Kultur

Med den ferske boka «Spelemann» i bakspeilet legger Odd Nordstoga ut på soloturné vinteren 2025 og Røros er et av stoppestedene, og det under selveste Rørosmartnan torsdag 20.februar.

Aktuell med bok
Etter to år «Langt heimafrå» med Ingebjørg Bratland er Odd Nordstoga aktuell med noe så sjeldent som en selvskrevet biografi, boka om det som har formet den folkekjære artisten og sangene hans. 

«Spelemann» er en personlig fortelling om å vokse opp på gård, om å være bedre til å spille trekkspill enn gitar, om familie og -kunstnerlivet hjemme på Nordstrand og det såre og fine med å ha en søster som er annerledes.  

Konsert på Storstuggu
Torsdag 20. februar, midt under Rørosmartnan, kan publikum oppleve Odd live på scenen på Storstuggu.

På denne konserten er det sangene selv som skal få oppmerksomheten. Nye og gamle, melankolske og glade. Men én og annen historie fra boken kommer også til å få være med og sette farge på kvelden. Odd Nordstoga, alene på scenen med trekkspillet, gitaren og sine musikalske fortellinger. 

Første besøk på Røros på 5 år
Når Odd besøker Røros i vinter er det over 5 år siden forrige konsert her, den gang for en fullsatt Røros Kirke sammen med det norske kammerorkester. 

«Vi er mildt sagt i ekstase over å kunne fortelle at Odd Nordstoga endelig kommer tilbake til Røros, vi har jobbet lenge for å få dette til å klaffe » sier programsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord i en kommentar. 

Ordinært billettsalg startet i dag, torsdag 28.november. Dette er en sittende konsert med flatt gulv og nummererte plasser. 

Det var rekordpåmelding for Elden-audition på Røros 16. og 17. november. 62 personer deltok fysisk eller hadde sendt inn opptak i forkant.

Neste års regissør Tomas A Glans hadde dermed et svært godt utvalg til alle de 10 rollene auditionen gjaldt. 

Veteranene Per Ivar Lundli returnerer til Elden-scenen etter noen års opphold. Denne gangen som general Armfeldt. Vegar Dahl fortsetter i rollen som kaptein Mentzonius, en rolle han hadde i 2024. 

Margrethe Hauge har bergtatt publikum med sin tolkning av salmesyngende soldat. Stiftelsen er veldig glad for at hun takket ja til å gjenta denne rollen neste sommer. 

Henrikke Skikstein er fra Trondheim. Hun skal inn som danser og vil også fungere som sanger i ensemblet.

Linnea Pettersen Røisgard skal spille Ellen, mens Guro Lillegård Bjørnslett skal spille Kristine i neste sommers oppsetning. Synne B Reiten spiller Marens datter Rakel. Knut Olav Bukkvoll skal spille Gunnar, mannen til Maren.

15 år gamle Emil Høsøien Sund debuterer som Håkan Modig.

Elden spilles fra 23.juli til 2.august i 2025. Ny musikalsk leder neste år er Øyvind Jo Heimdal Eik.

Kunsten er kommet på plass i Hengfonna barnehage, og barnehagen er ferdig og åpnet. En egen kunstkomité som har bestått av Nina Broen, Ellen Kristine Klemmetvold, Karoline Oksdøl Søberg, Isak Digre, Marit Haltli Nysetvoll og Kine Fredriksen har jobbet med å få på plass kunst i den nye barnehagen.

– Det er helt fantastisk å få oppleve og sjå, og at vi skulle få en barnehage som fikk slike flotte smykker på veggene som vi har fått her. Så jeg synest kunstkomiteen har gjort en fantastisk jobb og ikke minst at vi har vært så heldig å få med oss disse to lokale kunstnerne som vi vet fra før også har gjort mye fint arbeid, sier Inge Aas som er virksomhetsleder for de kommunale barnehagene i Røros.

Christer Tronsmed

Christer Tronsmed har laget tre malerier. Et står litt for seg selv og to henger sammen og utgjør et bilde. Skissene som Christer leverte inn i starten var laget av papirbiter som var klippet opp og satt sammen. Kunstneren ville beholde det, slik at bildene skal ligne litt på utklippet papir som er limt på. På forskjellig vis har Christer gjemt en del figurer rundt omkring i bildene. Noen er tydelig, andre er langt vanskeligere å få øye på. Noen er veldig, veldig godt gjemt, slik at man kan gå og lete.

– Tanken er at når man ser dette på avstand så er det mange av figurene som blir borte. Og det vil bare se ut som en variasjon på fargen. Men når man da går nærmere og kikker så kan man kjenne igjen forskjellige vesener. Mye dinosauerer, ekorn, katter, fugler og forskjellig, sier Christer Tronsmed. Han forteller videre at tanken er at barna skal kunne gå å lete etter forskjellige ting og forhåpentligvis finne noe nytt, om ikke hver dag så i hvert fall ganske ofte at det går an å finne noe nytt.

Når Christer fikk oppdraget tenkte han at det først og fremst måtte være dekorativt siden det skulle være så stort. Det måtte se fint ut uavhengig av hva som var avbildet. Han startet med å klippe papir, finne former, finne farger, og sette opp noe som kunne engasjere tilskuerene. Det har vært flere versjoner av bildene i skisseform. Det har han brukt lang tid på. Han har prøvd ulike farger og ulike komposisjoner slik at når han først begynte å male var det meste avklart.

