Kultur

Sist Torsdags kveld besøkte Røros-forfatterene Oddvar Siksjø og Ragnar Kokkvoll Holtålen bibliotek. De to forfatterne presenterte bøkene de har gitt ut. Oddvar har gitt ut «Kongens. Gruvebyen nord i fjellene» og Ragnar har gitt ut boka «Ei ny tid bryter fram – fortellinger fra Røroshistoria 1850-1900». I sin bok tar Ragnar for seg 50 år i Røroshistorien, fra 1850 til 1900.

– En periode det skjedde veldig mye interessant, spennende og veldig avgjørende for utviklingen av Rørossamfunnet. På mange vis. Både når det gjelder arbeidsfolks kår, rettigheter, når det gjelder demokratiet som vokste frem, med kampen for stemmeretten som vokste utover mot århundreskiftet, og mange mange andre ting. Og så fikk vi i tillegg da jernbanen i 1877 den fikk jo innmari stor betydning for Rørossamfunnet. For Røros Kobberverk selvsagt. Kanskje var det helt avgjørende for kobberverkets eksistens, og selvsagt for alle andre privatpersoner som hadde lyst til å reise seg en tur til Trondheim. Da tok det ikke dagevis, men bare noen timer, sier forfatter Ragnar Kokkvoll om sin bok.

Oddvar forteller at det er interessen for historie som ligger i bunnen. Kongensområdet er favorittområdet til Oddvar. Han har vært fascinert siden han var barn. Helt siden han var med faren sin på fisketur inne på Grønhaugvollen, og også på moltetur i området. Og barna på Orvos syklet seg en tur dit for å se på bebyggelsen som var på forfall.

Oddvar har sett bebyggelsen på Kongens. Han forteller at det var ca 30 bygninger. Mange store bygninger. Driftsbygninger, flotasjon, store mannskapsbrakker, stor fin ingeniørbolig og stigers boliger. Alt dette var egentlig til forfall mer eller mindre. På et vis var det spennende for barna, men Oddvar tror det var farlig, spesielt for dyr som hadde kommet seg inni husene og ikke kommet seg ut igjen. Han tror kobberverket hadde noen utfordringer med å prøve å ta vare på det. Men verket hadde ikke økonomi til det, så til slutt bestemte de seg for å tenne på hele greia, og løse problemet på det viset. Oddvar synest det på mange vis var litt tragisk. At det ikke ble stående igjen noen ting. Det var det som egentlig var trist da, sier Siksjø.

Ragnar Kokkvoll og Oddvar Siksjø ble intervjuet av Radio Trøndelag etter sine bokpresentasjoner. Intervjuene kan du høre nedenfor.

Ragnar forteller at bokprosjektet startet for en del år siden. 

De to forfatterne tror ikke at interessen for lokale bøker er borte. 

Trøndelag Lasskjørarlags reise fra Trondheim mot Rørosmartnan 2025 er i gang. Deres ti dager lange tur mot Bergstaden og den 170. Rørosmartnan startet i dag, søndag 9. februar.

Trøndelag Lasskjørarlag startet offisielt fra Ravnkloa i formiddag. Her kom det inn en
Børsabåt med det som er lasskjørarlaget sin hovedlast opp på fjellet- spekesild fra
Bjugnfjorden.

Lasskjørarlaget er ni hester og noenogtyve mann som startet sin ferd i Trondheim av
dette vil det være to stk som går i tospann. Så kommer det seks hester og enda flere folk som henger seg på fra Singsås.

– Vi er en fin gjeng som reiser på tur, noen har vært med i mange år og
noen er førstereis. Laget ble stiftet i 1994 i forbindelse med vinter-OL
på Lillehammer, og har i år vår 24. martnasreise, sier  Marianne Fosseng i Trøndelag Lasskjørarlag.

Årets reiserute er: Trondheim- Klæbu- Hovin- Hauka- Buset- Singsås-
Ålen- Haltdalen- Ålen- Glåmos- Djupsjølia- Røros. Reisen er ca 23 mil
lang, med etapper fra 1-3,5 mil.

Leder for Trøndelag Lasskjørarlag, Marianne Fosseng ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag, der hun fortalte om starten på reisen til årets Rørosmartna.

I går, lørdag startet Fron Lasskjørarlag sin reise til årets Rørosmartna. Før avreisen fra Vinstra deltok lasskjørerne på Sødorpmartnan der martnasgjestene kunne møte både lasskjørere og hester.

Fron Lasskjørarlag kjørte fra Sødorpsmartnan opp Sødorpbyga. Fra Sødorp i dag kjører de etter gamle leia der det heter Rørosvaet, så det er tydelig at de er på historisk grunn. I morgen, mandag drar de forbi Holtesetra, som er en gammel skysstasjon der det var plass til 18 hester. Setra ble bygd i 1865. Ingunn Bakken i Fron Lasskjørarlag forteller at Holtesetra var et typisk sted å samles før de kjørte i følge over fjellet. Venabygdsfjellet var en fryktet fjellovergang. Ned fra Venabygdsfjellet kommer lasskjørerne til Atndalen. I år har de lagt om ruten slik at de kjører gamle Atndalsveien. Videre kjører lasskjørerne fra Fron ned til Einun. Når de kommer til Tynset legger de seg bak Nord-Østerdal Lasskjørerlag. Da får de nytte av at de andre lagene har laget løype der. Fron Lasskjørarlag kjører inn på åpningsseremonien til Rørosmartnan tirsdag 18. februar.

På lasset til Røros i år har Fron Lasskjørarlag blant annet skinn og klokker. De har også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.

– Det har nok ikke vært kjørt noe mye korn over fjellet siden jernbanen kom i Østerdalen i 1877. Vi har med en sekk på 15 kilo, bare slik symbolsk, så vi håper at vi skal få omsatt den på Røros på en aller annen måte, sier Geir Marius Thorud.

Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Nå har laget åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.

Reportasje om Fron Lasskjørerlag ble sendt i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag. Her kan du høre reportasjen med intervju med Ingunn Bakken og Geir Marius Thorud.