I Nordgruvefeltet ligger Mugg som en monumentruin over gruvevirksomheten i området. 18.000 tonn kobber ble hentet ut fra fjellet på Mugg, Nå er det først og fremst de enorme steinhaugene som vitner om det som har foregått, men et damanlegg og en stall er fortsatt intakt. Gjennom året er det en del som tar turen til Mugg, enten på egne føtter, eller på hesteryggen.
Bekken gård er en naturlig hestegård med 25 års erfaring. Idag disponerer Tor Moen 30 hester, deriblandt de to premierte hingstene Fjølestaen og Klidur. Han er guide og veileder på rideturer blant annet til Mugg.
Tor Moen, Tanja Caroline Stormoen og Liv Merete Lernes intervjuet av Tore Østby
Bekken gård ligger lengst sør i Hessdalen, 650 m o.h. Det er opprinnelig en gammel gruvearbeidergård fra midten av 1700 tallet, og som fortsatt framstår slik.
De siste par årene har Arnfinn Strømmevold jobbet med et nytt historisk teaterstykke, som har fått navnet «Den første sten». I tre små akter skildres møter mellom malmfinner Hans Olsen Aasen og den første direktøren ved Røros Kobberverk, Lorentz Lossius. Vi er tilbake i 1644, og er med karene på jakt etter «gullet» vårt, kobberen og malmen som ligger i fjellet rundt Røros. Lortenz Lossius hadde søkt etter kobber på Rauhåmmåren i lengre tid. Så møtte han veidemannen Hans Olsen Aasen.
Arnfinn har bygget historien derfra, og satt det sammen til et historisk skuespill. På scenen har han med seg Vegar Dahl som Lorenz Lossius. Selv spiller Arnfinn malmfinneren Hans Olsen Aasen. Håpet er å få til ei forestilling i Røros kirke i løpet av sommeren. Forestillingen kan også vises i bakgårder i en enklere utgave. Forestillingen varer i rundt 40 minutter. Det er ikke mye musikk, men det er litt i mellom aktene. Ikke noe direkte sangnummer. Regissør for forestillingen er Unni Ryen.
For å få til teaterstykket har Arnfinn blant annet lest om kobberverkets historie, også forfatter Johan Falkberget har skrevet om temaet. Det er et par år siden Arnfinn begynte å jobbe med prosjektet, men da var det så vidløftig og stort. Nå har han barbert det ned, og håper det faller i smak hos publikum.
Kunstner Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. En figur av Hans Olsen Aasen og en av Lortenz Lossius.
– De skulle vært i full størrelse. Det har ikke vært noe mye Røros, slik som vi har det i dag uten de to. Malmen hadde de vel funnet, men historien hadde blitt annerledes, sier Arnfinn Strømmevold.
Den første sten er et stykke som Arnfinn kan bygge videre på. Han har tenkt å ta for seg hvert århundre, først 1600-tallet. Neste sommer kan det bli fortsettelse med 1700-tallet, og så videre.
– Det finnes mye historie på Røros som kan dramatiseres, sier Strømmevold.
Per Sverre Dahl har laget to keramikkfigurer til forestillingen. Foto: Tove Østby
Hver dag samles et trettitalls unge spillere til fotballtrening på Øra under «Artut hele juli». Dette er et gratistilbud fra Røros IL, som er finansiert blant annet med tilskudd fra Gjensidigestiftelsen. Idrettslaget stiller med instruktører, og sportslig leder i fotballgruppa i Røros IL, Dagfinn Moen gleder seg over den gode oppslutningen.
Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttuhar hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn.
Opptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet.
-Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen.
Etter sju år ble det aktuelt å flytte ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til mist 80 – 90 bilder. Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg.
Galleriet har i årenes løp vært besøkt av mange dyktige og kjente kunstnere. Noen av dem har mer eller mindre vært representert i alle år. Det gjelder først og fremst Gunnar Bratlie og Terje Grøstad, men mange andre har etter hvert kommet til for kortere eller lengre perioder. Oljemalerier og mange ulike grafiske teknikker er representert: tresnitt, linositt, litografi, serigrafi, etsing og noen foto.
