Valget tatt for nytt bibliotek

En av de lengstlevende sakene i Røros er i ferd med å komme inn i sluttfasen. Det er nå 30 år siden biblioteket flyttet inn i Brødrene Krogs Uldvarefabrik som en midlertidig løsning. I kveld vedtok kommunestyret enstemmig å satse på et bibliotek på Nilsenhjørnet i et planlagt nybygg. Nybygget skal også gi plass til frivilligsentralen.

Denne løsningen innebærer at det er Coop Midt-Norge som tar investeringskostnadene, og at kommunen skal betale husleie for bibliotek og frivilligsentral.

1. Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.

2. Investeringskostnader og økte driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen.

Enstemmig ja til kausjon for 40 millioner

Kommunsetyret sa i kveld enstemmig ja til at Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeldDen kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året i renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er vetaket kommunestyret gjorde i kveld.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Serverer Røros på brett

Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har til årets sommersesong fått laget brett med Rørosmotiv. Motivene på brettene er Ragnhild sine Rørosmotiv fra bl.a. Stigersveien, Svenskveien, Sleggveien og kirka.

Billedkunstner Ragnhild Bjerkan har laget brett med Rørosmotiv på.

Det er allerede stor interesse for brettene. Det brettet som det selges aller mest av har hyttklokka som motiv. Brettene er både firkantet og runde.

-Rørosingene er inn her å handle, og det setter jeg nå ekstra pris på. Hyttefolket håper jeg kommer etter hvert, sier Ragnhild Bjerkan.

Livet ved Aursunden blir bok

Kunstneren Justin Chirico flyttet fra Manhattan til Glåmos for å utøve sin kunst ved Aursunden i 2015.

Selvportrett Justin Chirico

I 2018 flyttet han sammen med sin kjære Sara Chirico-Wyss til Namskogan. I de dype Nord-Trønderske skogene, har han malt en serie bilder på drivved hentet fra Aursunden.

Nå kommer kunstverkene ut i bokform, sammen med dikt skrevet av Rørosnytts redaktør Tore Østby. Boka publiseres på Torik forlag.

Tore Østby

Ikke bare er drivveden kunstverkene er malt på hentet fra Aursunden, men inspirasjonen er også hentet fra Glåmos og området rundt Aursunden. Hovedpersonen i bildene er Rein. Rein er også tittelen på boka, som lanseres under den internasjonale filmfestivalen RIFF, 5. – 12. juli.

Det dreier seg om en eksklusiv utgivelse, som kommer i 400 utgaver, hvorav 100 av dem utgjør collectors edition og er nummerert. Boka kan bestilles her på Rørosnytt.

Du kan kjøpe boken her: https://rorosnytt.no/produkt/collectors-edition/

Kjør for livet på Glåmos

I kveld var representanter fra Holtålen, Røros og Os Kommune med på klubbkveld i Kjør for livet sine lokaler på Glåmos. Formålet med dette var å få vist fram hvordan en klubbkveld tar form rent praktisk. Gjestene fikk mulighet til å møte både ungdommene, veileder-teamet samt representanter fra Kjør for livet sin administrasjon. Kjør for livet har sit tilhold i Dantown i Idrettsveien på Glåmos.

Kjør for livet har holdt på siden november, og det er fem fast som er med hver gang. De fem kommer fra Holtålen Os og Glåmos. Kveldens arrangement var sesongavslutning før sommeren. I slutten av juli er Kjør for liver i gang igjen.

Det ble en fin kveld, men mye motorinteressert ungdom.

Kjør for livet er et tilpasset fritidstilbud for barn og unge. I foreningens program settes det sammen et team på 5-7 ungdommer, som gjennom 48 samlinger per år oppleve mestring, bli sett, føle trygghet og tilhørighet. Faste tydelige rammer og aktiviteter de ung drømmer om, står på planen.

Tolga-ordføreren ny frivilligansvarlig

Pressemelding fra Femundløpet

Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug går inn i rollen som ny frivilligansvarlig for Femundløpet. – Det skal oppleves som et viktig arrangement som gir noe tilbake til regionen, understreker hun.

