Kulturminnefondet har innstilt Trygve Bragstad som ny assisterende direktør, og han har takket ja til stillingen. Bragstad tiltrer etter planen 3. november.
Pia Wigtil – påtroppende direktør i Kulturminnefondet. Foto: Hanna Thevik
– Vi er svært glade for å ønske Trygve Bragstad velkommen til Kulturminnefondet. Han har en bred og relevant bakgrunn som vil styrke Kulturminnefondets arbeid og utvikling fremover, sier påtroppende direktør Pia Wigtil.
Bragstad kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet, hvor han også tidligere har vært kommunikasjonsdirektør. Han har lang erfaring fra både offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner, og har hatt roller som kommunalråd samt næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim. Han er utdannet allmennlærer fra Levanger lærerhøgskole fra 1992 og cand.polit. i pedagogikk og historie fra Universitetet i Oslo fra 1997
Om Kulturminnefondet
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere underlagt Klima og miljødepartementet. De gir støtte til bevaring av kulturminner over hele landet og har ingen søknadsfrist.
Fredag 19. september er det premiere på musikalen «Rent» på Trøndelag Teater. Dette er en massiv forestilling. I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel.
Dette er en massiv forestilling. Rent er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler. Fra fredag blir Rent å se og høre på Trøndelag Teater.
I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel. Rørosnytt har møtt ham under øving, og utfordret ham på om han kanskje også er interessert i en annen rolle. Ordfører i Røros kommune, Isak V Busch er innvalgt på Stortinget og slutter dermed som ordfører.
Musikere:
Åsmund Flaten / Brage Kristian Einum (kapellmester, tangenter), Skjalg M. Raaen / Hans Petter Vik Sæther (gitarer), Stian Lundberg / Andreas Helland (trommer), Pål Brekkås / Markus Margido Drazkowski Teksum (bass), Bjørn Ola Ramfjord Johansen (tangenter/gitarer)
På lørdag møttes nærmere 50 ungdommer fra kulturskolene på Røros og Härjedalen til første øving og samspill på tvers av landegrensene. De møttes for å skape noe sammen og øve frem til to konserter i forbindelse med The Funäs festival som blir arrangert 18. og 19. september. Det skal være en konsert i Tännes og en på Røros. Ungdommene øvde i Storstuggu på lørdag.
Avdelingsleder for Røros Kulturskole, Nils Graftås synest dette er et kjempespennende og morsomt prosjekt. Røros Kulturskole har fått innvitasjon til å delta på Funäs Festival. Ca 20 ungdommer fra hver av de to kulturskolene i Härjedalen og Røros skal delta på festivalen.
– Det er utrolig morsom og det låter utrolig fint, sa Nils Graftås under lørdagens øving.
I prosjektet deltar sangere og undommer som spiller på fele, gitar, keaboard, blåseinstrumenter og bass.
Samarbeid
Det var rektor for kulturskolen i Härjedalen, Kicki Hallgren som ringte Røros Kulturskole i vinter og spurte om de ønsket å bli med på et samarbeid på tvers. Frem til lørdagens øving hadde de øvd på hver sin plass og jobbet inn imot fellesøvingen.
– Det var overraskende hvor godt det falt på plass ganske med en gang, sier Graftås. På lørdag ble det øvd mest på å få det store fellesorkesteret sammen.
Lørdagens øving er den eneste fellesøvingen før konsertdagen, men det blir øving før konserten torsdag 18. september. Da blir det et par timer med øving sammen i Funäsdalen før konsert.
Det er tre fellesnummer som kulturskolene skal gjøre på konserten. I tillegg har kulturskolene en avdeling hver. Det blir en entimes konsert. Publikum får blant annet høre poplåter som Nothing else matters. Det blir også Bruremarsj frå Jämtland og litt folkemusikk og klassisk musikk.
Starten
Nils Graftås håper at dette prosjektet er starten på noe videre. Et samarbeid på ulike vis mellom kulturskolene. Det trenger ikke å være bare i forbindelse med festivalen. Bygge varige relasjoner mellom Røros Kulturskole og Härjedalen Kulturskole, musikk på grensen.
Sanglærer ved Härjedalen Kulturskole, Sofie Winolf syntes øvingsdagen hadde vært over forventning da de hadde hatt liten tid til å forberede seg fordi terminen nettopp hadde startet. Hun synest det var underbart å komme til Røros å øve. Storstuggu var et fantastisk lokale med godt miljø.
