Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Atle Fæmundshytten – Vara/Røros SP:

Glåmos skole er blitt en gjenganger siden 90 tallet. Nå må vi slutte å «segpine» et lokalsamfunn. Vi har politisk fredet skolen til 2027, men må nok en gang sette skolen på spill for et nytt argument. Denne gangen ikke økonomi, men til lærernes og barnas beste. Jeg er ikke i tvil om hvem som har den beste kunnskapen om barnas beste. I dette tilfelle er det foreldrene. Hvor mange ganger skal de berørte foreldrene måtte stille til debatt med folkevalgte for å overbevise dem. Vet vi som er folkevalgt bedre??

Vi vet at 2025 er et dårlig år med 10 elever ved skolen. Vi vet også at dette elevtallet kanskje vil stige til nesten 30 elever mot 2030. Vi vet at hvis skolen nedlegges vil vi tape et tilskudd på kr. 564 000,-, Vi vet at hvis en familie med 2 barn flytter fra Glåmos på grunn av nedleggelse gir dette et tap på ca. det samme, i ringvirkninger kanskje det 3 dobbelte av beløpet det er snakk om en. Vi vet at barnehagen på Glåmos har venteliste. Vi vet at flere har kjøpt/har opsjon på tomter i byggefeltet på Glåmos. Vi vet at småbruk og hus blir stående tom hvis nedleggelse skjer. Vi vet at en nedleggelse vil akselerere en utvikling for å legge ned bygdene rundt oss. Vi vet også at en satsing på Glåmossamfunnet og næringsutviklinga rundt det vil gi en boost for en positiv utvikling fremover.

Så, hva vet vi? Hva gjør vi?

Vi må slår ring om Glåmos skole og gir dem rom for å utvikle seg fremover. Vi må gi Glåmossamfunnet mulighet til å vokse og gro. Jeg er sikker på at dette er den beste måten for vår kommune til å vokse og ta vare på både den menneskelige og økonomiske utviklingen. De fleste unge flytter til bynære strøk, men husk! Mange unge ønsker seg bort fra den samme samfunnsutviklingen. Det er disse vi skal satse på å bygge fremtidshåp for, og antallet er mer enn nok for vår kommune. Vi må beholde disse ungdommene for å vokse, ikke bygge ned.

 La oss slå ring om ærlighet i politikken om løfter.

Se fremover!

Atle Fæmundshytten

Vara/Røros SP

Leserinnlegg fra Guri Heggem (Sp), Fylkestingsrepresentant, 1.vara kommunestyret Røros:

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

«The village school plays a multidimensional role in a rural community. It is not only an educational establishment, but also a focal point for community life.»

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil 

• motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
• Styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
• Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU og viser akkurat det samme. Legger du ned en grendeskole vil samfunnet forvitre på sikt. I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse. Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

Guri Heggem (Sp)

Fylkestingsrepresentant 

1.vara kommunestyret Røros

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros:

Kommunestyrerepresentant for Ap på Røros Oskar Tørres Lindstad har et innlegg i Arbeidets Rett den 17.10.25 et innlegg om skolestørrelse og at alle barn fortjener en venn. Det er vell ingen som har hevdet at ikke alle barn fortjener å ha en venn? Hvis det er noen som har hevdet noe annet, mener jeg Lindstad bør dokumentere dette. Og si at alle barn fortjener å ha en venn, er etter mitt syn å servere selvfølgeligheter.

Så angriper han skolestørrelser og mener det er enklere å få seg en venn om det er flere på skolen og det er lettere jo flere det er i klassen. Det er en påstand som ikke helt medfører riktighet. For noen barn kan nok dette stemme, men det er like mange forskjellige barn som det er skolebarn i Røros kommune. For mange barn kan det å passe inn i et større skolemiljø, mens for andre har de godt av å gå på en mindre skole med færre barn å bli kjent med. 

Kampen mot utenforskap og ensomhet skal vi bekjempe, men dette tror jeg kan løses best ved å se hver enkelt elev for det den eleven er og inkludere de. Det er nok enklere ved en skole med færre elever enn ved en stor skole. 

Jeg synes vi skal lytte til hva spesialpedagog Oda Marie Høie Minge uttaler i Smålands tidende den 25 Januar 25.

“ Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen”

Videre skriver hun

“Det å kjenne på en opplevelse av et inkluderende læringsmiljø er også i stor grad knyttet til hvor aktivt man deltar i fellesskapet. Dette kan være lettere å kjenne på ved en mindre skole og i et mindre fellesskap. På store skoler og i miljøer der det er mange elever og ansatte er det lettere å forsvinne i mengden og å kunne oppleve ensomhet.”