Til høsten er ordførertilværelsen over, men allerede nå går Aashaug løs på oppgavene som frivilligkoordinator for løpet som i januar arrangeres for 31. gang. – Tolga har hatt sjekkpunkt for Femundløpet i alle de åtte årene jeg har sittet som ordfører. Jeg har sett hvordan Femundløpet har bygd seg gradvis opp og hvordan arrangementet knytter Fjellregionen sammen. Det er et særegent arrangement for en særegen sport med veldig mange muligheter, og ikke minst har veldig mange frivillige ildsjeler lagt ned mye innsats over lang tid, understreker Aashaug, som overtar rollen etter Heidi Øien.

Gi tilbake

Aashaug mener det trengs stor frivillig innsats over tid for å bygge et solid arrangement, og trekker fram Livestock-festivalen i Alvdal som et arrangement som har klart nettopp det; å involvere de frivillige i stor grad. – Når man er frivillig må det oppleves som et viktig arrangement som gir noe tilbake. Det å være frivillig skal være sosialt og moro, og samtidig skal man oppleve at det går noe tilbake til lokalsamfunnet sitt og deg sjøl, sier Aashaug, og legger til at samhandlingen mellom sjekkpunktene og Femundløpet som organisasjon må styrkes.

Ny innsikt

– Folk er vant til å stille opp på dugnad i Fjellregionen, og mye av det er ofte veldig praktisk rettet. Man skal sitte igjen med følelsen av å være en del av noe, mener Aashaug, og legger til at spesielt samarbeidet med Medvandrerne gir svært mye til regionen, Femundløpet og publikum. – Medvandrerne bidrar med en innsikt i et utenforskap vi ikke er så vant til i Fjellregionen, og det at de bruker Femundløpet som arena i en del av prosessen med å bli rehabilitert fra rusavhengighet er unikt. Det gir også noen utfordringer, men vi må være bevisste på tankene om hvordan det skal gjøres. Det bærer også med seg utfordringer, men den dimensjonen med å ha Medvandrerne med i Femundløpet gjør oss unike, og også givende for de øvrige frivillige, tror den nye frivilligkoordinatoren. Hun mener også løpet kan styrke hele regionen det går i.

Felles mål

– Gjennom Femundløpet kan vi sveise regionen enda mer sammen. Vi har mye til felles, og å gjøre ting i fellesskap er en viktig brobygger. Jeg skal bidra til å rekruttere frivillige ut fra tydelige forventninger og mål, og det er viktig at de som bidrar frivillig, også føler at de er en del av noe større, sier Aashaug, som også får oppdraget med å etablere en venneforening for Femundløpet. – En venneforening kan jobbe litt med andre aktiviterer, og få flere til å identifisere seg med de verdiene Femundløpet står for, mens selve organisasjonen fokuserer på gjennomføringen. Det er viktig at folk får et sterkere eierskap til Femundløpet, også utover det å være en teknisk arrangør av et løp. Jeg har ingen fasit enda, men vi trenger å jobbe med en tydeligere strategi, og det skal jeg etter beste evne bidra med, sier Aashaug.

Ny kompetanse

Daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, er glad for å ha fått Ragnhild Aashaug med på laget.

– Heidi Øien har gjort en solid jobb og lagt et bra grunnlag med koordinering av frivillige, og oppfølging av sjekkpunktene under selve løpet. Når Ragnhild nå velger å gå av som ordfører, så er det bare ett trinn igjen oppover i stigen, humrer Kokkvoll, og legger til at Aashaug vil få en viktig rolle i verdens største sledehundløp.

– Hun kjenner regionen godt og vil tilføre oss kompetanse også gjennom sitt nettverk. Ragnhild går inn i oppdraget med entusiasme og glede, og det er en av nøkkelrollene i det å kunne drifte løpet på dugnad og gjennom frivilligheten.

