Leserinnlegg

Nå blir det fritt skolevalg

av

Leserinnlegg av fylkespolitiker Ingvill Dalseg

Regjeringen har vedtatt at det skal være frittskolevalg i hele landet. Det innebærer at det er fastsatt nasjonale regler som sikrer elevenes rett til å velge videregående skole. Samtidig har vi tatt høyde for fylkeskommunenes behov for å kunne ivareta en desentralisert skolestruktur, og gitt fylkeskommunene mulighet til å fastsette maksimalt 6 inntaksområder. 

Reglene skal gjelde for elever som søker om inntak fra våren 2022.  

Vi ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal søke på, enn det mange opplever å ha i dag. Derfor foreslår de nasjonale regler som innebærer at fylkeskommunene enten må ha frittskolevalg i hele fylket eller frittskolevalg innenfor et fastsatt geografisk inntaksområde. Dersom det er fritt skolevalg i hele fylket, kan man søke om inntak til alle skoler i fylket. Dersom det er fritt skolevalg innenfor inntaksområder, kan man søke om inntak til alle skoler i sitt inntaksområde.  

Fylkeskommunene kan maksimalt ha 6 inntaksområder. Dette bidrar til å sikre at områdene blir av en viss størrelse slik at elever får flere skoler å velge mellom. Inntaksområder kan bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur i fylket og vil også bidra til å hindre at elever får lang reisevei. Regjeringen foreslår altså nasjonale regler, men gir lokal handlefrihet til fylkene. 

Dette er et viktig gjennomslag for Høyre. Vi har hele tiden stått på elevenes side i denne saken. Muligheten til å velge videregående skole selv, er en grunnleggende frihet man bør ha. Etter 10 år i grunnskolen er det på tide å gi elevene mer makt ved at de selv får være med å bestemme hvilken videregående skole de skal gå på. 

Det kan være mange grunner til at en elev ønsker å velge seg til en annen skole enn nærskolen. Kanskje drømmer eleven om et utdanningstilbud på en spesifikk skole, eller kanskje ønsker eleven å bryte ut av et miljø vedkommende ikke trives i og heller begynne på en annen skole for å starte om igjen med blanke ark, finne nye venner og få et nytt nettverk. Det burde alle elever få mulighet til. Fritt skolevalg handler også om friheten til å velge seg bort.  

Høyre ønsker at vi skal satse på profilskoler, skoler som spesialiserer seg på fag som det er behov for i lokalsamfunnet og hvor den enkelte skole har et sterkt fagmiljø. Elevene våre fortjener skoler som gir dem en utdanning, en utdanning som gir muligheter i arbeidsmarkedet. Høyre fikk støtte for at Oppdal vgs. opprettet steinfag i «skiferbygda».

En spesialisering er viktig for næringslivet i distriktene og for elevene. Det er også nødvendig hvis vi skal beholde gode videregående skoler i alle deler av fylket.

Skal vi tilby skoler med spesialisering på enkelte fag må elevene også få anledning til å velge disse skolene.

Vi bør løfte samisk bruk for å sikre en bedre naturforvaltning

av

Leserinnlegg skrevet av Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR):

Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder. 

Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig. 

Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.

Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene. 

Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet. 

Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag. 

Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende. 

Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.

Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.

På tide å ta naturen tilbake

av

Leserinnlegg av Hilde Danielsen og Christian Elgaaen

Femte juni er verdens miljødag. Temaet i 2021 er å bygge opp igjen naturen.
Vi bor i et stort land med få mennesker. Vi har god plass og vakker natur. Men
vi bygger ned denne storslåtte naturen, bit for bit. Noen ganger er det gode
grunner til det, og én utbygging kan virke liten i den store sammenhengen, men
til sammen er 77 prosent av landarealene på jorda endret på grunn av påvirkning
fra mennesker. I Norge har vi bygget ned store deler av den urørte naturen vår
de siste 30 årene.

