Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene.
– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september.
– Meld inn
– Vi er helt i starten nå, og inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri.
Velger temaer
Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.
– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri.
Samordne aktivitet
Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet.
– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri.
Søndag åpnet illustratør og tegneserieskaper Ola Lysgaard utstilling på Kunst og Kaos. Mellom andre prosjekter, dukker det nemlig fram malerier med jevne mellomrom.
– Det er moro å tegne bare for moro skyld, uten å ha en plan men bare gjøre det som føles riktig. Maleriene er gjerne litt “sånn føler jeg meg akkurat nå”, sier Røros-kunstneren, som til daglig har base i Bergen. Fram til 10. august skal maleriene hans derimot pryde veggene hos galleriet i Bergmannsgata.
– Å male er en trivelig prosess i seg selv, og ofte ender det med noe som er så uspesifikt at andre kan kjenne seg igjen i det. Det er kunst som man personlig får noe ut av, framfor å skulle prøve å tolke hva jeg egentlig har ment, forteller Lysgaard.
Inspirasjon dukker opp over alt, og han har en lang liste over inspirasjonskilder.
– I disse maleriene er det Edvard Munch, Esscher og Wigeland. Jeg prøver også å ha en kunstnerisk tilnærming til tegneseriene. Det er alltid mye å lære av å gjøre noe annet innimellom, mener han. De fleste maleriene har tatt form i løpet av det siste året,
Rart og skjevt
– Vi snakket om å ha en utstilling, og lage noe på lerret som egner seg å stille ut. Det er noe med tilnærmingen fra tegneserier hvor jeg må jobbe raskt, og det gjør noe med produktiviteten også for maleriene, sier Lysgaard. I maleriene har han brukt flere ulike teknikker, blant annet å blande tykt- og tyntflytende akrylmaling, som delvis har fått renne over lerretet.
– Man kan alltid plukke på et bilde i en måned for å gjøre det stadig bedre, men det kan bli for mye flikking også. Det er mer ærlig å heller la det være litt rart og skjevt, sier kunstneren.
Stolte
Sigrid Jansen i Kunst og Kaos mener det er naturlig å åpne sommerutstillingen i det gloferske galleriet med nettopp Ola Lysgaard. Hver eneste dag holder de dørene åpne for alle som vil innom og ta en titt.
– Vi vet at mange følger med på Ola og hva han gjør. Mange kjenner kunsten hans fra før gjennom tegneserier, illustrasjoner og utsmykninger, blant annet på Røros hotell. Vi er rett og slett skikkelig stolte av at den første maleriutstillingen er hos oss, stråler Jansen. Lysgaards bøker er også til salgs i galleriet, blant annet i form av en bok uten trykk, men hvor bildene er skåret ut med laserkutter i papiret.
Egne begrensninger
– Det tror jeg ikke er gjort før, humrer Lysgaard, som skapte boka som et eksperiment i bachelorperioden på Universitetet i Bergen.
– Skolen hadde en masse maskiner, deriblant en laserkutter. Jeg tenkte som så at hvis jeg MÅ bruke denne, hvordan kan jeg da lage tegneserier. Jeg setter ofte begrensninger for meg selv, slik at jeg også må komme med en løsning på problemene, forklarer han. En ny tegneserieroman er også under oppseiling. Først skal dog maleriene få leve på veggene i Bergmannsgata.
– Jeg ville finne noe jeg ikke kunne gjøre på papir eller data, og da ble det malerier. Jeg er veldig glad i mennesker, og det finnes mennesker i en eller annen form i alle bildene. Her er det folk det kanskje ikke er så lett å bli kjent med, men veldig lette å bli glade i.
Masalamagic har vært på Røros siste uka for å holde kurs i indisk matlaging og Bollywood dans. De har som mål å gjøre indisk mat like folkekjær som pizza.
