Leserinnlegg

Ordførerens appell for Unicare Røros

av

av Sadmira Buljbasic (AP)

Vi står her i dag fordi vi er opptatt av å bevare noe verdifullt og for å anerkjenne den fantastiske jobben som gjøres. Unicare er ikke bare et tilbud eller en institusjon – men et sted som har gitt mennesker håp, mestring og muligheten til å få «det gamle livet sitt» tilbake etter å ha gått gjennom sjukdom. Rehabiliteringstilbudet på Unicare Røros har i mange år vært et av de viktigste og beste tilbudene i landet og vært ledende innen sitt fagfelt. Nå står dørene i fare for å lukkes for godt. Det er en tragedie!

For bak hvert tall og hver budsjettside finnes mennesker. Mennesker som i det her tilfellet trenger rehabilitering for å komme tilbake i jobb, tilbake til hverdagen, tilbake til familiene sine. Mennesker som har funnet varme, trygghet og faglig støtte nettopp her på Røros. Midt i et lokalsamfunn som vet hva inkludering betyr.

Helse Midt kan legg ned tilbudet for å spare penger. Men med på kjøpet får de da svekket folkehelse, livskvalitet og menneskers mulighet til å leve verdige liv.
Et spesialisert og velfungerende tilbud forsvinner – et tilbud som ikke uten videre kan erstattes. Kompetanse tar tid å bygge opp! Fordi det også er knytta til folk! Folk som har røtter i lokalsamfunnet vårt her på Røros – og dem vil vi heller ikke miste!

Vi har kompetanse, ressursene og senteret her på Røros!  Når helseforetaket vender blikket bort, rammes de som trenger den her omsorgen og hjelpen aller mest.

Vi kan ikke finne oss i og godta at lønnsomhet går foran helsefaglig forsvarlighet. Vi kan ikke godta at fagmiljø bygges ned og at kompetanse forsvinner. Og vi kan ikke godta at lokalsamfunn mister arbeidsplasser og viktige funksjoner som har vært bærebjelker i mange år.

No står vi her samlet for å kreve handling, og at de ansvarlige tar sitt helhetlige ansvar på alvor! Vi vil at de ser verdien i rehabilitering- ikke som en kostnad, men som en nødvendighet og investering i mennesker. Og da skal de vite at det her tilbudet gjør en forskjell! 

La oss vise at vi ikke gir oss. At vi står opp for det som betyr noe; Helsa vår, tryggheten, og den handa vi skal rekke ut til de som har opplevd sjukdom.

Pasientene, fagfolkene og samfunnet trenger Unicare Røros! 

Stig-Arvid Leinum (R) sin appell

av

Kjære alle sammen

I dag står vi her fordi et sterkt fagmiljø på Røros står i fare.
Kreftrehabiliteringa som i årevis har gitt håp og livskvalitet til pasienter over hele Midt-Norge, blir nå rasert – ikke fordi behovet er borte, men fordi et anbudssystem har pekt en annen vei.

De som jobber her har bygd opp kompetanse, trygghet og menneskelig varme.
Nå står de igjen med usikkerhet – ikke på grunn av faglig svikt, men fordi Helse Midt-Norge styrer etter markedslogikk i stedet for helsefornuft.

Dette viser hvor galt det går når vi lar New Public Management og foretaksmodellen styre velferden.
Når helse blir et marked, blir pasienten en kostnad og ansatte en utgiftspost.
Vi mister ikke bare tilbud – vi mister trygghet, kontinuitet og lokalkunnskap.

Derfor sier vi i Rødt: Foretaksmodellen må skrotes.
Sykehus og rehabilitering er ikke markeder – det er fellesskapets ansvar.
Vi vil ha åpen, demokratisk styring av helsetjenestene, med en langtidsplan for velferden som sikrer bemanning, forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester – i Røros så vel som i Romsdal og resten av landet.

Foretaksmodellen har gjort helsevesenet mer byråkratisk, ikke bedre.
Der vi før hadde 16 direktører, har vi nå over 50 – alle med millionlønn, mens de som faktisk holder helsevesenet i gang, må betale for kaffen.
Det sier alt om hvem systemet prioriterer.

