Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken, 1. kandidat og Hilde Danielsen, 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag:

Trøndere våkner mandag til et massivt rutekutt som kunne vært forhindret hvis flertallet på fylkestinget hadde lyttet til SV. Vi er klare til å ta omkampen.

Høstsemesteret er i gang og det kan være tungt å gå tilbake til hverdagen etter en lang og fin sommer i Trøndelag. Ekstra tungt kan det bli for dem som er avhengig av buss eller tilbringertjeneste for å komme seg til jobb eller nødvendige ærender. Fra 18.august får nemlig en rekke buss- og tilbringerruter færre avganger enn de hadde i vår. Dette skjer mot SVs vilje og på tross av at fylkestinget i juni kunne forhindret kuttene; hvis vi hadde et politisk flertall som prioriterte det.

I fylkestinget i juni bestemte politikerne hva mindreforbruket fra 2024 skulle brukes til. For SV og resten av mindretallet var det en selvfølge at deler av dette måtte gå til å forhindre kutt i busstilbudet nå i høst. Høyre, FrP, Senterpartiet, MDG, Venstre og resten av flertallet ønsket ikke å støtte vårt forslag. Det ble sagt fra talerstol at de ønsket å vente og se hva som kom fra staten i revidert statsbudsjett. Rett før sommeren kom revidert statsbudsjett med midler til samferdsel i fylkeskommunene, men det ble ikke satt et ekstraordinært fylkesutvalg slik fylkesordfører hadde antydet for å fatte vedtak som kunne redde busstilbudet.

Det er bare å konstatere at vi i Trøndelag har en politisk ledelse med distriktspartiet Senterpartiet og miljøpartiene MDG og Venstre som ikke viser noen vilje til å verken styrke eller bevare kollektivtilbudet utenfor Trondheimsområdet, selv ikke når det finnes midler til det. Resultatet kan leses på AtBs nettsider; kutt i 18 busslinjer over hele Trøndelag. Det kommer til å merkes.

SV har stor sympati med alle som i disse dager sjekker høstens busstilbud og som finner ut at det er kuttet i den avgangen de trengte for å komme seg på jobb, butikk eller tannlegen. SV har alltid prioritert å skjerme kollektivtilbudet fra store kutt i vår budsjettet. Vi vil ta kampen for å få gjenopprettet rutene som nå kuttes. På Stortinget vil vi fortsette å kjempe for at kollektivtilbudet i hele landet skal styrkes i årene som kommer, ikke raseres.

Et godt busstilbud i distriktet er ikke bare et viktig bidrag for å kutte i klimagassutslipp, men også et svært viktig bidrag for å utjevne forskjeller mellom dem som har bil og dem som ikke har det. Det er også et viktig bidrag for å øke bolyst og trivsel i distrikts-Trøndelag. Høstens valg blir et valg mellom de partiene som forstår dette og de som ikke forstår det.

Av Katri Kitti, 4. Kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sørsamisk valgkrets. 

Kolonialismen tok min stemme, men jeg har tatt den tilbake, og jeg akter å bruke den.

Det var en periode der jeg valgte å være stille. Som same ville jeg bare forsvinne inn i mengden. Så klart snakket jeg språket og pyntet med kofta når anledningen bydde seg, men jeg sa ikke ett ord om hva jeg mente om deres politikk og hvordan den røvet fra oss vårt språk og vår identitet. Jeg kjente i hele kroppen uretten som pågikk rundt meg, men jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville bli verre om jeg åpnet munnen.

Så fornorskningen skjer, og den skjer på bekostning av samiske barn og ungdom i vår region. Den skjer i det skjulte. I skolen, i kommentarfeltene til lokalavisa, og i avgjørelser tatt av lokale politikere.

Så hvor er dere som skal passe på at dette ikke skjer? Hvor er dere når kommuner, skoleledere eller lokalpolitikere ikke makter å ta ansvar for det som skjer lokalt? Når vi allerede vet hvordan og hvorfor, er det et paradoks at ingenting blir gjort.

Dere som bestemmer, og dere som velger null handlingens vei, er grunnen til at barn og ungdom her velger å ikke gå i kofte 6. februar eller 17. mai. Det er på grunn av dere at de velger å ikke lese samisk på skolen. Dere gjør det for vanskelig å være same.

Alt dette har betydning, og det er derfor jeg stiller til valg. Jeg ønsker å finne løsninger og øke kunnskapen rundt dette temaet, slik bidrar vi til at vi finner løsninger som er med å bygge våre ungdommer.

Vi vet hva det koster når et barn velger bort sin samiske identitet på grunn av manglende handling, eller inkompetanse fra de som har makt. Prisen er for høy, og vi har ingen tid å miste.

Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at dette ikke skal fortsette. Jeg vet for godt hva som er utfallet og jeg håper du vil være med meg. Sammen kan vi gjøre samfunnet vårt bedre for ungdommen vår.

