Røros Folk Festival fortsetter å lansere programmet til årets festival. Fredag 7. juni blir det festkveld og dobbeltkonsert med Tæladylju / Annbjørg Lien & Roger Tallroth.
Tæladylju
Tæladylju er ei folkemusikkgruppe fra foten av Rondane, Dovrefjell, Kollutholen og Steimokrysset. En god dose humor må medregnes.
Gjennom årenes løp har de spilt for fulle hus på opptil flere eldresenter, hvor modne kvinner i ekstase skal ha sagt: «Utrule kjække gutter!» og «Detta va jølma luggumt attåt kaffekoppen guht».
Tæladylju skaper det meste av sin kunst i en toseters VW caddy 92′ modell med firetrinns girkasse, noe som gir folkemusikken et energisk dreiemoment med høyt turtall.
Tæladylju er Martin Follstad på fele og Ola Brandsnes Vårtun på tangenter/orgel.
Annbjørg Lien & Roger Tallroth
To bautaer innen norsk og svensk folkemusikk møtes i magisk samspill. Annbjørg Lien burde være kjent for de fleste nordmenn etter utallige konserter rundt om i landet, masser av prisbelønte plateinnspillinger og samarbeid med flere folkekjære artister, som for eksempel Sondre Bratland.
Roger Tallroth er kanskje mest kjent fra supergruppa Väsen. Han er et unikum innenfor den skandinaviske folkemusikken og har utviklet en egen gitarstemming og spillestil som har satt en ny standard for skandinavisk gitarspill.
Publikum får høre Annbjørg Lien på hardingfele og Roger Tallroth på gitar. Røros Folk Festival arrangeres for femte gang fra 6-9. Juni 2019.
I kveld hadde Riksteateret turnépremiere på forestillingen «Bukkene Bruse lager rumpebrann». Falkbergetsalen var fullsatt av både små og store publikummere på premieren. Publikum fikk oppleve ei flott premiere med gode skuespillere, fengende sanger, fine kulisser og ikke minst de fine dukkene som var med i stykket. Tilstede på premieren var ordfører Hans Vintervold.
Historien i stykket handler om De tre bukkene Bruse som lurer på hva de skal gjøre i ferien. De to minste vil helst til utlandet, men den største synes det blir altfor dyrt. Han vil heller på setra som de brukte å gjøre før. «Æsj,» sier de to minste. «Det treige fjellet.» Den største bukken lokker med trollet og vafler på setra, og til slutt drar de av gårde. Men hvor er det blitt av trollet som bodde under brua?
Håkon Thorstensen Nielsen spiller Trollet i forestillingen, og han var godt fornøyd med turnépremieren på Storstuggu.
https://vimeo.com/321828008
Skuepiller Håkon Thorstensen Nielsen.
I tillegg til å spille Trollet spiller Håkon Kråke, Lille Grynt og Vaktmester Bever. Trollet hadde kommet på gamlehjem fordi han hadde ligget litt for lenge i solen og blitt solbrent på rumpa, da måtte han til gamlehjemmet og bli smurt med krem. Siden han er 300 år mener Trollet at han har rett på fast plass. Det blir litt utrygt på gamlehjemmet når Trollet kommer dit. De andre gamle dyrene vil ikke være der lenger, og det blir en konflikt mellom Trollet og de andre.
En av Riksteatrets største suksesser de seneste årene er Bukkene Bruse på Badeland – basert på forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursunds enormt populære barnebok. Nå kom oppfølgeren, basert på andre bok i serien, Bukkene Bruse vender tilbake.
Dukkeverkstedet på Riksteatret har jobbet iherdig med å lage rundt 30 ulike dukker som brukes i «Bukkene Bruse lager rumpebrann», og på scenen er det være sju dukkespillere som gir liv til figurene. Forestillingen passer for barn fra 3 år.
Røros er en av seks kommuner som er valgt ut som Kulturbarnkommuner, et prosjekt som skal styrke kunst og kultur til de yngste barna i kommunen. 42 kommuner søkte om å få bli Kulturbarnkommune. Kunst og kultur skal styrkes, og det er de yngste barna som prioriteres øverst.
Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets overordnede mål er å oppnå samarbeid innad i kommunene og finne måter å bruke den kunst- og kulturfaglige kompetansen på tvers av institusjonene. Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp i prosjektperioden 2019-2020.
– Det gleder oss å se alt det flotte arbeidet som gjøres rundt om i landet på dette feltet, og det var inspirerende å lese så mange gode søknader, sier prosjektleder i Kulturtanken, Ragnhild Bøhle på vegne av styringsgruppa som har gått igjennom alle søknadene og stått for utvelgelsen. Kommunene er valg ut på bakgrunn av kriterier knyttet til forankring i kommuneledelsen, samarbeidsfelt, geografi og faglig kvalitet på søknaden.
– De seks kommunene som ble valgt, utmerket seg spesielt med tanke på å vise bred samarbeidsvilje, solid kunnskap og stort engasjement inn i prosjektet, en god forankring i kommunens planer, at de hadde gjort en god innsats med å innhente aktuelle nye samarbeidsparter og et generelt godt forarbeid, sier Bøhle.
Følgende kommuner ble valgt ut som Kulturbarn-kommuner 2019-2020:
Fredrikstad kommune, Østfold
Fjell kommune, Hordaland (kommunesammenslåing med Sund, Øygarden og Fjell fra 01.01.2020)
Førde – Nausdal- Gaular og Jølster kommuner, Sogn og Fjordane (Sunnfjord kommune fra 01.01.2020)
Kristiansand kommune, Agder (kommunesammenslåing med Søgne og Sogndalen)
Målselv kommune, Troms
Røros kommune, Trøndelag
Nettverk Som Kulturbarnkommune og deltager i prosjektet vil man få hjelp til å inngå samarbeid med aktuelle aktører i sin kommune og kompetanseheving gjennom nettverksgrupper med hensyn til formidling av kunst og kultur til barn i alderen 0-8. Man vil få tilgang til nettverk med profesjonelle utøvere, og muligheter til samarbeid om kompetanseheving for personalgrupper.
– Sammen ønsker vi å bidra til både økt kvalitet og omfang av barns møte med kunst og kultur. Vi håper prosjektet kan føre til et varig formalisert samarbeid innad i kommunen som kan gi inspirasjon og bakgrunn for fremtidige samarbeid regionalt og nasjonalt, sier Bøhle.
Oppfølging Kulturbarnkommunene vil bli fulgt opp av prosjektgruppen som består av Elin Kvernmoen, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, Kathrine Pedersen, rådgiver i Nasjonalt senter for kunst – og kultur i opplæringen og Ragnhild Bøhle, prosjektleder i Kulturtanken. Prosjektgruppen skal, i samarbeid med Kulturbarn- kommunene, sørge for fremdrift i det lokale utviklingsarbeidet i hele prosjektperioden 2019 og 2020. I samarbeid med de lokale prosjektgruppene fra alle Kulturbarn-kommunene vil det etableres et eget nettverk for kunnskap og informasjonsdeling. Høsten 2020 skal det arrangeres en konferanse med erfaringsdeling som avslutning på prosjektperioden.
Moenje skal holde den første konserten på årets Røros Folk Festival. Festivalen blir arrangert for 5. gang i år, fra 6. – 9. juni. Konserten med Moenje skal være torsdag 6. juni.
Moenje er et møte mellom norsk folkemusikk og sørsamisk joik. Marja Mortensson fra Engerdal har sin bakgrunn fra sør- og umesamisk joiketradisjon, og Hilde Fjerdingøy har bakgrunn fra tradisjonsmusikken på Helgeland i Nordland. Disse tradisjonene utgjør grunnstammen i gruppens musikalske uttrykk, samtidig som musikerne i Moenje komponerer slåtter og joiker som framføres side om side med det tradisjonelle materialet, står det i en pressemelding fra Røros Folk Festival.
Moenje betyr klarvær. Musikken og arrangementene bærer i seg både det klare og enkle og en god porsjon gråvær og kompleksitet. Moenje legger vekt på den røffe rytmikken og særegne tonaliteten som finnes i tradisjonsmaterialet. Bandet kommer også med nytt album denne våren.
