Leserinnlegg

Ja alle barn fortjener en venn

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros:

Kommunestyrerepresentant for Ap på Røros Oskar Tørres Lindstad har et innlegg i Arbeidets Rett den 17.10.25 et innlegg om skolestørrelse og at alle barn fortjener en venn. Det er vell ingen som har hevdet at ikke alle barn fortjener å ha en venn? Hvis det er noen som har hevdet noe annet, mener jeg Lindstad bør dokumentere dette. Og si at alle barn fortjener å ha en venn, er etter mitt syn å servere selvfølgeligheter.

Så angriper han skolestørrelser og mener det er enklere å få seg en venn om det er flere på skolen og det er lettere jo flere det er i klassen. Det er en påstand som ikke helt medfører riktighet. For noen barn kan nok dette stemme, men det er like mange forskjellige barn som det er skolebarn i Røros kommune. For mange barn kan det å passe inn i et større skolemiljø, mens for andre har de godt av å gå på en mindre skole med færre barn å bli kjent med. 

Kampen mot utenforskap og ensomhet skal vi bekjempe, men dette tror jeg kan løses best ved å se hver enkelt elev for det den eleven er og inkludere de. Det er nok enklere ved en skole med færre elever enn ved en stor skole. 

Jeg synes vi skal lytte til hva spesialpedagog Oda Marie Høie Minge uttaler i Smålands tidende den 25 Januar 25.

“ Jeg tror det kan bli lettere å bli inkludert i skolens læringsmiljø hvis det er færre elever i klassen. Dette kan bidra både til sosialt, faglig og personlig inkludering i læringsmiljøet på skolen”

Videre skriver hun

“Det å kjenne på en opplevelse av et inkluderende læringsmiljø er også i stor grad knyttet til hvor aktivt man deltar i fellesskapet. Dette kan være lettere å kjenne på ved en mindre skole og i et mindre fellesskap. På store skoler og i miljøer der det er mange elever og ansatte er det lettere å forsvinne i mengden og å kunne oppleve ensomhet.”

Hun skriver også

“En skole med færre elever bidrar til trygghet i læringsmiljøet de første årene på skolen. Dette er med på bygge eleven gradvis mer robust med tanke på elevstørrelsen i klassen. Det blir en naturlig økning av antall elever i klassen, når elevene begynner på ungdomsskolen og videregående. Elevens sosiale ferdigheter kan øke, fordi man får mer erfaring med å omgås flere enn bare jevnaldrende i friminuttene. Dermed får man en større vennekrets som er aldersblandet.”

Så Oskar i stedet for å bruke din energi på å legge ned Glåmos skole kan du heller bli med å bruke din energi på hvordan vi skal bevare, utvikle og sikre god drift på alle våre 3 fantastiske skoler i kommunen. Og sette Glåmos skole opp mot Røros skole tjener ingen. Hverken Røros, Glåmos eller Brekken.

Stein Petter Haugen, uavhengig kommunestyrerepresentant Røros

Skolestruktur Glåmos og bygda

av

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

I fjor var det diskusjon om skolestruktur og det ble det vedtatt å opprettholde fredningen av Glåmos skole frem til 2027 med en grundigere utredning senere. Politikere, lærere, elever og innbyggere påpekte at dette var en hastenedleggelse med for kort frist, saken var ikke godt nok utredet og mangel på forutsigbarhet. 

Selv etter to vedtak om fredning har det på nytt blitt vedtatt av formannskap/administrasjon å hastenedlegge Glåmos skole midt i ett skoleår. Ordet fredning har mistet all sin betydning og forutsigbarhet har blitt ett fremmedord. Kunnskapsgrunnlaget som har blitt bestilt denne gang har en tekstlikhet på 70% sammenlignet med fjorårets rapport og temamessig over 90% likhet. 