Leserinnlegg av Paul Bendikk Jåma, 1. kandidat til Sametingsvalget for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Sørsamisk språk er ett av de mest truede språkene i Europa. Det er et språk som i generasjoner ble forsøkt utryddet gjennom fornorskingspolitikk. I dag er det anerkjent som et offisielt språk i Norge, men den praktiske virkeligheten forteller en annen historie: vi mangler lærere, vi mangler utdanningsløp, og vi mangler reelle muligheter for å styrke og videreføre språket.

Antallet personer som kan sørsamisk er svært lavt, og mange av dem er eldre. Når barn og unge i dag ønsker å lære sørsamisk, møter de et system som svikter dem. Det finnes få lærere, undervisningen er sporadisk, og tilgang til språkopplæring avhenger ofte av enkeltpersoners innsatsvilje, ikke av en samlet nasjonal satsing.

Mangelen på utdanningsinstitusjoner som tilbyr sørsamisk på en systematisk og høyverdig måte gjør at vi mister verdifulle år. Barna våre får ikke det språklige grunnlaget de trenger. Språket vårt svekkes, og med det også identiteten, kulturen og kunnskapen knyttet til det sørsamiske livet.

Dette er en alvorlig samfunnsutfordring. Når en stat har anerkjent et språk som offisielt, men lar det forvitre i praksis, svekkes også tilliten til systemet. Det trengs forpliktelser:

• Flere utdanningsløp for sørsamisklærere, både for grunnskole og videregående.
• Kommunene må styrke de sørsamiske språksentrene og sikre nok ressurser til lokalt språkarbeid.
• Garantert rett til reell sørsamiskopplæring uansett bosted.
• Alle kommunene bør i samfunnsplanene sine ha en klar plan for hvordan de skal skaffe samiskundervisning til de sørsamiske barna. 
• At staten bidrar til å opprette et samisk språkombud med tilsynsmyndighet, som kan støtte foreldre som opplever at barna deres ikke får sine lovgitte rettigheter innfridd. 

På Sametinget vil NSR blant annet bidra med å styrke stipendordningene til samiske lærerstudenter, og ved å jobbe i tett samarbeid med kommunene og høyere utdanningsinstitusjoner om å finne nye måter å bidra til rekruttering av lærere. Det handler om lønn, men også om muligheter for kunne jobbe under utdanning som lærer. 

Å redde sørsamisk språk handler ikke bare om minoritetspolitikk, det handler om Norges ansvar for å bevare sin egen kulturarv.

Vi har ikke råd til å miste flere generasjoner. Sørsamisk språk trenger konkret handling, ikke flere løfter uten oppfølging.

Leserinnlegg av Ingulf Galåen:

Elden må sjølsagt hele tiden utvikles for å beholde sin aktualitet, og Elden 2025 er en fin utgave med mye nytt og mange flotte rollefigurer. Men konkrete historiske personer må ikke tillegges ting som åpenbart ikke har skjedd. At enkefru Hiort gav opplysninger til svenskene om kobberet for å spe på sine inntekter er en handling som helt åpenbart ikke har skjedd. Jeg reagerer derfor veldig på at familien Hiort på denne måten svertes. 

Daglig leder uttaler at det er teater, og at det er ingen på Røros som vet hvordan Hiort-familien egentlig var. Det er fullstendig feil. Det er knapt noen historisk familie på Røros som er mere beskrevet, og det er absolutt ingen som har bidratt med så mye positivt til Røros som familien Hiort. 

Ingulf Galåen

Leserinnlegg fra Stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre, Ingvill Dalseg:

Små og mellomstore bedrifter står for 99 prosent av alle norske virksomheter og sysselsetter to av tre arbeidstakere. Likevel fører regjeringen Støre en politikk som systematisk undergraver denne delen av næringslivet. Det får konsekvenser langt utover bedriftene selv.

SMB har historisk vært motoren i norsk økonomi. Disse bedriftene innoverer, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter som finansierer velferdsstaten. Men de siste årene har rammevilkårene blitt dramatisk forverret.

Siden regjeringsskiftet har vi sett en rekke tiltak som rammer SMB særlig hardt: Formuesskatten er økt, utbytteskatten hevet, en ny exitskatt innført, og innleieregelverket strammet inn. Samtidig har regjeringen innført ekstra arbeidsgiveravgift for høyere inntekter. For en liten bedrift kan dette utgjøre forskjellen mellom vekst og stagnasjon.

Tallene taler sitt tydelige språk: Norske eiere flytter kapital ut av landet i et tempo vi ikke har sett før. Gründere etablerer seg i Sverige, Danmark og andre land med bedre rammevilkår. Dette er ikke bare tall på et regneark. Bak hver statistikk står arbeidsplasser som ikke blir skapt, ideer som ikke blir realisert, og lokalsamfunn som mister sin viktigste motor for utvikling.

Regjeringen Støre synes å tro at verdiskaping er et nullsumspill – at når noen tjener penger, må det gå på bekostning av andre. Denne tankegangen er grunnleggende feil. SMB skaper verdier som gavner hele samfunnet. Når en liten bedrift vokser og ansetter flere, øker skatteinnbetalingene, reduseres arbeidsledigheten, og lokalsamfunnet styrkes.

