Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Maren Grøthe, 1.kandidat for Senterpartiet Sør-Trøndelag Valgdistrikt:

Ap-regjeringen har gått inn for at kommunene kan forby anleggsmaskiner på diesel på både offentlige og private byggeplasser. Selv om 99 prosent av anleggsmaskinene i Norge går på diesel. 

Dette betyr i praksis at en kommune kan pålegge bedrifter, privatpersoner, organisasjoner og staten store ekstra kostnader dersom de skal få utført ulike former for veiarbeid, utgraving av boligtomter eller lignende. 

Vi er alle enige om å kutte klimagassutslipp, også i byggenæringen. Men realiteten er at dette er et tiltak som er veldig dyrt, med svært liten effekt – og som mer eller mindre tilfeldig kan sende regningen til tilfeldige privatpersoner og bedrifter. Nasjonalt har man ikke valgt å benytte seg av dette tiltaket, nettopp fordi det verken er realistisk eller lønnsomt.

Jeg er bekymret for konsekvensene dette kan ha for arbeidsplassene i bygg- og anleggsbransjen i Trøndelag. Vi har over 5 000 bygg- og anleggsbedrifter og over 22 000 ansatte i denne bransjen i fylket vårt. Unødvendig dyre klimatiltak kan føre til at særlig de små- og mellomstore aktørene svekkes. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er i sin høringsuttalelse tydelig på at tiltaket vil gi redusert byggeaktivitet.

Senterpartiet mener at dette er unødvendig dyr symbolpolitikk. I ei tid der både boligpriser er høye og byggenæringen bremser, er dette det siste vi trenger. 

Vi har derfor fremmet forslag i Stortinget om å oppheve forskriften. Det skal behandles neste uke, og jeg håper de andre partiene er med oss og sikrer flertall. 

Vi må kunne ha sunn fornuft – også i klimapolitikken!

Maren Grøthe, 

1.kandidat for Senterpartiet

Sør-Trøndelag Valgdistrikt

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros:

I Arbeidets rett den 03.06.25 kunne vi lese at Nord-Østerdal Kraftlag NØK) planlegger nok engang å etablere vindkraft i Os kommune. De skal ha fått godkjenning av 3 grunneiere til å gå videre med dette prosjektet. Dette er etter mitt skjønn en dårlig ide og bør stoppes umiddelbart.

La meg først starte med å si at vi i fremtiden vil ha behov for fornybar kraft siden vi skal få ned klimagassutslipp og bruke mer fornybar energi. Det som jeg derimot savner i debatten er hva vi skal bruke den energien vi produserer til. Ikke bare diskutere hvordan vi skal produsere denne energien. La meg bare ta to eksempler på direkte sløsing av strøm. Elektrifisering av Melkeøya og elektrifisering av oljeplattformene. Dette er eksempler på direkte sløsing av strøm fra land. I stedet kunne denne energien blitt brukt til å sikre husholdninger og bedrifter energi til en rimelig pris. 

Det andre viktige argumentet for å stoppe vindkraft på land er at vi har ved siden av en klimakrise en naturkrise I følge en FN rapport fra 2019 så er tapet av natur og naturmangfold en like stor krise som klimakrisen. Da er ikke resepten på og stoppe dette og bygge ned mere natur med vindkraft. Kort sagt så redder man ikke klimaet med å bygge ned naturen. I tillegg er områder satt av til vindkraft, viktige jakt, fiske og rekreasjonsområder for mange innbyggere. Det er etter mitt skjønn verdier å ta vare på.

Det tredje argumentet for at vindkraft på land er en dårlig ide er at mange av dagens vindkraftanlegg har utenlandske eiere. Der det meste av profitten fra anleggene ikke kommer lokalsamfunnet til gode. Kun smuler havner lokalt. Er det noen som mener at vi skal bygge ned norsk natur for at utenlandske eiere skal tjene seg feite på og rasere naturen vår?. Jeg mener helt klart at dette ikke er greit. I tillegg kan man jo alltid lure på hvor mye av strømmen som produseres går ut i det europeiske markedet til eksport.

For det fjerde så har man jo nå i det siste pratet om å flytte Fosenreinen fra Fosen til nettopp dette området. Dette har man bevilget 100 millioner til Om dette prosjektet blir en realitet så kan man spare seg de 100 millionene og la Fosenreinen forbli på Fosen. For det er ingen vits i å flytte reinen fra et vindkraftområde til et annet. Effekten er den samme om den er blandt vindturbiner på Fosen eller i Os kommune.

Det finnes langt bedre løsninger på å dekke behovet for energi i fremtiden enn å ødelegge naturen med vindkraft. 

1 Større fokus på energieffektivisering.

2 Bedre utnyttelse av vannkrafta og modernisere de vannkraftverkene som i dag allerede finnes. 

3 Kjernekraftverk. En ny studie fra NTNU viser at de tre energikildene som forbruker minst natur er kjernekraft, vannkraft og solenergi. Faktisk produserer kjernekraft energi langt billigere enn vindkraft 

Vi skal produsere fornybar energi, men vi skal gjøre det på en slik måte at vi skåner mest mulig natur og produserer ren energi

Så kjære folkevalgte i Os kommune. Si Nei til vindkraft i deres kommune og si ja til nåtidens og  fremtidens generasjoners livskvalitet og bolyst.

Stein Petter Haugen

Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Hans Oddvar Stuenes:

USA sier at ambasaden deres i Oslo ikke får henge opp Prideflagg i juni. EBU
sier at Prideflagg ikke får vises på scena. Krf sier at skoler ikke skal flagge. I
Ungarn får de ikke ha Prideparader. En Frp-politiker har trua de som går med
flagg med øks. Skeive blir knivstukket på åpen gate i Oslo. Lista kunne vært
mye lengre.

Så hvorfor skal jeg flagge. For meg er det en liten motvekt til debatten som har blitt
hardere og mer negativ mot skeive. Både i sosiale medier og redaktørstyrte medier.
Kvikne Fjellhotell mottar trusler. Da ønsker jeg å vise at jeg støtter dem. Jeg gjør det
for å huske terrorangrepet mot skeive under Oslo Pride i 2022. For å huske de som
ble knivstukket på Tjuvholmen bare fordi de er skeive. Rapporter sier at
hatkriminalitet mot skeive øker. Skeive barn blir mer mobba enn andre barn. Det
rapporteres at skeive har dårligere psykisk helse pga. av det minioritetsstresset de
blir utsatt for. Skeive i mange land kan bli dømt til døden, fengslet, de nektes rett og
slett å være synlige. Freia blir tvunget av amerikanske eiere til å slutte å jobbe for
mangfold og likestilling. Tenk at Patriarken Filaret i 2020 ga oss skeive skylda for
corona.

Jeg håper at Prideflagg vil være synlig i både bygd og by i hele juni. Det vil være en
god støtte til de skeive. Du kan vise at du er for mangfold, inkludering og solidaritet.
Du kan vise det til dine ansatte, kundene dine, naboen din, kollegaen din og hele
verden. For vi trenger at noen støtter oss synlig og høylytt, som en motvekt mot det
negative vi mottar. Tar du et standpunkt og viser det, vet jeg hvor jeg har deg. Helt til
slutt må jeg si at jeg flagger litt for meg selv også. Det er bare ett par uker siden jeg
igjen fikk høre JÆVLA HOMO. Jeg nekter å gjemme meg. Husk at vi er mennesker
vi også. Happy Pride Month.

Hans Oddvar Stuenes

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Den 15.5.25 hadde planutvalget i Røros Kommune en sak på bordet. Saken gjelder en omlegging av en vei i Vintervollia. Kort sagt så er det en liten del av en vei som ikke er i tråd med den reguleringsplanen som tiltakshaver fikk innvilget.

Man kan mene hva man vil om reguleringsplaner og hyttebygging. Imidlertid må man forvente at tiltakshavere forholder seg til den reguleringsplanen som de har fått godkjent og ikke endre noe på den i ettertid. Dette gjelder uansett omfanget av endringene eller om du heter Jørgen hattemaker eller kong Salomon. Lovvarket skal være lik for alle.

I planutvalget ble det argumentert med at endringene var av liten og ubetydelig karakter eller størrelse og at naturinngrepene ikke er større etter at veien ble lagt om. Det er meget mulig den argumentasjonen er riktig, men det er fortsatt en endring i forhold til innvilget reguleringsplan. Da spiller det forsåvidt ikke hvor liten endringen er. Poenget er at det fortsatt er en endring. Det minste man kan forvente er at en regulant forholder seg til det som er vedtatt av kommunestyret.