Winolf sier det har gått bra å slå sammen norske og svenske elever. Elevene synes også at de har hatt en fin øvingsdag.
Kulturskoleelever: Klara, Juni, Kristine og Melody Helene. Foto: Tove Østby
Rising Stars – fremtidens stjerner på scenen
Tradisjonen med Rising Stars – for unge musikere fra Härjedalen i alderen 10–18 år – har utviklet seg til å bli både en publikumsuksess og en viktig del av hjertet i festivalen. Her får barn og unge spille side om side med noen av Europas fremste kammermusikere, samtidig som de utvikler seg sammen med inspirerende lærere fra lokale kulturskoler.
I år tar Rising Stars enda et stort steg – suksessen har nådd over grensen til Norge. Sammen med festivalens venner i Røros og deres kulturskole har de etablert et unikt samarbeid. De bygger vennskap, nettverk og fellesskap på tvers av landegrenser, og de unge får møtes i musikkens tegn.
Rising Stars byr på konserter både i Funäsdalen og i Røros. Det er gratis inngang til alle Rising Stars-konserter.
En gang var Femundshytten Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smeltehytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og gården nærmest Smelthytta er nå fredet.
På denne gården driver Chris Svendsen og Tommy Berndtsson en reiselivsbedrift. Mange av gjestene til gården kommer med rutebåten Femund II, som har anløp like ved gården så lenge sesongen varer.
De to driverne håper fredningen skal gi virksomheten på gården et løft.
Chris Svendsen og Tommy Berndtsson intervjuet av Tore Østby.Murene står igjen og vitner om den gamle Smeltyhytta. Foto: Tore Østby
Femundshytten ligger i Engerdal kommune, men stedet er en del av Røroshistorien. Dette var den sørligste smeltehytta til Røros kobberverk. Barna har gjennom årene bygd en liten gård ved slagghaugene på Femundshytten. Det er lett å se hvor de har hentet inspirasjon til sine byggverk.
Barna som har bodd på gårdene som ble etablert i forbindelse med smeltehytta på Femundshytten har bygd en liten by ved slagghaugene inspirert av Bergstaden som ligger ved slegghaugene litt lengre nord. Foto: Tore Østby
Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.
På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.
Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.
Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby
Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.
Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.
Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.
Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.
Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.
Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.
Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.
Årets Sommerles er historie. Igjennom sommeren har Røros bibliotek hatt besøk av mange trivelige, blide og ivrige lesere. Det blir travelt på biblioteket når mange barn kommer innom for å låne og levere bøker, hente premier og leter etter kodeord som har vært gjemt inne i biblioteket. Det er slutt med Sommerles for i år, og de ansatte på biblioteket gleder seg allerede til ny Sommerles neste sommer.
Barn i Røros, Brekken og Glåmos har i løpet av sommeren lest 3981 bøker. Det er lest godt over 400 000 sider, forteller bibliotekar Mari Snortheim ved Røros bibliotek.
– Barna leser og det er vi glade for, sier Snortheim.
Populære bøker i sommer har vært Nordlys-serien, som er en norsk tegneserie-serie av Malin Falch. Hun har Røros med i bøkene sine, men det heter ikke Røros. Bøkene til Victor Sotberg er også populære. De bøkene har det vært lange ventelister på i sommer.
Mandag 8. september skal det være Sommerles avslutning på biblioteket med tryllekunstner Sylfest Myklatun fra Trondheim. Alle som har deltatt i årets Sommerles er invitert. I år er det også åpnet for at dersom det er noen voksne, små søsken, store søsken eller andre som har lyst til å oppleve trylleshowet som ikke har deltatt i Sommerles kan kjøpe seg billett til trylleshowet.
Sommerles 2025. Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim. Foto: Tove Østby
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
Trond Giske
Foto: Tore Østby
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
Christer Dirfeldt er en mann med mange planer og tiltak. Han er kjent som driver av Potteriet i en periode da virksomheten vokste veldig. Han er også kjent som musiker fra flere band og oppsetninger. Nå er han i gang med ny virksomhet i en helt annen bransje, og han har flyttet virksomheten ut av Røros kommune.
«Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.
– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.
Innlandet og Trøndelag deler verdensarv
Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:
– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på.
Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet. På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.
– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.
I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.
– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud.
I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen.
Fakta om verdensarven i Norge
Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste:
Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.
