Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:
Den 15.5.25 hadde planutvalget i Røros Kommune en sak på bordet. Saken gjelder en omlegging av en vei i Vintervollia. Kort sagt så er det en liten del av en vei som ikke er i tråd med den reguleringsplanen som tiltakshaver fikk innvilget.
Man kan mene hva man vil om reguleringsplaner og hyttebygging. Imidlertid må man forvente at tiltakshavere forholder seg til den reguleringsplanen som de har fått godkjent og ikke endre noe på den i ettertid. Dette gjelder uansett omfanget av endringene eller om du heter Jørgen hattemaker eller kong Salomon. Lovvarket skal være lik for alle.
I planutvalget ble det argumentert med at endringene var av liten og ubetydelig karakter eller størrelse og at naturinngrepene ikke er større etter at veien ble lagt om. Det er meget mulig den argumentasjonen er riktig, men det er fortsatt en endring i forhold til innvilget reguleringsplan. Da spiller det forsåvidt ikke hvor liten endringen er. Poenget er at det fortsatt er en endring. Det minste man kan forvente er at en regulant forholder seg til det som er vedtatt av kommunestyret.
I de fleste reguleringssaker så får man beskjed fra de som er for at man må forholde seg til de faglige rådene man får fra statsforvalter og kommunens faglige råd. Det har man ikke gjort i denne saken. Spørsmålet blir hvorfor man ikke har gjort det i denne saken.
Til slutt så vil jeg si at dette ikke er et forsøk på å få omgjort vedtaket om reguleringsplanen som er vedtatt eller å lage trøbbel for regulanten. Det jeg er mer bekymret for er hvor mange slike saker vi vil få etterhvert og om dette vil skape presedens. Hvilke signal dette sender om at det bare er å endre litt på vedtatt reguleringsplan og du får tilgivelse i ettertid. Når man har gitt tilgivelse til en, så må man gi tilgivelse til de kommende sakene også Tilgivelse skal ikke være basert på hvem du er.
Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:
På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.
Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det.
Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk.
Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk.
Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk.
Røros herrelag er heldig å ha mange trofaste supportere. Røros Ultras er en gjeng ungdom som heier på laget og lager stemning fra tribunen under kamper. Med stort engasjement bidrar denne gjengen med ivrige tilrop, sang og fyrverkeri. Under oppgjøret mellom herrelagene Brekken og Røros fredag 25. April i Brekken, var Røros Ultras på plass. Gjengen fikk mange mål å feire, noe alle fremmøtte fikk med seg. Dessverre var det ikke bare heiarop som gjengen bidro med. Stadige tilrop “Hater j*vla Brekken!” fikk mange brekkinger til å løfte på øyenbrynene.
Etter kampslutt kunne vi se herrelagets spillere gjøre takkehilsen fra banen mot tribunen der Røros Ultras var plassert. Samme kveld skriver Røros herrer på sin Instagramkonto “Mange takk til Røros Ultras som stilte opp og laget mye trøkk på tribunen”. Røros idrettslag ved daglig leder Nils Henning Øglænd, har nylig tatt et tydelig standpunkt mot sjikane ved å støtte en dommer som slo ned på tilrop som “j*vla homo” som kom fra tribuna under herrelagets kamp på Røros for noen uker siden.
De fleste barn og unge setter pris på at voksne bryr seg og roser det som er bra. Samtidig er det også viktig å gi veiledning på det som kan bli enda bedre. Det å lage god stemning fra tribuna og utvise god kampånd handler om å heie frem sitt favorittlag uten å slenge dritt om andre. Alle bør ha et stadig søkelys på nulltoleranse for både hatmeldinger og skjellsord. Røros herrelag er tjent med at alle unge fotballinteresserte utviser respekt og positivitet.
Gode verdier i grønne hjerter
Rørosbanken er sponsor for både Brekkens herrelag og Røros herrelag. Markedsansvarlig for RørosBanken, Robert Holm har tidligere pekt bankens samfunnsansvar med fokus på barn og unges oppvekstkår og mestringsmuligheter. I dette sponsoroppdraget ligger verdien av å jobbe for å skape livsglede og gode arenaer hvor man får utforske interessene sine og oppleve at de blir sett og anerkjent for den de er, i et trygt miljø. Norges fotballforbund er tydelig på hva som ligger i begrepet “Fair Play”. Det er samlebegrepet for verdiarbeidet som skjer på og utenfor banen. Det handler i hovedsak om å vise respekt for hverandre. Det handler også om å være en positiv tilskuer. Røros herrelag har alle grønne hjerter på sine spilledrakter. Det har blitt vårt felles lokale symbol mot mobbing og for samhold og solidaritet. Alle kan vi være med å bidra til å vise barn og unge i praksis at vi kan heie frem våre favoritter på en god måte, enten det er i Brekken, på Røros eller andre steder i vårt distrikt!