Og som om det ikke var nok: mens byråkratiet vokser, tvinges sykehusene til å ta opp lån fra staten selv – som en lånehai mot sine egne.
På få år har gjelda doblet seg fra 28 til over 60 milliarder, og rentene spiser hundrevis av millioner hvert år.
Det er penger som skulle gått til pasienter, ikke til renter.

Alt for å late som at markedsstyring fungerer.
Men det gjør det ikke – i noe så grunnleggende som helsevesenet vårt.

Så la oss si det høyt, her fra Røros: Helse er ikke butikk!

Vi må stanse anbudspolitikken og bygge et helsevesen styrt av tillit og demokratiske verdier.
Vi krever et helsevesen der fagfolk får styre fag, der velferden eies av fellesskapet, og der pasientene får trygghet framfor prislapper.
Vi har ressursene, kunnskapen og menneskene – det eneste vi mangler er politisk vilje til å sette tillit og fellesskapet først.

Det er slik vi bygger et samfunn med ekte solidaritet.

Scooterled og veien videre

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Etter kommunestyremøtet den 27.11.25 hvor kommunestyret med 16 mot 11 avslo og la selskapet vinterled A/S komme til kommunestyret og holde en orientering, har debatten fortsatt på facebook og i samfunnet. Jeg vil bare understreke at det vi diskuterte i det møtet var ikke om vi skulle ha en scooterled eller ikke, men om selskapet som har jobbet med dette prosjektet siden 2018 skulle få komme og holde en orientering og da evt motta spørsmøl fra kommunestyrets medlemmer.

Jeg har sjelden eller aldri blitt mer skuffet over et resultat i et møte som jeg ble av det vedtaket som ble fattet av et lite flertall. For som sagt. Dette handlet ikke om ja eller nei til en led, men ja eller nei til en orientering.

For hva er en orientering? Det ligger egentlig i ordet. Nemlig orientering. Det brukes for å opplyse kommunestyrets medlemmer og publikum forøvrig om en sak og det fattes ingen vedtak i en orientering. Altså egentlig ikke noen big deal, men selv det ble for drøy kost for et lite flertall i kommunestyret.

Det som gjør at jeg ikke gir meg på det vedtaket er at jeg synes det blir en forskjellsbehandling som jeg ikke kan godta. Spesielt ille blir det når noen mener at å tillate Vinterled A/S og holde sin orientering blir reklame. Det er et tynt argument.

For hva blir da det neste vi må avslå. Elden? Vinterfestspill? Martnan? Julemarked? Naturvernforbundet? Eller kanskje et idrettslag som har noen planer? Det spørsmålet blir ikke opp til meg å besvare, men de som argumenterte for at Vinterled A/S er reklame å besvare.

Vinterled A/S har jobbet med sitt prosjekt litt av og på siden 2018. Da ble de fortalt i et møte med daværende ordfører i Røros Kommune at han var positiv til en scooterled og at han ønsket en politisk sak til behandling. Da startet de arbeidet i god tro på at de fikk nettopp det. Etter det ble det brukt utallige timer, penger og ressurser på dette prosjektet. Så er beskjeden bare noen år etterpå at de ikke engang får komme og holde sin orientering. Dette er etter mitt syn og føre folk bak lyset. Det er det jeg reagerer på. Hadde det vært en plan og en politisk sak til behandling så hadde jeg lukket denne saken fra min side, men det kan jeg ikke gjøre så lenge de ikke engang får komme å orientere oss.

Derfor kommer det nå til å bli opprettet en underskriftskampanje for å la de få orientere kommunestyret i et møte. Den vil bli lagt ut på minsak.no i lpøet av helga der folk kan gå inn digitalt og signere. Hvis noen av ulike årsaker ikke klarer å signere digitalt er det bare å gi beskjed så ordner jeg med at dere får skrive under på papir. Jeg har allerede fått henvendelser fra folk som tilbyr seg og kjøre rundt med lister.

