+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Trommemagikeren på Hagaen

I verkstedet sitt på Hagaen bygger Kjell Sundt trommer. Den egenerklærte lydnerden har utviklet stor kunnskap om hvordan forskjellig treverk påvirker lyden i trommene han lager.

Hobbyen har sitt utspring fra Sundt sin bakgrunn som musiker og interesse for lyd.

– Jeg har alltid vært opptatt av lyd og vil si at jeg er en form for lydnerd på en måte. Tidligere har jeg modifisert elgitarer, byttet mikrofoner og restaurert dem. De siste årene har jeg tenkt mer på å bygge elgitar fra bunnen også. Alt jeg driver på med, trommebyggingen og gitarer og slikt, så kommer inspirasjonen fra Youtube. Jeg får også konkrete ideer derfra, sier han.

– Har du noen kanaler du følger på Youtube som har påvirket deg mer enn andre?

– Når det gjelder trommebyggingen så er det helt enkle systemer å bygge på. Murray Drums fra Skottland og Guru Drums fra England og en hel haug med kanaler fra Amerika, sier Sundt.

Han startet med å bygge trommer på samme måte som de som han følger på Youtube men gikk over til en egen måte å gjøre det på.

– De bygger mye i stavkonstruksjon med stående vedretning, det gjorde jeg også til å begynne med, men trommene blir litt svak i konstruksjonen på den måten. Så jeg gikk over til å bygge segmentert, ringer satt sammen av 12 biter, og jeg vrir ringene i forhold til hverandre slik at det blir samme mønsteret som i en mur av teglstein. Det er litt mer arbeid men trommene blir mye mer solid, sier han.

Sundt bygger hovedsakelig skarptrommer. Skarptrommen er mest interessant fordi det er hovedinstrumentet til trommeslageren og han har brukt mange forskjellige treslag i konstruksjonene sine gjennom tiden.

– Jeg har forsket mye med forskjellige tresorter, harde og litt mykere. Noen mørke tresorter og lønn også. Noe som er å skumme fløten her er når jeg bruker treolje og da kommer trestrukturen frem på en fantastisk måte. Jeg har også lagd ei tromme av bjørk fra Kojan, jeg har en vedleverandør derfra som skaffer meg ved og han plukket ut noen emner som jeg har kuttet opp og brukt og det er litt artig, sier han.

Selv om han har brukt bjørk fra Kojan i en av trommene så er det mer eksotiske treslag som gjelder blant trommeslagerne. 

– Bubinga er det store treslaget blant trommeslagere, man får litt høyere frekvenser i trommene og så har jeg også liggende Wenge som er et veldig hardt treslag. Er det et hardt treslag så får man en del lysere frekvenser ut av trommene, sier Sundt.

Treverket i trommen og hvordan det er satt sammen er viktig for hvordan lyden blir men det er en del andre faktorer som også spiller inn.

– Klart når man konstruerer en tromme så er det mange forskjellige faktorer som påvirker lyden. Bærekantene, kontakten med skinnet, har du mange kontaktpunkt så blir lyden litt tørrere og du får mer trelyd. Har du en spissere kant så blir lyden mer syngende, men med mindre karakteristikk fra treverket. Mest å si for lyden har nok diameteren på tromma, går du ned på den så får du en mye høyere tone enn om du har større diameter, sier Sundt.

For mange så danner det seg en mystikk rundt hva som egentlig gir god lyd.

– Mange blir litt opphengt i hva som gir god lyd i trommene sine, men det er meget enkelt egentlig, sier han.

+ Knuseriet på Storwartz

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

+ Stortingsrepresentanter kommer på besøk

Stortingsrepresentantene fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni kommer på besøk til Kulturminnefondet mandag 10. august.

Sem-Jacobsen forteller at hun ser frem til besøket: 

– Jeg har ønsket å besøke Røros og Kulturminnefondet helt siden jeg ble valgt inn på Stortinget og fikk oppgaven med å fremme og utvikle Senterpartiet sin kulturminnepolitikk. Nå blir det endelig noe av og jeg gleder meg! Slik både Sp og jeg ser det så er Kulturminnefondet i dag en utrolig viktig faktor for å få til å bevare viktige kulturminner i privat eie til ettertiden. Kulturminnefondet jobber veldig godt med de midlene de får, og er til stor nytte for privatpersoner og frivillige lag og foreninger både som tilskuddsordning og som en organisasjon med stor kompetanse på bevaring av verneverdige bygg, farkoster og kulturmiljøer, sier hun.

Sem-Jacobsen, sammen med Freddy André Øvstegård (SV), har tidligere uttalt at hun ønsker en kraftig satsning ved å øke Kulturminnefondets budsjett til 300 millioner kroner.

I sine alternative budsjetter har Senterpartiet bevilget titalls millioner mer enn regjeringen til Kulturminnefondet, noe hun ønsker å ta opp i forbindelse med besøket.