Dette har store konsekvenser for naturen, for artsmangfoldet, kulturarven og
friluftslivet. Arter og biologisk mangfold utryddes i stor fart, og tapet av natur er
en trussel mot menneskeheten. Det er på tide å snu trenden. Vi kan fortsatt bidra
til å bygge opp igjen naturen. Vi kan plante trær, bygge byene våre grønne og
rydde havene og elvene.

SV kjemper for mer skogvern, mot gruvedumpinger i fjordene, mot boring av
olje rundt iskanten, mot store vindkraftanlegg i naturen, for bevaring av
regnskog og for å stanse unødvendige motorveier. Det er på tide at vi ser det
store bildet, både lokalt og nasjonalt, slik at vi ikke bygger ned naturen vår mer
enn det som er helt nødvendig. Naturen skal være for de mange – ikke for de få.

Hilde Danielsen
kommunestyrerepresentant og stortingskandidat, SV
Christian Elgaaen
varaordfører og leder Røros SV

Når røde roser visner

av

Leserinnlegg av Sveinung Stensland

Rusreformen kunne blitt vår tids største sosiale reform. I stedet velger et flertall hos Arbeiderpartiet å stemme den ned. Et knippe av deres ordførere er på sin side mest opptatt av å spre usannheter dra debatten ned i søla.

Fengsel og bøter er ikke behandling, det hjelper ikke. Norsk narkotikapolitikk har ikke hjulpet de som trenger den mest, det er noe vi som samfunn har erkjent, og vi er ikke alene om det. Hovedlinjen i regjeringens rusreform, som Arbeiderpartiet med et lite flertall stemte ned på sitt landsmøte, handlet om å gå fra straff til hjelp, fjerne stigmatiseringen og en lavere terskel for å følge opp de som har en rusutfordring

I et leserinnlegg i flere av landets aviser signert av en rekke AP-ordførere, påstås det at rusreformen er å liberalisere narkotika for alle. Det er både et vrengebilde og et merkverdig feilspor. Man skaper et feilaktig bilde av at narkotika skal bli lovlig. Derimot er det reaksjonen og selve synet på de som har en rusutfordring vi ønsker å endre. Det som er like merkverdig er hvordan AP-ordførerne på samme måte stempler et ganske solid mindretall fra eget landsmøte som ønsket en endring i norsk ruspolitikk. De sloss sammen med oss for en mer verdig ruspolitikk. Det er åpenbart fortsatt brann i rosenes leir.

Bekymring for barn og unge er forståelig, alle ønsker å skåne dem for narkotika. Men bevisbyrden for at straff fungerer – også for unge, ligger på reformmotstandernes side. Gjennom møteplikten i den kommunale enheten signaliserte forslaget til rusreform at det fortsatt er forbudt å bruke narkotika – men sørger for at helsetjenesten kommer i kontakt med dem det gjelder, og få gi råd og tilbud om hjelp. Det ville komme reaksjoner dersom man ikke møter. Samtidig ville justissektoren frigjort ressurser til å avdekke den kriminalitet vi faktisk vil til livs: innførsel og salg av narkotika.

Vi vet at en trussel om straff hindrer tillitsfull dialog. Ungdom på fest lar være å anmelde overgrepssituasjoner, eller lar være å kontakte ambulanse ved risikosituasjoner på grunn av frykt for straff. Slik kan det ikke være. Unge kan motiveres til endring uten tvang eller trusler om straff. Ingen ønsker å være rusavhengig. Det vil være lettere for mange unge å søke hjelp når de ikke trenger å frykte straff, bøter eller et ødelagt rulleblad. Det vi vet om rusproblemer er at de ofte kommer som følge av noe annet. Det kan være psykiske lidelser, traumer, fattigdom eller mangel på utdanning og jobb. Kanskje bare dårlig selvbilde eller rotløshet. Listen er lang, men i prinsipp straffes mange dobbelt. Straff stigmatiserer, og den stigmatiseringen har fått pågå lenge nok. Det har vært vårt hovedargument i kampen for en ny retning i norsk narkotikapolitikk.