Med grønt hjerte hilsen fra Meerke Krihke Leine Bientie
Få eller ingen saker har engasjert så mye i Røros kommune de siste årene enn reguleringsplaner for fritidsbolig bygging. Det er ikke så rart når dette er saker som berører nærområder, interessekonflikter og næringsinteresser. Rett og slett et kinderegg av konflikter.
I denne perioden av kommunestyret har vi behandlet to store reguleringsplaner. Fruhaugen og Mattislia. Begge disse reguleringsplanene ble avvist. De ble ikke avvist fordi vi i kommunestyret synes det er så fryktelig morsomt å si nei til grunneiere som vil regulere sin eiendom til hytter. Eller at vi ikke har noe annet å finne på. Disse ble rett og slett avvist fordi det var nødvendig.
Nødvendig i forhold til naturmangfold og at det var stor lokal motstand mot disse to prosjektene. Naboene til prosjektet var helt tydelig på hva de mente. Om kommunestyret hadde godkjent disse to prosjektene så hadde konfliktene som allerede var i disse to områdene bare eskalert mer enn den allerede hadde gjort .
At slike reguleringsplaner er vanskelige er det ingen tvil om. Vanskelig i den forstand at du på den ene siden har en regulant som har brukt ekstremt mye av sin tid og penger av egen lomme til å utforme en reguleringsplan som er helt i tråd med arealplanen og det har vært grundige reguleringsplaner. På den andre siden har du naboer som føler at sitt livsgrunnlag og botrivsel vil forsvinne om planene blir vedtatt. Et annet hensyn er hensynet til klima og artsmangfold som også skal vektlegges.. Vi som kommunestyret skal verne om begge partene og alle hensyn. Det kan i mange tilfeller være krevende. Til syvende og sist blir det hva du vektlegger mest som blir utfallet av hva du stemmer.
Arealplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2021. Den gir noen signaler om hvor det kan bygges fritidsboliger. Den sier ikke at her skal det eller må det bygges hytter, men den sier at her er et område hvor det kan bygges hytter. Kan, skal og må er tre ord med ulik betydning. Dvs at en regulant har gode muligheter for å få reguleringsplanen godkjent, men det er slett ingen automatikk. Det er kanskje her mange regulanter misforstår.
I forrige kommunestyret uttrykte Høyre en bekymring for demokratiet om vi som kommunepolitikkere skulle styre etter press fra ulike grupperinger. Jeg deler Høyres bekymring for demokratiet. Demokratiet skal vi værne om. Jeg deler likevel ikke høyre sin bekymring for at vi har pressgrupper på Røros. Jeg er bekymret for demokratiet om færre og færre på Røros gidder å ta del i demokratiet i form av høringsinnspill, kontakt med oss folkevalgte eller ikke bryr seg om sitt nærmiljø fordi de føler på at politikkere ikke lytter til deres innspill og bekymringer. Da er demokratiet virkelig ute å kjøre.
Leserinnlegg fra Sigurd Strand, Ungdommens fylkesutvalg og Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring og industri (H):
Vi vet at forskjellene i samfunnet vårt øker, og at den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som ikke er i jobb. Flere og flere unge faller utenfor. Det finnes ulike veier til økt sysselsetting, men sommerjobb er en lavthengende frukt som kan gi unge en viktig tilknytning og erfaring fra arbeidslivet tidlig. Nå kan din bedrift få tilskudd for etablering av sommerjobber.
Samtidig som 55 000 trøndere står utenfor arbeidslivet har 6 av 10 trønderske bedrifter problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Sommerjobber kan være mer enn bare ekstra kroner for ungdom. Det kan være en investering i fremtidens arbeidskraft. Statistikk viser at de som har sommerjobb som unge har større sannsynlighet for å lykkes i arbeidslivet og ta utdanning (Arbeidstilsynet, «Barn og ungdom i arbeid»).
Sommerjobber handler også om inkludering, mestring og god psykisk helse. Arbeid gir også læring og utvikling, bidrar til en strukturert hverdag, følelsen av at du bidrar og er til nytte, en følelse av tilhørighet, og ungdom fyller tiden med noe meningsfullt. At ungdom tjener penger bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir ungdom større frihet.
Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å hjelpe bedrifter som stiller seg til rådighet for å skape sommerjobber. Til sammen er det satt av 2,66 millioner kroner i tilskudd til sommerjobber for ungdom. Kommunene kan søke på vegne av lokale bedrifter eller egne enheter. Målet er å gi ungdom kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv og inspirere dem i valg av utdanning og yrke. Tilskuddsordningen er næringsnøytral, så det er mulig å søke tilskudd til sommerjobber i alle typer næringer og kommunale etater.
Ungdommen er en stor ressurs i arbeidsmarkedet. Sommerjobber er ikke bare en jobb, det er en investering i fremtiden. Vi må få ungdommen ut i jobb, og vi håper mange vil benytte seg av dette tilbudet.
Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk kulturminnefond
Beltebilen har vore eit viktig framkomstmiddel i Noreg, særleg i snørike område og på utilgjengelege strekningar i høgfjellet. Dette er ein viktig del av vår nasjonale kulturarv, som må takast vare på gjennom aktiv bruk.
Frå dei første beltedrivne kjøretøya tidleg på 1900-talet til dei ikoniske Bombardier Muskeg – og Snow-Trac-modellane, har desse farkostane vore uunnverlege for transport av folk og varer i krevjande vinterlandskap. Dei har vore nytta av alt frå post- og helsevesen til forsvar, industri og reiseliv. Dei har såleis spelt ei viktig rolle i utviklinga av mange lokalsamfunn.
Vinteren 1953 låg Edmund Hillary i Leirvassbu og testa Ferguson TE20 traktorar som vart nytta under samveldets trans-antarktiske ekspedisjon i 1955. Dei kryssa det antarktiske kontinent og var den fyrste ekspedisjonen som nådde Sørpolen sidan Amundsen og Scott i 1911.
Mange beltebilar har stor kulturhistorisk verdi. Denne kulturarven må takast vare på slik som bygningar og fartøy.
Beltebilar kan køyre i terreng der vanlege hjuldrevne bilar ikkje kjem fram, som i djup snø, myr, sand eller på islagde flater. Dei er framleis viktige i mange arktiske og utilgjengelege område
I dag er mange av desse historiske beltebilane i ferd med å forsvinne. Slitasje, mangel på reservedelar og høge vedlikehaldskostnader gjer at dei ofte blir sette til side. Men heldigvis finst det moglegheiter for å bevare desse viktige delane av vår transporthistorie.
For eigarar av eldre beltebilar som ønskjer å sette dei i stand, kan Kulturminnefondet vere ei moglegheit. Kulturminnefondet gjev støtte til private eigarar av verneverdige kulturminne, inkludert historiske køyretøy, for å sikre at desse kan takast vare på og brukast i framtida.
Som i alt anna bevaringsarbeid er det viktig med ein aktiv bruk av kulturminne som vert sett i stand. Dersom bruken vert borte, misser vi handlingsboren kunnskap som det er umogleg å erstatte.
Dersom du har ein eldre beltebil som treng restaurering, kan du søkje om støtte til tiltak som:
Reparasjon av motor og drivverk
Rekonstruksjon av originale delar
Bevaring av historiske fargar og merking
Dokumentasjon og formidling av beltebilens historie
For å få støtte er det viktig at beltebilen har historisk verdi og blir sett på som eit kulturminne. Det kan vere lurt å dokumentere bilens historie, tidlegare bruk og kvifor den er viktig å bevare.
Å ta vare på ein beltebil handlar ikkje berre om nostalgi – det er ein måte å sikre at komande generasjonar kan oppleve og lære om korleis folk i Noreg før i tida tok seg fram i krevjande terreng. Restaurerte beltebilar kan brukast til alt frå museum og arrangement til praktisk bruk ved historiske transportløysingar.
Har du ein gammal beltebil og ønskjer støtte til istandsetting? Sjekk ut www.kulturminnefondet.no for meir informasjon om søknadsprosessen.
Det er ingen søknadsfrist og vi handsamar søknadane etter kvart som dei kjem inn.
Saman kan vi ta vare på denne viktige delen av norsk transporthistorie!
Debattinnlegg fra Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.
Visste du at Trøndelag Høyre går til valg på å kutte i sykelønna di? Kort forklart, vil de innføre en såkalt «karensdag» som vil si at du ikke får lønn den første dagen, når du må være borte fra jobben fordi du er syk. Det er kanskje uproblematisk for den som kan ha «hjemmekontor» selv om man ligger syk under dyna – men det er alvorlig for den som faktisk må møte på arbeidsplassen sin.
Det største problemet med Høyres sykelønnskutt er derfor at det rammer urettferdig og skjevt.
Spesielt rammes de med lavere inntekt og mer fysisk krevende jobber, som helsefagarbeidere, renholdere og butikkansatte. Og stakkars de som jobber med barn og unge! Disse gruppene har ofte høyere sykefravær og vil derfor merke det økonomiske tapet langt mer enn de med høyere inntekt og bedre arbeidsforhold.
Det Høyre har glemt, er at de aller fleste arbeidstakere i Norge faktisk må møte opp på arbeidsplassen for å gjøre jobben sin!
Hvis du tar utgangspunkt i ei årslønn på 500.000, vil bare én sykedag bety at lønna di kuttes med over 2.000 kroner. Det er lett å se for seg hvor trangt det blir for alle de som gjerne er tomme på kontoen den siste uka før lønningsdag. 1 av 3 nordmenn har en økonomi som tilsier at de ikke klarer en uforutsett utgift. Hva skal du da kutte ut den måneden du er får tusenvis i kutt? Ryker treningsavgifta på fotballen for guttungen? Er det strømregninga eller telefonregninga som må legges vekk? De nye joggeskoene ungene trenger? Og hva om, gud forby, den andre voksne i familien også får den samme magesjauen som måtte holde deg hjemme fra jobb og samme kutt i lønna? Da begynner det å bli mange tusenlapper mindre på kontoen den måneden.
Hvordan skal arbeidslivet vårt bli når arbeidstakere føler seg presset til å jobbe når de er syke? Sjukdom kan spre seg blant kollegaer, noe som igjen gir flere sjukmeldinger og redusert produktivitet.
Tåler eldre med redusert helse å bli smittet av influensa av en syk omsorgsarbeider som ikke har råd til å være hjemme, men må gå syk på jobb? Er bussjåføren med høy feber en like trygg sjåfør som når han er frisk?
I Arbeiderpartiet kjemper vi for tiltak som reduserer sykefraværet i Norge uten å straffe deg økonomisk. Bedre arbeidsmiljø, forebyggende helsearbeid og god oppfølging av sykemeldte er eksempler på slike tiltak.
Vi tar et trygt arbeidsliv på alvor. Derfor vil vi ikke tillatte Trøndelag Høyres gambling med folks trygghet og privatøkonomi!
Isak V Busch, 3. kandidat til Stortinget fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.
Daglig leder for Femundløpet for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll takker alle som bidro til å gjøre VM i hundesport til en stor suksess. Alle konkurranser ble gjennomført prikkfritt, og i hundesport miljøet snakkes det nå om at VM i hundesport bør bli et fast arrangement.
Under arrangementet bidro 1.400 frivillige. Arrangementet fikk stor støtte fra lokalt næringsliv og det offentlige også. Sjefen selv var noe preget av nerver foran arrangementet, og det var litt å stri med underveis også. Flere dataangrep ødela for salg av tracking-abonnementer og påførte arrangørene mye ekstraarbeid.
Nå har han fått restituert seg, og han er full av takknemlighet. Jon Anders Kokkvoll har sendt oss et åpent takkebrev:
Takk, Røros og Femundløpsfemundløpsregionen – ta en pust i bakken!
Femundløpet og VM Sled Dog Sports 2025 har nå nådd sin slutt – og for en folkefest det har vært! Som arrangør ønsker vi å rette en stor takk til alle grunneiere vi samarbeider med, reindriftsnæringen, partnere og ikke minst innbyggerne på Røros og i hele femundløpsregionen for deres engasjement, tålmodighet og støtte. Uten dere hadde ikke dette løpet og arrangementet vært det samme.
Vi vil spesielt fremheve innsatsen til våre frivillige – om du har bidratt med fire eller flere hundre dugnadstimer, så fortjener du en STOR TAKK og all vår respekt!
Vi er klar over at et arrangement i denne størrelsen krever mye av både lokalsamfunnet og næringslivet. Det er naturlig at noen stiller spørsmål ved nødvendigheten av stengte gater og omrokkeringer i Røros sentrum. Men takket være den unike atmosfæren Røros kan by på – med den historiske bergstaden, snødekte gater og en helt spesiell stemning – har vi kunnet skape en magisk ramme rundt løpet. Gjennom intense dager har vi opplevd utallige menneskemøter og skapt minner som vil vare lenge. Våre trafikkdata på Liverace viser noen ekstrem tall; som eksempel torsdag 13.februar hadde vi 11 millioner treff. Her har de sett enten/eller på tracking, streaming eller inne på vår nyhetsfeed.