– Det skal bli interessant å omsider besøke Kulturminnefondet og se og lære mer om de økte summene ville vært vel anvendte penger. For ikke å snakke om hva det er viktig for meg å vektlegge for framtidige bevilgninger til Kulturminnefondet framover, sier stortingsrepresentanten.

+ Nostalgisk-ferie er populært

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Glimt fra Lille Gölins saga

Så er årets vandring inn i Johan Falkbergets rike over for i år. For åttende år på rad han Lasse Kolsrud fått med seg dyktige skuespillere og musikere i en forestilling basert på Johan Falkbergets forfatterskap, fremført i ruinene etter gruva forfatteren utførte barnearbeid i.

Historien om lille Gölin gir et gripende historisk bilde av prøvelsene folk måtte igjennom i flukt fra hungersnød, og av barnets som mister sine omsorgspersoner til døden.

Skuespillerne Nora Rian (lille Gölin), Charlotte Frogner (voksne Gölin), Per Schaanning (Brodde) og Lasse Kolsrud (Tol Olofsson og kunstnerisk leder) samt musikere Olav Luksengård Mjelva og Jens Linell ser fram mot nye oppgaver. Her er Rørosnytts glimt fra året vandring i Falkbergets rike:

Regissør Lasse Kolsrud spiller lille Gölins bestefar. Han er imponert over «barnebarnet» sitt. Foto: Tore Østby
Lasse Kolsrud har funnet en ny vei inn i Falkbergets forfatterskap. Foto: Tore Østby
Jens Linell og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Tore Østby
Velsingelsene gir sagaen religiøse undertoner. Foto: Tore Østby
Per Schaanning Foto: Tore Østby
Store Gölin forteller lille Gölins historie. Lille Gölin lever den. Foto: Tore Østby
De tre vandrerne får en tøff vandring over fjellet. Foto: Tore Østby
Bestefar slitter mer og mer.. Foto: Tore Østby
Charlotte Forgner. Foto: Tore Østby
Brodde brytes mellom forpliktelsene til de som er døde og den som lever. Foto: Tore Østby
Bestefar vil ikke spise stjålet mat. Foto: Tore Østby
Årene etter at Johan Falkberget hadde sin første arbeidsdag her, har satt sine spor. Foro: Tore Østby

+ Fantastisk område å spille i

Per Schaanning sier det har vært en fantastisk opplevelse å spille i Lille Gölins saga på Christianus Sextus. Den meritterte skuespilleren har funnet seg godt til rette i ruinene etter gruvedriften, og komme gjerne tilbake neste sommer.

I TV-serien Neste sommer spiller han Sikerud, en av de mest aktive hytteeierne hytteforeningen der det meste som kan gå galt, går enda verre. Per Schaanning har spilt i en rekke norske filmer, som Mors Elling, Fritt vilt 2 og svarte penger hvite løgner.

Per Schaanning intervjuet av Tore Østby

+ Morsomt å spille med kjente skuespillere

Nora er et godt navn i norsk teater. Ni år gamle Nora Rian spiller Lille Gölin i Lille Gölins saga på Christianus Sextus for tiden. Den siste forestillingen er i morgen. Nora spiller sammen med tre av Norges mest kjente skuespillere, og det synes hun er både morsomt og spennende.

Nora Rian intervjuet av Tore Østby

Lasse Kolsrud ønsket å fortelle historien om soldaten, bestefaren og den lille jentas flukt fra sult i Jämtland til Røros sett fra jentas perspektiv. Han sier det var da han ble klar over Nora Rian, han forsto at det lot seg gjøre.

+ Kunstvandring får gode tilbakemeldinger

Fra 1. juli har det vært mulig å oppleve «Kunstvandring i fjellheimen», på stien fra Kongens til Rødalsgruva. Det er plassert ut over 30 kunstverk langs stien. Det er kunstner Bente M. Strømmen som har laget kunsten, og Arve G. Lønnum har laget små tekster til.

Arve G. Lønnum og Bente M. Strømmen ble intervjuet av Tove Østby

Ideen om kunstvandringen fikk Bente for 20 år siden. I mai i år ble ideen tatt frem igjen. Det ble litt begrenset muligheter for folk i sommer. Man måtte ha Norgesferie, kunne ikke gå tett i tett på museet lenger, det er bedre å være ute og holde avstand til hverandre.

– Vi tenkte at en kunstvandring oppi fjellheimen måtte være utmerket. Kongens gruver, oppå toppen der og gå den fire kilometer lange veien inn til Røsjøen og tilbake. Med kunstverk som blir plassert med passe mellomrom oppigjennom på begge sider, sier Bente M. Strømmen.

De tok kontakt med Røros kommune og grunneiere om tillatelse til å gjennomføre prosjektet. Etter en måneds tid fikk de svar om at det var bare å sette i gang.

Tilbakemeldingene på kunstvandringen har vært veldig bra. Bente har fått både meldinger og telefoner med tilbakemeldinger. Bente og Gunnar lager gjerne flere slike kunstvandringer, dersom de får tillatelse til det.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby