Kultur

+ Åpnet Kulturminnefondets nye lokaler

av

Kulturminnefondets nye lokaler, låven, ble offisielt åpnet av ordfører Isak Busch i dag. Tilstede var også representanter for huseier Forr Bo eiendom og entreprenør Kjellmark som sto for arbeidet.

– Kulturminnefondet har hatt en utrolig vekst etter at det ble etablert på Røros. Det er en slik type vekst som Røros kommune trenger. Vi trenger at det kommer folk flyttende tilbake til Røros, og for at de skal gjøre det trenger vi spennende kompetansearbeidsplasser og det har man i huset her, sa Busch.

Busch sa også at låven er et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres i gamle bygninger, og berømmet både huseier Forr Bo og styret i Kulturminnefondet.

– Jeg syns det er veldig gledelig å se hva man faktisk kan få til i gamle bygninger når man har dyktige lokale håndverkere, en huseier som er interessert i å være med på utviklingen og skaper det bygget som leietakeren trenger, og en leietaker og et styre som også er offensiv i sin satsing, sa han.

Før Busch klippet snoren påpekte han den flotte balansen mellom bygningsvern og moderne bruk som dette bygget representerer.

-Jeg har veldig stor sans for tanken om vern gjennom bruk og det syns jeg rommet her eksemplifiserer veldig godt. Det jeg har sett av bygget når vi har gått gjennom her nå viser meg at utbyggingen er gjort med respekt for historien, men også respekt for nåtidens behov og det er slik vi må drive med moderne bygningsvern. Det er flott å se at når gode krefter forenes får man slike gode resultat. Gratulerer alle sammen som har vært involvert med et flott nytt bygg og en lys fremtid for Kulturminnefondet, sa han.

Kulturminnefondets leder Simen Bjørgen takket både huseier Forr Bo eiendom og entrepenør Kjellmark as med jobben som har blitt gjort.

– Vi er utrolig godt fornøyd med arbeidet som er gjort her, men at vi har kunne opprettholdt full drift mens arbeidet har pågått. Kvaliteten på det som er utført er utrolig bra. En stor takk til både huseier og til entreprenøren som har gjennomført det, sa Bjørgen.

Lokalene som tidligere var en låve inneholder både kontorer og møterom og er allerede tatt i bruk av Kulturminnefondet.

+ Inviterer til dugnad på Ratvolden

av

Kirsti Sæter og Falkberget-Ringen inviterer til dugnad på Ratvolden. Dugnaden foregår i ettermiddag og utover kvelden.

– Ta med hele familien og bli med på en hyggelig dag ved vakre Ruglsjøen, sier Kirsti Sæter leder for Falkberget-Ringen til Rørosnytt.

Det er forskjellige gjøremål som står på agendaen, men det skal være gode muligheter for alle til å gjøre en innsats.

– Vi skal vaske og rydde, både inne og ute, og vi skal gjøre enkelt vedlikehold, så her trengs alle typer arbeidskraft. Ungene kan leke på tunet, og foreldre og besteforeldre kan bidra til Falkberget og Ratvoldens beste, sier hun.

Falkberget-Ringen er ei venneforening som jobber for å styrke interessen for dikteren og samfunnsmennesket Johan Falkberget.

Ratvolden er Johan Falkbergets hjem og dikterens fødested, Falkberget, ligger ved Rugelsjøen i Rugeldalen, ca. 2 mil nord for Røros.

+ Regn, farger og struktur: Olines Røros

av

Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.

– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.

Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.

– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.

I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også  sitte helt for seg  selv og lage ting ut fra eget hode.

– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.

Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.

– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.

Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.

– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.

Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Regn

Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.

– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.

Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.

– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.

Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.

Norske kulturhus ønsker omkamp om avstandsrestriksjoner

av

Pressemelding fra Norske kulturhus:

De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.

Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».

Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.

-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.

52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.

Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.

Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.

En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell

Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.

I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:

  1. Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
  2. Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).

+ Restaurerer engel

av

En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen. 

I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.

Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa. 

Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby

Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet. 

Farger

Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor. 

– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.

+ 90-åring i godt hold

av

I disse dager feirer Rørosmuseet sin 90-årsdag. Museet sin spede begynnelse startet 22. juni 1930, da  en stor utstilling ble åpnet i Aasen-gården, Røros Museumsforening ble stiftet dagen etter.

