Stille før Martnan

I gatene på Røros er bodene på plass. Det er de også i Martnashallen. I morgentimene var det nokså rolig, men enkelte steder var utstillerne i arbeid for å få boden sin klar til åpning. På Malmplassen er snøscena og snøtribunen preparert og klar. «Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og på bildet under, er den klar til å forlate området.

«Scenemaskinen» er av det tyngre slaget, og klapper hart, der statsministeren og de andre skal stå. Foto: Tore Østby

Scena der statsminister Jonas Gahr Støre skal åpne martnan er klappet og klar. Vi står foran en meget hektisk uke, med et allsidig og tettpakket program med om lag 350 små og store arrangement på programmet. I tillegg blir det nok mange spontane innslag som setter stemningen over hele staden.

Martnan tradisjonelle slagord begeistrer nok utstillerne mer enn sentralbanksjefen: «Skit i pengan – lett dem rulle!

De siste dagene har det vært mørkt i gatelysene langs Osloveien. Det fikses før Martnan starter. Foto: Tore Østby.
Snøscena er klar for statsministeren og andre som skal opptre under åpninga av Rørosmartnan 2024. Foto: Tore Østby

Fremtidig nyttårsfeiring i Røros

Nå skal fremtidig nyttårsfeiring i Røros kommune opp til politisk behandling. I årevis var det stor frykt for brann i den gamle trehusbebyggelsen på grunn av rakettene. Så etablerte Røros kommune et felles fyrverkeri, som ble svært imponerende, men også svært omstridt. Ved inngangen til 2024 var det Therese Johaugs bryllup, som sørget for fyrverkeri i Røros sentrum.

Siden det ikke kan påregnes slik bryllup hvert år, vurderes andre løsninger. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saken på sitt bord, og saksbehandler er brannsjef Frode Skogås. Hovedutvalgets oppgave er å evaluere erfaringene fra nyttårsfeiringen i 2023 og tidligere år, og utrede fremtidig praksis og gjennomføring av nyttårsfeiringen i Røros

Fyrverkeri er et tema også i kongerikets lovverk. Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser, jfr forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10. Dette er grunnlaget for fyrverkeriforbudet i Røros sentrum.

Kommunen kan også fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det kan også opprettes lokale forbudssoner i kommuner, men loven åpner ikke et for et totalforbud. Røros kommune vedtok fyrverkeriforbud i Røros sentrum, innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i 2007.

Det har vært felles fyrverkeri fra Storstuggu i årene etter at det ble fyrverkeriforbud innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros i 2007, med unntak av 2020 hvor det ikke var felles fyrverkeri på grunn av korona. Oppskyting av felles fyrverkeri har fungert veldig bra mtp sikkerhet, og er fulgt opp av Røros teknikk AS. Fyrverkeriforbudet i Røros sentrum ser også ut til å fungere. Det synes som felles fyrverkeri har medvirket til få bort uønsket avfyring med fyrverkeri innenfor sonen med forbud mot fyrverkeri, og at dette er allment kjent og hensyntatt på Røros. Røros teknikk som en profesjonell aktør, har innarbeidet gode rutiner og har god erfaring med å avfyre nyttårsfyrverkeri. Det synes også å ha etablert seg store forventninger blant mange rørosinger, hyttebeboere og andre besøkende om dette flotte fyrverkeriet hver nyttårsaften.

Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i kommunestyret senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et lasershow eller lignende skulle vurderes. Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at felles fyrverkeri fremdeles benyttes dersom Sak 1/24 Side 3 av 4 det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Gjennom flere år har dette vært et «spleiselag» mellom næringsliv, foreninger og Røros kommune. De siste årene har storparten av næringslivet valgt å ikke å delta i spleiselaget med få unntak, slik at Røros kommune har dekket storparten av utgiftene. Unntaket er nyttårsaften i 2020 som ble avlyst pga korona. I forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av korona i 2021 ble det gjort et midlertidig unntak i forbindelse med finanseringen av nyttårsfyrverkeriet dette året. I 2021 ble kommunens andel dekket opp av kommunens næringsfond med begrunnelsen i å holde farten og hjulene i gang for næringsliv og reiseliv. Dette var et unntak pga korona og nedstenging i samfunnet vårt, og næringsfondet bør ikke brukes til å dekke fremtidige utgifter til nyttårsfyrverkeri i normalår. Bakgrunnen for at næringslivet har trukket seg fra spleiselaget er i hovedsak med begrunnelse av støy- og miljøforurensing, og at dette ikke er forenelig med det de ønsker å støtte lokalsamfunnet med. For å få med næringslivet til å bidra med finansiering til et felles nyttårsfyrverkeri gjennom flere år, så er det brukt betydelige ressurser til å få private og næringsliv med på spleiselaget. Dette ved å ta direkte kontakt med aktuelle givere årlig. Vi har sendt eposter og snakket med bedrifter på telefon med forespørsel om å bli med på dette spleiselaget. Vi forsøkte også et år med crowfunding i 2019, som var et samarbeid med Rørosbanken i et felles spleiselag for alle (private og andre) som ønsket å bidra til felles fyrverkeri. Heller ikke dette ga et særlig betydelig økonomisk bidrag. Vi har også søkt om bidrag hos bedrifter som har avsatt penger på fond som det er mulig å søke på, men uten resultat. Det må også vurderes om kommunale virksomheter i det hele tatt skal bruke ressurser på å samle inn penger på denne måten. For 2022 var kostnaden for fyrverkeriet på Røros kr 125 000 ink. mva. Vi mottok til sammen kr 40 000 i støtte av andre, mens resten av beløpet ble dekket opp av Røros kommune.

Kommunestyret i Røros behandlet saken den 27.4.2023 og fattet følgende vedtak: «Røros kommune vil ikke være pådriver av et felles fyrverkeri nyttårskvelden 2023. Røros kommune deltar gjerne i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri i 2023. De økonomiske rammer skal ikke overstige tidligere års beløp. Tiltaket evalueres på forsommeren 2024. Kommunestyret ber kommunedirektøren om at formannskapet blir forelagt forslag til mandat for en utvalgssak.»

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saksgrunnlaget, og den politiske prosessen er i gang. Det er ventet en avklaring før nyttårsfeiringen i år.

Ja til vedhogst i verneområde

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia gir en grunneier dispensasjon fra verneforskriften for Langtjønna LVO § 3 punkt 2.2. for hogst av ved til eget bruk. Omfanget vil tilsvare et årlig uttak på ca 4-6 favner ved pr år. Dispensasjonen gjelder for fire år. Vedhogst og drift av setra ses på som en viktig del av å ta vare på området, som delvis er et kulturlandskap.

Langtjønna landksapsvernområde er blant annet opprettet for å ta vare på et særpreget kulturlandskap. Seterdrifta ved Ljøsnavollen seter er en viktig del av kulturlandskapet i området. En videre drift av setra vil derfor bidra positivt til å ivareta verneverdiene i området.

Vilkår:

  • Hogsten skal foregå innenfor det området som er definert som aktuelt område foruttak i hht til bruksrett utvist av Statskog. Dette framgår av vedlagte kart.
  • Det skal tas ut yngre produksjonsskog av bjørk og furu. Eldre trær skal bevares. Det kan med fordel tas ut mindre grupper av trær slik at lystilgangen økes. Noe som kanbidra til en flersjiktet skog.
  • Virket kan fraktes ut med snøskuter på snødekt mark eller dras ut med håndkraft.
  • Særpregede trær, og trær langs vassdrag og på høydedrag skal spares. Samt sværtgamle eller døende trær.Saksopplysninger : Grunneieren søker i e-post av 31.01.2024 om dispensasjon fra verneforskriften for uttak av trevirke innenfor Langtjønna LVO.Ljøsnavollen seter ligger innenfor landskapsvernområdet, her er det tradisjonell seterdrift med melkekyr, samt turistvirksomhet med tilbud om overnatting og mat. Setra ligger i tilknytning til DNTs rutenett i Femundsmarka.Søknaden gjelder uttak av ved til eget bruk, og det anslås at det årlige behovet vil være på ca 4-6 favner ved . Det er mye oppvekst av tettvokst ung furu, og noe bjørk i området. Statskog har utvist aktuelle områder for hogst, i henhold til kart.