Masalamagic er en liten familiebedrift som ble startet på et skolekjøkken for 15 år siden, men som i dag omsetter for millioner. Den siste uka har de vært på Lysstrålesenteret på Røros for å lære bort indisk kokekunst og Bollywood dans. Niru Kumra som står bak Masalamagic har gitt ut to kokebøker, hvor den siste kom for snart to år siden, og har matserien Nirus Masalamagic som er indiske krydderblandinger og ferdigsauser.
– Vi ble invitert hit av Ann-Eliz Helld, innehaveren av Lysstrålesenteret, for å ha indisk temauke forrige gang vi var på Røros, sier Niru Kumra. Niru og datteren Amisha ønsker å gjøre det indiske kjøkkenet mer kjent utenfor de store byene, og tok derfor turen til Røros.
– Vi har vært her hele uken, det har vært Bollywood dans med Amisha datteren min, og vi har hatt minikurs i indisk matlaging, og indisk temakveld. Før middagene har jeg hatt foredrag for gjestene. De har fått høre om krydderne og maten de skal spise og hvordan krydderne er laget, forteller hun.
Niru og Amisha Kumra forteller om uken på Røros. Video: Iver Waldahl Lillegjære
Niru og hennes kurs blir ofte brukt av store bedrifter som skal etablere avdelinger i India til å ha teambuilding og samtidig lære om indisk kultur og mat. På kursene er det forskjellige mennesker som kommer, men de har gjerne allerede en forkjærlighet for indisk mat, forteller hun.
– På kursene så det mange forskjellige typer mennesker som kommer. Alt fra folk som er på jakt etter nye måter å tilberede maten på, til de som gjerne har prøvd seg på egen hånd men ikke fått det til. De er nysgjerrig på hvordan man lager disse rettene. Det er også gjerne folk som er opptatt av å lage sunn mat, og så vet man kanskje ikke helt hvordan man bruker krydderne i hverdagen, sier hun.
På dagtid har Niru og datteren Amisha stått i dagligvarebutikker i regionen og delt ut smaksprøver fra matserien til kunder. På Røros har de vært på Kiwi og Coop Mega.
– Det er mange eldre som prøvesmaker og som kjøper produktene våre. Ofte er de eldre mer konservative enn de yngre, og når de ender opp med å kjøpe produktene våre så er det ekstra gøy. Det handler om å gi gode tips, det er ikke uvilje det er snakk om, det er mer det at man ikke har kunnskap om hvordan det brukes, forteller Niru.
Bollywood dans
Amisha er lidenskapelig opptatt av dans, og håper å kunne gjøre en levevei av det. På Røros hadde hun kurs i Bollywood-dans og de som deltok hadde det veldig morsomt og gjorde store fremskritt i løpet av kurset.
– Bollywood-dans er en dans full av farger, kjærlighet, masse uttrykk og ren danseglede. Vi hadde cirka 20 mennesker på dansekurs den første dagen, og det er veldig morsomt fordi det er lett å få folk til å til å uttrykke seg fritt når de syns det er gøy. Det var veldig morsomt å se hvordan de utviklet seg fra starten av timen til de var ferdig. På bare en time hadde de stor fremgang. Fra å ikke vite helt i starten hvordan de skulle bevege seg til å ha mestringsfølelsen på slutten av timen. Veldig gøy å se, sier Amisha.
Amisha forteller om danseundervisningen og fremtidsplanene sine. Video: Iver Waldahl Lillegjære.
Jubileum
Senere i høst feirer de 15 års jubileumet til Masalamagic, fem års jubileum til matbloggen og gir ut tre nye produkter i serien Nirus Masalamagic. For de som ønsker å se dem tilbake på Røros kan Niru fortelle at det ikke er lagt noen konkrete planer om det foreløpig, men at de som vil ha en smak av indisk kryddermagi kan få flere av rettene fra kursene på kafe Lysstråle her på Røros.
– I forhold til Røros så har vi ikke lagt noen konkrete planer ennå. Ann-Eliz og jeg skal ha et oppsummeringsmøte før vi drar herfra, så ser vi hva det blir til. Mange har allerede uttrykt ønske om at vi må komme tilbake. Alle har ikke mulighet til å komme til Oslo, og vi kan ikke være overalt. Det at kafe Lysstråle tilbyr indisk mat til sine kunder, føler jeg er et viktig steg videre for oss. Vi når ut til mennesker på den måten som vanligvis ikke ville smakt vår indiske mat, forteller hun.
