne Moseng Breigutu 
 
kommunestyrerepresentanter Røros SV

Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Hvordan kan vi motvirke ensomhet i Trøndelag?

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Trøndelag Høyre og Bjarne Hansen, medlem Årstad Høyre og professor i klinisk psykologi. 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, men hvordan kan beslutningstakere arbeide for å motvirke ensomhet i Trøndelag?

For de som rammes, er ensomhet vondt og det kan være helseskadelig. Det er viktig å understreke at ensomhet ikke skal sykeliggjøres. Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Høyre mener vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. 

Helseminister Bent Høie svarte ensom jente på 13 år på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med følgende: «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Så takk for at du gjør det». For mange er ensomhet forbundet med skam og åpenhet kan bidra til at flere våger å si at de er ensomme. Flere kan også våge å spørre og se muligheter til å inkludere. Åpenhet kan redde liv.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår. Stedskompasset er et verktøy som er laget for å gjøre det enklere for alle å komme med synspunkter og innspill rundt fysiske og sosiale forhold ved nærmiljøet der de bor. Verdal kommune er nå pilotdeltaker i utprøvingen av verktøyet.  

Trøndelag fylkeskommune er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Røde Kors i Trøndelag og Folkehelsealliansen. Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvis du holder deg aktiv, vil du føle deg gladere. Når du er med på sosiale aktiviteter og bygger gode relasjoner til andre, så gir det en følelse av å høre til. Å være en del av fellesskapet gir støtte i hverdagen. Å hjelpe andre gir takknemlighet og livsglede. Hvordan kan Trøndelag bli Hodebra? 

I tiden som kommer blir det sentralt at gode tiltak utvikles, tilpasses og tas i bruk. Det er tid for at fylkeskommunen setter arbeidet med ensomhet på dagsorden. 

Svar til Hanne Feragen

av

Leserinnlegg fra Martin Hage Stjern:

For AUF er klima et av de viktigste temaene i dagens samfunn. Vi kan ikke la dagens regjering fortsette sine halvhjertede klimatiltak, og vi trenger en regjering som setter dette i fokus. Men hva gjør klimatiltak om de går utover folk flest? Arbeiderpartiet tar både klima og arbeidsplasser på alvor, og med en god balanse mellom dem, kan vi få en ypperlig klimapolitikk som også forenes med arbeidsplasser.

Klimatiltakene må settes inn der de virkelig trengs. Det er nærmest ikke noe poeng i å ha en kjøttfri dag i uka, sykle til jobb eller kjøpe lokalt om de største bedriftene, de virkelige klimaverstingene, får holde på som de gjør. Klimakampen kan ikke gå på bekostning av meg og deg, det må gå på bekostning av de 90 bedriftene som står for 65% av jordas totale utslipp.

Som du skriver, det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene. Men de unge ønsker en nedgang i klimagassutslipp, ikke en nedgang i levestandard. 

  • Vi kan ikke stenge oljekranene over natten, en gradvis og styrt avvikling som skal omstille arbeidsplassene til en grønnere sektor er helt nødvendig.
  • Satsing på all kollektivtransport burde styrkes, også elektriske fly.
  • Kjøttindustrien er viktig i landbruket, og selv om man kan kutte ned på kjøttforbruket, må man ta hensyn til bonden og hvilke konsekvenser det kan føre til for gårdsbruk.
  • Selv om biler som går på fossilt drivstoff fører til utslipp av klimagasser, må man ta hensyn til at det finnes folk i distriktene som ikke har råd til å kjøpe nye elbiler som er like praktisk som den bilen de allerede har. En snekker får bare plass til et visst antall planker i en Nissan Leaf.

Hvem høstens regjering vil bestå av vil tiden vise, men med Arbeiderpartiet i spissen, vil vi få en god og ansvarsfull klimapolitikk som ivaretar arbeidsplasser og distriktet og som tar klimakampen der den virkelig gjelder, nemlig med de store bedriftene, ikke med enkeltmennesket.

Martin Hage Stjern,

Nestleder Røros AUF og medlem i Miljø- og klimautvalget i Trøndelag AUF

Arbeiderpartiets kontaktallergi mot MDG

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen:

Rørosordfører Busch uttalte nylig i avisa Fjell-ljom at han ikke ønsker seg et regjeringssamarbeid med MDG. Her er våre ønsker for Norge og fremtiden.

