Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):
Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber.
Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).
Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.
Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.
Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet.
Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond
Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.
Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.
Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911.
Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.
Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område
I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.
For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.
Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.
Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:
Reparasjon av motor og drivverk
Rekonstruksjon av originale delar
Bevaring av historiske fargar og merking
Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie
For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.
Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.
Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen.
Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.
Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!
Debattinnlegg fra Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.
Visste du at Trøndelag Høyre går til valg på å kutte i sykelønna di? Kort forklart, vil de innføre en såkalt «karensdag» som vil si at du ikke får lønn den første dagen, når du må være borte fra jobben fordi du er syk. Det er kanskje uproblematisk for den som kan ha «hjemmekontor» selv om man ligger syk under dyna – men det er alvorlig for den som faktisk må møte på arbeidsplassen sin.
Det største problemet med Høyres sykelønnskutt er derfor at det rammer urettferdig og skjevt.
Spesielt rammes de med lavere inntekt og mer fysisk krevende jobber, som helsefagarbeidere, renholdere og butikkansatte. Og stakkars de som jobber med barn og unge! Disse gruppene har ofte høyere sykefravær og vil derfor merke det økonomiske tapet langt mer enn de med høyere inntekt og bedre arbeidsforhold.
Det Høyre har glemt, er at de aller fleste arbeidstakere i Norge faktisk må møte opp på arbeidsplassen for å gjøre jobben sin!
Hvis du tar utgangspunkt i ei årslønn på 500.000, vil bare én sykedag bety at lønna di kuttes med over 2.000 kroner. Det er lett å se for seg hvor trangt det blir for alle de som gjerne er tomme på kontoen den siste uka før lønningsdag. 1 av 3 nordmenn har en økonomi som tilsier at de ikke klarer en uforutsett utgift. Hva skal du da kutte ut den måneden du er får tusenvis i kutt? Ryker treningsavgifta på fotballen for guttungen? Er det strømregninga eller telefonregninga som må legges vekk? De nye joggeskoene ungene trenger? Og hva om, gud forby, den andre voksne i familien også får den samme magesjauen som måtte holde deg hjemme fra jobb og samme kutt i lønna? Da begynner det å bli mange tusenlapper mindre på kontoen den måneden.
Hvordan skal arbeidslivet vårt bli når arbeidstakere føler seg presset til å jobbe når de er syke? Sjukdom kan spre seg blant kollegaer, noe som igjen gir flere sjukmeldinger og redusert produktivitet.
Tåler eldre med redusert helse å bli smittet av influensa av en syk omsorgsarbeider som ikke har råd til å være hjemme, men må gå syk på jobb? Er bussjåføren med høy feber en like trygg sjåfør som når han er frisk?
I Arbeiderpartiet kjemper vi for tiltak som reduserer sykefraværet i Norge uten å straffe deg økonomisk. Bedre arbeidsmiljø, forebyggende helsearbeid og god oppfølging av sykemeldte er eksempler på slike tiltak.
Vi tar et trygt arbeidsliv på alvor. Derfor vil vi ikke tillatte Trøndelag Høyres gambling med folks trygghet og privatøkonomi!
Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.
Daglig leder for Femundløpet for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll takker alle som bidro til å gjøre VM i hundesport til en stor suksess. Alle konkurranser ble gjennomført prikkfritt, og i hundesport miljøet snakkes det nå om at VM i hundesport bør bli et fast arrangement.
Under arrangementet bidro 1.400 frivillige. Arrangementet fikk stor støtte fra lokalt næringsliv og det offentlige også. Sjefen selv var noe preget av nerver foran arrangementet, og det var litt å stri med underveis også. Flere dataangrep ødela for salg av tracking-abonnementer og påførte arrangørene mye ekstraarbeid.
Nå har han fått restituert seg, og han er full av takknemlighet. Jon Anders Kokkvoll har sendt oss et åpent takkebrev:
Takk, Røros og Femundløpsfemundløpsregionen – ta en pust i bakken!
Femundløpet og VM Sled Dog Sports 2025 har nå nådd sin slutt – og for en folkefest det har vært! Som arrangør ønsker vi å rette en stor takk til alle grunneiere vi samarbeider med, reindriftsnæringen, partnere og ikke minst innbyggerne på Røros og i hele femundløpsregionen for deres engasjement, tålmodighet og støtte. Uten dere hadde ikke dette løpet og arrangementet vært det samme.
Vi vil spesielt fremheve innsatsen til våre frivillige – om du har bidratt med fire eller flere hundre dugnadstimer, så fortjener du en STOR TAKK og all vår respekt!