Under nattåpent hadde Niru boksignering på Amneus Boghandel med sin siste kokebok. Amneus har begge kokebøkene hennes i butikken hvis folk ønsker å prøve Niru’s kryddermagi på egen hånd. Masalamagic har også helgakurs i matlaging i Oslo for Rørosingene som ønsker å kombinere matlaging med storbylivet, og hvis man vil bevege seg etter den gode indiske maten kan også Bollywood dans stå på menyen.
Bak smeltehytta stod det før et vasshjul. Etter et ras restaureres murene i hjulgraven på tradisjonelt vis.
Håndverkerne Geir Idar Hjelvik og Gisle Huseby bygger opp murene på tradisjonell måte med litt hjelp av moderne teknologi. En av murene i hjulgraven hadde rast ut og for å forhindre at det skjer igjen, ønsker Hjelvik å gjøre alle murene i grava mer solide.
Slik så det ut i hjulgraven rett etter raset. Foto: Rørosmuseet.
– Det hadde jo rast ut her, så vi måtte mure opp igjen. Vi prøver å bygge opp muren på samme måte, men bygger den litt bredere for å gjøre den mer stabil. De andre murene som sto igjen etter raset behandler vi på samme måten, sier Hjelvik.
Tradisjonshåndverk
Det er ikke så lang tid igjen før Hjelvik og Huseby er ferdige med oppgaven. I løpet av en uke regner de med å ha alt klart. Rørosmuseet valgte å bruke akkurat de to til jobben fordi begge har jobbet mye med tradisjonelle mureteknikker tidligere.
Hjulgraven er i dag til venstre ved broen, tidligere stod det altså et hus over. Foto: Rørosmuseets arkiv.
– Jeg har murt mange tørrmurer før, bak kirka i fire sesonger, ute i Eidet og mye annet da. Det er jo en tradisjonsmur dette også. Å tørrmure, eller å mure tørt, betyr at vi murer uten bindemiddel, som for eksempel mørtel. Tørrmuring er en gammel teknikk hvor man lager konstruksjoner av naturstein. Det er mye brukt i steingjerder, grunnmurer og støttemurer. Både Bergstadens Ziir og Hyttstuggu ble konstruert med slike tradisjonelle murer, opplyser Hjelvik.
Det er nøysommelig presisjonsarbeide å mure opp en slik mur uten bindemiddel. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Til å utføre jobben så bruker de tradisjonelle verktøy, og av og til gravemaskin. Det viktigste for Hjelvik er likevel håndlaget.
– Slegge, brekkjern og meisel er de viktigste verktøyene man har. Men øyemålet er det som virkelig skiller en dyktig håndverker fra en mindre erfaren en, avslutter han.
I går kveld hadde Røros Handelsstand sitt tradisjonelle sommerarrangement Nattåpent. De fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter hadde åpent til kl. 24:00. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister. Denne fine julikvelden var det aktiviteter, livemusikk og liv i sentrum.
Hyttstuggu er bygd i 1808, og i sommer startet Rørosmuseet restaureringen av det som tidligere var administrasjonsbygget til Kobberverket på Røros.
Før er det gjort to restaureringsforsøk av Hyttstuggu, det første på 50 tallet, og det seneste mellom 2000 og 2002. Sophie Gjesdahl Noach bygningsantikvar hos Rørosmuseet, og den som leder oppussingen, forteller at de tidligere forsøkene ikke har klart å ta vare på huset.
– Det vi ser nå er at det som ble gjort den gangen ikke er godt nok. Hvis du har hatt et bilde av hyttstuggu fra et halvt år siden så ville du sett at den har stått med både riss i muren, og store avskallinger.
Under arbeidet med muren oppdaget de at gulvet i huset var totalt ødelagt av råte, og det endret fremdriftsplanen.