Valget i 2021 blir et skjebnevalg for naturen og klimaet. Dette valget handler om at vi skal få en regjering som har vilje og makt til å gjøre noe med naturkrisen og klimakrisen, den mest snikende og farlige situasjonen siden dinosaurenes utryddelse.

Det er god grunn til å være optimistisk! MDG gjør det sterkt på målingene, og vi har medlemsrekord med over 10.000 medlemmer. Vi i De grønne må gjøre en større innsats i valgkampen enn de andre partiene, fordi vi kjemper for den VIKTIGSTE SAKEN. Vi kjemper for fremtiden til de unge og for at vi alle skal ha et levelig miljø og få leve gode liv.

Viljen til aksjon

Folk er enige med oss om at klima og miljø er den viktigste saken. Det svarte de fleste i 2020, midt i en pandemi. Det er absolutt mulig å gjennomføre tøffe, inngripende tiltak når alle skjønner at det er nødvendig. Det ser vi i kampen mot pandemien. Det vi må ta inn over oss er at naturkrisen og klimakrisen er MER ALVORLIG enn koronakrisen, og at politikerne må gjøre tøffe og upopulære grep for å gjennomføre denne redningsaksjonen. Midt i alle tre krisene vil MDG hjelpe næringsliv som er fremtidsrettet og som gir oss bra liv.

  • Vi må stenge oljekranene, ikke ølkranene.
  • Vi må kutte i flysatsingen, ikke i togsatsingen.
  • Vi må beskjære kjøttinntaket, ikke næringsinntaket.
  • Vi må bremse bilbruken, ikke muskelbruken.

Regjeringssamarbeid

For å få til en snuoperasjon, trenger Norge politikere med mot i brystet og vett i pannen til å styre pragmatisk i en grønn retning. Både rødgrønne og blå regjeringer har skyld i Norges slurvete utslippskurve. De rødgrønne har mest skyld fordi de har regjert i flest år og har sørget for mest utslipp, og de blå fortjener mest tyn fordi de i 2021 burde vite bedre enn i forrige århundre.

Det beste for Norge er en GRØNN BLOKK. I dag er De grønne, Venstre og SV for små alene, og en grønn blokk er ikke realistisk. MDGs beste mulighet for å redde fremtiden er å komme i vippepunktet på «dissa» mellom rødgrå og blågrå blokk. Venstre er loddet sammen på blå side, og SV på rød side, så de har ingen reell vippemakt for klima og miljø. Så lenge Høyre er sammensveiset med FrP er ikke blått samarbeid et alternativ for MDG. Derfor har vi sagt at vi FØRST vil forhandle med rød side for å presse politikken i nødvendig grønn retning. Så lenge «Norge først»-Sp fortsetter å friste med populistiske utspill, kan neste regjering bli skremmende klima- og miljøfiendtlig.

Vendepunktet

Kan 2021 bli et vendepunkt til en bedre verden? USAs president Joe Biden ber kongressen om å fjerne subsidier til fossil energi, og han har meldt USA inn i Parisavtalen igjen. Han har nominert en klimaengasjert urfolksrepresentant som innenriksminister, han innfører et midlertidig vern mot oljeboring på føderalt land, og han vil gå inn for et globalt forbud mot fossilsubsidier og et internasjonalt moratorium mot oljeleting i Arktis. Til og med Equinors sjefsøkonom sier nå at vi vestlige land må innstille oss på mindre vekst, og at grønn vekst heller må skje i fattige land.

Ap, hvilket århundres ideologi vil dere fortsette å operere etter? I Norge er det MDG som er de unges parti og nøkkelen til et miljøpolitisk vendepunkt, og derfor er det uklokt av ethvert parti å velge bort et samarbeld med oss.

Distriktspolitikken

MDG vil la folkeavstemning avgjøre kommunesammenslåinger, og vi budsjetterer mer statlige penger til kommunene. Vi jobber hardt for å bevare naturen i distriktene, slik at den ikke ødelegges av gruveavfall i fjordene, vindkraftverk på fjellene, oljeleting i Arktis, massive fiskeoppdrettsanlegg langs kysten og oppdemming av vassdrag i innlandet. I disse kampene er grå partier som Arbeiderpartiet våre motstandere. Vi ser en helhet for å bevare livsgrunnlaget, der Ap bare ser kortsiktige arbeidsplasser.