Moenje: Marja Mortensson – joik Hilde Fjerdingøy – torader Jo Einar Jansen – feler Fredrik Luhr Dietrichson – kontrabass Øystein Aarnes Vik – trommer
Lasskjørerne fra Trøndelag kjørelag som kjørte hele veien fra Røros til Levanger ga Marsimatnan et løft. De kom fram til planlagt tid, og var hovedattraksjonen i åpningsseremonien.
Her forlater Trøndelag kjørelag Malmplassen. En sjudagersferd til Marsimartnan på Levanger er i gang.
– Det var en fin og krevende tur til Marsimartnan men vi kom frem etter ca 20 mil og fikk åpnet Martnan og overrakt gaven fra Hans Vintervold til ordføreren i Levanger, sier Geir Tamnes til Rørosnytt.
Ordfører Hans Vintervold overrasket lasskjørene fra Trøndelag kjørelag med gave dagen før avreise fra Røros. Ann Hege Rådal i Trøndelag kjørelag tok på seg ansvaret for å få gaven trygt fram til Levangerordfører Robert Svarva (Ap). Rørosnytt var til stede da gaven ble overrakt i Trøndelag Kjørelags base under Rørosmartnan; Skjerdingstadgården.
https://vimeo.com/318810340
I likhet med på Røros, strømmet lasskjørerne fra alle kanter til Levanger under Martnan på 1800-tallet. I moderne tide har varebilene tatt over varetransporten. Trøndelag kjørelag kan med sitt initiativ, ha dratt igang en ny lasskjørertradisjon også på Levanger. Levanger er Lasskjørerne hedret med en statue.
Turnéteatret i Trøndelag kommer til Røros med et nytt Duundrama. Regissør Otto Homlung mener publikum ikke skal kjede seg når de ser Gud smiler av Olav Duun, står det i en pressemelding fra Turnéteatret i Trøndelag.
Publikum skal ikke bli sittende og gjespe her, sier regissør Otto Homlung. Tidligere teatersjef ved Det Norske Teatret og Trøndelag Teater.
Med Gud smiler gjør Homlung og Turnéteatret i Trøndelag en av Norges største forfattere tilgjengelig for nye generasjoner. Duun er for viktig til å ikke gjøre det, mener teatersjefen.
Dette er teater i sin enkleste og mest kraftfulle form, der fokus er på handlingen og teksten. Gud smiler handler om ei urokkelig tro på at livet vil deg godt, sier teatersjef Nora Evensen.
Dermed fullfører Turnéteatret i Trøndelag sin Duun-trilogi der mindre kjente bøker blir løftet fram. Etter premieren som var 26.2 i Verdal sender turnéteatret forestillingen til hele Trøndelag. 7.mars skal den spille på Storstuggu i Røros. Otto Homlung står bak dramatiseringen, og Asgeir Skrove vil også i denne forestillingen komponere ny musikk.
««Gud smiler», som hadde premiere tysdag, er blitt ein humoristisk, leiken, poetisk og vakker lita kjærleikshistorie» Amund Grimstad, Klassekampen
Olav Dunn er av verdens fremste forfattere. Han er ikke dramatiker, men veldig velegnet for dramatisering. Det er så mye underfundig og svart humor hos Duun. Hver setning står som påler, sier Holmlung.
«Forestillinga byr fram flere slike gode, gamle Duun-replikker. «Fulle folk er folk det og» og «Ingen ting stikk så djupt som brodden av ein ny tanke». En fullstappet sal humrer og ler på Turnéteatret i Verdal.» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
Turnéteatret i Trøndelag har hatt stor suksess med sine oppsetninger av Duun gjennom flere år. Felles for forestillingene har vært en leken og direkte form, med musikk som et sentralt element. Gud smiler avslutter trilogien basert på mindre kjente bøker av Olav Duun og viderefører formsuksessen fra de tidligere Duun-oppsetningene: Publikum kommer tett på karakterene og kan følge dem gjennom deres utfordringer og livsvalg.