SMB har ikke ressurser til store juridiske avdelinger eller compliance-team. Når regelverket blir stadig mer komplisert, rammer det små bedrifter uforholdsmessig hardt. Regjeringen Solberg gjennomførte over 200 forenklinger som sparte næringslivet for 35 milliarder kroner årlig. Denne retningen har regjeringen Støre snudd.

I dag bruker en typisk SMB-eier 20-30 prosent av arbeidstiden på rapportering og regeletterlevelse. Det er tid som ikke går til produktutvikling, kundeservice eller ansettelser. Dette er samfunnsøkonomisk sløsing av enorme dimensjoner.

Vi foreslår en helt annen tilnærming til SMB-politikk:

Skattelettelser som gir resultater: Vårt stortingsvalgprogram lover å «redusere skatte- og avgiftstrykket for å stimulere til økt verdiskaping og investeringer.» Konkret vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, skrote exitskatten, og etablere et mer konkurransedyktig skattenivå for bedrifter.

Forenkling som virker: Vi vil etablere et forenklingspanel etter dansk modell der hver ny regel må ha omvendt bevisbyrde – det offentlige må bevise at regelen er nødvendig. Vi vil også utvide Regelrådets mandat til å vurdere eksisterende lover, ikke bare nye.

Kapitaltilgang og vekstmuligheter: Vi foreslår å styrke ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper og gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift. Dette vil kanalisere mer privat kapital til vekstbedrifter.

Kritikere vil hevde at skattelettelser reduserer offentlige inntekter. Dette er kortsiktig tenkning. Lavere skatter gir økt aktivitet, flere arbeidsplasser og til slutt høyere samlede skatteinntekter. Irland, som reduserte selskapsskatten dramatisk, har sett sine samlede skatteinntekter øke kraftig.

Vi konkurrerer ikke bare mot andre norske regioner om investeringer og bedriftsetableringer – vi konkurrerer mot hele verden. Sverige har lavere selskaps- og formuesskatt. Danmark har enklere regelverk. Nederland tilbyr bedre ordninger for gründere.

Når norske bedrifter flytter til disse landene, tar de med seg arbeidsplassene, skatteinntektene og innovasjonen. Det som i utgangspunktet var norske konkurransefortrinn blir til konkurransefortrinn for andre land.

SMB representerer ikke bare en næringspolitisk utfordring – de representerer selve grunnlaget for det norske samfunnet. Når vi svekker SMB, svekker vi lokalsamfunn, reduserer mangfoldet i arbeidslivet, og undergraver grunnlaget for fremtidig velferd..

Vi kan ikke subsidiere oss til vekst. Vi kan ikke byråkratisere oss til innovasjon. Vi kan bare skape rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse, investere og bygge fremtiden. SMB trenger en regjering som forstår deres verdi og jobber for deres suksess. For når SMB lykkes, lykkes Norge.

Leserinnlegg fra Maren Grøthe, 1.kandidat for Senterpartiet Sør-Trøndelag Valgdistrikt:

Ap-regjeringen har gått inn for at kommunene kan forby anleggsmaskiner på diesel på både offentlige og private byggeplasser. Selv om 99 prosent av anleggsmaskinene i Norge går på diesel. 

Dette betyr i praksis at en kommune kan pålegge bedrifter, privatpersoner, organisasjoner og staten store ekstra kostnader dersom de skal få utført ulike former for veiarbeid, utgraving av boligtomter eller lignende. 

Vi er alle enige om å kutte klimagassutslipp, også i byggenæringen. Men realiteten er at dette er et tiltak som er veldig dyrt, med svært liten effekt – og som mer eller mindre tilfeldig kan sende regningen til tilfeldige privatpersoner og bedrifter. Nasjonalt har man ikke valgt å benytte seg av dette tiltaket, nettopp fordi det verken er realistisk eller lønnsomt.

Jeg er bekymret for konsekvensene dette kan ha for arbeidsplassene i bygg- og anleggsbransjen i Trøndelag. Vi har over 5 000 bygg- og anleggsbedrifter og over 22 000 ansatte i denne bransjen i fylket vårt. Unødvendig dyre klimatiltak kan føre til at særlig de små- og mellomstore aktørene svekkes. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er i sin høringsuttalelse tydelig på at tiltaket vil gi redusert byggeaktivitet.

Senterpartiet mener at dette er unødvendig dyr symbolpolitikk. I ei tid der både boligpriser er høye og byggenæringen bremser, er dette det siste vi trenger. 

Vi har derfor fremmet forslag i Stortinget om å oppheve forskriften. Det skal behandles neste uke, og jeg håper de andre partiene er med oss og sikrer flertall. 

Vi må kunne ha sunn fornuft – også i klimapolitikken!

Maren Grøthe, 

1.kandidat for Senterpartiet

Sør-Trøndelag Valgdistrikt