Avsenderne skriver at Arbeiderpartiet ønsker en rusreform som virker for de som er blitt avhengige, men hindrer flere unge å starte en ruskarriere. Det må bli lettere å komme seg ut av rus, og være vanskelige å komme inn i rus. Det ønsker vi også, men svaret er ikke å hive prinsippet om likhet for loven på båten. Man kan ikke si at noen er rusavhengige nok til å ikke straffes, mens andre skal. Det er bare enda en avsporing fra det som var hovedargumentet med rusreformen: å møte mennesker – med hjelp og ikke straff

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre

Suehpede er kalvingstid, ikke kadavertid

av

Leserinnlegg av Maja Kristine Jåma

Suehpede, sørsamisk for måneden mai, er nå over. Suehpede betyr kalvingstid og det er nå
det nye reindriftsåret starter. Dessverre ser det ut som mange reinkalver også i år måtte bøte
med livet på grunn av rovvilt.

Å se en nyfødt kalv gir en ubeskrivelig glede og lykkefølelse hos reineierne. Det vitner om
nytt liv, og simler som har klart seg godt gjennom vinteren. Kalver som vokser opp legger
grunnlaget for resten av året og bidrar til en voksende flokk. Suehpede burde være en fin tid,
men istedenfor tvinges reindriftsutøverne å se på at rovvilt forsyner seg grovt at deres
livsgrunnlag.

Hver dag ser jeg fortvilte reindriftsutøvere dele bilder og videoer på sosiale medier av drept
rein. Det er hjerteskjærende å finne små kalver etter hjelpeløse møter med rovvilt. Noen
ganger kjemper de enda for livet når reindriftsutøverne kommer frem. Hvor er reinens
dyrevelferd i dette og hvordan påvirker det den psykiske helsen til reindriftsutøverne?
Forvaltningen av rovvilt er ute av kontroll, og det tas lite hensyn til reindrift og andre
beitenæringer.

Reindrifta har store tap til rovvilt som bjørn, gaupe, jerv, ulv og ørn gjennom
hele året, og flere reinbeitedistrikt har signalisert at den store rovdyrbelastninga vil kunne
føre til at de må avvikle drifta. Reindrift er ikke bare en næring, men bærebjelken for samisk
språk og kultur. Det er uholdbart at dagens rovviltpolitikk fratar reindrifta livsgrunnlaget og
utgjør en trussel mot den samiske kulturen.

Norske Samers Riksforbund (NSR) vil jobbe for en endring i rovviltpolitikken! Vi vil sikre at
maksimaluttakat av rovdyr oppnås, at ørn bestandsreguleres og at urfolksrettigheter og det
materielle kulturgrunnlaget reelt har forrang fremfor Bernkonvensjonen. Vi trenger en
fornuftig forvaltning som er innenfor reindriftas tålegrense av tap til rovvilt.

Kalvene er enda små og trenger ro for å bli store og sterke. Mot sommeren er det tid for
kalvemerking der nye kalver skal få reineierens merke. Da får reindriftsutøverne en
indikasjon på hvordan våren har vært og hvor mange kalver som har overlevd. Det å merke
sin egen kalv er noe eget. Håpet er at den skal få et godt liv og at man får se den igjen
senere.

Jeg har hørt på bekymringer og frustrasjon knyttet til den voksende rovviltbestanden så
lenge jeg har levd. Det er en situasjon som forvaltningsmyndighetene må ta på alvor!
Suehpede skal være kalvingstid, ikke kadavertid. Reindrift skal være en levedyktig næring,
nå og i fremtiden. Da trenger vi sårt en ny rovviltpolitikk som ivaretar hensynet til reindrift og
den samiske kulturen. Og vi trenger den nå!

Maja Kristine Jåma, 1. kandidat for Norske Samers Riksforbund til Sametingsvalget i sørsamisk valgkrets

Cannabis til en hel skoleklasse?

av

Leserinnlegg av Robin Kåss, Hedda Foss Five, Robert C. Nordli, Ragnhild Bergheim , Jon-Ivar Nygård, Eva Vinje Aurdal, Rita Ottervik, Ida Maria Pinnerød, Gunnar Wilhelmsen, Monica Nielsen og Tore O. Sandvik.