Kunst og Kaos i Finborudgården

I går kveld var det nyåpning, vernissasje og bakgårdsfest hos Kunst og Kaos, som åpnet dørene til et helt nytt galleri i Finborudgården. Åpningsutstillingen er et samarbeid med kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen og «Kjøpmannsgata Ung Kunst» (K-U-K) i Trondheim, og har fått navnet K-U-K´n KAOS.

Driverne av galleriet Kunst og kaos, Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen fikk mange på besøk på åpningskvelden. Med åpningen av galleriet ble også den enverdige og gamle Finborudgården åpnet som et nytt kulturelt møtested på Røros. Gården eies av filmskaper Mali Finborud Nøren og musiker Sola Johnsen, og har de siste månedene gjennomgått en omfattende restaurering.

Kunst og Kaos har flyttet inn i historiske omgivelser.

Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen.

Finborudgården var i gamle dager landhandler drevet av familien Finborud. Nå åpner gården igjen dørene, og med helt nyoppussede lokaler blir dette et nytt tilskudd til opplevelser i kulturkommunen Røros. Etter vernissasjen var det bakgårdsfest i Finborudgården.

Kjell Erik Killi-Olsen 


Kjell Erik Killi-Olsen er en av Norges mest anerkjente nålevende kunstnere, og en av svært få som også har oppnådd virkelig stor internasjonal suksess. Her i Norge kjenner mange han bl.a. med skulpturen «Mannen fra havet» i Skulpturlandskap Nordland, eller som venn og samarbeidspartner med Dronning Sonja.

Til utstillingsåpningen hadde han med seg bronseskulpturer, grafikk og et knippe helt nye malerier som aldri tidligere har vært vist for publikum. Utstillingen hos Kunst og Kaos er en sjelden mulighet til å kjøpe verk av Killi-Olsen som enten aldri tidligere har vært vist, eller som sjeldent er fremme.

Til utstillingen K-U-K´n KAOS får publikum også møte verker av Linn Halvorsrød, Thea Meinert og Per Stian Monsås. Dette firkløveret av kunstnere har ikke tidligere vært presentert sammen. De representerer ulike tilnærminger til billedkunsten og viser et spenn i hva som beveger seg på dagens kunstscene.

Salgsutstilling er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder på K-U-K; Cathrine Hovdahl Vik, og blir stående til 12. juli.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Folkefest i Kjerkgata

Med 500 gjester til bords, syngende karolinere, vandrende felespellmenn og spekemat på bordet ble det en storslagen jubileumsfeiring for de fire store. I sin hilsningstale til jubilantene sa ordfører Hans Vintervold at gatefesten var til ære for fire kulturbærere og kanskje de viktigste omdømmebyggerne for Røros.

Den eldste jubilanten hadde sitt første arrangement i 1989. Femundløpet fyller 30 år i år. Fem år senere i OL -året 1994 ble Elden satt opp første gang ved Slegghaugene. I 1999 så både Rørosmat og Vinterfestspill i Bergstaden dagens lys.

Det var dekket et 100 meter langt langbord fra nederst i Kjerkgata og oppover. På bordet ble det servert godsaker fra produsentene til Rørosmat.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Rigger langbord i Kjerkgata

Frivillige er i ferd med å rigge tidenes langbord i Kjerkgata. Det er Rørosmat, Femundløpet. Vinterfestspill i Bergstaden og Elden som markerer jubileum på denne måten. Det vil bli underholdning, quiz og matservering.

Rørosmat:

I 1999 ble Norges første regionale matmerke etablert. Det samme ble Norges første sammenslutning av lokale matprodusenter.

I 20 år har Rørosmat gått foran og vist vei for hvor viktig identitet, historie og samarbeid er for lokalmat, norsk matmangfold, matopplevelser og lokal verdiskaping.

Vi feirer 20 år som hele Norges lokalmat!

I løpet av 20 år har vi vist at samarbeid lønner seg. Siden oppstart har vi bidratt til over 160 nye årsverk innen mat- og drikkeproduksjon i regionen og verdiskapingen har økt med over 400 millioner.