Vi er klar over at et arrangement i denne størrelsen krever mye av både lokalsamfunnet og næringslivet. Det er naturlig at noen stiller spørsmål ved nødvendigheten av stengte gater og omrokkeringer i Røros sentrum. Men takket være den unike atmosfæren Røros kan by på – med den historiske bergstaden, snødekte gater og en helt spesiell stemning – har vi kunnet skape en magisk ramme rundt løpet. Gjennom intense dager har vi opplevd utallige menneskemøter og skapt minner som vil vare lenge. Våre trafikkdata på Liverace viser noen ekstrem tall; som eksempel torsdag 13.februar hadde vi 11 millioner treff. Her har de sett enten/eller på tracking, streaming eller inne på vår nyhetsfeed.
De fleste som har vært delaktige – enten som utøvere, publikum langs løypene, eller som sofamushere via Liverace – har fungert som våre felles ambassadører. Jeg tør nesten garantere at mange vil komme tilbake til Røros og femundløpsfemundløpsregionen, og vi ser allerede nå at flere familier drømmer om å bosette seg her, utøve sin sport og tilføre regionen etterlengtet kompetanse.
Vi har lånt naturen, og vi gjør vårt ytterste for å levere den tilbake i den mest urørte stand. Nå kan Røros og femundløpsregionen senke skuldrene og vende tilbake til hverdagen etter flere intense dager med hundekjøring, folkefest og ekte vinterstemning.
Tusen takk for at vi får arrangere denne begivenheten her, år etter år. Vi gleder oss allerede til neste gang!
Leserinnlegg av Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, Henrik Kierulf, gruppeleder i fylkestinget, 2. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, og Ingvill Dalseg, leder i hovedutvalg for næring og industri, 3. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag:
Måneder er lenge å vente for barn og unge. Særlig gjelder det når man sliter med psykiske helseutfordringer eller plager. Dessverre er realiteten for barn og unge i Midt-Norge at de må vente i månedsvis før de får psykisk helsehjelp. Helse Midt-Norge har Norges lengste ventetider for barn som trenger psykisk helsehjelp. Å trone øverst på denne kåringa er ikke noe å være stolt av, tvert imot. Barn og unge må vente nesten 70 dager for å få hjelp.
Altfor mange med psykiske helseplager får ikke hjelpen de trenger. Kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Vi må hjelpe flere tidlig før problemene vokser seg større, og vi må gi god helsehjelp til de som sliter med mer alvorlige psykiske lidelser. 12 prosent av gutter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og 29 prosent av jenter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Da må kapasiteten opp sånn at flere får behandling.
På Jonas Gahr Støres vakt har ventetidene for psykisk helsehjelp økt. Siden 2021 har ventetidene økt med ni dager. Ventetidene for barn og unge er også bekymringsfullt. Ikke siden Arbeiderpartiet sist styrte og Jonas Gahr Støre var helseministeren har barn og unge ventet lenger på psykisk helsehjelp.
Vi trenger en ny regjering og ny politikk for å få ventetidene ned.
Høyre vil sørge for flere lavterskeltilbud for å gi unge rask psykisk helsehjelp. Når unge har fått en henvisning til psykisk helsehjelp må de få rett til å møte en fagperson etter allerede tre uker. Viktigst er det at kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge økes, både når det gjelder døgnbehandling og poliklinisk behandling. Sånn kan som trenger det få raskere hjelp.
For å løse utfordringene i helsetjenesten, trengs et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det viktigste er ikke hvem som gir hjelpen, men at de som trenger det får rask hjelp. Derfor vil Høyre gi pasienter rett til å velge gjennom fritt behandlingsvalg. Det betyr at du som pasient med henvisning innen psykisk helse og rus skal kunne velge mellom offentlige, private og ideelle tilbud – regningen tar det offentlige. Sånn kan vi skape et tilbud som er bedre tilpasset hver enkelt.
Det er på tide å få ventetidene ned. Det har ikke Støre og hans regjering lyktes med. Derfor er det på tide å skifte dem ut.
Gratulerer med og lykke til med den 170. Rørosmartnan!
Jeg ble kjent med Rørosmartnan, byen og samfunnet gjennom vår venn og deres nabo, medborger og grisebonde Nagga Hailemichael. Det har nå gått litt over tre uker siden vår venn ble utlevert til et fremmed og farlig sted med tvang og makt, uten å ha blitt hørt. Jeg klarer ikke stilne min samvittighet om denne mannen og hans sak. Men fra et sønderknust hjerte skriver jeg denne appellen for å ikke glemme ham.
Nagga Hailemichael fotografert i sitt hjem på Høsøien i Røros.