– Gulvet hadde vi egentlig tenkt som neste års prosjekt, men da vi demonterte et bord der det var mest kritisk, og så hvordan tilstanden var, måtte vi gjøre noe. Plankene under var bare som pulver, fullstendig råtnet opp. Noe av trematerialet kunne man klemme på og det kom ut vann. Rett og slett som en svamp. Ut fra anbefalingen til fagfolkene våre så ville det ikke være forsvarlig å mure opp igjen uten at man tørket ut gulvet, sier hun.
Kirkegulv
Olaf Piekarski leder for treverkstedet på Rørosmuseet forteller at fagfolkene har gjort samme restaureringen i kirka som de holder på med nå i Hyttstuggu.
– Det er mange likhetstrekk med kirkegulvet, begge har den samme oppbyggingen, åsene som gulvbordene er festet til, ligger helt ned i massen. Så lenge massen holder seg tørr går det helt fint, i det øyeblikket det blir fuktig, er det stor fare for råte. I perioden Hyttstuggu og kirka ble konstruert var denne måten en vanlig teknikk å legge gulv på. De ville stoppe trekken fra tørrmurene som var ganske luftige og la dermed massen helt oppunder gulvet.
Tømrer Eirik Iversen fra Oslo, tok sommerjobb ved museet for å lære seg merom bygningsvern. Her undersøker han sedimentlagene under det som var gulvet i Hyttstuggu. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I kirka ble det oppdaget ekte hussopp og det medførte mye ekstraarbeid og ekstra kostnader, noe de er redd for blir resultatet av prøvene fra Hyttstuggu også.
– Her er det også tatt noen sopprøver og de må sendes inn og det må avklares hva slags type sopp vi har funnet. Hvis resultatet blir det samme som i kirka så blir det en større jobb, fortsetter han.
Har det travelt
Fagfolkene på Rørosmuseet har vært i kontakt med riksantikvaren, fordi dette bleethasteoppdrag på grunn av det korte tidsvinduet hvor det er mulig å pusse opp.
– Murarbeidene utvendig skal være ferdig i løpet av sommeren, det er også fordi kalken må herdes før frosten setter inn. Det er blant annet derfor vi har det travelt, sesongen er jo svært kort på Røros så derfor måtte vi gjøre det på denne måten og få gulvet opp raskt, forteller Noach.
Sophie Gjesdahl Noach bygningsantikvar hos Rørosmuseet, viser hvordan fukten siger ned fra veien og inn mot muren. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
De har nå tatt opp gulvet og alt er tegnet inn, nummerert, dokumentert i foto, og stablet langs veggen i et av rommene.
– Det underste laget som lå øverst skal på igjen, mens det andre er for råttent til å brukes. Nå skal dette få stå å tørke over sommeren og så vil vi se på oppbyggingen av gulvet som en vinterjobb, fortsetter hun.
Det som en gang var plankene på gulvet i Hyttstuggu. Nå ødelagt av råte. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I dialog med riksantikvaren prøver Sophie Gjesdahl Noach og fagfolkene hennes å finne en løsning på fuktproblemet.
– Man har jo sett den samme problematikken oppe i kirka, og der gravde de ut massen under gulvet for å sørge for lufting, men bygde opp forsåvidt med samme konstruksjon. Vi ser ikke bort ifra at det blir den samme løsningen her.
Hyttstuggu er et viktig bygg i og med at det er den gamle administrasjonsbygningen til bergverket og en av de første vedtaksfredningene på Røros. På spørsmål om hva hun ser for seg at bruken blir når huset er ferdig restaurert, har Noach et klart ønske.
– En tidligere direktør på Rørosmuseet ønsket å lage kafé i Hyttstuggu, men det blir nok vanskelig siden det ikke er innlagt vann. Derimot som utstillingsareal vil det nok egne seg bedre, det er utrolig vakre rom. Hyttstuggu er et utrolig spennende bygg så det vil være flott om det var åpent for allmennheten, avslutter hun.