Uheldigvis har elevantallet gått ned mye i år grunnet ett stort 7 klasse kull og at den største enkeltbarnefamilien med hele 7 barn flyttet pga utfordrende boligsituasjon og ønske om større bolig. Dette slår selvfølgelig dårlig ut, men kunnskapsgrunnlaget viser at innen 3 år er det igjen nesten 20 elever og om 5 år blir det nesten 30 elever.

Barnehagen er ikke nevnt i kunnskapsgrunnlaget denne gang, ganske merkelig fordi det er den mest positive nyheten i bygda.  Barnehagen er full med sine 17 plasser og det er venteliste for å komme inn! Selve barnehagen har kapasitet til flere barn så det er dermed bemanning som er begrensning. Politikerene sa at bygda måtte lage flere barn og her produseres det flittig. 

Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 står det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Det er ikke nevnt nesten noen samfunnsmessige konsekvenser/prioriteringer og ingen økonomisk oversikt som viser utgifter, inntekter og besparelser er lagt frem. 

I enhver investeringsbeslutning eller økonomiske spørsmål så er det grunnleggende informasjon å lage en helhetlig oversikt for å ta en avgjørelse. Det har bare blitt listet opp enkelte kostnader, men ingen nåtids eller fremtids beregning på hva «innsparingen» kan bli. På vegne av alle parter ber jeg derfor om at dette gjøres som viser dagens situasjon, hva den planlagte innsparingen er etter nedleggelse og en fremtidig situasjon til 2030 da det er hele 29 elever på Glåmos (mye ekstra kostnader skyss). Følgende momenter må inkluderes.

  • Drosje og bussutgifter, dette må regner som ett snitt over flere år da drosje utgjør en stor kostnad og ikke tilfeldigvis velge ett år med få 1 og 2 klassinger. 
  • Tap av grendeskole tilskudd på 564 000kr, dette nevnes ikke i det hele tatt i heller i underlaget. Ellers er det debatt å øke dette beløpet ifra stortinget.
  • Skolebygget må fortsatt vedlikeholdes, det blir derfor ikke store kutt i strøm, renhold og forvaltning. 
  • Oppgradering av skolen nevnes som ett punkt med en kostnadsramme på 4-5 millioner uten en sakkyndig vurdering eller tilstandsrapport. her har vi på Glåmos allerede sagt ifra at vi kan bidra å gjøre oppgraderinger på dugnad og bistand ifra næringslivet/håndverkere med mer om vi får fredning over ett antall år.

I ett fremtidig perspektiv når elevantallet er ventet å øke til 29 elever vil kommunen miste grendeskole tillegget som vil minst ha økt til godt over 620 tusen kr og merutgifter på skyss på rundt 200 til 350 tusen kr. Disse to merutgiftene tilsvarer omtrent 2 lærerstillinger. 

Om grendeskole tillegget øker ila av denne perioden ihht regjeringens strategi vil kommunen miste enda flere midler. At Glåmos skole skal redde både lærernorm på Røros skole og den økonomiske situasjonen er en eventyrfortelling. Merk også at elevtallet ved Rørs skole vil gå betydelig ned, til neste skoleår 2026/2027 vil det være 48 elever mindre enn det var i 2024/2025. Dette betyr at lærernormen vil bli oppfylt automatisk ved å holde samme bemanning ved Røros skole som i dag

Samfunnsøkonomiske aspekter, konsekvenser av nedleggelse i bygda, bosetning i kommunen og Røros kommune sine investeringer må vurderes og utredes i denne saken.