– Det er utstillingen i Aasen-gården vi regner som starten av Rørosmuseet sin virksomhet. Det er noen viktige år i museets historie og forsvidt også regionens historie dette. Det ene er jo oppstarten og stiftinga som skjedde i 1930, det var et voldsomt fokus, ser vi på bildene så ser vi at det var 1000 mennesker på åpninga. Det var jo også en brytningstid, man så jo at her var det en del ting man må begynne å ta vare på eller så går det føyka, sier museumsdirektør Odd Sletten.

Iver Olsen sitt bilde fra åpningen av utstillingen i Aasen-gården i 1930. Foto: Rørosmuseet.

Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930. Først 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.

– Så kan man si at man fikk en ny runde på 50-tallet når man etablerte seg på Doktortjønna og fikk opp et brannsikkert museumsbygg. Steinhuset på Doktortjønna er jo det første ordentlige museumsbygget. Da hadde man samlet en del hus slik at man fikk etablert museumsparken i Doktortjønna området, sier Sletten.

I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve, og i 1988 ble samlingen flyttet til Smelthytta. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. Sletten sier at de to prosessene har vært viktig for utviklingen til museet.

– Så tar hele museumsarbeidet ei ny vending ut over 70-tallet når man begynner å se på Malmplassprosjektet. Sverre Ødegaard skreiv jo to utgreiinger i løpet av 70-tallet om hvordan museumsarbeidet skulle bli fremover. Så ender det på den ene sida opp med Smelthytta som det nye museumsbygget, og det er jo et kjempeprosjekt. Virkelig enormt i forhold til foreningens størrelse og økonomi. Så har du den parallelle prosessen som går rundt Olavsgruva med Bergmannsdagan i 1976 hvor man da ender opp med å ta vare på Olavsgruva og få etablert den som museumsgruve. Så der er to parallelle prosesser som skjer samtidig, som er veldig viktig for museet, sier han.

Oppe i alt dette så blir jo Røros Verdensarvsted i 1980, uten at det egentlig er en veldig stor sak på den tiden. For det første er ikke Verdensarvlista i nærheten av å være like godt kjent da som den er i dag, og det er heller ingen prosess i forkant. Sletten sier at bevisstheten rundt UNESCO og verdensarvstatusen kom utover 2000-tallet.

– Det er nok en viss dialog men det er ingen prosess rundt den innskrivinga. Det er først med utvidelsesprosessen etter år 2000 og opp mot utvidelsesprosessen i 2010 at verdensarvbegrepet setter seg i denne regionen. For det første så får vi en helt annen prosess, kommunene er tungt involvert, det diskuteres hva som er viktig. Det kommer inn internasjonale eksperter her og vurderer hva som bør være med i denne utvidelsen. Samtidig har det skjedd veldig mye med Verdensarvlisten, det har jo blitt UNESCO´s mest populære konvensjon, og det er veldig mange land og steder som ønsker seg inn på denne lista. Så  det har vært flere prosesser her som har dratt inn i de retningene som gjør at vi står der vi står i dag etter 90 år, sier han.

Rørosmuseet er i brytningspunktet mellom fortida og fremtida i sitt arbeid med å ta vare på vår historie og kulturarv. Fordi de er med på å bestemme og definere hva som skal fortsette å være en del av kulturarven for de kommende generasjonene. Sletten sier at mye av jobben handler om å se fremover.

– Vi mener at vi er er en viktig institusjon både for å formidle historien, men også for å ta vare på historien. Vi bruker jo å si at museene er jo ikke først og fremst for å ta vare på fortida, vi er jo faktisk for å legge noen føringer inn i fremtida. For oss handler det om å prøve og se inn i fremtida for å finne ut hva våre etterkommere syns vi burde ta vare på, sier han.

+ Plateslipp og konsert med Hjertelskende venner

av

Etter planen skulle gruppa «Hjertelskende venner» hatt releasekonsert for en uke siden under det som skulle vært Røros Folkfestival. Planene ble tatt av pandemien, men i kveld fikk de fremmøtte ei svært hyggelig opplevelse, da 70 år gamle viseskatter ble hentet fram i lyset.