Og dette er kun de direkte effektene hos aktørene i nettverket. I løpet av 20 år har mat fått en sentral plass i merkevaren Røros. Mat har blitt et viktig konkurransefortrinn for reiselivet og i 2017 ble Røros kåret til Norges matdestinasjon.

Elden 

Satt opp første gang i 1994 på slegghaugen-midt i verdensarven. I 2018 ble EldenNorges nest største og Trøndelags desidert største utendørsteater med over 12 000 publikummere. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Den nordiske krigen i 1718 danner bakteppet for musikalen. General Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag og noen av styrkene, under ledelse av general de la Barre, ankommer Røros. Et hardt prøvet gruvesamfunn må ta i mot de svenske soldatene. Den svenske kongen dør og soldatene reiser hjem til Sverige. I grensefjella dør omlag 3000 soldater.

Et stort profesjonelt kunstnerisk team samt flere hundre frivillige muliggjør det spektakulære teaterstykket. I 25 år har frivillige brukt titusenvis av dugnadstimer på det som startet som en enkel rockekonsert i 1980. De frivillige er selve drivkraften og limet i hele oppsetningen. På scenen står 110 aktører og over 200 medvirker i ulike funksjoner bak scenen.

Vinterfestspill i Bergstaden 

Feirer 20 år og den estimerte dugnadsinnsatsen viser at over 8000 timer er lagt ned i frivillig arbeid.

Den ideelle stiftelsen har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhørere. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen  som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Kulturbevisste sponsorer og støttespillere og et stadig økende, entusiastisk publikum har bidratt til at Vinterfestspill i Bergstaden, i samarbeide med det samfunnsengasjerte Kavlifondet, nå også er ansvarlig for orkesterakademiet KonstKnekt, der mentorer fra Die Berliner Philharmoniker deler kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, norske musikere som er på vei inn i et krevende yrkesliv.

Femundløpet AS

Feirer 30 år i 2019. 5, 7 årsverk legges ned av frivillige i verdens største sledehundeløp.

700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobber som kreves er: organisering av sjekkpunkter, hjelp til kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning, mediateam. Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i løpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige som gjør arrangementet mulig!

Støtte til skibru

Statskog gir 5.000,- kroner i støtte til bygging av skibru over Feragselva. Skiløypa brukes til mosjon og til Kromgruverennet. Brua gir også lettere tilgang til skiløypene for folk som skal på tur, og det blir også enklere å kjøre og vedlikeholde løypa.

– Brua er nødvendig for å arrangere Kromgruverennet som er et turrenn både for aktive skiløpere og mosjonister. Rennet trekker årlig omkring 400 trimere, skriver Hitterdal og Feragen idrettslag som får fem tusen kroner i støtte fra Statskogs støtteordning, skriver Statskog i en pressemelding.

Statskog har plukket ut 96 tiltak landet rundt som får folk opp av sofaen og ut i norsk natur. Spennvidden er svært stor, men støtte rettes i all hovedsak inn mot frivillige, dugnadsbaserte lag og foreninger som jobber for friluftsliv.

– De fleste støtteordninger handler om store tiltak og store beløp, mens Statskogmillionen stykkes opp i veldig mange bidragsbiter. Dermed er det lettere å søke støtte til små løft landet rundt. Det kan være en rastebenk, lavvo, stirydding eller et sett med isbor, sier fagsjef for friluftsliv i Statskog, Nils Aal.

Støtte fra Statskogmillionen deles ut to ganger årlig. Etter vårens søknadsrunde går det nå ut støttebeløp på 5 000,- eller 10 000,- til hele 96 ulike tiltak.

– Vi bruker store ressurser på å tilrettelegge for bærekraftig jakt, fiske og friluftsliv i Norge. Det er en god investering for samfunnet. I tillegg spiller vi på lag med frivilligheten og dugnadsånden gjennom Statskogmillionen, noe som både er meningsfullt, effektivt og inspirerende, sier Nils Aal i Statskog.