  • Tomtene i boligfeltet på Glåmos som Røros Kommune har eierandel i, her er det allerede solgt tomter, men disse blir veldig lite verdt etter en nedleggelse av skolen og må mest sannsynlig nedskrives. Dette medfører ett tap for kommunen.
  • Det er billigere å bosette seg på Glåmos enn Røros som gjør det mer attraktivt for familier med trang økonomi og ønske om større bolig til en lavere pris. Nedleggelse av skolen gjør at dette ikke lengre blir attraktivt og man kan forvente mindre tilflytting. Det vil også bli færre utflyttere/barn som kommer hjem til bygda igjen.
  • Tapte skatteinntekter for kommunen fordi barnefamilier flytter ut av kommunen pga nedleggelse, mindre tilflytting og færre som kommer tilbake.  
  • Det får stor innvirkning på bønder og lokale bedrifter på Glåmos. Det blir veldig lite attraktivt for neste generasjon som skal ta over gårder utenfor Glåmos (Viken, Aursunden, Bekkosen osv) for å fortsette driften når det ikke er noen skole i umiddelbar nærhet. Det er vanskelig å flytte gårdene til Røros sentrum. Disse arbeidsplassene og gårdene vil stå i fare for å bli lagt ned og det samme gjelder lokale bedrifter. Dette fører mindre til mindre tilflytting til kommunen, tapte arbeidsplasser og igjen store tapte skatteinntekter. Viktigheten av bønder er påpekt i media i alle de siste år og hele verdikjeden med bønder, meieri, for, utstyr osv blir påvirket og kommunen står igjen som taper.

Disse samfunnsøkonomiske betraktningene, bosetning og andre investeringer til kommunen vil derfor føre til tap av inntekter, tap av arbeidsplasser, færre bønder og større utgifter i fremtiden til kommunen enn hva dagens «innsparing» av å legge ned Glåmos skole

I kunnskapsgrunnlaget står det at det kan være krevende å gi ett helhetlig faglig og sosialt miljø, utfordring med tiltak imot mobbing og få tak i lærere. Som i arbeidslivet generelt er det store og små arbeidsplasser, likt som skoler. Mange vil ha mer ansvar, utfordringene og mulighetene en fådelt skole har istedenfor en svær skole i ett stort system. I elevundersøkelsen i 2024 kommer Glåmos skole bedre ut i flere kategorier enn Røros skole i f.eks. mestring og læringskultur og snittene totalt sett er like mellom skolene. I små klasser er det mye enklere å gi mer veiledning og hjelp enn i ett fullstappet klasserom med 30 elever. Når både lærere, elever, FAU og foresatte er imot å legge ned Glåmos skole må disse uttalelsene vektlegges sterkt fordi det er de som står for undervisningen og læringen i det daglige. Hvis de ikke hadde vært veldig fornøyd med skolen, det faglige og sosiale miljøet ville man ikke kjempet så hardt som det gjøres. I samme undersøkelse er det null mobbing på Glåmos skole og 10% på Røros. Ser man tilbake på interne undersøkelser er det garantert mye mindre mobbing på Glåmos kontra Røros per elev fordi det er mye enklere å se problemer og ta det opp raskere i små grupper. Dette fungerer utmerket i dag så hvorfor man skal prøve å problematisere noe som ikke er ett problem er uforståelig.  

Som nevnt mange ganger er Glåmos ei bygd med masse aktivitet, dugnad og stå på vilje. Vi har en butikk som er kåret til Norges beste, Glåmosdagan, en av Norges beste discgolfbaner, aktivt revylag, samfunnshus, idrettslag, alpinbakke og nyeste tilskudd sykkelbane med mye mer. Til de som mener at bygda ikke blir påvirket av nedleggelse. Blir Glåmos ett mer levende lokalsamfunn etter at skolen blir lagt ned, får økt tilflytting, flere barn i barnehagen, flere arbeidsplasser, økt dugnadsvilje og styrking av lokale lag og foreninger? Selvsagt blir det ikke det.

Kjære politikere og administrasjon. Vennligst se på det store bildet, samfunnsmessige konsekvenser og samfunnsøkonomi før denne avgjørelsen tas. Det er en midlertidig nedgang i elevantall på Glåmos, barnehagen er full og om noen år er det normalt antall elever på skolen mens en nedleggelse er permanent. Dere har stor påvirkning på forutsigbarhet til bygdene med uttalelser, negative/positive innstillinger i underlag om saker, om utflyttede barnefamilier kommer tilbake og hvordan fremtiden til kommunen i sin helhet vil se ut. 