Du trenger ikke å ønske en scooterled for å signere, men bare å vise støtte til at  de får komme og orientere kommunestyret på lik linje med alle andre i kommunen. Neste gang kan det være din sak som kommunestyret nekter å få en orientering fra. Hvordan hadde du følt det?

Mvh

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Hva er demokrati Ap?

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Det er sjelden jeg reagerer så kraftig som jeg gjør etter kommunestyremøte torsdag 27.11.25. Her fikk vi i klartekst demonstrert hvordan Ap og flere på Røros ser på folk som prøver å skape noe.

Vinterled A/S har siden 2016 jobbet av og på med en scooterled i Røros kommune. Scooterled er som kjent en kontroversiell sak med mange ulike hensyn å ta. Og det er helt legitimt å være i mot innholdet i det som enkelte har utarbeidet.  

En orientering om sitt arbeid er ikke noe farlig, men kun en styrke for demokratiet at folk får komme til kommunestyret å holde en orientering av hva de har gjort. Det som nå er skummelt med en avvisning av så uskyldig som en orientering er at vi begynner å nærme oss noe farlig. Nemlig noe som kan ligne på diktatur. Der man ikke tåler å høre meninger som man ikke er enig i.

Her er det folk og næringsdrivende på Røros som har brukt enorme summer og tid på å jobbe med en slik sak. De får ikke engang komme å holde en orientering om sitt arbeid fordi noen mener dette er reklame. Hvilken behandling er dette av folk som har et initiativ.?

Det som også er graverende her er at de fikk beskjed av en tidligere Ap-ordfører at han var positiv og at han gjerne ville at de skulle fremme en sak til politisk behandling. Nå får de ikke en gang komme og orientere kommunestyret ifølge deler av Ap og noen til Dette er mildt sagt frekt.

Jeg varsler herved omkamp av vedtaket som er gjort 27.11 og kommer til å ta det så langt det er mulig. Ikke nødvendigvis for at kommunestyret skal vedta en led, men av respekt for folk og de som tar initiativ til noe. Respekten for demokratiet 

Skal vi legge oss på en slik linje må vi slutte med all orientering fordi det kan bli oppfattet som reklame.

Unicare på Røros må bestå

av

Leserinnlegg fra Jørgen Berg

Den 24.11.2025 kunne vi lese at SVs Christian Elgaaen gikk ut og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare på Røros. Unicare er en privat aktør innen spesialisthelsetjenesten. SV nasjonalt har sagt at de vil fase ut private aktører fra helsetjenestene våre. Har SV gått bort fra denne linjen? 

Uansett er det veldig flott at SV nå er enige med Høyre i denne saken! Unicare representerer et mangfold i det offentlig finansierte helsetilbudet, og er en viktig aktør i vår region med kompetansearbeidsplasser. Her må vi håpe at lokale, tverrpolitiske initiativ seirer!

Allerede i mai var Høyres stortingskandidater ute i blant annet Retten og Rørosnytt og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Det er spesielt synd dersom det kompetente, etablerte miljøet på Unicare rives nå, i en tid der vi lever stadig lengre og behovet for rehabilitering blir tilsvarende større.

Høyres linje har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Da må det offentlige samarbeide med både private, ideelle og frivillige aktører for å få et best mulig behandlingstilbud og for å sikre at de som har krav på hjelp, får hjelpen raskest mulig. Dette må naturligvis være finansiert av det offentlige. Under Solberg-regjeringen ble også fritt behandlingsvalg innført, fram til Støre-regjeringen avviklet den i 2023. Fritt behandlingsvalg var en ordning som ga pasientene et større mangfold i tilbudet og kortere ventetider, ved at private aktører skulle tas mer aktivt i bruk. 

Jørgen Berg,

Foreningsleder Røros Høyre

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Stortingsvedtak blir vel fulgt opp?

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

For ganske nøyaktig to år siden, 21. november 2023, vedtok Stortinget at det skulle bestilles nye fjerntog til Rørosbanen. Det var et gledelig og etterlengtet vedtak for alle som er opptatt av transport på jernbane, og at også Rørosbanen utgjør en viktig del av infrastrukturen i dette landet.