Rammeverkstedet har i årenes løp rammet inn flere tusen bilder og noen gjenstander.
Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse.
-Vi lager kun beste sort syrefri og støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.
Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.
Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.
Elden-dukke i vinduet hos Røros Sport. Foto: Tove ØstbyProduksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng sammen med medlemmer i kostymegruppa til Elden: Ellen Anda, Ester Mikkelsen og Herdis Hustad Olsen, og dukkemaker Mette Laine Rasmussen. Foto: Tove Østby
Røros bibliotek kan melde om at selveste forfatter Tore Renberg kommer på besøk, midt på sommeren.
Renberg skal feriere på Røros og lurte på om det gikk an å ha en forfatterkveld på biblioteket når han først var her. Dette var et tilbud biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ikke kunne si nei til, ferie eller ei. Mandag 19. juli kommer han og skal fortelle om boka «Tollak til Ingeborg», en bok han fikk den gjeve bokhandlerprisen for. Tollak er en stribukk av en type, selv om han kaller seg selv for en kjærlighetens mann. Solli Nygjelten oppfordrer til å komme og bli bedre kjent med både Tollak og Renberg. Det er begrenset antall plasser og billetter må forhåndsbestilles.
I dag, 9. juli er datoen for opprettelsen av Femundsmarka Nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet fredag 9. juli 1971. 50-årsjubileet er en begivenhet som markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har.
Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det blant annet guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. I morgen, lørdag 10. juli skal det være familiedag i Synnervika.
Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.
– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute.
Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.
Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har laget «Pippis verden» i butikken sin i Kjerkgata. Utgangspunktet for prosjektet er den store Pippi Langstrømpe-plakaten, som er på veggen i butikken. Ragnhild er glad for at Pippi Langstrømpe nå er på plass i butikken.
Til prosjektet har Ragnhild også laget Villa Villekulla.
– Jeg er ivrig i søppelkoppene på Byggmakker, og finner det som de kaller strø. De små bitene som ligger mellom materialene når det kommer inn på lageret der. Snekkerer egentlig bare av gratis material, og leker meg bare rett og slett, sier Ragnhild. Hun legger til at hun og Pippi egentlig har mye til felles. Alt det som man sier at man ikke klarer, det klarer man likevel. Man finner en utvei på det.
Det er ikke bare Pippi Ragnhild har i Pippis verden. Blant annet Tommy og Annika, Herr Nilsson og Lille Gubben har fått plass der. Etterhvert skal det fylles på med figurer som Kling og Klang, slik at barna kan bli litt engasjert. Det synes Ragnhild er litt artig. Hun har også pengebøker, pepperkakeformer, Pippi-koster og matbokser med Pippi-motiv. Pepperkakeformene har Ragnhild selv prøvd.
-Jeg vet ikke om Pippi er god til å bake pepperkaker, men jeg er ikke god til det. Jeg har egentlig aldri gjort det før, så det ble sjokolade-pepperkaker. Puttet i litt kakao så de ble litt mørkere. Men det er artig å ha prøvd det da, sier hun. Ragnhild har hengt opp pepperkakene i inne i butikken for å vise kundene hvordan kakene blir. Om kort tid kommer det Pippi-skilt i butikkvinduet. Skiltet har Ragnhild laget selv.
Guide ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard, har studert livet til kunstner Harald Sohlberg, i den perioden han bodde på Røros. I forbindelse med at Nasjonalmuseet besøkte Røros forrige uke, og hadde med seg bildet «Gate i Røros», hadde Ingeborg Anna to Bergstadvandringer, der hun fortalte om livet til Harald Sohlberg på Røros.
