Leserinnlegg

Kommisjon for kutt i kommunale velferdstilbud

av

Leserinnlegg fra Stig-Arvid Leinum – kommunestyreprepresentant, Rødt Røros:

9. januar kom en sørgelig rapport på bordet ifra Kommunekommisjonen. Den burde ha først og fremst handlet om det største problemet i kommune-Norge, at kommunene mangler penger, og har i årevis blitt underfinansiert.

Det gjør den ikke, men det kan tyde på at det heller ikke var meningen.

Stortinget ba i mars 2025 regjeringa om å sette i gang et arbeid for å gjennomgå oppgavene til kommunene, med sikte på større effektivitet, tiltrekke seg kompetanse og øke lokalt handlingsrom.

Som svar foreslår kommisjonen å fjerne øremerkede tilskudd og en rekke krav til kvalitet og fagfolk i kommunene, slik at det skal bli lettere å kutte i tjenestetilbudet. Kommunene blir bedt om å «jobbe smartere» under stadig trangere rammer.
Rapporten bygger på en tankegang vi har sett før; problemet er ikke for lite penger, men at innbyggere har for høye forventinger.

Kommisjonen foreslår at 22 tilskudd skal bort, deriblant Grunnskoletilskuddet, som var et virkemiddel som skulle bremse lysten til å legge ned skoler. Kommisjonen foreslår også, imot representanten fra UNIO om å fjerne lærernormen, som sier hvor mange elever det skal være pr lærer i en skole. «Lærernormen» har ført til flere lærere og gjort det vanskelig for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen» slår kommisjonen fast.

Selvsagt!

Lærernormen er der for å beskytte elevene, sikre at de har en tilstrekkelig lærertetthet og får en god undervisning. Dessverre ser vi flere og flere kommuner som rett ut ignorerer lærernormen, f.eks Trondheim er 17 skoler har brudd på lærernormen, samtidig som bystyret med «skolepartiet» Høyre i spissen velger å sende milliarder til fondsparing. De kunne ha valgt å sende f.eks 7-800 millioner til fond og sikret lærernorm, men velger altså bevist å ignorere lovverket. Rødt Trondheim politianmeldte til og med bystyret når de såpass bevist velger å bryte lærernormen til tross for at midlene finnes.

Kommune-Norge har i mange år fått stadig mindre og mindre statlige overføringer. KS slo selv fast at om man justerer for prisvekst og kostnadsøkning (Kpi), kontra økte rammetilskudd mellom 2021 og 2024 så har realinntektene til kommunene falt 30 milliarder!! Kort fortalt, dersom du som lønnsmottaker hadde mottatt 2% lønnsøkning hvert år, mens prisene øker 4% årlig, så vil du fort merke at lønna ikke strekker til.

Rødt med flere fikk heldigvis forhandlet frem en ekstra overføring til kommune-Norge ved budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet i 2025, men det er på langt nær ikke nok!
Vi kan ikke godta at velferden bygges ned bit for bit, samtidig som kommunene får skylden for problemer de ikke nødvendigvis har skapt selv.
Å være kommunepolitiker i dag handler mest om hva vi skal kutte og fjerne, fremfor å skape, tilrettelegge og forbedre. Det handler om hverdagen vår, om skolene, biblioteket, eldreomsorgen, kultur og veistandarden.

Det er vanskelig å tolke kommunekommisjonens rapport som annet enn at hverdagen til folk flest blir oversett fra møterommene i Oslo.
Derfor vokser kommuneopprøret frem over hele landet.

Rødts første krav er at det blir mer penger til kommunene over revidert nasjonalbudsjett i 2026, og vårt andre krav er like tydelig. Neste kommunekommisjons rapport må ta virkeligheten i kommunene på alvor. Det sier seg selv når realinntektene har falt 30 milliarder på 4 år at problemet faktisk er at det mangler penger i kommune-Norge.