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet
Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Vi står overfor ett spennende kommune og fylkestingsvalg nå i høst. Vi skal velge politikerne som vil få ansvar for å ta vare på kulturarven i bygder og byer. Hittil har dette temaet fått liten oppmerksomhet i valgkampen.
La meg derfor gi noen grunner til at kulturarven bør være en viktig valgkampsak.
Vår felles hukommelse
I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har brukt naturen rundt seg, og satt sine fysiske spor i landskapet. De har bygget hus for å bo i, båter som fraktet varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk i tidligere tider. Alt dette er en del av Norges felles hukommelse.
Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den. De som skal leve i framtida vil takke oss som lever i dag for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på. Ingen kan redde alle kulturminner, men alle politikere kan gjøre noe.
Kulturminnevern er godt miljøvern
Det er bedre for miljøet at vi setter i stand kulturminner som alt er bygd, enn at de rives for å bygge noe helt nytt. Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet.
Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.
SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.
Vern gjennom bruk gir nye verdier
Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet inn i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende, eller de som rett og slett liker å vite at våre kulturminner tas vare på.
Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Gjennom «Vern gjennom bruk» skaper kulturminner store verdier inn i fremtiden.
Sluttord
Tenk deg om hjemstedet ditt ikke hadde noen synlige spor etter alle generasjoner som har levd sine liv der tidligere. Tenk deg en reise til en by, langs kysten eller til en fjord der alle minner etter våre forgjengere var borte. Tenk om alle spor etter mennesker var nye og laget i vår egen tid.
Kulturminnene forsvinner fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien eller nytten i å ta vare på den arven vi har fått ansvaret for å forvalte.
Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Dette håper jeg nyvalgte og gjenvalgte politiker tar tak når de nå skal sette seg sammen i kommunestyre og fylkestingsmøter etter valget.
Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. Vi står klare til å hjelpe til.
Kunstneren Ola O. Lysgaard bruker å si at han vokste opp i keramikkverkstedet til foreldrene nederst i Kjerkgata på Røros. Søndag åpner han sin aller første maleriutstilling. Det skjer i galleriet Kunst og kaos på Røros.
Folk flest er rare, og i maleriene til Ola Lysgaard er de enda rarere.
– Jeg lager historier for å skjønne hva jeg tenker. Jeg lager bilder for å skjønne hva jeg føler, sier Ola Lysgaard.
I denne utstillingen er mennesket som motiv i fokus, om ikke slik vi faktisk ser ut, så kanskje mer slik vi faktisk føler oss. Salgsutstillingen presenterer en fargerik samling karakterer det er vanskelig å bli klok på – men lett å bli glad i!
FOLK FLEST, maleri av Ola O. Lysgaard. Foto: Ola O. Lysgaard
Ola O. Lysgaard er en mangfoldig kunstner. I dag er han bosatt i Bergen, og har etter fullført bachelor ved fakultetet for Kunst på Universitetet i Bergen praksis som freelance tegner. Han arbeider med illustrasjon, animasjon, utsmykning, design, tegneserier, kunstbøker og annen fri kunst. Utstillingen hos Kunst og kaos er hans første utstilling med malerier.
Åpner søndag
Ola Lysgaards utstilling Folk flest åpner søndag 14. juli kl. 13.00. Galleriet Kunst og kaos på Røros inviterer til vernissasje og treff med kunstneren. Dette er den andre utstillingen til Kunst og kaos etter at de flyttet inn i helt nye lokaler i den gamle Finborudgården i Mørkstugata for en måned siden.
– Vi gleder oss stort til å vise fram Ola Lysgaards malerier, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. – Mange på Røros kjenner nok Lysgaards strek som tegneserieskaper og illustratør. Vi er glade for å være det første galleriet i Norge som presenterer Ola Lysgaard også som maler.
Utstillingen som åpner 14. juli, blir stående gjennom hele sommeren og er en del av Kunst og kaos sommerutstilling.
Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.
Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.
– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.
Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.
– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.
Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.
Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.
– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.
Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.