Dette er «Hjertelskende venner»:

Gro Kjelleberg Solli – sang og lyre 

Mari Eggen – fele, hardingfele og kor 

Jens Nyplass – fele, bratsj, bouzouki, zither og kor 

Rolf J. Feragen – trekkspill og kor 

Ole Anders Feragen – gitarer og kor 

Roar Kjelsberg – bass, bouzouki og kor.

+ Sesongåpning i solskinn

av

I et strålende solskinn var det i dag sesongåpning i Doktortjønna friluftspark. Det blir tross oppkjøringen en tradisjonell sommer med blant annet Eliasbåten, robåter, snekring av fuglekasser, dyr og lekeapparater i det fine Doktortjønna-området. Her er det mulighet til å kose seg i sommer.

Det er litt spesielt i år med en del smitteverntiltak som begrenser aktiviteten litt, men Sigrun Selboe som er leder for Doktortjønna friluftspark i sommer, føler at de likevel har et veldig godt tilbud og mye er som før. Hun oppfordrer folk til å ha god håndhygiene, holde avstand til hverandre og selvsagt være hjemme dersom man er syk.

Sigrun sier at i år er det nye regler for parkering når man skal besøke Doktortjønna.

Sigrun Selboe ble intervjuet av Tove Østby

Dyrene som besøkende kan treffe i sommer er en flokk med smålänsgjess som er en gammel rase, islandshøner og Trønderkanin. Trønderkaninen er den eneste norske landrasekaninen og derfor Norges nasjonalkanin. Om noen dager kommer det også griser til Doktortjønna. Doktortjønna blir åpen hver dag i sommer til og med 16. august, uansett vær.

Islandshøner: Dette er en av de riktig gamle landrasene, som vikingene på 900-tallet tok med seg til de nye bosettingene på Island. Foto: Tove Østby

¨

Gjess. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Mye besøk har tidligere år skapt utrygge trafikkforhold med mange biler på en liten parkeringsplass. Derfor vil det i sommer kun være parkering for de med spesiell tillatelse ved Stenhuset. Alle besøkende oppfordres til å sette fra seg bilen for eksempel ved Røros skole, og spasere det siste stykket langs tjønna. Dette vil føre til tryggere rammer for alle som besøker Doktortjønna. Vi unngår farlige situasjoner med lekende barn og biltrafikk, og ved å spre våre besøkende reduserer vi faren for Korona-smitte. Foto: Tove Østby
Doktortjønna 20. juni 2020. Foto: Tove Østby
Sesongåpning. Foto: Tove Østby

+ Klippet telefonledningen

av

I dag ble lesekiosken på Malmplassen åpnet. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten klippet snoren til Røros første lesekiosk. Det var ikke ei rød snor som ble klipt, men en telefonledning. Ellen Vibeke holdt også åpningstalen. Røros bibliotek er fadder for kiosken.

Ellen Vibeke Solli Nygjelten ble intervjuet av Tove Østby

Lesekiosken på Malmplassen er en av fem kiosker i Trøndelag, og nummer 26 av i alt 100 lesekiosker i Norge. Første verset av Rørossangen står på en tavle inne kiosken.

Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde telefonkioskene, fylles med bøker.

Ta en bok – gi en bok. I lesekioskene kan man finne finne nytt nytt lesestoff og sette fra seg bøker som andre kan få glede av. Man kan gjerne skrive en kort melding i boka om hvorfor man vil dele akkurat denne.

Lesekiosken på Malmplassen. Foto: Tove Østby
Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten holdt åpningstalen. Foto: Tove Østby

+ Lesekiosken åpnet

av

Klokken 12.00 i dag ble Røros første lesekiosk åpnet, som 1 av 5 i Trøndelag og 1 av 100 i landet. Lesekioskens fadder er Røros bibliotek.

Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde nasjonalskattene, telefonkioskene, fylles med andre nasjonalskatter, bøker.

I kiosken kan man bytte bøker, finne nye eller bare legge igjen en annen bok til en ny leser. Målet er å gjøre litteratur og gode leseropplevelser tilgjengelig for det norske folk.

Arrangementet ble gjennomført i henhold til smittevernsregler. Det er satt ut antibac i kiosken.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.