Mvh
Stig-Arvid Leinum
Kommunestyreprepresentant, Rødt Røros

Unicare Røros. Vil Arbeiderpartiet ta ansvar?

av

Leserinnlegg fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Ved anbudstildelingen før jul fikk ikke Unicare Røros fornyet sitt kreftrehabiliteringstilbud til tross for beste kvalitet. Dette skaper stor usikkerhet og frustrasjon blant pasienter og ansatte; de ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Unicare har klaget til Helse Midt på juridiske forhold ved anbudsprosessen. Klagen blir ikke behandlet før tidligst sist i februar. Samtidig har 5 andre aktører i Midt-Norge fått oppgaver innen kreftrehabilitering og er i gang med å planlegge dette. Kreftrehabilitering i Midt-Norge blir med dette fragmentert med svekket faglighet og det settes strek over oppbygget kompetanse og videre forskning innen fagfeltet. 

Bredt politisk engasjement.

SP og SV og H har prisverdig engasjert seg og tatt sine protester til Stortinget og det har vært lokale protester i regi av LO og Rødt. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har så langt ikke villet gi konkrete innrømmelser. 

Jeg mener det er viktig å se på det økonomiske bakteppet: Alle 4 helseforetak har elendig økonomi og må gjøre innsparinger. Aller verst stilt er Helse Midt der særlig sykehusøkonomien er blodrød. Helse Møre og Romsdal er en del av Helse Midt. Helseplattformen er innført ved sykehusene der de siste 2 åra. De sitter igjen med et budsjettunderskudd på over 500 mil kr og et nedbemanningskrav på inntil 500 ansatte. Det er på alle områder i Helse Midt reist krav om store innsparinger og omprioriteringer. I tillegg til de felles utfordringene har vårt lokale helseforetak, som eier 60% av Helseplattformen, betalt ca. 3 milliarder kroner for sin del av journalsystemet. Helseplattformen vil framover gi årlige driftskostnader for Helse Midt på ca. 800 mill. kroner. (Trondheim kommune eier ca. 20 % og de øvrige 33 kommuner inklusive Røros eier resten). Journalsystemet og innføringen av dette, har vært svært problematisk med en rekke feil og mangler. Dette har medført og medfører stadig redusert bruker- og pasientsikkerhet. Riksrevisor har gitt Helseplattformen og innføringen av den, sin sterkeste kritikk. Datatilsynet har fra 201225 gitt selskapet dagbøter på kr 50.000 fordi alvorlige feil ikke ble rettet. Dette skal nå omsider være ordnet. Fra Danmark og Finland, som har 12-14 års erfaring med systemet, er det konkludert med varig redusert brukereffektivitet på 20-30% sammenlignet med før innføringen. Dette blir ikke bedre i Norge!

Konklusjon: Det går fortsatt en stor pengestrøm fra eierne av Helseplattformen til feilretting og utvikling av et journalsystem som aldri vil effektivisere helsetjenesten i Midt-Norge. Økonomilekkasjen er til sterk skade for ordinær drift. Enten må Helseplattformen skrotes (helst) eller så må Helse Midt få tilført ekstra midler.

Arbeiderpartiet er styringsparti og har hovedansvaret.

Partiet har konsekvent holdt en beskyttende hånd over Helseplattformen og støttet fortsatt innføring og drift til tross for en rekke muligheter til å avslutte eksperimentet underveis. Dette gjelder skiftende helseministre samt partiets fylkes- og stortingsgruppe. Arbeiderpartiet har også styrt slik at Norge nå er dårligst i Norden på både innovasjon og forskning. 

Anbudsprosessen og tildelingene av anbudene i Helse Midt, har vært ledet av Trude Basso, fagdirektør med ansvar for medisin, helsefag, forskning og innovasjon i helseforetaket. Hun har tidligere vært overlege i ortopedi ved St. Olav Hospital. Her arbeidet hun i et miljø som setter absolutte krav til faglig kvalitet. Hvorfor videreføres ikke kvalitetskravet når hun selv forvalter kreftrehabilitering? Er ikke det faget likeverdig? Hun har også vært seksjonsleder i Helseplattformen. Basso ga opp rikspolitiske ambisjoner etter at hun tapte 1. plassen på AP lista før siste stortingsvalg. Den vant Trond Giske. Hun sitter fortsatt i Trondheim bystyre. 