I disse dager stemmes Høyreregjeringens forslag til avkriminalisering av
narkotika ned i Stortinget. Vi er lettet over at det som kunne blitt den mest
liberale narkotikapolitikken i Europa, blir avvist av stortingsflertallet. Som
ordførere/fylkesordfører i flere av landets største kommuner, er vi ikke rustet
til å følge opp ungdom med rusproblemer uten støtte fra politiet. I Norge har vi
få skoleelever som havner i rus, sammenlignet med andre land. Det ønsker vi
skal fortsette. Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler. 
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kay7Xv/styrk-kunnskapen-i-
narkotikapolitikken-anne-line-bretteville-jensen

Høyres Erna Solberg hevder hun kun vil avkriminalisere små brukerdoser. Det
er en sannhet med modifikasjoner. Det som Høyre regner som “små
brukerdoser” er 2 gram heroin, kokain, amfetamin, 10 gram cannabis, eller 15
rusdoser legemidler. For en ungdom, som ikke er tilvendt bruker, ville dette
vært nok til mange ukers forbruk på fest og fritid. Hvis du skulle bli tatt med 10
gram cannabis, ville du hatt brukerdoser for en hel skoleklasse, selv om du bare
skulle kunne ha cannabis til eget bruk, ifølge regjeringens forslag.

Dette er illustrerende for hvor mye regjeringen mente det skulle bli lovlig å ha på seg.
Blir du som 15-åring tatt med dette, skulle du altså ikke lenger møte hos
politiet, men henvises til en kort samtale med en av våre kommunalt ansatte.
Vi har mange gode hjelpere i våre kommuner, men dersom ungdom havner i
rus må også politiet spille en rolle, etter vår erfaring og oppfatning. Mange
unge inngår en såkalt ruskontrakt hvor de avtaler å holde seg borte fra rus mot
at de ikke får noe på rullebladet. Dette er et godt virkemiddel som ikke ville
blitt mulig å gjennomføre, hvis det ikke lenger skulle vært straffbart å ha på seg
mindre mengder narkotika.

I våre kommuner har vi et godt samarbeid mellom
politi, skole, barnevern og utekontaktene. Blir så store doser narkotika
avkriminalisert, står vi igjen med færre virkemidler overfor barn og unge. Vi er
enig i at tungt rusavhengige ikke skal møtes med straff, men med hjelp. Vi
ønsker ikke at politiet skal gå etter tungt rusavhengige som har på seg
brukerdoser. Derfor vil vi endre straffereaksjonene for bruk og besittelse av
narkotika for disse gruppene. Å gjøre narkotika straffefritt for alle dagens
ungdommer, er derimot en feilslått ruspolitikk.

De som er rusavhengige trenger bedre behandlingstilbud. I tillegg trenger vi et mye bedre tilbud til foreldre som har ungdom som begynner med rus, og pårørende til de tungt rusavhengige. Dette lå ikke inne i forslaget til rusreform fra regjeringen. Men vi burde
begynne der, i stedet for å åpne for at dagens ungdom straffefritt kan ta med seg cannabis til hele klassen uten andre konsekvenser enn en samtale på et kommunalt kontor. 

Høyre går til valg på å liberalisere narkotika for alle. Arbeiderpartiet ønsker en
rusreform som virker for de som er blitt avhengige, men hindrer flere unge å
starte en ruskarriere. Det må bli lettere å komme seg ut av rus, og være
vanskelig å havne inn i rus.