I de fleste reguleringssaker så får man beskjed fra de som er for at man må forholde seg til de faglige rådene man får fra statsforvalter og kommunens faglige råd. Det har man ikke gjort i denne saken. Spørsmålet blir hvorfor man ikke har gjort det i denne saken. 

Til slutt så vil jeg si at dette ikke er et forsøk på å få omgjort vedtaket om reguleringsplanen som er vedtatt eller å lage trøbbel for regulanten. Det jeg er mer bekymret for er hvor mange slike saker vi vil få etterhvert og om dette vil skape presedens. Hvilke signal dette sender om at det bare er å endre litt på vedtatt reguleringsplan og du får tilgivelse i ettertid. Når man har gitt tilgivelse til en, så må man gi tilgivelse til de kommende sakene også Tilgivelse skal ikke være basert på hvem du er.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.

Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det. 

Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk. 

Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk. 

Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk. 

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:

Få eller ingen saker har engasjert så mye i Røros kommune de siste årene enn reguleringsplaner for fritidsbolig bygging. Det er ikke så rart når dette er saker som berører nærområder, interessekonflikter og næringsinteresser. Rett og slett et kinderegg av konflikter.

I denne perioden av kommunestyret har vi behandlet to store reguleringsplaner. Fruhaugen og Mattislia. Begge disse reguleringsplanene ble avvist. De ble ikke avvist fordi vi i kommunestyret synes det er så fryktelig morsomt å si nei til grunneiere som vil regulere sin eiendom til hytter. Eller at vi ikke har noe annet å finne på. Disse ble rett og slett avvist fordi det var nødvendig.

Nødvendig i forhold til naturmangfold og at det var stor lokal motstand mot disse to prosjektene. Naboene til prosjektet var helt tydelig på hva de mente. Om kommunestyret hadde godkjent disse to prosjektene så hadde konfliktene som allerede var i disse to områdene bare eskalert mer enn den allerede hadde gjort .

At slike reguleringsplaner er vanskelige er det ingen tvil om. Vanskelig i den forstand at du på den ene siden har en regulant som har brukt ekstremt mye av sin tid og penger av egen lomme til å utforme en reguleringsplan som er helt i tråd med arealplanen og det har vært  grundige reguleringsplaner. På den andre siden har du naboer som føler at sitt livsgrunnlag og botrivsel vil forsvinne om planene blir vedtatt. Et annet hensyn er hensynet til klima og artsmangfold som også skal vektlegges.. Vi som kommunestyret skal verne om begge partene og alle hensyn. Det kan i mange tilfeller være krevende. Til syvende og sist blir det hva du vektlegger mest som blir utfallet av hva du stemmer.

Arealplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2021. Den gir noen signaler om hvor det kan bygges fritidsboliger.  Den sier ikke at her skal det eller må det bygges hytter, men den sier at her er et område hvor det kan bygges hytter. Kan, skal og må er tre ord med ulik betydning. Dvs at en regulant har gode muligheter for å få reguleringsplanen godkjent, men det er slett ingen automatikk. Det er kanskje her mange regulanter misforstår.

I forrige kommunestyret uttrykte Høyre en bekymring for demokratiet om vi som kommunepolitikkere skulle styre etter press fra ulike grupperinger. Jeg deler Høyres bekymring for demokratiet. Demokratiet skal vi værne om. Jeg deler likevel ikke høyre sin bekymring for at vi har pressgrupper på Røros. Jeg er bekymret for demokratiet om færre og færre på Røros gidder å ta del i demokratiet i form av høringsinnspill, kontakt med oss folkevalgte eller ikke bryr seg om sitt nærmiljø fordi de føler på at politikkere ikke lytter til deres innspill og bekymringer. Da er demokratiet virkelig ute å kjøre. 

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):

Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber. 

Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.  Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).

Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.

Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.

Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet. 

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond

Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.

Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.

Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911. 

Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.

Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område

I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.

For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.

Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.

Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:

• Reparasjon av motor og drivverk
• Rekonstruksjon av originale delar
• Bevaring av historiske fargar og merking
• Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie

For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.

Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.

Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen. 

Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.

Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!