Siden dette vedtaket ble gjort er det dessverre ikke bestilt et eneste nytt togsett til Rørosbanen. Samferdselsdepartementet mener at vedtaket blir fulgt opp ved at Rørosbanen overtar togsett fra Trønderbanen når den er ferdig elektrifisert. Det er kanskje først i 2032. Det er rett og slett uholdbart.

Togreisende på Rørosbanen har gjennom mange år ikke vært bortskjemt. Gamle tog med begrenset komfort og usikkerhet om det fins et fungerende toalett om bord har vært et slags kjennetegn. Det er virkelig ikke for mye forlangt å få dette bedre. 

Nye togsett vil heve reiseopplevelsen og gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Det er vi alle tjent med. Nå må Stortingets enstemmige vedtak fra november 2023 følges opp, og nye tog må bestilles så raskt som mulig. Alt annet er ikke godt nok.

Christian Elgaaen (SV)

fungerende ordfører Røros

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

av

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Hva vil vi med Rørossamfunnet?

av

Leserinnlegg fra Atle Fæmundshytten – Vara/Røros SP:

Glåmos skole er blitt en gjenganger siden 90 tallet. Nå må vi slutte å «segpine» et lokalsamfunn. Vi har politisk fredet skolen til 2027, men må nok en gang sette skolen på spill for et nytt argument. Denne gangen ikke økonomi, men til lærernes og barnas beste. Jeg er ikke i tvil om hvem som har den beste kunnskapen om barnas beste. I dette tilfelle er det foreldrene. Hvor mange ganger skal de berørte foreldrene måtte stille til debatt med folkevalgte for å overbevise dem. Vet vi som er folkevalgt bedre??

Vi vet at 2025 er et dårlig år med 10 elever ved skolen. Vi vet også at dette elevtallet kanskje vil stige til nesten 30 elever mot 2030. Vi vet at hvis skolen nedlegges vil vi tape et tilskudd på kr. 564 000,-, Vi vet at hvis en familie med 2 barn flytter fra Glåmos på grunn av nedleggelse gir dette et tap på ca. det samme, i ringvirkninger kanskje det 3 dobbelte av beløpet det er snakk om en. Vi vet at barnehagen på Glåmos har venteliste. Vi vet at flere har kjøpt/har opsjon på tomter i byggefeltet på Glåmos. Vi vet at småbruk og hus blir stående tom hvis nedleggelse skjer. Vi vet at en nedleggelse vil akselerere en utvikling for å legge ned bygdene rundt oss. Vi vet også at en satsing på Glåmossamfunnet og næringsutviklinga rundt det vil gi en boost for en positiv utvikling fremover.

Så, hva vet vi? Hva gjør vi?

Vi må slår ring om Glåmos skole og gir dem rom for å utvikle seg fremover. Vi må gi Glåmossamfunnet mulighet til å vokse og gro. Jeg er sikker på at dette er den beste måten for vår kommune til å vokse og ta vare på både den menneskelige og økonomiske utviklingen. De fleste unge flytter til bynære strøk, men husk! Mange unge ønsker seg bort fra den samme samfunnsutviklingen. Det er disse vi skal satse på å bygge fremtidshåp for, og antallet er mer enn nok for vår kommune. Vi må beholde disse ungdommene for å vokse, ikke bygge ned.

 La oss slå ring om ærlighet i politikken om løfter.

Se fremover!

Atle Fæmundshytten

Vara/Røros SP

Bevar Glåmos skole – for å legge til rette for framtida

av

Leserinnlegg fra Guri Heggem (Sp), Fylkestingsrepresentant, 1.vara kommunestyret Røros:

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

«The village school plays a multidimensional role in a rural community. It is not only an educational establishment, but also a focal point for community life.»

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil 

  • motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
  • Styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
  • Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU og viser akkurat det samme. Legger du ned en grendeskole vil samfunnet forvitre på sikt. I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse. Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

Guri Heggem (Sp)

Fylkestingsrepresentant 

1.vara kommunestyret Røros

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.