Highasakite-billettene utsolgt på få minutter. Det blir ekstrakonsert

Fredag morgen ble billettene til konserten med Highasakite på Røros lagt ut for salg, og på bare 4 minutt var alle 700 billetter revet bort! På grunn av stor pågang etter annonsering har det blitt jobbet i kulissene og nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag!

Det er ett av Norges største band som gjester Storstuggu lørdag 21.september på sin kommende turne hvor Røros er eneste stoppested i Trøndelag. Røros Konserter har tidligere hatt utsolgte konserter med blant annet Hellbillies og Eva Weel Skram, men har aldri opplevd en pågang som ved dette konsertslippet.

«Vi merket allerede onsdag kveld at pågangen var veldig stor, blant annet hadde over 1200 mennesker respondert på Facebook-eventen, og veldig mange tok kontakt» sier programsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord. 

«Vi satte i gang dialog med bandets management om mulig ekstrakonsert i går, i tilfelle konserten ble utsolgt i løpet av helga, men hadde ikke i vår villeste fantasi sett for oss at det ble utsolgt på 2 minutt» legger hun til.

 

Ekstrakonsert samme dag
Nå er det klart at det blir ekstrakonsert samme dag kl 18:00. Billettene til ekstrakonserten legges ut i dag kl 11:00. 

Aktuell med musikal og Hver gang vi møtes

I løpet av sin 14 år lange karriere har Highasakite blitt et av Norges mest populære og folkekjære band. Med albumet Silent Treatment (2014) knuste de alle rekorder da de tilbrakte 134 uker på VG-lista. De har toppet plakaten på alle de store norske festivalene, solgt ut Oslo Spektrum flere ganger, vunnet flust av priser, opptrådt på Nobelkonserten og turnert verden rundt flere ganger. 

Frontfigur Ingrid Helene Håvik som tidligere bodde i Trondheim hvor hun tok sin utdannelse på jazzlinja på NTNU er med på årets sesong av «Hver gang vi møtes» på TV2, og lørdag 10. februar er det hennes dag hvor de andre artistene som Mari Boine, Matoma og Ramón skal tolke hennes musikk på sin måte. 

Det har også nettopp blitt offentliggjort at Ingrid Helene Håvik skal spille Maria Magdalena i den kommende oppsetningen av Jesus Christ Superstar som har premiere på folketeateret 30. august. Her skal hun spille mot blant annet Aksel Hennie, Bjarte Tjøstheim og Espen Lind. 

Russen befalte og leverte

Russen ved Røros videregående skole leverte ei flott premiere i Falkbergetsalen i Storstuggu i går kveld. I nesten 30 minus hadde en fullsatt sal tatt turen til Storstuggu for å se premieren på russerevyen Russen befaler, og russen leverte ei varmende forestilling til publikum.

Endelig kunne russen 2024 vise frem det de har jobbet med i fem måneder. Fordelt på to akter inneholder revyen 25 nummer skrevet av russen selv. På programmet står både gode sketsjer og fine sanger. Russen er innom tema som 20-årsgrense på Skanckebua, telefonkø på Røros legesenter, skjenking under Rørosmartnan, jobbmuligheter på Røros, parodi av rektor Hilde Knutsen og lokal politikk. Regissører er Marthe Nilsgård Øiseth og Mona Sorken.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen var godt fornøyd med revyen.

-Jeg forventet en skikkelig god revy, og det fikk jeg oppleve. Setter veldig stor pris på det. Det jeg har opplevd her i dag er at dere har fått med dere masse av ting som har skjedd på skolen, dere har faktisk fått med dere at vi har bygd skole, dere har fått med dere mye fra lokalpolitikken og ting som har skjedd i vårt samfunn både i Brekken, Røros, Ålen, Os og rundt omkring. Og litt nasjonalt, og faktisk litt internasjonalt så at dere ikke er samfunnsengasjert skjønner jeg nå er helt feil. Og jeg ser Rørosrussen-24, sa rektor Hilde Knutsen til russen etter premieren før hun overrakte russen 10 kilo med godteri for å fylle på energilagrene til forestillingene i kveld og i morgen, lørdag.