Robin Kåss Ordfører Porsgrunn
Hedda Foss Five Ordfører Skien
Robert C. Nordli Ordfører Arendal
Ragnhild Bergheim Ordfører Lørenskog
Jon-Ivar Nygård Ordfører Fredrikstad
Eva Vinje Aurdal Ordfører Ålesund
Rita Ottervik Ordfører Trondheim
Ida Maria Pinnerød Ordfører Bodø
Gunnar Wilhelmsen Ordfører Tromsø
Monica Nielsen Ordfører Alta
Tore O. Sandvik Fylkesordfører Trøndelag

Trusselen mot demokratiet

av

Kronikk av Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag, Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt og Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag 

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter utgjør en trussel mot demokratiet. Fylkeskommunen, politiet, statsforvalteren og KS samarbeider om å forebygge hatefulle ytringer fram mot stortings- og sametingsvalget i høst. 

Fire av ti lokale folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler i kraft av sin rolle, viser en undersøkelse fra KS (2019). De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier, og omfanget har økt jevnt siden 2015. 

Trusler og hatefulle ytringer bidrar til å spre utrygghet blant de som deltar i det offentlige ordskiftet, og mange som engasjerer seg i politikken opplever at debattklimaet er i ferd med å bli hardere. Det kan føre til at flere vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten eller i politikken, som igjen utgjør en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt i Norge.

Det er felles samfunnsansvar å sikre at ytringsfriheten og demokratiet får gode rammevilkår. For å lykkes er det nødvendig med flere tiltak fra mange aktører på tvers av sektorer. KS, statsforvalteren, fylkeskommunen og politiet går derfor sammen for å øke innsatsen mot hatefulle ytringer og trusler i valgåret. Dette står vi sammen om.

Kommunestyrene skal være en arena for levende lokaldemokrati, med aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og høy etisk standard. Da må vi sammen sikre at politikerne kan utøve sin rolle som folkevalgte, uten å risikere å bli utsatt for hat og trusler. 

KS har satt hat og trusler på dagsorden gjentatte ganger de senere år. Blant annet ved å bestille forskning som retter søkelyset på hat, trusler og sjikane mot lokale folkevalgte. Det er et klart behov for å styrke de rettslige rammene for lokale folkevalgte som utsettes for dette. KS har også tatt opp tematikken i de faste møtene med regjeringen. 

Statsforvalteren er opptatt av å praktisere de rettslige rammene som ligger i kommuneloven på en slik måte at de folkevalgte best mulig skal kunne utøve et fritt og lokalt selvstyre. Statsforvalteren skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Statsforvalteren skal også bidra til at folkevalgte selv kan tilrettelegge for gode tjenester, riktig myndighetsutøvelse og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Hvis særlige grunner tilsier det, kan også Statsforvalteren på eget initiativ kontrollere om et vedtak er fattet på bakgrunn av en fremsatt trussel.

Fylkeskommunen er opptatt av å ha et godt, friskt og tolerant offentlig ordskifte. Debattene må imidlertid være saklig og ulike synspunkt og meninger må kunne fremmes uten at det skal gå på bekostning av enkeltpersoner. Vårt demokrati er tuftet på ytringsfrihet og retten til å stå opp for det du tror på. Et velfungerende demokrati i fremtiden er helt avhengig av rekruttering av nye unge politikere. For å verne om demokratiet og forankre dette hos kommende generasjoner må vi alle ta ansvar for å skape en trygg og fri ytringskultur. Det er derfor et kollektivt ansvar å sikre at ingen skremmes bort fra å delta i debatter, meningsutvekslinger eller politisk deltakelse. 

Politiet har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Det betyr at vi gjennom økt informasjonsinnhenting skal få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte, hatefulle ytringer eller har en skremmende og plagsom opptreden. Forebygging er vår hovedstrategi, blant annet gjennom forebyggende samtaler og trygghetstiltak rundt valgarrangementer. Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet som rammer lokale folkevalgte. Men, kanskje viktigst av alt, politiet må opplyse om hvor grensen går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og trusler. Og vi må forebygge slik at det ikke skjer.

Det er en viktig oppgave å beskytte demokratiet og ytringsfriheten. Det ansvaret hviler på oss alle.

Dette blir også tema på et webinar vi holder onsdag 2. juni kl 16.

Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag
Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag
Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt 
Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag

 

Dette er noen eksempler på ytringer som er straffbare:
 True med at noen skal utsettes for en straffbar handling
 Oppfordre til straffbar handling
 Dele info om forholdene i noens private samliv
 En diskriminerende eller hatefulle ytring mot noen på grunn av
deres:
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn.

Nå må politiet vaksineres

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag:

Helsemyndighetene og regjeringen har laget en strategi for hvilke grupper i befolkningen som skal vaksineres til hvilken tid. Politiet har så langt ikke vært en prioritert gruppe, og vi har forholdt oss til dette. Politiets Fellesforbund (PF) har hele tiden vært enige om at helsepersonell skulle få vaksinen så raskt som mulig. Med den nye gjenåpningsplanen havner de fleste av den operative politistyrken bakerst i vaksinekøen.  Dette er bekymringsfullt når vi nå i tillegg ser en økt smitte i vår region. Min lokallagsleder-kollega i Vest politidistrikt, Ørjan Hjortland, gikk sist uke ut i Bergensavisen og delte de samme bekymringene. 

Aldersgruppen fra 25 – 44 år har blitt prioritert nedover i vaksinekøen. Blant de operative mannskapene i Trøndelag er 74% i denne aldersgruppen.  

Det forventes at vi skal bistå helsepersonell i enkelte situasjoner, vi skal sørge for å opprettholde lov og orden ved å avslutte fester på privat eller offentlig sted, vi skal være tilstede på arrangementer. Mange av disse situasjonene medfører fare for å pådra seg smitte. Et smitteutbrudd og karantene blant våre medlemmer i distriktet vil risikere en svekket beredskapen. Da kan i verste fall hele avdelinger bli stengt ned. Dette vil føre til flere restanser, og vi kan risikere at saker blir liggende enda lengre. 

Vi har mottatt flere henvendelser i fra publikum om at de er overrasket over at vi ikke har blitt prioritert i vaksinekøen. Både på Island, England, Skottland, Irland og i Spania har politiet blitt prioritert langt frem. 

Det er enkelte grupper hos politiet i førstelinjen som burde vært prioritert i vaksinekøen nå, enten de jobber med pass, avhør av barn og sårbare grupper, på grensen, i patruljetjeneste eller etterforskning.


Tilbakemeldingene fra mine plasstillitsvalgte den siste uken er helt krystallklar, politiet må nå prioriteres i vaksinekøen.


Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag

Generell bevæpning av norsk politi

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag:

Jeg er skuffet over at den norske stat ikke tilrettelegger for at vårt eget politi skal kunne være generelt bevæpnet. Jeg registrerer også at landsmøtet i Høyre stemte ned forslaget i helgen. 

Politiets oppgaver og ansvar innebærer at politifolk må håndtere livstruende situasjoner når andre trekker seg ut. Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder et endret trusselbilde, gjør at det er nødvendig med generell bevæpning for å beskytte innbyggerne og sikre den enkelte tjenestemann- og kvinne. Det er en for snever tilnærming å si at bevæpning eller ikke bare er et verdispørsmål. 

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund (PF) vedtok på årsmøtet i 2012 at vi skulle jobbe for en generell bevæpning av norsk politi. 80% av de med politifaglig bakgrunn i PF er for en generell bevæpning.

Siden 2014 har politiet vært midlertidig bevæpnet i kortere og lengre perioder, og vi har vist at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte. 

Politiet yter stor tillit blant publikum, til tross for at politiet har vært midlertidig bevæpnet over lengre perioder. Argumentet om at vold avler vold har vist seg å ikke stemme.

Staten har en plikt overfor befolkningen til å beskytte dem, samtidig som de har et arbeidsgiveransvar overfor de ansatte i politi som i ytterste konsekvens må utøve makt.

Staten må sørge for å følge arbeidsmiljøloven (AML) og ivareta HMS for de ansatte i politiet også i ekstremsituasjoner. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.  En permanent bevæpning vil medføre større forutsigbarhet og trygghet for både den ansatte og samfunnet.