Fra Babylon i Irak til Vatnajökull nasjonalpark på Island. Nå er 29 nye områder av umistelig verdi for menneskeheten skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.
Verdensarvkomitéen forvalter kultur- og naturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er valgt inn i komitéen for perioden 2018-2021. Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet representerer Norge.
Årets møte i verdensarvkomitéen har forgått i Baku i Aserbajdsjan. Møtet har resultert i 29 nye verdensarvområder. Riksantikvar Hanna Geiran er Norges delegasjonsleder til komitéen.
– Verdensarvlisten består av områder med betydning for alle. Når vi nå er tilstede på verdensarvmøtet ser vi hvor mye verdensarvstatusen betyr, både for den nasjonen og for de lokalsamfunnene som får en ny innskriving, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Vatnajökull(Fláajökull) er en av mange naturområder som er skrevet inn på lista. Foto: Thorvardur Arnason
Natur- og kulturarv
Fire naturområder, 24 kultursteder og et område med både kultur- og naturarv er nå skrevet inn på lista. Blant naturarvområdene finner vi Vatnajökull nasjonalpark på Island, som er et geologisk fenomen med isbre over et aktivt vulkansk område. På sørligere breddegrader finner vi De franske sørterritorier. Området består av en rekke subantartiske vulkanske øyer i den sørlige delen av Det indiske hav. Her finner vi verdens største marine verneområde med den største konsentrasjonen av kongepingviner i verden.
Blant kulturområdene som er skrevet inn finner vi Risco Caido og de hellige fjellene på Gran Canaria. Dette området består av hellige fjell og hulebosetninger fra den tidligere urbefolkningen på Gran Canaria. Babylon i Irak er også skrevet inn i år. Babylon var en av de eldste og største bosetningene i Midtøsten, med dateringer tilbake til 3000 før Kristus. Men verdensarven inneholder også langt nyere kulturarv. I USA er åtte av arkitekten Frank Lloyd Wrights verk skrevet inn på lista, blant annet det berømte verket Falling Water og Solomon R. Guggenheim Museum i New York.
Faktaboks:
Kulturarv • Burkina Faso: Ancient ferrous metallurgy sites • Kina: Archaeological Ruins of Liangzhu City • Irak: Babylon • Myanmar: Bagan • Australia: Budj Bim Cultural Landscape • Russland: Churches of the Pskov School of Architecture • Bahrain: Dilmun Burial Mounds • Tsjekkia og Tyskland: Erzgebirge/Krušnohoří Mining Region • Tsjekkia: Landscape for Breeding and Training of Ceremonial Carriage Horses at Kladruby nad Labem • Tyskland: Water Management System of Augsburg • Aserbajdsjan: Historic Centre of Sheki with the Khan’s Palace • India: Jaipur City • Storbritannia: Jodrell Bank Observatory • Polen: Krzemionki Prehistoric Striped Flint Mining Region • Italia: Le Colline del Prosecco di Conegliano e Valdobbiadene • Laos: Megalithic Jar Sites in Xiengkhuang – Plain of Jars • Japan: Mozu-Furuichi Kofun Group: Mounded Tombs of Ancient Japan • Indonesia: Ombilin Coal Mining Heritage of Sawahlunto • Spania: Risco Caido and the Sacred Mountains of Gran Canaria Cultural Landscape • Portugal: Royal Building of Mafra – Palace, Basilica, Convent, Cerco Garden and Hunting Park (Tapada) • Portugal: Sanctuary of Bom Jesus do Monte in Braga • Sør-Korea: Seowon, Korean Neo-Confucian Academies • USA: The 20th-Century Architecture of Frank Lloyd Wright • Canada: Writing-on-Stone / Áísínai’pi
Naturarv • Frankrike: French Austral Lands and Seas • Iran: Hyrcanian Forests • Kina: Migratory Bird Sanctuaries along the Coast of Yellow Sea-Bohai Gulf of China (Phase I) • Island: Vatnajökull National Park – dynamic nature of fire and ice
Kultur- og naturarv • Brasil: Paraty and Ilha Grande – Culture and Biodiversity