Gud Smiler er blant de siste bøkene til Olav Duun og ble utgitt i 1935, tre år før Medmenneske og fire år før han døde. Forestillingen skiller seg dermed fra de to foregående forestillingene, På Tvert og Hilderøya, som har vært basert på tidlige bøker. Kulturrådet bevilget i 2018 midler til å gi ut enkelte av Duuns bøker på nytt. Juvikingar ble utgitt i desember 2018 (100 år etter Juvikfolke første gang ble trykket) og Gud Smiler er blant titlene som er aktuelle for utgivelse i 2019.
På scenen møter vi Emilie Mordal og Kristoffer Hjulstad. Emilie Mordal er født og oppvokst i Klæbu og avslutter akkurat et engasjement ved Oslo Nye der hun har spilt hovedrollen som Selma i storsuksessen Snøfall. Det er første gang Emilie Mordal er tilknytta Turnéteatret. På scenen sammen med Emilie står Kristoffer Hjulstad, opprinnelig fra Harran og har gått på Nord Universitets skuespillerutdanning. Kristoffer har hatt flere roller på Turnéteatret, senest som Sigurd i Snøhula. Mange husker dessuten Kristoffer som Prins Filiokus i Rebella Hex eller som Ole i Reisen til Julestjernen.
Forestillingen har nykomponert musikk av Asgeir Skrove. Dramatisering og regi er ved Otto Homlung, en gigant innen norsk teater og tidligere teatersjef ved både Det Norske Teatret og Trøndelag Teater. Gud smiler er produsert av Turnéteatret i Trøndelag.
Fotograf Steinar Bendiksvoll og keramiker Torgeir Leander Henriksen møtes etter mange år til en ny, felles utstilling i Thomasgaarden10. mars. Tittel for utstillinga er «Gamle gubba skryt best». Steinar har tidligere deltatt på mange utstillinger, blant annet sammen med Rørosgruppa der Torgeir også var med. De rundt tjue bildene som blir vist i Thomasgaarden er tatt de to siste årene, og bearbeidet på ulike måter.
Steinar Bendiksvoll har fotoutdannelse fra Trondheim og Stockholm, og har tidligere fått Statens filmrekrutteringsstipend. Han har jobbet som fotograf i Trondheim, Stockholm og på Røros. NRK og en rekke andre TV stasjoner har vært blant oppdragsgiverne. Steinar har deltatt i mange ulike produksjoner. En av dem er den prisbelønnede filmen «Grindguten» med rørosingen Jo Bjørner Haugom i hovedrollen.
Torgeir Leander Henriksen har tatt fram keramikk fra hans siste år som utøvende keramiker. I hovedsak viser han fram saltglasert keramikk som ikke har vært vist fram tidligere, og som har vært spart på gjennom mange år. Dette er gjenstander som er brent i vedfyrte ovner. Teknikken stammer fra tolvhundretallet. Det er flammenes lek med keramikken som har fascinert Torgeir gjennom årene. Han etablerte seg som kunsthåndverker i Thomasgaarden i 1979, med hovedvekt på det keramiske fagområdet. Han har deltatt ved utstillinger i inn og utland, og er innkjøpt av offentlige og private institusjoner. Lokalt er han blitt tildelt Bergstadstipendet, og han har fått kulturpris for etablerende og utøvende kulturvirksomhet.
Foto: Svein Eggan
Jo Bjørner Haugom blir å se både live og på lerretet. Han åpner utstillingen i Thomasgaarden.
Det blir vist film ved åpningen, og trolig blir det også gjensyn med Grindguten!
Førstkommende søndag, 3.mars får Røros et nytt kulturtilbud. Det er Ha’u hørdd? Fortælinga frå før og no – Røros fortellerscene og Thomasgaarden som inviterer til fortellerkveld i Thomasgaarden.
– Vi har planlagt å ha fortellerkveld i Thomasgaarden en gang i måneden, sier initiativtaker Kirsti Sæter.