Utenpå maleriene er det pleksiglass for å ta best mulig vare på bildene. Barn i barnehagealder ser med fingrene. Maleriene henger 40 cm over gulvet, og de er 1,5 meter høy. Barna kan gå helt innpå for pleksiglasset kan vaskes.

Rammen til maleriene er laget av Kjellmark. De har brukt samme materiale som i veggene. Christer er veldig godt fornøyd med ramme-løsningen.

Per Lysgaard

Å lage kunsten til Hengfonna barnehage var Per Lysgaard sitt første oppdrag i barnehage. Han synes det har vært moro.

– Det blir noe helt annet å skulle lage noe til små barn enn å skulle lage noe til folk som er i slutten av livet eller som er på en skole eller andre ting som jeg har gjort. Man må tenke annerledes. Man må lage noe som appelerer til de minste. Det har vært artig å tenke på det og jobbe med det, sier Per Lysgaard.

Det viktigste har vært å finne en åpning på hvordan man kan klare å kommunisere med den aldersgruppen. Per og hans assistent Matthias Margrétarson har gjort prosjektet sammen. Matthias er ifølge Per et geni i å tegne. Det har vært viktig å ha noe å spinne på. Per har laget to kunstverk til barnehagen. På det ene kunstverket er det verdensrommet i en barnslig utgave med en stilisert rakett og med to kloder. En vannklode og en jordklode. Det er noen små bobler innimellom som flyter ubestemmelig rundt. På dette er det små vesen som Matthias har laget. På dem er det humor, gjenkjennelighet og de er søte. Stilen kan minne litt om noe man kan finne i en barnebok. Det er et poeng at det skal være et formspråk som barna er komfortable med og at det er hyggelig, at det ikke er noe som gjør dem urolige eller utrygge. Det skal være koselig, spennende og morsomt.

Kunsten skal gi barna muligheten til å bruke fantasien. Mange av tingene appellerer til at man fantaserer rundt det. For eksempel ei ku som har på seg høyhæla sko.

– Matthias har brukt fantasien veldig mye når han har laget disse figurene, og så er det dette med verdensrommet, planeter og raketter og slik. Det er noe man kan spinne rundt både som barn og voksen på forskjellige måter. Det overordnede grepet her synes jeg også er ganske vellykket i forhold til å applere til barn, sier Per.

Per og Matthias har brukt mye farger. Per liker veldig godt farger. Dess mer dess bedre. Det er klare farger og livsglede i fargebruken. Frodig fargebruk, men ikke glorete.

Barn i flere ti år fremover kan se kunst i barnehagen sin.

– Man kan bli stolt av mindre enn det selvfølgelig. Barn er veldig mottakelige for inntrykk så hvis jeg kunne være med å forme oppveksten til mange små barn så er det helt fantastisk. Det vil ikke være noen stor påvirkning, men en bitte liten påvirkning på veldig mange små barn så synes jeg det er kjempe morsomt i forhold til å lage noe som godt voksne folk registrerer på den måten de gjør det. Jeg tror barn opplever ting mye mer intenst enn folk som har levd lenge så jeg tror det er et takknemlig publikum barna. De skal absolutt tas på alvor i deres behov for stimulering, det har jeg prøvd på, sier Per. Keramikken til Per Lysgaard er tenkt til å kunne tas på, og bruke sansene for å utforskes.

Nysgjerrigheten

Å ha kunst i en barnehage er en viktig del av det å trigge nysgjerrigheten og utforske trangen til barna. Bygge opp under dette med at barna blir fantasirik. At de kan se at det er ulike former og uttrykke seg på. Og de kan utforske sammen med de ansatte. Det finnes mange gode historier ut ifra kunstverkene til Christer og Per som kan komme opp. Det kan også vises til allerede eksisterende fortellinger, eventyr og lignende.

– Den kunsten vi har fått her passer veldig godt inn i barnehagen, sier Nina Broen som er styrer i Hengfonna barnehage.

Kunsten har vært i barnehagen noen dager nå. Nina forteller at barna er bortpå og kikker og er nysgjerrige. De spør. Det blir mye god språkstimulering. Det er store muligheter til å bruke det pedagogiske sammen med kunsten. Det er en berikelse til det de allerede driver med i barnehagen.

Kunstverkene kan være på veggen i flere tiår fremover.

– Det er artig at vi kan ha det her videre. For ansatte kan kunsten være noe vi har sett hver dag i ti år, men barna går ikke her så lenge. Det er en utskifting, og det er en progresjon i det. Barna bytter etterhvert avdelig. De starter gjerne på småbarn og arbeider seg opp til storbarn og der er det ny kunst, sier Nina.

Christer og Per har levert to ulike kunstuttrykk. Keramikkflisene kan barna bortpå og ta på. De stikker litt ut fra veggen og har ulike overflater. Det stimulerer den taktilesansen til barna. Christer sitt kunstverk som er malt har pleksiglass foran for at barna skal kunne gå og peke på og vise frem hva de kan finne der.

I Røros er det gjort et politisk vedtak om kunst i offentlig rom. Til alle nye bygg som bygges av Røros kommune skal det settes av en prosentvis andel av byggesummen inntil 500 000 kroner for kunst og utsmykking.