Netto lærerstillinger som blir tilført Røros skole ved å legge ned Glåmos i ett fremtidig perspektiv vil være veldig begrenset og «innsparingen» blir heller snudd til mindre inntekter totalt sett for kommunen. Når man ser på hvor mange timer som har blitt brukt av administrasjon på dette så er det garantert over ett årsverk ifra 2020 frem til i dag for å prøve å legge ned Glåmos skole som var fredet frem til 2027 istedenfor å bruke timene på å få ned andre utgiftsposter eller innsparinger som har mye større påvirkning på økonomien til Røros Kommune

Krasjlanding om flyplasser

av

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Den borgerlige tankesmien Civita har nylig pekt på kortbaneflyplassene som et område for kutt de mener staten bør foreta for å spare penger. Selv hevder de dette er et tiltak som kan gi økt arbeidsdeltakelse, bedre incentiver og færre vridninger i økonomien. I dette bildet mener de flere flyplasser bør legges ned, blant annet Røros og Namsos. Jeg mener det er flere store mangler i analysen fra Civita, og den fremstår mest som en regnearksøvelse. For oss som bor i distriktene – som på Røros og i Namsos – er det lett å se hva slike forslag faktisk vil innebære. Jeg vil advare sterkt mot å følge denne retningen.

Når Civita viser til lave passasjertall, overser de noen helt sentrale forhold. Røros lufthavn har vært gjennom en krevende periode med hyppige operatørbytter, konkurser og utfordringer med tåke – mye grunnet svake anbudskriterier, der særlig det siste anbudet som FrP’s samferdselsminister lyste ut var nærmest katastrofalt. Dette har naturligvis påvirket tilliten og bruken. Når rapporten konkluderer med at folk heller reiser til Værnes, stemmer nok det for den perioden da tilbudet på Røros var ustabilt. Det er ikke et argument for å legge ned flyplassen – det er et argument for å sikre stabile og seriøse aktører.

Det pekes også på at det finnes jernbane. Men vi vet at de ikke er lenge siden Dovrebanen var stengt, og Rørosbanen knapt var et alternativ for passasjertog. I et land med krevende topografi og værforhold, må vi ha flere bein å stå på. Flytilbudet er en del av det.

Flyplasstrukturen og kortbanenettet er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av en bevisst politisk prioritering: å sikre at folk kan bo og leve gode liv i hele landet. Det er derfor vi har subsidierte FOT-ruter – på samme måte som vi subsidierer tog, trikk og buss i mer sentrale strøk. Det handler om lik tilgang til tjenester, arbeid og helse – uavhengig av postnummer.

Flyplassene våre handler ikke bare om å frakte folk. De er også kritisk infrastruktur for beredskap – for helse, politi og forsvar. Røros lufthavn er en av få lengre rullebaner i Sør-Norge med ledig kapasitet. I stedet for å gjøre en regnearkøvelse, burde vi spørre: Hva er den totale samfunnsnytten? Hva betyr dette for arbeidsplasser, mobilitet og vekst?

Kortbanenettet er av største viktighet i den desentraliserte samfunnsmodellen vi har valgt i Norge. Det er ikke sløsing – det er investering i en samfunnsstruktur som gir muligheter for et godt liv i både by og land. 

Derfor bør Civitas notat legges godt ned i en skuff, og helst glemmes. 

Isak V Busch, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

av

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Mobildekning ved strømbrudd

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Vi må få bedre og lengre batteridrift på basestasjoner for mobilnettet. I forbindelse med strømbruddene i helga opplevde vi at mobildekningen etter hvert forsvant, og for mange varte denne situasjonen lenge. Dette har selvsagt et stort alvorlig potensial, knyttet til liv og helse, beredskap, sikkerhet og hverdagen vår.