De fleste som har vært delaktige – enten som utøvere, publikum langs løypene, eller som sofamushere via Liverace – har fungert som våre felles ambassadører. Jeg tør nesten garantere at mange vil komme tilbake til Røros og femundløpsfemundløpsregionen, og vi ser allerede nå at flere familier drømmer om å bosette seg her, utøve sin sport og tilføre regionen etterlengtet kompetanse.
Vi har lånt naturen, og vi gjør vårt ytterste for å levere den tilbake i den mest urørte stand. Nå kan Røros og femundløpsregionen senke skuldrene og vende tilbake til hverdagen etter flere intense dager med hundekjøring, folkefest og ekte vinterstemning.
Tusen takk for at vi får arrangere denne begivenheten her, år etter år. Vi gleder oss allerede til neste gang!
Leserinnlegg av Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, Henrik Kierulf, gruppeleder i fylkestinget, 2. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, og Ingvill Dalseg, leder i hovedutvalg for næring og industri, 3. kandidat for Høyre i Sør-Trøndelag:
Måneder er lenge å vente for barn og unge. Særlig gjelder det når man sliter med psykiske helseutfordringer eller plager. Dessverre er realiteten for barn og unge i Midt-Norge at de må vente i månedsvis før de får psykisk helsehjelp. Helse Midt-Norge har Norges lengste ventetider for barn som trenger psykisk helsehjelp. Å trone øverst på denne kåringa er ikke noe å være stolt av, tvert imot. Barn og unge må vente nesten 70 dager for å få hjelp.
Altfor mange med psykiske helseplager får ikke hjelpen de trenger. Kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Vi må hjelpe flere tidlig før problemene vokser seg større, og vi må gi god helsehjelp til de som sliter med mer alvorlige psykiske lidelser. 12 prosent av gutter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og 29 prosent av jenter på vgs. rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. Da må kapasiteten opp sånn at flere får behandling.
På Jonas Gahr Støres vakt har ventetidene for psykisk helsehjelp økt. Siden 2021 har ventetidene økt med ni dager. Ventetidene for barn og unge er også bekymringsfullt. Ikke siden Arbeiderpartiet sist styrte og Jonas Gahr Støre var helseministeren har barn og unge ventet lenger på psykisk helsehjelp.
Vi trenger en ny regjering og ny politikk for å få ventetidene ned.
Høyre vil sørge for flere lavterskeltilbud for å gi unge rask psykisk helsehjelp. Når unge har fått en henvisning til psykisk helsehjelp må de få rett til å møte en fagperson etter allerede tre uker. Viktigst er det at kapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge økes, både når det gjelder døgnbehandling og poliklinisk behandling. Sånn kan som trenger det få raskere hjelp.
For å løse utfordringene i helsetjenesten, trengs et samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det viktigste er ikke hvem som gir hjelpen, men at de som trenger det får rask hjelp. Derfor vil Høyre gi pasienter rett til å velge gjennom fritt behandlingsvalg. Det betyr at du som pasient med henvisning innen psykisk helse og rus skal kunne velge mellom offentlige, private og ideelle tilbud – regningen tar det offentlige. Sånn kan vi skape et tilbud som er bedre tilpasset hver enkelt.
Det er på tide å få ventetidene ned. Det har ikke Støre og hans regjering lyktes med. Derfor er det på tide å skifte dem ut.
Gratulerer med og lykke til med den 170. Rørosmartnan!
Jeg ble kjent med Rørosmartnan, byen og samfunnet gjennom vår venn og deres nabo, medborger og grisebonde Nagga Hailemichael. Det har nå gått litt over tre uker siden vår venn ble utlevert til et fremmed og farlig sted med tvang og makt, uten å ha blitt hørt. Jeg klarer ikke stilne min samvittighet om denne mannen og hans sak. Men fra et sønderknust hjerte skriver jeg denne appellen for å ikke glemme ham.
Nagga Hailemichael fotografert i sitt hjem på Høsøien i Røros.