Foto: Tore Østby
For meg er Naggas historie en historie om Os og Røros. Det er 23 år siden Nagga ankom Norge etter ca. 10 år på flukt allerede. Han kom hit med forventninger om å leve i fred og trygghet i verdens fredeligste og mest humane land. Dessverre fikk han aldri fred og frihet; tvert imot, han levde i limbo under varig belastning. Han fortalte sin flukthistorie, men den norske staten trodde ikke på ham. Det var på ganske ung alder han flyktet hjemmefra under borgerkrigen i Etiopia. Han mistet faren og moren sin, og med krigens sterke minner og traumer, løsrevet fra alt, vokste han opp rotløs. Flukten og traumene var én ting, men det å leve med skammen over å ikke bli trodd påførte ham mer skade. Det eneste håp og trøst, selv når staten ikke trodde på ham, var at han ble godt mottatt av folket. Det ble redningen for Nagga. Osinger og Rørosinger behandlet ham som medmenneske uten å bry seg om han hadde oppholdstillatelse eller ei. Derfor er Naggas historie Røros sin historie. Jeg er dypt rørt over å høre fra Nagga hvordan noen av dere turte å gi ham sjansen til å utøve sine håndverksferdigheter, som han også lærte seg på flukt i Libya. Folkefornuften og humaniteten ble redningen for Nagga. Det ga ham styrke og mot i sin langvarige kamp for tilværelsen. Han fortalte meg om sitt liv hvor dagen var fylt av arbeid, innsats, håp og forventninger, mens nettene alltid var plagsomme med tanke på den uavklarte oppholdstillatelsen.
Jeg har vansker med å forstå hvorfor ting ble vanskelig for Nagga, til tross for at han prøvde å leve oppriktig, lovlydig og arbeidsom. Jeg fatter ikke hvorfor han var dømt til å lide som fredløs og flyktning. Etter 33 år på flukt, tre måneders langt traumatisk opphold på Trandum, er han utlevert til ny flukt. Han ble overlevert til dem som hadde truet ham med å ta livet mens han var på Trandum. Han ba om hjelp, rettferdighet, menneskerettigheter og humanitet, men ble konstant avvist. Jeg har så vidt hørt at deportasjonen var brutal og skremmende. To asylsøkere ble eskortert fra Norge til Sverige av ni norske politimenn. De norske, svenske politimennene og de etiopiske grensevaktene handlet over Naggas liv. Han ble en byttevare mellom landene. Han ble deportert til utrygghet, usikkerhet, vekk fra dere, fra gården sin og hjemmet sitt. Han ble brutalt deportert bort fra alt han kjenner til, byr opp og eier. Jeg har hørt at av redsel for livet har han rømt før han ble tatt igjen.
Etter de brutale barndomsårene under krigen i Etiopia, etter farens død i fengsel og morens bortgang deretter, er det i Røros og Os han fikk gode minner. Siden den første plasseringen til Os mottak, oppholdt han seg i regionen i lengsel og ønske om tilhørighet. Han regner seg selv som Rørosing og Osing. Det er fordi dette er stedet han har oppholdt seg lengst og tryggest. Det ble slutt på rotløsheten; Røros/Os ble hjemstedet. Han har arbeidet iherdig og funnet gleden, selv om han hele tiden levde i redsel og usikkerhet med tanke på oppholdstillatelsen. Han fikk kjøpt en gård og bygde et liv takket være dere som tok ham imot med åpne armer uten å bry dere om hans utseende eller hudfarge. Nagga var rørt på det dypeste da de samlede politiske lederne viste sin støtte til ham sist høst ved å skrive i avisene. Det var sterkt å få besøk av ordføreren Isaak, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, og få telefon fra mange av dere.
Han var takknemlig for dere som aksepterte ham mens staten tvilte og kastet ham ut. Jeg skriver til dere denne appellen for å minne om at en av deres borgere, beboere og bønder er på flukt og trenger deres hjelp. Han har opplevd mye vondt i livet, men også knyttet sterke bånd med lokalsamfunnet. I Etiopia har han ingen, men her hjemme er det mange som kjenner ham som nabo og venn. Han snakker om Ola Høsøien, Erland Sjøvold, Frode Sjøvold, Frøydis Sjøvold, Ole Jørgen Kjellmark, Even Erlien, Erik Haagensen, Anne-Mari Haagensen, Monika Sæther Goodwine og flere.
Jeg har prøvd, men ble aldri hørt eller gitt en sjanse til å forklare seg selv og sin sak. Nå har jeg ingen mulighet til å be om nåde, humanitet og rettferdighet. Derfor appellerer jeg til dere: vær vennlig å ikke glemme Nagga, en Rørosing og Osing, deres venn og medmenneske, tvunget til ny flukt tomhendt. Han er avhengig av vår hjelp for å være en munn og hånd, og vakter for gården.
I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien.
Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.
Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.
Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.
Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange. Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024. Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år. Det fryktes for Naggas liv. Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt? Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve. Det er ikke skam å snu. Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.
Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.
De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).
I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.
Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.
Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.
Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.
Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.
For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet? Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten.
Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt.
Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.
Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.
Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.
Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende.
Av: Næringsminister Cecilie Myrseth
For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan.
De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen.
Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.
Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv.
Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag.
Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode.
NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake.
Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene?
Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster.
Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!
