+ Dobbelt jubileum i pandemitid

I år jubilerer Røros dobbelt, på det som har gitt mye av den gamlegruvebyens nye identitet. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner. I 2010 ble også Circumferensen inkludert i verdensarven. Normalt betyr sånne jubileum stor fest og markering, men ikke i et pandemiår. Ordfører Isak Busch skulle som de fleste andre ønske verden var litt annerledes nå.

https://vimeo.com/453619480

Riksantikvaren og Røros kommune gikk sammen om en markering bestående av avduking av en minneplakett og en bedre lunsj. Rørosnytt markerer jubileene med glimt fra sporene etter 333 års gruvedrift, slik det ser ut i 2020.

Storwartz er ordførerens favorittspor etter 333 års gruvedrift. Foto: Tore Østby
Naturen har sørget for røde vekster foran hullet noen en gang trodde skulle føre til rikdom. Dybden på hullet tyder på at rikdommen nok var andre steder. Foto: Tove Østby
En gang bar den et tonn malm, nå tåler den ikke berøriing. Foto: Tove Østby
Kirken er ikke bare et spor, men et monument over Røros kobberverk. Den fungerer også til kristen aktivitet. Foto: Tore Østby
Lasterampe for Malm fra Killingdal. Foto: Tore Østby
11 gruvearbeidere kunne gå på do samtidig. Foto: Tore Østby
I Nordgruvefeltet ligger gruvene på rekke og rad.. Foto: Tove Østby
En gang et solid fundament. Foto: Tore Østby
Her er det bedre forhold for foråtnelse enn vekst. Foto: Tore Østby
Vannet har tatt malmens plass. Foto: Tore Østby
Gamle Storwartz på toppen av kobbereventyret. Foto: Tore Østby
Jern og tre brytes ned. Foto: Tore Østby
Ved Killingdal varte gruvedriften lengst. Foto: Tore Østby
Jernbanespor etter gruvedriften. Foto: Tore Østby
Bolten står, om det den holdt på plass er borte. Foto: Tore Østby
Husene ble flammenes rov, men skiltet fikk stå. Foto: Tore Østby
Christianus Sextus gir en dramatisk ramme for vandring i Falkbergets rike. Foto: Tore Østby
Her er restaureringsarbeidet godt i gang. Foto: Tore Østby
Veien har grodd igjen på begge sider, men stikkrenna med stor stenhelle over vitner om at dette en gang var en viktig gruvevei. Foto: Tore Østby
Den restaurerte taubanen mellom Storwarts og Olavsgruva er et flott syn. Foto: Tore Østby
På fareskiltene står det se opp, men det er nok best å se ned. Ikke alle gruvehull er sikret. Foto: Tore Østby
Wiren er stort sett overgrodd, men kikker fram her og der. Foto: Tore Østby
Et av sporene fra gruvedriften er utallige dammer. Foto: Tore Østby

Da Røros ble gitt verdensarvstatus i 1980, var dette begrunnelsen:

Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.»

+ Arbeidet med reguleringsplan i gang

Nå er arbeidet med reguleringsplan for Nilsenhjørnet i gang. Planen skal legge til rette for bygging av Nilsenhjørnet Røros Folkebibliotek. Planen lages av Trondheimsfirmaet Multikonsult. Varsel om oppstart av planarbeid skal være sendt til alle berørte, slik at de kan komme med innspill til planarbeidet.

Reguleringsplanen omfatter Samvirkebygget, parken på Nilsenhjørnet og dagens parkering ved Reiselivets hus samt deler av Peder Hiortgata og Tufta. Planområdet ligger innenfor verneområdet i Røros sentrum. Området er nå regulert til sentrumsformål og park. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for offentlig bibliotek, boliger og parkanlegg.

I september vil det bli avholdt et nettbasert informasjonsmøte om planene.

+ Glimt fra kunstvandringen

I sommer har det vært mulig å oppleve kunst og natur til fots. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva har det vært utplassert over 30 kunstverk. Fire kilometer med lett vandring og bruk av øynene underveis, har gitt mange en fin kunstopplevelse.