Hun skriver også

“En skole med færre elever bidrar til trygghet i læringsmiljøet de første årene på skolen. Dette er med på bygge eleven gradvis mer robust med tanke på elevstørrelsen i klassen. Det blir en naturlig økning av antall elever i klassen, når elevene begynner på ungdomsskolen og videregående. Elevens sosiale ferdigheter kan øke, fordi man får mer erfaring med å omgås flere enn bare jevnaldrende i friminuttene. Dermed får man en større vennekrets som er aldersblandet.”

Så Oskar i stedet for å bruke din energi på å legge ned Glåmos skole kan du heller bli med å bruke din energi på hvordan vi skal bevare, utvikle og sikre god drift på alle våre 3 fantastiske skoler i kommunen. Og sette Glåmos skole opp mot Røros skole tjener ingen. Hverken Røros, Glåmos eller Brekken.

Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

I fjor var det diskusjon om skolestruktur og det ble det vedtatt å opprettholde fredningen av Glåmos skole frem til 2027 med en grundigere utredning senere. Politikere, lærere, elever og innbyggere påpekte at dette var en hastenedleggelse med for kort frist, saken var ikke godt nok utredet og mangel på forutsigbarhet. 

Selv etter to vedtak om fredning har det på nytt blitt vedtatt av formannskap/administrasjon å hastenedlegge Glåmos skole midt i ett skoleår. Ordet fredning har mistet all sin betydning og forutsigbarhet har blitt ett fremmedord. Kunnskapsgrunnlaget som har blitt bestilt denne gang har en tekstlikhet på 70% sammenlignet med fjorårets rapport og temamessig over 90% likhet. 

Uheldigvis har elevantallet gått ned mye i år grunnet ett stort 7 klasse kull og at den største enkeltbarnefamilien med hele 7 barn flyttet pga utfordrende boligsituasjon og ønske om større bolig. Dette slår selvfølgelig dårlig ut, men kunnskapsgrunnlaget viser at innen 3 år er det igjen nesten 20 elever og om 5 år blir det nesten 30 elever.

Barnehagen er ikke nevnt i kunnskapsgrunnlaget denne gang, ganske merkelig fordi det er den mest positive nyheten i bygda.  Barnehagen er full med sine 17 plasser og det er venteliste for å komme inn! Selve barnehagen har kapasitet til flere barn så det er dermed bemanning som er begrensning. Politikerene sa at bygda måtte lage flere barn og her produseres det flittig. 

Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 står det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Det er ikke nevnt nesten noen samfunnsmessige konsekvenser/prioriteringer og ingen økonomisk oversikt som viser utgifter, inntekter og besparelser er lagt frem. 

I enhver investeringsbeslutning eller økonomiske spørsmål så er det grunnleggende informasjon å lage en helhetlig oversikt for å ta en avgjørelse. Det har bare blitt listet opp enkelte kostnader, men ingen nåtids eller fremtids beregning på hva «innsparingen» kan bli. På vegne av alle parter ber jeg derfor om at dette gjøres som viser dagens situasjon, hva den planlagte innsparingen er etter nedleggelse og en fremtidig situasjon til 2030 da det er hele 29 elever på Glåmos (mye ekstra kostnader skyss). Følgende momenter må inkluderes.

• Drosje og bussutgifter, dette må regner som ett snitt over flere år da drosje utgjør en stor kostnad og ikke tilfeldigvis velge ett år med få 1 og 2 klassinger. 
• Tap av grendeskole tilskudd på 564 000kr, dette nevnes ikke i det hele tatt i heller i underlaget. Ellers er det debatt å øke dette beløpet ifra stortinget.
• Skolebygget må fortsatt vedlikeholdes, det blir derfor ikke store kutt i strøm, renhold og forvaltning. 
• Oppgradering av skolen nevnes som ett punkt med en kostnadsramme på 4-5 millioner uten en sakkyndig vurdering eller tilstandsrapport. her har vi på Glåmos allerede sagt ifra at vi kan bidra å gjøre oppgraderinger på dugnad og bistand ifra næringslivet/håndverkere med mer om vi får fredning over ett antall år.

I ett fremtidig perspektiv når elevantallet er ventet å øke til 29 elever vil kommunen miste grendeskole tillegget som vil minst ha økt til godt over 620 tusen kr og merutgifter på skyss på rundt 200 til 350 tusen kr. Disse to merutgiftene tilsvarer omtrent 2 lærerstillinger. 