Jeg har en klar forventning om, og vil jobbe politisk for at basestasjoner i kommunene i regionen blir utstyrt med batterier eller andre løsninger som kan sørge for dekning ved strømbrudd betydelig lengre enn to til fire timer. Ingen basestasjoner har etter det jeg kjenner til dette i dag. Slik kan vi ikke ha det.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) har en ordning kalt «forsterket ekom». I denne ordningen bevilges det penger over statsbudsjettet til etablering av systemer som sikrer nødstrøm i 72 timer til basestasjoner i et utvalgt område i kommunen. Slik kan både kommunens kriseledelse, innbyggere og besøkende få dekning ved langvarig strømbrudd. Holtålen og Tydal står allerede på lista over kommuner hvor dette planlegges. Det er bra, og flere kommuner må så raskt som mulig bli med.

Bevilgningene til «forsterket ekom» må styrkes fra Stortinget, slik at systemene for dette kommer på plass over hele landet så raskt som mulig. Sårbarheten og risikoen i å la denne satsningen ta svært mange år er altfor stor. I tillegg må driftstiden på basestasjoner ved strømbrudd generelt økes.

Alt dette, og enda mer, er helt nødvendig for vår felles sikkerhet og beredskap i framtida.

Christian Elgaaen

fungerende ordfører Røros kommune

Uten sykepleierne mister vi grunnmuren i helsetjenesten

av

Leserinnlegg fra Av Ingvill Dalseg, stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre og Tone W. Trøen, stortingskandidat Akershus Høyre:

Sykepleiere er selve ryggraden i norsk helsetjeneste. De er der når barn blir født, når kronisk syke trenger oppfølging og når eldre møter livets siste fase.

I årene som kommer vil behovet for deres kompetanse øke kraftig: Norge blir eldre, pasientene får mer sammensatte lidelser og behandlingen blir mer avansert. Nettopp derfor haster det å sikre flere sykepleiere – og å beholde de vi allerede har.

Tallene viser hvorfor: Nesten 20 prosent vurderer å forlate yrket. Sykefraværet ligger på 8,8 prosent, langt over snittet i arbeidslivet. Og ifølge SSB trenger vi 50 000 flere sykepleiere allerede innen 2040. Dersom vi ikke lykkes, vil helsetjenesten stå i fare for å bryte sammen.

Høyre går til valg på 10 viktige grep for å snu utviklingen. Den handler ikke bare om flere studieplasser, men om å bygge en helsetjeneste der sykepleiere får brukt kompetansen sin på riktig måte – og ser en fremtid i yrket.

For det første vil vi løfte frem sykepleiefaglig ledelse. Sykepleierforbundet peker på at dårlig ledelse er en hovedårsak til høy turnover. Derfor vil vi ha sykepleierdirektører inn i ledergruppene på alle sykehus og satse mer på lederutdanning i kommuner og sykehusavdelinger.

For det andre må sykepleiere få bruke tiden sin på pasientene. I dag forsvinner altfor mye til administrasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og smartere oppgavedeling kan vi frigjøre én hel arbeidsdag i uken – tid som skal gå til pasientrettet arbeid.

For det tredje vil vi styrke rekrutteringen og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. En mentorordning skal gi nyutdannede støtte og trygghet, mens nye karriereveier med spesialisering, lønn og bonus kan bidra til et langt og utviklende arbeidsliv. Vi vil også godkjenne flere spesialsykepleiere for å anerkjenne kompetansen og sikre beredskapen.

Til slutt vil vi satse på teamarbeid. Fremtidens pasienter trenger helhetlig behandling – ikke møte en helsetjeneste i siloer. Derfor vil vi gjøre tverrfaglige team med sykepleier i front til standarden.

Sykepleiere er avgjørende for å møte den eldrebølgen vi står overfor. Uten dem finnes det ingen bærekraftig helsetjeneste. Med Høyres plan kan vi sikre at de som står i førstelinjen og møter pasienter hver eneste dag overalt i norsk helsetjeneste får tid, rom og motivasjon til å fortsette. For pasientenes skyld har vi ingen tid å miste.