Det er Bente M. Strømmen som har laget kunsten, og Arve G. Lønnum har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» sto fremme fra 1. juli til 31. august. Her er noen glimt fra kunstvandringen:

Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ I kjelleren etter Rørostur

Bokbussen er på veien igjen, etter å ha stått i en kjeller siden 12. mars. Etter at en tur til Røros og Engerdal satte pandemien en stopper for det populære tilbudet. Nå er bokbussen tilbake for å spre leseglede til barn og unge rundt om i Trøndelag. Nå kjører bussen i ett utover høsten.

Det er gjennomført flere smitteverntiltak for å sørge for at et besøk på bokbussen er trygt:

  • Antall lånere/besøkende i bussen begrenses til 5-7 personer (ikke inkludert personale).
  • 1-metersregelen vil gjelde mellom lånere og ansatte på bussen. Ansatte må selv vurdere om de kan forlate skrankeområdet.
  • Ansatte ved bokbussen har ansiktsmasker tilgjengelig.
  • Utlån og innlevering skal i hovedsak gjøres på bussens utlånsautomat.
  • Det er montert pleksiglass foran skrankeområdet.
  • Spritdispensere vil være tilgjengelig ved inngang/utgang. Alle lånere skal uoppfordret bruke antibac før de kommer på bussen og før/etter utlånsautomaten tas i bruk.
  • Alle overflater og kontaktpunkter vil bli vasket regelmessig; minimum etter hvert bokbusstopp.
  • Hvis ansatte ved bokbussen får symptomer på smitte under en bokbusstur vil bussen returnere til Trondheim umiddelbart.

Kultur- og bibliotekbussen/Kultuvre- jïh gærjabusse kjører til Røros og sju andre kommuner i Trøndelag og i Innlandet. Flesteparten av kultur- og bibliotekbussens stoppesteder er barnehager og skoler, men den har også andre stoppesteder uten tilknytning til skoler eller barnehager. Bussen har et bredt og oppdatert utvalg av bøker, filmer, tidsskrift og lydbøker. Det finnes også en egen samling av litteratur, filmer og tidsskrift på sørsamisk – både til barn og voksne. Det er også et bredt utvalg av litteratur om sørsamisk og samisk kultur og historie.

+ Kultur i skolesekken

I går gikk startskuddet for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Røros kommune, med forfatterbesøk gjennom Litteraturfest Røros. I løpet av skoleåret 2020 – 2021 får skolene i kommunen 15 forskjellige kunst- og kulturproduksjoner på besøk. I tillegg får de nyutviklede digitale produksjoner som er klare i september.

Gjennom ordningen DKS blir elevene kjent med kunst og kulturuttrykk av alle slag. Dette skoleåret får elevene også digitale produksjoner, som er et nytt innslag i skolesekken. De forskjellige DKS-tilbudene er spredt utover hele skoleåret. Utøverne er både lokale kunstere/artister og utøvere som kommer fra andre steder i landet. Noe av programmet setter Røros kommune sammen selv, mens andre deler produseres av Trøndelag fylkeskommune.

Både digitale og analoge produksjoner

Da skolene stengte i mars, ble DKS-turneer i hele Norge avlyst. DKS utviklet da flere digitale produksjoner. De fleste skoler har i dag gode tekniske løsninger som gjør det mulig med visninger hvor utøveren selv ikke er fysisk tilstede, men formidler enten i et opptak eller på streaming.

Selv om det finnes gode løsninger for kulturformidling på skjerm, er det i de faktiske, fysiske møtene mellom utøver og elev at magien skjer. De aller fleste forestillingene, workshopene og formidlingene skjer derfor fremdeles “på ordentlig” og “på stedet”. Elevene får besøk både i klasserom og i gymsal, samt at noen av forestillingene vises på Storstuggu.