Makt er en forutsetning for politiske endringer. AP innehar alle de relevante posisjonene i Helse-Norge. Er partiet villig til å gjøre nødvendige prioriteringer og komme med politiske føringer som kan sikre Helse Midt økonomisk handlekraft? Er partiet villige til å opprettholde og utvikle faglig kvalitet og forskning? Helseminister Vestre har stadig lovet å kjøpe helsetjenester av private aktører for å supplere det offentlige tilbudet. Er det bare prat? Dersom det ligger vilje bak uttalelsene, kan også tilbudet med kreftrehabilitering og forskning ved Unicare Røros opprettholdes!  Et slikt utfall vil i så fall bli høgt verdsatt både av Rørossamfunnet og av kreftpasientene.

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Ta vare på det vi har – sammen

av

Kronikk av Pia Wigtil, direktør i Kulturminnefondet

Når vi går inn i et nytt år, er det naturlig å rette blikket framover. Samtidig er det nettopp nå vi bør stille et grunnleggende spørsmål.

Hvordan tar vi best vare på det vi allerede har? 

I møte med klimaendringer og økende press på arealer, blir svaret stadig tydeligere. Gjenbruk og rehabilitering må få en langt sterkere plass i samfunnets prioriteringer.

Kulturminnene våre står midt i disse utfordringene. Økt nedbør, mer ekstremvær og raskere endringer i landskap og bebyggelse, gjør mange kulturminner mer sårbare enn før. Samtidig rives det rundt 14 000 bygg i Norge hvert eneste år. Det er lite klimavennlig, og ett stort tap av materialressurser, håndverkskunnskap og historie. Hvert bygg som settes i stand, framfor å rives, er derfor også et konkret klimatiltak.

Men kulturminnevern handler ikke først og fremst om bygg og materialer. Det handler om mennesker.

Det er private eiere som velger å ta ansvar for et gammelt hus. Frivillige som år etter år legger ned tusenvis av dugnadstimer i fartøy, forsamlingshus, tekniske anlegg og kulturmiljøer. Fagfolk, ildsjeler og lokalsamfunn som bryr seg. Det er disse menneskene som er den viktigste ressursen i kulturminnevernet.

Noen tror fortsatt at arbeid med verneverdige kulturminner handler om fredning, museum eller å legge en osteklokke over bygninger å konservere dem. Vårt arbeid handler om vern gjennom aktiv bruk. Kulturminner skal brukes, tilpasses og leve videre, på en måte som tar vare på historien samtidig som de har en funksjon også i dag.

Derfor er det avgjørende at terskelen til oss i Kulturminnefondet er lav. Enten du er privat eier eller representerer et frivillig lag, skal det være enkelt å ta kontakt. Vi er til for å hjelpe, både i søknadsfasen og underveis i gjennomføringen av prosjekter. Mange tar kontakt for sent, eller lar være fordi de er usikre. Det ønsker vi å gjøre noe med. En tidlig samtale kan ofte spare både tid og arbeid.

Kulturminnefondets skal være en tilgjengelig støttespiller. Vi har dyktige rådgivere som kan bidra med råd og veiledning. Økonomisk støtte kan vi også bidra med der prosjektene er gode. Kulturminnearbeidet er et felles prosjekt, der innsatsen i lokalsamfunnene er selve bærebjelken. Vi står sammen med dem som gjør jobben.

Engasjementet er stort. I 2025 mottok Kulturminnefondet 2 121 søknader om støtte, det høyeste antallet noensinne. Det opplever jeg som en tillitserklæring. Det viser at mange ønsker å ta vare på kulturarven, og at dette arbeidet oppleves både meningsfullt og relevant i møte med klima- og samfunnsutfordringer.

Kulturarven binder sammen fortid og framtid. Den gir steder identitet og mennesker tilhørighet. Når vi tar vare på den, tar vi samtidig vare på ressurser, kunnskap og miljø.

Terskelen for å ta kontakt med Kulturminnefondet er lav. Døren er åpen. Om du lurer på om prosjektet ditt kan få støtte, eller trenger råd om veien videre, er det bare å ta kontakt. 