Om grendeskole tillegget øker ila av denne perioden ihht regjeringens strategi vil kommunen miste enda flere midler. At Glåmos skole skal redde både lærernorm på Røros skole og den økonomiske situasjonen er en eventyrfortelling. Merk også at elevtallet ved Rørs skole vil gå betydelig ned, til neste skoleår 2026/2027 vil det være 48 elever mindre enn det var i 2024/2025. Dette betyr at lærernormen vil bli oppfylt automatisk ved å holde samme bemanning ved Røros skole som i dag

Samfunnsøkonomiske aspekter, konsekvenser av nedleggelse i bygda, bosetning i kommunen og Røros kommune sine investeringer må vurderes og utredes i denne saken.

• Tomtene i boligfeltet på Glåmos som Røros Kommune har eierandel i, her er det allerede solgt tomter, men disse blir veldig lite verdt etter en nedleggelse av skolen og må mest sannsynlig nedskrives. Dette medfører ett tap for kommunen.
• Det er billigere å bosette seg på Glåmos enn Røros som gjør det mer attraktivt for familier med trang økonomi og ønske om større bolig til en lavere pris. Nedleggelse av skolen gjør at dette ikke lengre blir attraktivt og man kan forvente mindre tilflytting. Det vil også bli færre utflyttere/barn som kommer hjem til bygda igjen.
• Tapte skatteinntekter for kommunen fordi barnefamilier flytter ut av kommunen pga nedleggelse, mindre tilflytting og færre som kommer tilbake.  
• Det får stor innvirkning på bønder og lokale bedrifter på Glåmos. Det blir veldig lite attraktivt for neste generasjon som skal ta over gårder utenfor Glåmos (Viken, Aursunden, Bekkosen osv) for å fortsette driften når det ikke er noen skole i umiddelbar nærhet. Det er vanskelig å flytte gårdene til Røros sentrum. Disse arbeidsplassene og gårdene vil stå i fare for å bli lagt ned og det samme gjelder lokale bedrifter. Dette fører mindre til mindre tilflytting til kommunen, tapte arbeidsplasser og igjen store tapte skatteinntekter. Viktigheten av bønder er påpekt i media i alle de siste år og hele verdikjeden med bønder, meieri, for, utstyr osv blir påvirket og kommunen står igjen som taper.

Disse samfunnsøkonomiske betraktningene, bosetning og andre investeringer til kommunen vil derfor føre til tap av inntekter, tap av arbeidsplasser, færre bønder og større utgifter i fremtiden til kommunen enn hva dagens «innsparing» av å legge ned Glåmos skole

I kunnskapsgrunnlaget står det at det kan være krevende å gi ett helhetlig faglig og sosialt miljø, utfordring med tiltak imot mobbing og få tak i lærere. Som i arbeidslivet generelt er det store og små arbeidsplasser, likt som skoler. Mange vil ha mer ansvar, utfordringene og mulighetene en fådelt skole har istedenfor en svær skole i ett stort system. I elevundersøkelsen i 2024 kommer Glåmos skole bedre ut i flere kategorier enn Røros skole i f.eks. mestring og læringskultur og snittene totalt sett er like mellom skolene. I små klasser er det mye enklere å gi mer veiledning og hjelp enn i ett fullstappet klasserom med 30 elever. Når både lærere, elever, FAU og foresatte er imot å legge ned Glåmos skole må disse uttalelsene vektlegges sterkt fordi det er de som står for undervisningen og læringen i det daglige. Hvis de ikke hadde vært veldig fornøyd med skolen, det faglige og sosiale miljøet ville man ikke kjempet så hardt som det gjøres. I samme undersøkelse er det null mobbing på Glåmos skole og 10% på Røros. Ser man tilbake på interne undersøkelser er det garantert mye mindre mobbing på Glåmos kontra Røros per elev fordi det er mye enklere å se problemer og ta det opp raskere i små grupper. Dette fungerer utmerket i dag så hvorfor man skal prøve å problematisere noe som ikke er ett problem er uforståelig.  

Som nevnt mange ganger er Glåmos ei bygd med masse aktivitet, dugnad og stå på vilje. Vi har en butikk som er kåret til Norges beste, Glåmosdagan, en av Norges beste discgolfbaner, aktivt revylag, samfunnshus, idrettslag, alpinbakke og nyeste tilskudd sykkelbane med mye mer. Til de som mener at bygda ikke blir påvirket av nedleggelse. Blir Glåmos ett mer levende lokalsamfunn etter at skolen blir lagt ned, får økt tilflytting, flere barn i barnehagen, flere arbeidsplasser, økt dugnadsvilje og styrking av lokale lag og foreninger? Selvsagt blir det ikke det.