Foto: Tore Østby
For meg er Naggas historie en historie om Os og Røros. Det er 23 år siden Nagga ankom Norge etter ca. 10 år på flukt allerede. Han kom hit med forventninger om å leve i fred og trygghet i verdens fredeligste og mest humane land. Dessverre fikk han aldri fred og frihet; tvert imot, han levde i limbo under varig belastning. Han fortalte sin flukthistorie, men den norske staten trodde ikke på ham. Det var på ganske ung alder han flyktet hjemmefra under borgerkrigen i Etiopia. Han mistet faren og moren sin, og med krigens sterke minner og traumer, løsrevet fra alt, vokste han opp rotløs. Flukten og traumene var én ting, men det å leve med skammen over å ikke bli trodd påførte ham mer skade. Det eneste håp og trøst, selv når staten ikke trodde på ham, var at han ble godt mottatt av folket. Det ble redningen for Nagga. Osinger og Rørosinger behandlet ham som medmenneske uten å bry seg om han hadde oppholdstillatelse eller ei. Derfor er Naggas historie Røros sin historie. Jeg er dypt rørt over å høre fra Nagga hvordan noen av dere turte å gi ham sjansen til å utøve sine håndverksferdigheter, som han også lærte seg på flukt i Libya. Folkefornuften og humaniteten ble redningen for Nagga. Det ga ham styrke og mot i sin langvarige kamp for tilværelsen. Han fortalte meg om sitt liv hvor dagen var fylt av arbeid, innsats, håp og forventninger, mens nettene alltid var plagsomme med tanke på den uavklarte oppholdstillatelsen.
Jeg har vansker med å forstå hvorfor ting ble vanskelig for Nagga, til tross for at han prøvde å leve oppriktig, lovlydig og arbeidsom. Jeg fatter ikke hvorfor han var dømt til å lide som fredløs og flyktning. Etter 33 år på flukt, tre måneders langt traumatisk opphold på Trandum, er han utlevert til ny flukt. Han ble overlevert til dem som hadde truet ham med å ta livet mens han var på Trandum. Han ba om hjelp, rettferdighet, menneskerettigheter og humanitet, men ble konstant avvist. Jeg har så vidt hørt at deportasjonen var brutal og skremmende. To asylsøkere ble eskortert fra Norge til Sverige av ni norske politimenn. De norske, svenske politimennene og de etiopiske grensevaktene handlet over Naggas liv. Han ble en byttevare mellom landene. Han ble deportert til utrygghet, usikkerhet, vekk fra dere, fra gården sin og hjemmet sitt. Han ble brutalt deportert bort fra alt han kjenner til, byr opp og eier. Jeg har hørt at av redsel for livet har han rømt før han ble tatt igjen.
Etter de brutale barndomsårene under krigen i Etiopia, etter farens død i fengsel og morens bortgang deretter, er det i Røros og Os han fikk gode minner. Siden den første plasseringen til Os mottak, oppholdt han seg i regionen i lengsel og ønske om tilhørighet. Han regner seg selv som Rørosing og Osing. Det er fordi dette er stedet han har oppholdt seg lengst og tryggest. Det ble slutt på rotløsheten; Røros/Os ble hjemstedet. Han har arbeidet iherdig og funnet gleden, selv om han hele tiden levde i redsel og usikkerhet med tanke på oppholdstillatelsen. Han fikk kjøpt en gård og bygde et liv takket være dere som tok ham imot med åpne armer uten å bry dere om hans utseende eller hudfarge. Nagga var rørt på det dypeste da de samlede politiske lederne viste sin støtte til ham sist høst ved å skrive i avisene. Det var sterkt å få besøk av ordføreren Isaak, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, og få telefon fra mange av dere.
Han var takknemlig for dere som aksepterte ham mens staten tvilte og kastet ham ut. Jeg skriver til dere denne appellen for å minne om at en av deres borgere, beboere og bønder er på flukt og trenger deres hjelp. Han har opplevd mye vondt i livet, men også knyttet sterke bånd med lokalsamfunnet. I Etiopia har han ingen, men her hjemme er det mange som kjenner ham som nabo og venn. Han snakker om Ola Høsøien, Erland Sjøvold, Frode Sjøvold, Frøydis Sjøvold, Ole Jørgen Kjellmark, Even Erlien, Erik Haagensen, Anne-Mari Haagensen, Monika Sæther Goodwine og flere.
Jeg har prøvd, men ble aldri hørt eller gitt en sjanse til å forklare seg selv og sin sak. Nå har jeg ingen mulighet til å be om nåde, humanitet og rettferdighet. Derfor appellerer jeg til dere: vær vennlig å ikke glemme Nagga, en Rørosing og Osing, deres venn og medmenneske, tvunget til ny flukt tomhendt. Han er avhengig av vår hjelp for å være en munn og hånd, og vakter for gården.