Skal vi lykkes med å ta vare på det vi allerede har, må vi gjøre det sammen.

«Tank You» på Naustholmen i Steigen kommune. Har forvandlet en gammel dieseltank til et unikt overnattings- og opplevelsessted, og viser på forbilledlig vis hvordan kulturminner kan få nytt liv gjennom kreativ og aktiv bruk.
Foto: Kulturminnefondet

Ordførerens appell for Unicare Røros

av

av Sadmira Buljbasic (AP)

Vi står her i dag fordi vi er opptatt av å bevare noe verdifullt og for å anerkjenne den fantastiske jobben som gjøres. Unicare er ikke bare et tilbud eller en institusjon – men et sted som har gitt mennesker håp, mestring og muligheten til å få «det gamle livet sitt» tilbake etter å ha gått gjennom sjukdom. Rehabiliteringstilbudet på Unicare Røros har i mange år vært et av de viktigste og beste tilbudene i landet og vært ledende innen sitt fagfelt. Nå står dørene i fare for å lukkes for godt. Det er en tragedie!

For bak hvert tall og hver budsjettside finnes mennesker. Mennesker som i det her tilfellet trenger rehabilitering for å komme tilbake i jobb, tilbake til hverdagen, tilbake til familiene sine. Mennesker som har funnet varme, trygghet og faglig støtte nettopp her på Røros. Midt i et lokalsamfunn som vet hva inkludering betyr.

Helse Midt kan legg ned tilbudet for å spare penger. Men med på kjøpet får de da svekket folkehelse, livskvalitet og menneskers mulighet til å leve verdige liv.
Et spesialisert og velfungerende tilbud forsvinner – et tilbud som ikke uten videre kan erstattes. Kompetanse tar tid å bygge opp! Fordi det også er knytta til folk! Folk som har røtter i lokalsamfunnet vårt her på Røros – og dem vil vi heller ikke miste!

Vi har kompetanse, ressursene og senteret her på Røros!  Når helseforetaket vender blikket bort, rammes de som trenger den her omsorgen og hjelpen aller mest.

Vi kan ikke finne oss i og godta at lønnsomhet går foran helsefaglig forsvarlighet. Vi kan ikke godta at fagmiljø bygges ned og at kompetanse forsvinner. Og vi kan ikke godta at lokalsamfunn mister arbeidsplasser og viktige funksjoner som har vært bærebjelker i mange år.

No står vi her samlet for å kreve handling, og at de ansvarlige tar sitt helhetlige ansvar på alvor! Vi vil at de ser verdien i rehabilitering- ikke som en kostnad, men som en nødvendighet og investering i mennesker. Og da skal de vite at det her tilbudet gjør en forskjell! 

La oss vise at vi ikke gir oss. At vi står opp for det som betyr noe; Helsa vår, tryggheten, og den handa vi skal rekke ut til de som har opplevd sjukdom.

Pasientene, fagfolkene og samfunnet trenger Unicare Røros! 

Stig-Arvid Leinum (R) sin appell

av

Kjære alle sammen

I dag står vi her fordi et sterkt fagmiljø på Røros står i fare.
Kreftrehabiliteringa som i årevis har gitt håp og livskvalitet til pasienter over hele Midt-Norge, blir nå rasert – ikke fordi behovet er borte, men fordi et anbudssystem har pekt en annen vei.

De som jobber her har bygd opp kompetanse, trygghet og menneskelig varme.
Nå står de igjen med usikkerhet – ikke på grunn av faglig svikt, men fordi Helse Midt-Norge styrer etter markedslogikk i stedet for helsefornuft.

Dette viser hvor galt det går når vi lar New Public Management og foretaksmodellen styre velferden.
Når helse blir et marked, blir pasienten en kostnad og ansatte en utgiftspost.
Vi mister ikke bare tilbud – vi mister trygghet, kontinuitet og lokalkunnskap.