Harald Sohlberg flyttet til Røros i 1902 sammen med sin kone Lilli. Ingeborg Anna forteller at Harald Sohlberg aldri trivdes på Røros. Han beskrev Røros som en illeluktende dass. Det første maleriet fra Røros laget han samme året som han flyttet hit. Maleriet fikk navnet «Fra en trist by». Harald fikk aldri særlig mange venner på Røros. Sohlberg kom fra en klasse som ikke fantes på Røros. Han havnet litt mellom to stoler. Man hadde den aristokratiske overklassen, og ei arbeiderklasse som var ganske fattig. Mens Harald Sohlberg kom fra et miljø som var belært og kunstinteressert, interesser som arbeiderklassen på Røros ikke forsto seg på. Det å skulle livnære seg på å være kunstner, det så arbeiderklassen på som tull.
Guide på bergstadvandringen, Ingeborg Anna Ødegård viser en kopi av det første bildet som Harald Sohlberg malte på Røros, «Fra en trist by». Foto: Tove Østby
Ingeborg Anna tror det hadde vært enklere å være Harald Sohlberg på Røros i dag. Han hadde nok truffet langt flere likesinnede enn det han gjorde først på 1900-tallet.
Selv om Harald Sohlberg ikke trivdes på Røros, ble det mange fine bilder fra Bergstaden. De årene han bodde på Røros laget Sohlberg noen av sine beste verk. Flere av dem har i den senere tid blitt våre nasjonalskatter, blant annet «Gate i Røros».
Harald var barn av nyromantismen. Man var akkurat ferdig med realismen, der kunstnerene malte nøyaktig det de så. Det skulle være så realistisk som mulig. Mens hos nyromantikerne skulle man male følelser. Det var det Harald Sohlberg gjorde.
Ingeborg Anna sier at det er ingen tvil om at bildene til Sohlberg har vært forbildene, da riksantikvar Harry Fett kom til Røros, og fredet de første husene. I 1923 ble det fredet åtte enkelt hus og gårdsanlegg. Blant annet de fem øverste husene i det som er blitt kjent som «Sohlbergrekka» senere. Ikke de tre nederste husene, de vises ikke på det ene bildet til Sohlberg, så det var ikke så viktig med dem.
– De fem øverste ble fredet, og blitt et forbilde for hvordan vernemyndighetene ville at Røros skulle se ut, sier Ingeborg Anna. Hun legger til at ingen av de fem husene har panel fra den tiden som Sohlberg var på Røros. Derfor kan det ikke gjøres fargeundersøkelser for å finne ut om husene hadde den fargen som Sohlberg har malt husa i. Harald Sohlberg flyttet fra Røros i 1905.
Harald Sohlberg malte «Natt», mens han bodde på Røros. Bildet viser Røros kirke med kirkegård fremfor. Han malte bildet om kveldene, men bildet viser ikke helt det maleren så. Blant annet er sakristiet ikke med på maleriet. Foto: Tove ØstbyDet ble reist byste av Harald Sohlberg på Røros i 1974. Foto: Tove Østby
Det er rekordstor politisk deltakelse fra Klima- og miljødepartementet når statsråd Sveinung Rotevatn besøker Røros den 15. juli.
Statsråden og statssekretær Maren Hersleth Holsen med delegasjon setter av en hel dag på Os og Røros i forbindelse med Rotevatns nasjonalpark-turné.
– Vi gleder oss til å få besøk av statsråden, og ser frem til å vise frem vår unike del av verdensarven. Vi vil også benytte anledningen til å komme inn på spesielle utfordringer vi har, nettopp knyttet til den statusen vi har som et verdensarvsted, sier Rørosordfører Isak V. Busch.
Tema for Røros-besøket er kulturminner og kulturmiljø, kulturlandskap og verdensarv. Statsråden legger inn et etatsmøte med Kulturminnefondet, og besøk på Verdensarvsenteret står også på dagsorden.
I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene prosjekter som har fått støtte over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, lokalisert til Røros.
– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk med så stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