Kjære politikere og administrasjon. Vennligst se på det store bildet, samfunnsmessige konsekvenser og samfunnsøkonomi før denne avgjørelsen tas. Det er en midlertidig nedgang i elevantall på Glåmos, barnehagen er full og om noen år er det normalt antall elever på skolen mens en nedleggelse er permanent. Dere har stor påvirkning på forutsigbarhet til bygdene med uttalelser, negative/positive innstillinger i underlag om saker, om utflyttede barnefamilier kommer tilbake og hvordan fremtiden til kommunen i sin helhet vil se ut. 

Netto lærerstillinger som blir tilført Røros skole ved å legge ned Glåmos i ett fremtidig perspektiv vil være veldig begrenset og «innsparingen» blir heller snudd til mindre inntekter totalt sett for kommunen. Når man ser på hvor mange timer som har blitt brukt av administrasjon på dette så er det garantert over ett årsverk ifra 2020 frem til i dag for å prøve å legge ned Glåmos skole som var fredet frem til 2027 istedenfor å bruke timene på å få ned andre utgiftsposter eller innsparinger som har mye større påvirkning på økonomien til Røros Kommune

Leserinnlegg fra Av Ingvill Dalseg, stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre og Tone W. Trøen, stortingskandidat Akershus Høyre:

Sykepleiere er selve ryggraden i norsk helsetjeneste. De er der når barn blir født, når kronisk syke trenger oppfølging og når eldre møter livets siste fase.

I årene som kommer vil behovet for deres kompetanse øke kraftig: Norge blir eldre, pasientene får mer sammensatte lidelser og behandlingen blir mer avansert. Nettopp derfor haster det å sikre flere sykepleiere – og å beholde de vi allerede har.

Tallene viser hvorfor: Nesten 20 prosent vurderer å forlate yrket. Sykefraværet ligger på 8,8 prosent, langt over snittet i arbeidslivet. Og ifølge SSB trenger vi 50 000 flere sykepleiere allerede innen 2040. Dersom vi ikke lykkes, vil helsetjenesten stå i fare for å bryte sammen.

Høyre går til valg på 10 viktige grep for å snu utviklingen. Den handler ikke bare om flere studieplasser, men om å bygge en helsetjeneste der sykepleiere får brukt kompetansen sin på riktig måte – og ser en fremtid i yrket.

For det første vil vi løfte frem sykepleiefaglig ledelse. Sykepleierforbundet peker på at dårlig ledelse er en hovedårsak til høy turnover. Derfor vil vi ha sykepleierdirektører inn i ledergruppene på alle sykehus og satse mer på lederutdanning i kommuner og sykehusavdelinger.

For det andre må sykepleiere få bruke tiden sin på pasientene. I dag forsvinner altfor mye til administrasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og smartere oppgavedeling kan vi frigjøre én hel arbeidsdag i uken – tid som skal gå til pasientrettet arbeid.

For det tredje vil vi styrke rekrutteringen og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. En mentorordning skal gi nyutdannede støtte og trygghet, mens nye karriereveier med spesialisering, lønn og bonus kan bidra til et langt og utviklende arbeidsliv. Vi vil også godkjenne flere spesialsykepleiere for å anerkjenne kompetansen og sikre beredskapen.

Til slutt vil vi satse på teamarbeid. Fremtidens pasienter trenger helhetlig behandling – ikke møte en helsetjeneste i siloer. Derfor vil vi gjøre tverrfaglige team med sykepleier i front til standarden.

Sykepleiere er avgjørende for å møte den eldrebølgen vi står overfor. Uten dem finnes det ingen bærekraftig helsetjeneste. Med Høyres plan kan vi sikre at de som står i førstelinjen og møter pasienter hver eneste dag overalt i norsk helsetjeneste får tid, rom og motivasjon til å fortsette. For pasientenes skyld har vi ingen tid å miste.

Høyres 10 grep for sykepleiere:

1. Innføre sykepleiefaglig ledelse på alle sykehus gjennom sykepleierdirektør i ledergruppen.
2. Styrke lederutdanning for sykepleiere.
3. Frigjøre én arbeidsdag i uken til pasientarbeid gjennom teknologi, digitalisering og oppgavedeling.
4. Innføre ny målstyring der kvalitet i pasientbehandling og fornøyde ansatte teller like mye som ventetider og budsjett.
5. Opprette en mentorordning for nyutdannede sykepleiere.
6. Be partene vurdere lønns- og bonusordninger for å beholde flere i yrket lengre.
7. Godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, med tydelige karriereveier og bedre beredskap.
8. Tilpasse sykepleierutdanning og etterutdanning bedre til helsetjenestens behov.
9. Gjøre tverrfaglige team til standarden, slik at pasientene møter én helsetjeneste – ikke mange siloer.
10. Styrke karrieremulighetene gjennom å la private og ideelle bidra mer med utdanning, praksisplasser og nye veier videre.