I hele perioden med rød makt har vedlikehold av veiene og jernbanen blitt neglisjert, og Rørosbanen går fremdeles på diesel. Under rødgrønn makt i 2005-2013 ble antall heltidsbønder halvert. MDG vil reversere denne stordrift-utviklingen, fordi alt tilsier at småskala jordbruk er det mest miljøvennlige og bærekraftige på lang sikt både i verden generelt og i Fjellregionen.

De unges fremtid

Å kjempe for natur- og klimasaken både i distriktsnorge og på Stortinget er å kjempe for de unges fremtid. Det er ungdommene som best har forstått alvoret i klimakrisen og aksjonerer i gatene, og MDG har yngre velgere enn de andre partiene. Dessverre er det sånn at de som er MEST opptatt av klimasaken stemmer minst, og de som er MINST opptatt av klimasaken stemmer mest.

Derfor … Dere unge som har stemmerett og skal styre verden fremover, ta deres første sjefsavgjørelse og stem på Miljøpartiet de grønne, for fremtiden!

Hanne Feragen,

Miljøpartiet de grønne Røros

Samisk bruk er aller beste vern

av

Leserinnlegg av Silje Karine Muotka og Maja Kristine Jåma

Samisk bruk er beste vern, og det trenger vi mye større aksept for. Det må legges til rette for mer samisk naturbruk og bærekraftig ressursbruk av de fantastiske fornybare ressursene i Sápmi.

Samisk bruk av naturen presses av store arealinngrep og hard regulering. Nordkalottfolket ved Toril Bakken Kåven bommer derimot på målet når hun forsøker å gjøre Sametinget ansvarlig for nedbygging av samisk natur og den ressursbruken som har skjedd i samiske lokalsamfunn frem til dags dato. Sametingsrådet prioriterer på alle mulige måter å arbeide for å sikre og styrke samisk natur- og ressursbruk for fremtiden.

Naturen vår bygges ned i store og irreversible arealinngrep der samiske rettighetshavere og samisk natur- og ressursbruk settes til side uansett hvor mye prosess og saksutredning som skjer i forkant av slike beslutninger. Det er hovedproblemet.

Denne realiteten kjenner veldig mange på hver eneste dag. Utmarksbrukere, primærnæringsutøvere og lokalbefolkning. Ett eksempel er de utallige og mange vindindustrianleggene som ødelegger vårt livsgrunnlag og der vi tilsidesettes etter å ha vært i prosess i ti, ja gjerne femten år. Resultatet er likevel at samiske interesser overkjøres.

Sametingsrådet har siden tidlig høsten 2020 arbeidet med en redegjørelse som skal styrke samisk bruk som vern. Vi skal klargjøre samiske arealvernprinsipper og se på konkrete problemstillinger knyttet til bruken i verneområdene. Redegjørelsen gir Sametinget og samfunnet et godt grunnlag for å debattere et tema som er viktig og som engasjerer. Slik sett er det bra at Kåven er opptatt av emnet i forkant av at vi legger frem redegjørelsen for debatt i juni.

La oss være tydelige. Norske Samers Riksforbund (NSR) ser på massive naturinngrep i samiske områder som en stor utfordring. På den andre siden ser vi også at arealvern på feil måte kan skape stor kontrovers mellom samiske samfunn, samiske primærnæringer og storsamfunnet. Verneprosesser kan oppfattes som en stor inngripen i muligheten for videreføring av samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingsrådet mener at områdevern ikke skal komme i veien for samisk ressurs- og naturbruk.

Samisk tradisjonell bruk og ressursutnyttelse er meget gode eksempler på god naturforvaltning. Det er bærekraftig bruk som ivaretar naturen og levegrunnlaget for fremtiden, og som har vært praksis gjennom generasjoner. Samisk bruk er bygget på våre verdier om at man aldri tar mer enn det man må og man må ta hensyn til naturens egne grenser. Samisk tradisjonsbruk omfatter et mangfold av levemåter, som reindrift, andre beitenæringer, jordbruk, jakt, fiske, uttak av emner til doudji, sanking og høsting.