Krenkekulturen. Foto: Tove Østby

Siri tar med to av sine ensembler hjem til Røros

Siri Snortheim skal i februar spille to konserter på Glåmos og Røros. Siri kommer fra Glåmos, hun jobber som utøvende musiker og er nå bosatt på Stange. Hun har ikke spilt offentlige konserter på Røros på åtte år.

– Jeg gleder meg veldig til å ta med meg to av mine ensembler hjem til Røros, sier Siri Snortheim.

Strykekvartetten Innlandskvartetten er på turné med konserten Vintertoner, og spiller konsert på Fjøsakademiet på Glåmos den 10. februar. Siri vokste opp på denne gården før de flyttet opp i skogen ovenfor. Sammen med Karoline Vintervoll og søstera Mari Snortheim pleide Siri å luske rundt på den store låven for å se om de fant noe spennende.

– Nå har låven blitt en nydelig kafé og scene, og det er veldig stas å få spille konsert i så familiære og minnerike omgivelser, sier Siri.

Jazzbandet Low-Fly Quintet er på plateslippturné med sitt tredje album, Tankepalass. All musikken er originalmusikk, og tekstene er på norsk. De spiller konsert i Storstuggu den 25. februar.

– Vi er veldig glade i å spille denne musikken, og gleder oss til å ta den med til Røros! Tankepalass og våre to tidligere album er på spotify, så det går an å ta en sniklytt der, sier Siri.

Low-Fly Quintet. Foto: Privat

Premiere i kveld

Etter flere måneder med forberedelser og øving er Rørosrussen 2024 i kveld klare for premiere på sin russerevy i Storstuggu. Årets revy har fått navnet Russen befaler. Oda X. Andersen Dalbakk og Ronja Brynhildsvoll Kulseth er revysjefer, og Marthe Nilsgård Øiseth er regissør.

Oda forteller at russen har jobbet ganske lenge med revyen. Hun synes folk har stått på og gjort en bra jobb. Russen startet å jobbe med revyen i september med å skrive revynummer.

Å sette opp russerevy er et stort prosjekt Med alle på scena, regissør og band er det over 50 stykker som jobber med revyen. De fem månedene som russen har jobbet med revyen har det vært jevn jobbing, som revysjefene synes har gått greit. I innspurten har det blitt litt ekstra jobbing.

Revysjefene ønsker ikke å røpe så mye om årets revy på forhånd, men de forteller at det er både internt på skolen, lokalt, nasjonalt og litt internasjonalt.

-Vi kan ikke røpe så veldig mye egentlig, men det blir litt av hvert, sier Ronja Brynhildsvoll Kulseth.

Når revynummrene ble skrevet måtte de finner humor, noe som kan treffe alle sammen i salen.

-Det er litt vanskelig å lage revynummer for man kan ikke ha med alt, man må tenke litt på hva som passer på en revy og sortere ut litt forskjellig, forteller Ronja.

Nå ønsker russen tre fullsatte saler i Storstuggu.

-Vi håper folk kommer og ser på det som vi har jobbet så lenge med. Vi vil gjerne vise frem, sier Oda X Andersen Dalbakk.

Premieren er i Falkbergetsalen i kveld. Det er også forestilling på fredag og lørdag.

Drømmer om å leve uten hets

Maajja-Krihke Bransfjell satt i panelet i en debatt om sannhet og forsoning regi av Folkeakademiet Røros på Røros bibliotek i går kveld. Der ble sannhetskommisjonens rapport, med blant annet dokumentasjon på bortføring av sørsamiske spedbarn fra foreldrene diskutert. Det er en del av fornorskingsprosessen som har satt dype spor i sørsamiske familier. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å høre om det som rammet hennes nære slektninger i to tiår på 1800-tallet finansiert av Stortinget etter initiativ fra presten.