Høyres 10 grep for sykepleiere:

  1. Innføre sykepleiefaglig ledelse på alle sykehus gjennom sykepleierdirektør i ledergruppen.
  2. Styrke lederutdanning for sykepleiere.
  3. Frigjøre én arbeidsdag i uken til pasientarbeid gjennom teknologi, digitalisering og oppgavedeling.
  4. Innføre ny målstyring der kvalitet i pasientbehandling og fornøyde ansatte teller like mye som ventetider og budsjett.
  5. Opprette en mentorordning for nyutdannede sykepleiere.
  6. Be partene vurdere lønns- og bonusordninger for å beholde flere i yrket lengre.
  7. Godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, med tydelige karriereveier og bedre beredskap.
  8. Tilpasse sykepleierutdanning og etterutdanning bedre til helsetjenestens behov.
  9. Gjøre tverrfaglige team til standarden, slik at pasientene møter én helsetjeneste – ikke mange siloer.
  10. Styrke karrieremulighetene gjennom å la private og ideelle bidra mer med utdanning, praksisplasser og nye veier videre.

Høyre har tillit til, og tror på deg

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum 

Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.

Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.

Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?

For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.

Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten. 

Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.

Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.

Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.

Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest»,  har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.

Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.

Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien. 

Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.

Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:

  • Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
  • Vi vil effektivisere offentlig sektor
  • Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
  • Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger

Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg  selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.

En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.

Røros Høyre

Kjell Magnus Krog 

Mona Waldahl Slettum 

DU kan påvirke – stem Maren Grøthe inn på Stortinget!

av

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Røros Senterparti:

Ved Stortingsvalget er Maren Grøthe fra Melhus Senterpartiets toppkandidat i Sør-Trøndelag. Vi trenger din stemme for å sikre at Senterpartiet er representert der vedtakene fattes og i hovedstaden de neste 4 åra!

Hvorfor er det så viktig å stemme Senterpartiet?

Vi drar norsk politikk inn mot sentrum og har fokus på:

  • Nasjonal kontroll og selvråderett
  • Beredskap
  • Norsk matproduksjon
  • Fokus på kommuneøkonomi og tjenester nær folk
  • Rimelige barnehageplasser
  • Å ta hele Trøndelag i bruk.

Vår stortingsliste har ekte mangfold i alder og kandidater fra hele valgdistriktet. Støtt oss og påvirk din hverdag de neste fire åra, din stemme betyr noe.

Bruk stemmeretten og legg Senterpartiet sin stemmeseddel i urna. 

Godt valg!

For Røros Senterparti

Gudbrand Rognes

Tenk distriktspolitikk

av

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Årets Stortingsvalg er et skjebnevalg for Distrikts Norge. Sp har i denne stortingsperioden fått gjennomført en rekke meget gode distriktspolitiske tiltak. Men blir det blått flertall etter valget så står det meste i fare for å bli fjernet. Høyre og Venstre er blitt partier helt uten distriktspolitikk, og med et rekordstort Frp så er det grunn til å frykte det verste. 

Landbruket har fått det største løftet siden 70 tallet. Barnehageprisene er drastisk redusert, de med studielån får slettet 25.000 årlig, fly- og ferjeprisene er halvert og vi har fått passkontor bl a på Røros. Bevilgningene til fylkesveier er økt vesentlig. Og rovviltforvaltninga er strammet inn.

Distriktslandbruket er helt avhengig av fortsatt styrket økonomi og at markedsordningene og tollvern består. De blå vil fjerne markedsordningene, redusere toll og redusere støtten til jordbruket drastisk. I tillegg ønsker de å pålegge både landbruket og forbrukerne en rekke nye avgifter.

Sp fikk stoppet nye utenlandkabler, men ble overkjørt av AP i spørsmålet om å knytte oss enda sterkere til EU i energipolitikken og måtte derfor dessverre trekke seg fra regjeringen. Høyre, Venstre og AP fortsetter sin EU tilpasning som bl a gjør det umulig å få kontroll over strømprisene.

Så tenk distriktspolitikk når du skal avgi din stemme i år!

Ingulf Galåen

Hei og velkommen til Dakapo

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.