Over lang tid har vi hatt en form for forvaltning i våre samiske områder der bruken ikke har gått på bekostning av naturresursene. Gjennom å leve med naturen har vi fått en forståelse for den og hvordan den kan best forvaltes og bringes videre til neste generasjoner. Vi vet hvor tålegrensa går.

For utenforstående kan samenes forvaltning virke usynlig og med det oppfatte områdene som uberørte og som villmark. For de som har brukt og levd med områdene over lengre tid er dette deres hjem og forvaltningen av det selvsagt og naturlig. Samisk bruk har på denne måten vært den beste form for vern.

FNs naturpanel har påpekt at tap av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Urfolksforvaltede områder har vært beste garanti for ivaretakelse av naturmangfoldet. Vi kan derfor ikke godta at områdevern fortrenger vår bruk og ressursavhengighet, samtidig som industrialisering fortrenger vårt materielle levegrunnlag utenfor spesifiserte natur- og landskapsvernområder!

Dette er et tema som folk er opptatte av, og som er viktig for NSR. Vi har behov for en tydelig urfolksbasert politikk på areal- og naturvern i samiske områder. Den samiske bruken har fungert som den beste formen for vern av samiske områder og naturressurser, og sånn skal det være fremover også.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR)

Politisk rådgiver for sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR)

Gi familiene økonomien tilbake. Det er ingen skam å snu

av

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, stortingskandidat SV og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant SV:

I dag opplever alvorlig syke barn å bli trukket i hjelpestønad ved langvarig sykehusinnleggelse, fordi loven tillater det. Hjelpestønaden gis til familier som pleier og ivaretar alvorlig syke barn og som har tunge omsorgsoppgaver. For de som rammes av dagens lovverk oppleves det som en straff for å ha syke barn. Dette krever politisk endring. SV fremmet derfor forslag på Stortinget i november om å endre loven slik at barn som er innlagt på sykehus over lang tid ikke skal trekkes i stønaden.  

På tross av at SV, AP, SP og FrP går sammen for å sikre retten til hjelpestønad for familier med alvorlig syke barn, tviholder regjeringen på sitt nei. For regjeringspartiene er det nemlig viktigere å stå på bakbeina i møte med forslag fra opposisjonen, enn å hjelpe sårbare mennesker i krise.  
SV utfordrer nå Høyres gruppeleder Rob Veldhuis til å be partiet snu i saken og lytte til de som vet best og trenger det mest?

I likhet med mange andre ytelser er hjelpestønaden viktig for mange familier. Sårbare familier med alvorlige syke barn er helt avhengige av gode ordninger som gjør det mulig å ta vare på barna sine og overleve økonomisk. Det er politikernes ansvar å legge til rette for et sikkerhetsnett som er der for de som trenger det mest, når de trenger det. 

Regjeringen på sin side mener at barna får avlastning på sykehus og derfor ikke trenger hjelpestønaden ved langvarig innleggelse. Virkeligheten for de det gjelder er en helt annen. Tvert imot så blir pleieoppgavene ofte tyngre og flere ved innleggelse, med mer ansvar og gjerne søsken hjemme som krever sitt.  

Familier med hjelpestønad opplever å få store tilbakebetalingskrav fra Nav samtidig som de står i en krise. Det sier seg selv at et tilbakebetalingskrav på mange tusen kroner, samtidig som barnet ditt er innlagt på sykehus på grunn av alvorlig sykdom, er en ekstrem belastning for familiene det gjelder. Høyre, KrF og Venstre nekter å snu, til tross for at Løvemammaene selv har fortalt sine historier om de belastninger og bekymringer de står overfor. Til det svarer Høyre at kostnadene for private pleieforhold faller varig bort ved langvarig sykehusinnleggelse. Regjeringen har åpenbart ikke forstått hvilke pleie- og omsorgsbehov alvorlig syke barn som er langvarig innlagt på sykehus, eller hvilke kostnader familiene har. 

Å blankt avvise forslaget og nekte å lytte til de som kjemper for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn er en skandale. Det er kun de aller mest sårbare menneskene i samfunnet som rammes av dagens lovverk, og det er kun en liten endring som skal til for å slutte å straffe disse familiene økonomisk. SV krever at regjeringen lytter til familiene nå, det er ingen skam å snu.