DKS-program skoleåret 2020 – 2021

  • Litteraturfest Røros: forfatterbesøk av Simon Stranger og Bjørn Rørvik (Utvalgte trinn)
  • Fortæleran kjem: Fortellere dukker plutselig opp i skoletimen (Alle trinn)
  • Drømmefanger/Lykkebein: Samisk duetjie med Meerke Krihke Leine Biente (7. trinn Røros)
  • Lydworkshop med lydkunstner Tulle Ruth Jespersen (5.-7. trinn Brekken og Glåmos oppvekstsenter)
  • Historiekista: Kulturarv med formidlere fra Stiklestad nasjonale kultursenter (1.-4. trinn)
  • Antifestkomiteen: forfatterbesøk med Bjørn Ingvaldsen (5.-7. trinn)
  • Laget i verden: Kulturhistorie, visuell kunst (8. og 9. trinn)
  • I tråd med musikken: Figurteater og musikk (1.-4. trinn)
  • Moderne dans: danseworkshop (valgfag scene)
  • Pols: Levende kulturarv, dans med Røros folkedanslag (9. trinn)
  • Når mamma blir et monster: teaterforestilling om skilsmisse (5.-7. trinn)
  • Arkitektur for 10.trinn: arkitekturworkshop (10. trinn)
  • Den store skolekinouka: film (alle trinn)
  • Tråante: musikk (8.-10. trinn)
  • Sommerles: kickoff for bibliotekenes lesekampanje med forfatterbesøk (utvalgte trinn)

Den kulturelle skolesekken er et samarbeid mellom kultursektoren og oppvekstsektoren. Et viktig mål for Den kulturelle skolesekken er å bidra til en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Med de nye læreplanene, hvor estetiske fag og -læringsprosesser har fått en tydelig plass, ligger det også godt til rette for dette!

+ Et spørsmål om tid

Ine Hoem har konsert på Storstuggu i morgen i forbindelse med Litteraturfest Røros. Hun føler at det er en passende ramme for hennes musikk.

– Det passer at jeg skal spille på Litteraturfest i morgen fordi jeg føler meg hjemme i litteraturens verden. Tekstene mine er jo historiefortellende, sier Hoem til Rørosnytt.

Hoem kom med albumet “100 dager“ i januar i år og låten “Jeg vil aldri hjem” ble en radiohit på P1 i sommer. Musikken hennes blir beskrevet som visepop med historiefortelling og jazzvokal.

– Utgangspunktet for ideen var tittellåten som heter “100 dager”. Den handlet om de 100 dagene etter jeg ble mor for første gang og beskrivelsen av den tilstanden man er i akkurat da. De første 100 dagene er ganske spesielle, sier hun.

Hoem sier at mange av sangene på platen handler om det å se tilbake i tiden, og spekulere på hva som hadde skjedd hvis man tok andre valg.

– En fellesnevner er jo beskrivelse av tiden som går, mange av låtene er sånn bakoverskuende som ser tilbake på barndom og studentliv. Det handler også om hva som hadde skjedd hvis man hadde tatt andre valg. Så “100 dager“ blir et bilde på hvordan tiden som element påvirker våre liv, sier hun.

Inspirert av litteratur

Hoem som har lest mye norsk samtidslitteratur liker forfattere som beskriver det menneskelige relasjonelle på en veldig gjenkjennbar måte. Helga Flatland, Agnes Ravatn, og Nina Lykke syns hun er fantastisk flinke til akkurat det.

– Det har jeg lyst til å få til i sangene mine også. Å kunne beskrive følelsene, men gjerne ut fra en konkret situasjon slik at folk kan forstå det. Det skal ikke bare handle om meg, men om noe som er allmenngyldig og folk kan kjenne seg igjen i, sier hun.

Ikke første Litteraturfest

Ine Hoem har tidligere vært på Litteraturfest Røros sammen med sin far Edvard Hoem for en del år tilbake. Men da var det pappa Hoem som var i fokus.

– Pappa og meg var på Litteraturfest Røros for mange år siden, da sang jeg litt under noen av hans foredrag. Dette blir den første egne konserten jeg har på Røros, og at det skjer under litteraturfestivalen syns jeg er stas, sier hun.

Hoem er spent på hvor mange som kommer på konserten i morgen og kan komme med en garanti til de som tar turen til Storstuggu.