Derfor sier vi i Rødt: Foretaksmodellen må skrotes.
Sykehus og rehabilitering er ikke markeder – det er fellesskapets ansvar.
Vi vil ha åpen, demokratisk styring av helsetjenestene, med en langtidsplan for velferden som sikrer bemanning, forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester – i Røros så vel som i Romsdal og resten av landet.

Foretaksmodellen har gjort helsevesenet mer byråkratisk, ikke bedre.
Der vi før hadde 16 direktører, har vi nå over 50 – alle med millionlønn, mens de som faktisk holder helsevesenet i gang, må betale for kaffen.
Det sier alt om hvem systemet prioriterer.

Og som om det ikke var nok: mens byråkratiet vokser, tvinges sykehusene til å ta opp lån fra staten selv – som en lånehai mot sine egne.
På få år har gjelda doblet seg fra 28 til over 60 milliarder, og rentene spiser hundrevis av millioner hvert år.
Det er penger som skulle gått til pasienter, ikke til renter.

Alt for å late som at markedsstyring fungerer.
Men det gjør det ikke – i noe så grunnleggende som helsevesenet vårt.

Så la oss si det høyt, her fra Røros: Helse er ikke butikk!

Vi må stanse anbudspolitikken og bygge et helsevesen styrt av tillit og demokratiske verdier.
Vi krever et helsevesen der fagfolk får styre fag, der velferden eies av fellesskapet, og der pasientene får trygghet framfor prislapper.
Vi har ressursene, kunnskapen og menneskene – det eneste vi mangler er politisk vilje til å sette tillit og fellesskapet først.

Det er slik vi bygger et samfunn med ekte solidaritet.

Scooterled og veien videre

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Etter kommunestyremøtet den 27.11.25 hvor kommunestyret med 16 mot 11 avslo og la selskapet vinterled A/S komme til kommunestyret og holde en orientering, har debatten fortsatt på facebook og i samfunnet. Jeg vil bare understreke at det vi diskuterte i det møtet var ikke om vi skulle ha en scooterled eller ikke, men om selskapet som har jobbet med dette prosjektet siden 2018 skulle få komme og holde en orientering og da evt motta spørsmøl fra kommunestyrets medlemmer.

Jeg har sjelden eller aldri blitt mer skuffet over et resultat i et møte som jeg ble av det vedtaket som ble fattet av et lite flertall. For som sagt. Dette handlet ikke om ja eller nei til en led, men ja eller nei til en orientering.

For hva er en orientering? Det ligger egentlig i ordet. Nemlig orientering. Det brukes for å opplyse kommunestyrets medlemmer og publikum forøvrig om en sak og det fattes ingen vedtak i en orientering. Altså egentlig ikke noen big deal, men selv det ble for drøy kost for et lite flertall i kommunestyret.

Det som gjør at jeg ikke gir meg på det vedtaket er at jeg synes det blir en forskjellsbehandling som jeg ikke kan godta. Spesielt ille blir det når noen mener at å tillate Vinterled A/S og holde sin orientering blir reklame. Det er et tynt argument.

For hva blir da det neste vi må avslå. Elden? Vinterfestspill? Martnan? Julemarked? Naturvernforbundet? Eller kanskje et idrettslag som har noen planer? Det spørsmålet blir ikke opp til meg å besvare, men de som argumenterte for at Vinterled A/S er reklame å besvare.

Vinterled A/S har jobbet med sitt prosjekt litt av og på siden 2018. Da ble de fortalt i et møte med daværende ordfører i Røros Kommune at han var positiv til en scooterled og at han ønsket en politisk sak til behandling. Da startet de arbeidet i god tro på at de fikk nettopp det. Etter det ble det brukt utallige timer, penger og ressurser på dette prosjektet. Så er beskjeden bare noen år etterpå at de ikke engang får komme og holde sin orientering. Dette er etter mitt syn og føre folk bak lyset. Det er det jeg reagerer på. Hadde det vært en plan og en politisk sak til behandling så hadde jeg lukket denne saken fra min side, men det kan jeg ikke gjøre så lenge de ikke engang får komme å orientere oss.