Fortsatt byr livet på på tøffe utfordringer for unge sørsamer, som ofte føler at de må rettferdiggjøre sin egen eksistens og kultur i hverdagen.

Maajja-Krihke Bransfjell intervjuet av Tore Østby.

Maajja-Krihke Bransfjell er 23 år gammel. Hun er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Hun skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. 

Anja Labj har oversatt Nemi til sørsamisk  

Anja Labj fra Røros har oversatt Lise Myhres tegneserieklassiker Nemi til sørsamisk. Dette er det nyeste tilskuddet til det sørsamiske biblioteket, og er en fin gave til sørsamiske tegneserieelskere på nasjonaldagen 6.februar.  

– Jeg synes det har vært ekstra artig å arbeide med Nemi. Nemi er en ikonisk tegneserie, og det har vært spennende å gi henne en sørsamisk stemme, sier Anja Labj  

Siden 1999 har Nemi vært en av Norges mest kjente tegneseriefigurer. Den samiske versjonen er utgitt av språksenteret Gïelem nastedh i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.  

– Jeg har masse respekt og kjærlighet for samiske språk, og synes det er stor stas å få Nemi oversatt til sørsamisk, sier Lise Myhre, skaperen av Nemi. 

Nemi er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Lise Myhre. Nemi har figurert i 150 aviser, og det har kommet 20 bøker med disse tegneseriestripene.  

Mange har forsøkt å beskrive Nemi. Hun er både den mest barnslige, frekke, naive og den mest kyniske. Hun er glad i snop, øl, heavy metal, drager og fantasy. For mange har hun blitt et forbilde, for andre er hun den gærne venninna.  

– Nemi på sørsamisk har blitt ei lekker bok som blir et viktig bidrag til den sørsamiske bokhylla, sier Hanne-Lena Wilks, leder for det sørsamiske språksenteret Gïelem nastedh på Snåsa. 

Har gitt ut 168 oversettelser 

En stor utfordring for et lite språksamfunn som det sørsamiske, er å skape et tilstrekkelig tilbud av litteratur.  
 
Siden våren 2014 har Trøndelag fylkesbibliotek samarbeidet med språksenteret Gïelem nastedh om å skape flere oversettelser av barnebøker til sørsamisk.  
 
Prosjektet er finansiert av Sametinget og Trøndelag fylkeskommune, og per februar 2024 har vi gitt ut 168 oversettelser. 

– Bredt utvalg er viktig for oss. Samiske barn og ungdom fortjener å finne bøker på sitt hjertespråk som passer til alle aldre og situasjoner, sier prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune, Morten Olsen Haugen.  

– Ekstra artig med Nemi 
 
Arbeidet med samiske oversettelser har ført til at Trøndelag fylkesbibliotek ble kåret til «Årets bibliotek» i 2019, og at vi har blitt nominert til ALMA-prisen Astrid Lindgren Memorial Award tre ganger, for 2021, 2022 og 2023. 
 

Ledige utstillerplasser

20. februar starter de 169. Rørosmartnan, 170 år etter at markedet i den gamle gruvebyen ble arrangert for første gang. Grunnen til at nummeret i rekken ikke helt rimer med arrangementets alder, er avlysning som følge av pandemien.

Pandemien var en vanskelig tid, for de som reiser rundt på martna, og noen av de gamle traverne har valgt å gi seg. Dermed er det færre utstillere om beinet på markeder nå enn for noen få år siden. Det har gjort at det er ledige utstillerplasser også på Rørosmartnan. Det er ledige plasser både i gatene og i den store martnashallen i Verket.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Jonas Gahr Støre står for den offisielle åpningen av den 169. Rørosmartnan tirsdag 20. februar.  Vertskap for statsministerens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/Isak V. Busch og Opplev Røros v/Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. Rørosmartnan er tidligere åpnet av Jens Stoltenberg, men det var før han ble statsminister.

I forbindelse med 170-årsjubileet har arrangøren ønsket å få til økt oppmerksomhet rundt Rørosmartnan, og har i lengre tid jobbet med å få statsministeren til å åpne arrangementet. Det har til slutt lyktes.