– Jeg lover at de kommer til å like konserten, og har en garanti på at alle kommer til å le minst en gang, sier hun mens hun selv ler godt av tanken på det som kommer til å bli morsomt.

Konserten i Storstuggu blir med fullt band: Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Edvard Synnes (keys), Jo Berger Myhre (bass) og Bjørn Sæther (trommer).

+ Kulturinformasjon til fremmedspråklige

For første gang inviterer kulturskolen rørosinnbyggere med fremmedspråklig bakgrunn til orienteringsmøte om Røros kommune sitt kulturtilbud til barn og ung. Dette gjør de i et godt samarbeid mellom Voksenopplæringa/Flyktningetjenesten og virksomhet for Kultur og fritid.

Dette skjer onsdag 2. september på Kulturskolen i Verket. I tillegg til orienteringa blir det kulturinnslag og servering.

+ Tilskudd til overføring av utstilling

Sametingsrådet har bevilget tilskudd på kr. 182 500,- for overføring av utstillinga Hvem eier historien? fra NTNU Vitenskapsmuseet til Rørosmuseet. 

Utstillinga ble produsert av Vitenskapsmuseet, i samarbeid med Saemien Sijte og Rørosmuseet, i forbindelse med jubileet Tråante 2017 – 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6. februar 1917. Inntil nylig har utstillinga kun blitt vist på Vitenskapsmuseet. 

Gjennom utstillinga får man et nærmere bekjentskap med unike sør-samiske gjenstander som ikke har vært utstilt tidligere. Nye arkeologiske funn og nye forskningsmetoder viser samisk tilstedeværelse i Sør-Norge langt tidligere enn det som hittil har vært hevdet.

– Det er av stor betydning å kunne tilby og vise slike spesielle og unike gjenstander som denne utstillinga omfatter for museumsbesøkende i samiske bosetningsområder, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

For å kunne relansere utstillinga i nye lokaler kreves det en del tiltak og tilpasninger som medfører kostnader: Blant annet er enkelte tekster i utstillinga skrevet direkte på faste installasjoner i utstillingsarealet, og de må nå overføres og produseres på en ny bakgrunn. Ved utlån av gjenstander fra museumssamlinger stilles det i tillegg strenge krav til håndtering, sikring og klimatiske forhold i utstillingsarealene. 

Hvem eier historien? Er inndelt i ulike temaer representert gjennom gjenstander. Blant annet kan man få se et aernie (ildsted) fra kraftmagasinet Aursjøen, skulptur av reinhorn, modell av torvgamme, og ikke minst en ramme og fragmenter fra en gievrie (tromme). Til sammen viser disse, samt mange andre av gjenstandene, stor tidsdybde i samisk forhistorie og en mer omfattende geografisk utbredelse som egner seg godt til formidling, spesielt rettet mot barn og unge.  

 – Alle tiltak som kan bidra med kunnskap og opplysninger rundt den samiske tilstedeværelsen i Røros, spesielt rettet mot barn og unge er betydningsfull. Utstillinga inneholder mye relevant og identitetsbekreftende informasjon, som kan være med å styrke samiske barn og unges selvforståelse, samt å bidra med synliggjøring av det samiske overfor ikke-samer i området, sier sametingsråd Henrik Olsen.

+ Største satsning noen sinne

I høst skal Kunst og Kaos ha sin største satsing noensinne, «Røros-høst 2020». Det blir offisiell åpning lørdag 5.september med kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, og gjester og venner fra K-U-K (Kjøpmannsgata Ung Kunst). De fleste av kunstnerne vil også være tilstede. Man kan oppleve rundt 20 trønderske kunstnere med Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen i spissen. Utstillingen skal stå til og med 10. oktober. Dette er høstens kunstnere:

  • Håkon Bleken
  • Kjell Erik Killi-Olsen
  • Anne-Karin Furunes
  • Egil Bauck-Larssen
  • Julie Ebbing
  • Sverre Koren Bjertnæs
  • Bella Da Silva Buxbom
  • Christer Glein
  • Therese Myran
  • Tore Eidebakk Reisch
  • Marius Amdam
  • Per Stian Monsås
  • Mishi Foltyn
  • Martin Palmer
  • Andreas Fortes
  • Andreas Widerøe Hagen
  • Håvard Stamnes
  • Ingvar Wik Høgås
  • Turid Kvålsvoll
  • Håvard Homstvedt
  • Per Formo

