Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.
De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.
I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.
Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.
I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Atle Auran klar med stor teaterhøst på Storstuggu.
Foto: Tore Østby
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Storstuggusjef Atle Auran lover mange gode teateropplevelser. Først i rekken er «En midtsommernatts drøm» med Bergstaden teaterlag.
Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.
https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes
Energi
Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.
Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.
Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.
I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.
Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.
Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:
Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.
https://vimeo.com/354185172
Avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise.
Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.
– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.
Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.
– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.
Foto
Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.
Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.
– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.
Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.
– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.
De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.
– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.
Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.
Ordfører Hans Vintervold skal i møte med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, om fremtiden ved Doktortjønna. Etter forslag fra Elvestuen skal Doktortjønna legges ned som besøkssenter for Femundsmarka Nasjonalpark, og bare anlegget i Elgå skal ha denne funksjonen.
Ordføreren ba da dette ble kjent, om et møte med ministeren, og forespørselen har nå gitt ønsket resultat.
https://vimeo.com/354097483
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby
Som Rørosnytt skrev 21. juni, varslet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene i mai. I og med at Røros får Verdensarvsenter, går det mot at Elgå får besøkssenteret for Femundsmarka Nasjonalparksenter.
Det nye skiltet på steinhuset ved Doktortjønna kom så vidt opp på veggen, før varslet kom om nedleggelse. Foto: Tore Østby
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.
«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.
I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.
«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.
I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.
20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.
Røros SV er et av få partier i kommunen som har kommet med sitt partiprogram på sørsamisk. Reidun Roland varslet i debatten at Røroslista vil gjøre det samme.
At Røros kommune er en samisk språkforvaltningskommune vil si at kommunen skal være tospråklig, og at alle offentlige skilt skal være både på sørsamisk og norsk. Hilde Danielsen i Røros SV mener det er viktig at de politiske partiene tar ansvar og bidrar til tospråkligheten.
– Røros SV har kommet med sitt program på sørsamisk, fordi Røros nå er en samisk språkforvaltningskommune. Det er viktig at partier, bedrifter og organisasjoner ser betydningen av dette og bidrar til at slik informasjon også kommer ut til den sørsamiske befolkningsgruppen på deres eget språk, sier hun.
Røros SV har også fokus på det samiske i partiprogrammet med flere konkrete punkter,og Danielsen uttaler at det jobbes godt med denne saken på flere nivå i SV.
– Vi ønsker å vise hva Røros SV står for i forhold til de samiske sakene, kulturen og det samiske samfunnet i Røros kommune. Det er også viktig å påpeke at vi jobber ikke kun innad i Røros SV, vi jobber også med dette innad i Trøndelag SV, og med SV sentralt, forteller Danielsen.
Røros SV var en viktig pådriver for den samiske barnehagen på Ysterhagaen, Svaale. Forslaget om etableringa av barnehagen i kommunestyret ble fremmet av varaordfører Bjørn Salvesen fra nettopp SV.
– Det er viktig at den samiske kulturen er på lik linje med kulturen på Røros og at man får brobyggere mellom disse kulturene slik at de blir likestilt, avslutter Danielsen som står på tredjeplass på Røros SV sin valgliste før kommunevalget.
Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Henning Sommerro er initiativtaker og kapellmester, og på scenen står blant andre Karianna Sommerro, Åsmund og Jon Lockert Rohde, Snorre Ryen Tøndel, Rulle Smit og Bergstadkoret med flere.
En av rollene skal synges av ei sangglad jente mellom 9-12 år. Denne rollen inviterer vi til audition på!
Audition vil foregå onsdag 28. august fra kl. 16.30 og utover.
På audition ønsker vi at alle skal framføre «I lænker ligger dine børn», i tillegg til at vi vil ta en nærmere prat med alle om hvorfor de vil være med.
Hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt noter, ønsker produksjonsleder for An-Magritt, Nils Graftås at dere kontakter ham.