Derfor kommer det nå til å bli opprettet en underskriftskampanje for å la de få orientere kommunestyret i et møte. Den vil bli lagt ut på minsak.no i lpøet av helga der folk kan gå inn digitalt og signere. Hvis noen av ulike årsaker ikke klarer å signere digitalt er det bare å gi beskjed så ordner jeg med at dere får skrive under på papir. Jeg har allerede fått henvendelser fra folk som tilbyr seg og kjøre rundt med lister.

Du trenger ikke å ønske en scooterled for å signere, men bare å vise støtte til at  de får komme og orientere kommunestyret på lik linje med alle andre i kommunen. Neste gang kan det være din sak som kommunestyret nekter å få en orientering fra. Hvordan hadde du følt det?

Mvh

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Hva er demokrati Ap?

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Det er sjelden jeg reagerer så kraftig som jeg gjør etter kommunestyremøte torsdag 27.11.25. Her fikk vi i klartekst demonstrert hvordan Ap og flere på Røros ser på folk som prøver å skape noe.

Vinterled A/S har siden 2016 jobbet av og på med en scooterled i Røros kommune. Scooterled er som kjent en kontroversiell sak med mange ulike hensyn å ta. Og det er helt legitimt å være i mot innholdet i det som enkelte har utarbeidet.  

En orientering om sitt arbeid er ikke noe farlig, men kun en styrke for demokratiet at folk får komme til kommunestyret å holde en orientering av hva de har gjort. Det som nå er skummelt med en avvisning av så uskyldig som en orientering er at vi begynner å nærme oss noe farlig. Nemlig noe som kan ligne på diktatur. Der man ikke tåler å høre meninger som man ikke er enig i.

Her er det folk og næringsdrivende på Røros som har brukt enorme summer og tid på å jobbe med en slik sak. De får ikke engang komme å holde en orientering om sitt arbeid fordi noen mener dette er reklame. Hvilken behandling er dette av folk som har et initiativ.?

Det som også er graverende her er at de fikk beskjed av en tidligere Ap-ordfører at han var positiv og at han gjerne ville at de skulle fremme en sak til politisk behandling. Nå får de ikke en gang komme og orientere kommunestyret ifølge deler av Ap og noen til Dette er mildt sagt frekt.

Jeg varsler herved omkamp av vedtaket som er gjort 27.11 og kommer til å ta det så langt det er mulig. Ikke nødvendigvis for at kommunestyret skal vedta en led, men av respekt for folk og de som tar initiativ til noe. Respekten for demokratiet 

Skal vi legge oss på en slik linje må vi slutte med all orientering fordi det kan bli oppfattet som reklame.

Unicare på Røros må bestå

av

Leserinnlegg fra Jørgen Berg

Den 24.11.2025 kunne vi lese at SVs Christian Elgaaen gikk ut og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare på Røros. Unicare er en privat aktør innen spesialisthelsetjenesten. SV nasjonalt har sagt at de vil fase ut private aktører fra helsetjenestene våre. Har SV gått bort fra denne linjen? 

Uansett er det veldig flott at SV nå er enige med Høyre i denne saken! Unicare representerer et mangfold i det offentlig finansierte helsetilbudet, og er en viktig aktør i vår region med kompetansearbeidsplasser. Her må vi håpe at lokale, tverrpolitiske initiativ seirer!

Allerede i mai var Høyres stortingskandidater ute i blant annet Retten og Rørosnytt og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Det er spesielt synd dersom det kompetente, etablerte miljøet på Unicare rives nå, i en tid der vi lever stadig lengre og behovet for rehabilitering blir tilsvarende større.

Høyres linje har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Da må det offentlige samarbeide med både private, ideelle og frivillige aktører for å få et best mulig behandlingstilbud og for å sikre at de som har krav på hjelp, får hjelpen raskest mulig. Dette må naturligvis være finansiert av det offentlige. Under Solberg-regjeringen ble også fritt behandlingsvalg innført, fram til Støre-regjeringen avviklet den i 2023. Fritt behandlingsvalg var en ordning som ga pasientene et større mangfold i tilbudet og kortere ventetider, ved at private aktører skulle tas mer aktivt i bruk. 

Jørgen Berg,

Foreningsleder Røros Høyre

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.