Sammen presenterer de et stort spenn av teknikker, materialer og uttrykksformer – og et aldersspenn fra 19 til 90 år. Utstillingen er et samarbeid med Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K) i Trondheim, og galleri Ullinsvin i Vågå. Kunst og kaos har utvidet for anledningen, og tar både bakgården og “Papplemmen” i Finborudgården i bruk.

Av smittevernhensyn begrenser Kunst og Kaos hele tiden antall besøkende samtidig slik at de kan holde avstand. Derfor har de lagt ut et begrenset antall billetter til alle arrangement og åpningstider ut over høsten. Billetter må kjøpes på forhånd.

Konsert

På kvelden lørdag 5. september inviterer Kunst og Kaos til konsert med Motorpsykkel og bakgårdsfest i Finborudgården. 

– Vi er utendørs, har kun et begrenset antall billetter tilgjengelig, og holder avstand. Slik legger vi til rette for møter mellom virkelige mennesker, levende musikk, kunst, kultur, hjertevarme og liv, sier Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen i Kunst og Kaos.

Motorpsykkel er trønderbandet som har spesialisert seg på å spille det beste fra pop- og rockhistorien fra 1950 og fram til i dag – gjennomført med en stor dose humor. De tre bandmedlemmene er: Ulf Risnes, fra Tre Små Kinesere, på gitar, sang og orgel, Sola Johnsen, fra DumDum Boys, på trommer og vokal og Truls Waagø, fra Trondheim Symfoniorkester, på bass og vokal.

Søndagstreff

Søndag 6. september blir det søndagstreff med kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke og kunstnerene. Arrangementet skal være i bakgården, der blir det samtale om utstillingen og verkene. Her vil både flere av kunstnerne og kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke være tilstede. Deretter blir det omvisning og og god tid til å se alle delene av utstillingen.

Arrangementet har mottatt økonomisk støtte fra Trøndelag fylkeskommune, og kunne ikke vært muliggjort uten gjennom et nært og varmt samarbeid med Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K).

+ Kan og bør settes i stand

Hvert år strømmer publikum til Lasse Kolsruds forestillinger ved ruinene etter Røros kobberverks anlegg på Christianus Sextus. Hvert år har forfallet kommet lengre, og det er et tidspørsmål når bygningene faller sammen. Det har lenge vært en opplest og vedtatt «sannhet» at dette nytter det ikke å gjøre noe med. Håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk Arild Bjarkø mener tiden er inne for å rive ned denne vrangforestillingen og redde anlegget.

https://vimeo.com/450692878
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby

Christianus Sextus var en av de viktigste gruvene til Røros Kobberverk og var i drift i to perioder mellom 1723 og 1940. Fra starten var navnet Sandkjernan gruve, men det ble oppjustert til Christianus Sextus, som var den latinske benevnelsen på datidens konge i Danmark-Norge, Christian VI.

Kobberverket hadde mange anlegg og gruver, men ruinene ved Christianus Sextus er ironisk nok et av de best bevarte anleggene. Det var ingen tradisjon for å ta vare på anleggene ute i naturen, og flere steder ble de satt fyr på. På Sextus er det tidens flammer som sakte sluker anlegget.

Valget av Christianus Sextus som scene for Lasse Kolsruds vandringer i Johan Falkbergets rike er ikke tilfeldig. Det var her den legendariske forfatteren fikk sin først jobb som vaskarryss. Sextus fikk senere en sentral plass i romansyklusen Christianus Sextus, som regnes som noe av det fremste i hans forfatterskap.

Johan Falkberget drev forøvrig butikk på Kongens, som også ligger i det samme området som Sextus, Nordgruvefeltet. Falkbergets butikk ble i likhet med de andre bygningen i gruvebyen på Kongens brent ned.