Leserinnlegg

Kulturminner slår natur for norske turister

av

Leserinnlegg av Tor Anders Bekken Martinsen

NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille. 

Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!

Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.

Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.

Tor Anders Bekken Martinsen

Generalsekretær

Landslaget for lokalhistorie

Respons- og beredskapssenter

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.  

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

Åpne barneidretten også i fjellregionen

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

I dette innlegget skal jeg ta dere med en god del år tilbake i tid. Til det glade 90 tallet som det så fint kalles. På den tiden var jeg en ivrig fotballspiller og deltok i organisert idrett.

Noe av det fineste jeg visste var når man kunne dra på kamper og spille mot andre lag. Det og gi den perfekte pasningen, skåre det fineste målet eller bare det å få delta i en gruppe med sosial aktivitet med jevnaldrende var noe jeg minnes med glede. Dette har fortsatt en verdig for barn 30 år senere. 

År 2020 vil bli husket som et merkelig år. Ikke bare stengte Covid 19 ned samfunnet og gjorde at mange ble permiterte fra jobb. Hjemmekontor og hjemmeskole fikk helt nye betydninger, å vi fikk se viktigheten av godt utbygd infrastruktur som bredbånd og telefoni. Noe annet som ble stengt ned var toppidretten, breddeidretten og barneidretten. Toppidretten kom riktig nok i gang etter stund, men hva skjedde med breddeidretten og barneidretten?. Dessverre ikke stort.

Nå viser kalenderen 2021 og hva har skjedd med barneidretten?

Nå har regjeringen lettet på tiltakene. Det er bra. Nå kan barn spille håndball og fotballkamper, men det er en hake ved dette. Den haken er at de kun kan spille kamper mot lag fra sin egen kommune. Det er fint for de lagene som bor i kommuner som Trondheim, Bergen og Oslo og andre store kommuner der det finnes flere lag, men ikke i de kommuner der det finnes kun et lag. Disse barna får ikke samme mulighet for den gleden det er å spille kamper som barn i Oslo. Dette er synd både for barna og idrettslagene. Spesielt i denne Korona-tiden tror jeg den følelsen av et felleskap som det idretten bringer med seg er viktig.

Lag i Holtålen og Røros får dermed ikke den samme muligheten til å spille kamper som lag i Oslo. Dette er viss man skal tenke ut fra et smittevernmessig hensyn en avgjørelse som ikke henger på greip. I Oslo er smitten mye større enn i fjellregionen der vi har hatt lite eller ingen smitter siden pandemien var et faktum.

Senterpartiet og Heidi Greni har sendt spørsmål til helseministeren om dette temaet. Spørsmålet ligger åpent på Stortingets hjemmeside for de som vil lese spørsmålet i sin helhet. Svar får vi forhåpentligvis om ikke lenge. Det skal bli spennende å se hva helseministeren svarer på dette spørsmålet. Min oppfording til helseministeren og regjeringen er iallfall klinkende klar.

 La alle barn i Norge uavhengig av hvor de bor få oppleve den samme gleden av å spille kamper, skåre det fine målet, sende den fineste pasningen eller få den samme gleden det er å delta i organiserte kamper.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

Bjørn Salvesen (Uavhengig). Foto: Iver Waldahl Lillegjære

På første side i innledningen står det blant annet:

– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Fylkestingsrepresentant Trøndelag

Har politiet kommet tettere på innbyggerne etter politireformen i Trøndelag?

av

Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Trøndelag:

Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.

Justis og – beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa (T-A) fredag 12.februar, sitat: » Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss».

PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.

Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfaring og – kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring. 

PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god.  Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.

Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår – det forebyggende politi arbeidet. 

Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent. Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over. 

Flere tjenestesteder?

Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse. Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid. 

Beslutningen om å gjenopprette tjenestested vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum. 

Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover. 

Med vennlig hilsen

Kent Robert Lundemo,

Lokallagsleder 

Politiets Fellesforbund Trøndelag

Velfungerende samferdsel

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Senterpartiet er opptatt av effektiv og velfungerende samferdsel. I et langstrakt land som vårt tjener flyrutene en meget viktig samfunnsfunksjon, for å legge til rette for næring, reiseliv og skape bolyst i hele landet. 

Flyruten Røros – Oslo er en såkalt FOT-rute, der Samferdselsdepartemntet kjøper inn flytjenester på anbud hvert 4. år. Senterpartiets rolle i regjering har tidligere bidratt til en kraftig styrking av flytilbudet på Røros, og dermed økt samfunnsnytten av den offentlig eide flyplassen vår. Det er derfor svært skuffende å observere at den nåværende regjeringen ikke griper inn og sørger for god drift av flyruta. I pressen har vi over tid lest om problemene flyselskapet har, og ferske passasjertall viser svært tydelig at de tidligere brukerne av flyruta ikke har tillit til det eksisterende tilbudet. Vi utfordrer herved samferdselsminister Hareide, rydd opp!  

I fremtiden er det vedtatt at Fylkeskommunen skal overta innkjøperansvaret. Vi ber derfor Trøndelag Senterparti arbeide for fremtidig viktige krav i anbud for regionale flyruter (FOT) og fremmer følgende forslag for dem:
I langstrakte Norge tjener de regionale flyrutene en svært viktig funksjon. 
Fylkeskommunen har blitt tildelt oppdraget med å kjøpe inn regionale flyruter i Trøndelag. På et generelt plan er det viktig med riktige anbudsvilkår i slike anskaffelser.
Senterpartiet ønsker med bakgrunn i tidligere erfaringer med støy i anbudsprosesser rundt FOT-ruter at følgende krav skal implementeres:
– Mulighetsrommet for å sikre grunnleggende arbeidstagerrettigheter skal søkes utnyttet
– Det stilles krav om gjennomgående billetter i anbudene
– Miljø og klimaambisjoner vektlegges

Vi vil i tillegg be vår Stortingsrepresentant Heidi Greni følge opp.

For Røros Senterparti
Stein Petter Haugen, leder

Trøndelag SV kampklare etter årsmøte i valgkampåret

av

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.


Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu 

februar feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen i 1917 ble det første samiske
landsmøtet avholdt i Trondheim/Tråante. Dagen ble markert første gang i 1993 og er offisiell
flaggdag i Norge.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få
leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene
ivaretas. 
 
Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene
under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i
by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og
kultur gjennom skolegangen.
Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske
språk. Sørsamisk står på UNESCOs liste over truede språk. Vi må fortsatt jobbe for at
sørsamisk skal brukes, høres og vises enda mer i samfunnet.
 
Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne
premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og
andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. 
 
Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i
vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister
viktige arealer til vindkraft og gruver. 
 
Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og
samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett. 
 
SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av
samefolket og samisk kultur. 
 
Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh! 
 
Christian Elgaaen 
Hanne Hauge 
Hilde Gaebpie Danielsen 
Marianne Moseng Breigutu 
 
kommunestyrerepresentanter Røros SV

Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.