Kirsti har jobbet med fortellinger noen år, og synes at det kunne være ei fortellerscene her også. Dette skal være et lavterskeltilbud. Hun håper at det etter hvert kan bli åpen mikrofon slik at flere kan slippe til.
Arrangementet skal være på kveldstid, og er tilrettelagt for voksne lyttere. Thomasgaarden stiller med lokaler og serverer enkel middag, drikke, kaker og vafler.
Ulv!
Kirsti forteller at det skal være ulike tema fra gang til gang. Det første temaet er ulv, og den første kvelden har fått tittelen «Ulv! Ulv!». Denne gangen er det Ane Linn Haagaas og Jo Bjørner Haugom som deltar i tillegg til Kirsti Sæter. Det blir fortellinger og sanger om ulven.
– Fortellerkvelden skal være blandinger av fortellinger, noe kan være sant og selvopplevd, og noe er bare eventyr, sier Kirsti.
Ulv er valgt som tema fordi det har vært aktuelt i det siste. Det blir ikke debatt, men det blir fortalt ulvehistorier. Fortellerkvelden varer i en time, og Thomasgaarden har åpent i god tid før arrangementet starter.
Det blir forskjellige personer som deltar på fortellerkvelden hver gang.
– Man trenger ikke å kalle seg forteller, men være god til å fortelle historier, sier Kirsti som er glad for at helgas deltakere stiller opp.
Salen ble ikke stor nok, og påmeldingen måtte lukkes da folk i Troms og Finnmark var inviert til informasjonsmøte om Kulturminnefondet i Tromsø i dag. Det var fylkeskommunen og Fylkesmannen i Troms og Finnmark som hadde invitert til inspirasjonsseminar, «Nytt liv i gamle fjøs».
Kulturlandskapet også i de to nordligste fylkene, består i stor grad av gårdsbebyggelse. Mange av de gamle fjøsene, sommerfjøsene og andre landbruksbygg er ikke lengre i bruk. Mange steder begynner det å haste med å sette i stand slike hus, før de råtner ned.
Blant foredragsholderne var Erik Lillbråten fra Norsk kulturarv og Direktør for kulturminnefondet Simen Bjørgen. Møtet i dag ble godt mottatt, og nå ønsker flere fylker tilsvarende seminar.
Simen Bjørgen fra kulturminnefondet Erik Lillbråten fra Norsk kulturarv i Tromsø.
Storstuggu inviterer til kunstutstilling. Utstillinga skal være en hyllest til mangfoldet av kunstuttrykk på Røros.
Siden dette er en utstilling med åpen deltakelse, er det ikke klart hvilke kunstnere og hva som blir presentert på utstillinga. Men vi har fått tilbakemelding om at det vil bli en spennende miks av profesjonelle kunstnere og folk som har lyst til vise fram sine kreative uttrykk som de jobber med på fritida, står det i en pressemelding fra Storstuggu.
Tema for utstillinga er FUGLER. Et forholdsvis åpent tema, som gir rom for ulike assosiasjoner og ikke minst; ulike uttrykk. Den offisielle åpninga av FUGLER vil foregå på Storstuggu søndag 17. mars.
Utstillinga vil være tilgjengelig på Storstuggu fra 17. mars til og med 26. mars. Da runder de av med en Riksteatrets fantastiske forestilling «Fuglane» av Tarjei Vesaas.
Det er fortsatt mulig å melde seg på utstillinga for de som
har lyst til å vise fram hva de holder på med. Alle typer uttrykk velkomne, og deltakelse er
selvfølgelig gratis. I samarbeid med Kunst og Kaos blir det mulig å tilby
produktene sine for salg til publikum.
-Alle som leverer bidrag til FUGLER er med i trekningen av en festkveld på Storstuggu den 26. mars. Premien er middag for to på Røros Hotell og to billetter til Riksteatrets forestilling «Fuglane» av Tarjei Vesaas. Innleveringsfrist er fredag 15. mars kl 15.00, men kom gjerne tidligere. Da har vi mulighet til å vise noen smakebiter av utstillinga før den åpner for offentligheten, sier leder for Storstuggu, Atle Auran.