Politiet som en etat og den enkelte polititjenesteperson, har en handlingsplikt for å avverge eller begrense skade opp mot AML, menneskerettskonvensjon (EMK) for å redde liv og helse.

Tjenestepersoner er også beskyttet av de samme bestemmelsene. Jeg mener det er et betimelig spørsmål å stille seg om staten følger både intensjonen og vilkårene i AML og EMK når det gjeldet dette temaet. 

I Danmark ble permanent bevæpning først innført etter at to politibetjenter ble skutt på åpen gate i forbindelse med et ran. Er det virkelig slik at noen må bli skadet eller i verstefall drept under tjeneste før de ansvarlig tar grep? Ta for eksempel oppdraget i fra Trøndelag i helgen hvor politiet ble truet med et balltre i forbindelse med en ransaking. Situasjonen løste seg udramatisk da politiet trakk våpen.

Bakgrunnen for bevæpningen var PST sin trusselvurdering. Hva om de ikke hadde vært midlertidig bevæpnet? 

Vi vet naturlignok ikke hva som kunne ha skjedd, slik vi heller ikke vet hva som møter oss i døren i 3.etg i et hus på et «ordinært» ordensoppdrag. Du rekker rett og slett ikke å løpe ut for å hente ditt nedlåste våpen hvis vedkommende står der og sikter på deg med ei hagle.  En hundepatrulje som plutselig befinner seg i en truende situasjon lang inne i skogen kan ikke løpe tilbake til bilen for å bevæpne seg. Slike situasjoner kan oppstå over hele landet.

Dagens samfunn krever nye virkemidler. Det er på tide at norsk politi som et av verdens beste følger resten av verden og får det «verktøyet» de trenger i verktøykassen sin før det er for sent.

Kent Robert Lundemo

Lokallagsleder Politiets fellesforbund Trøndelag

Kulturskole for alle?

av

Leserinnlegg fra Helga Pedersen, styreleder, Norsk kulturskoleråd:

En god barndom varer hele livet. Over hele landet bidrar kulturskolen til dette. Dette gjør kulturskolen ved å være et eget skoleslag, en fritidsaktivitet og en murstein i den kulturelle grunnmuren.

Kulturskolen når svært mange, men fortsatt ikke mange nok. Det fins utfordringer i forhold til kjønn, foreldrenes økonomi og utdanningsnivå, minoriteter samt utenforskap/inkludering.

Samtidig er kulturskolen en del av svaret på noen av de store oppgavene i samfunnet vårt, ikke minst etter koronapandemien: Kulturskolen gir barn og unge tilgang til fellesskap, møteplasser og opplevelser som kan løfte dem. 

For noen uker siden la regjeringa fram historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, der et eget kapittel er viet kulturskolen. Meldinga er veldig god når det gjelder mål for kulturskolen og forventninger til skoleslaget. Regjeringa slutter seg til Norsk kulturskoleråds mål om en kulturskole for alle, og beskriver en kulturskole som skal tilby både bredde, kjernetilbud og fordypning.

Mitt ankepunkt mot meldinga er at det fortsatt vil være opp til den enkelte kommunen å nå målene regjeringa skisserer. Penger er ikke alt, men økonomi betyr ganske mye – ikke minst i en kommunal hverdag med et beinhardt fokus på effektivisering.

En generell styrking av kommuneøkonomien vil også komme kulturskolene til gode. Jeg forventer kanskje ikke at Stortingets kulturkomité får gjort mye med akkurat det, når det nå skal ta stilling til barne- og ungdomskulturmeldinga. Men det jeg håper komiteen får gjort, er å få på plass utviklingsmidler som de kommunale kulturskolene kan søke på – for å inkludere flere og for å utvikle framtidas opplæringstilbud.

Samme dag som barne- og ungdomskulturmeldinga ble framlagt, gikk det 1200 nye milliarder kroner til Nasjonal transportplan. For en brøkdel av det beløpet, har Stortinget mulighet til å investere i de menneskene som skal kjøre anleggsmaskiner samt spille fanfarer og klippe snorene ved framtidige veiåpninger. Gjør det!