+ Kan og bør settes i stand

Hvert år strømmer publikum til Lasse Kolsruds forestillinger ved ruinene etter Røros kobberverks anlegg på Christianus Sextus. Hvert år har forfallet kommet lengre, og det er et tidspørsmål når bygningene faller sammen. Det har lenge vært en opplest og vedtatt «sannhet» at dette nytter det ikke å gjøre noe med. Håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk Arild Bjarkø mener tiden er inne for å rive ned denne vrangforestillingen og redde anlegget.

https://vimeo.com/450692878
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby

Christianus Sextus var en av de viktigste gruvene til Røros Kobberverk og var i drift i to perioder mellom 1723 og 1940. Fra starten var navnet Sandkjernan gruve, men det ble oppjustert til Christianus Sextus, som var den latinske benevnelsen på datidens konge i Danmark-Norge, Christian VI.

Kobberverket hadde mange anlegg og gruver, men ruinene ved Christianus Sextus er ironisk nok et av de best bevarte anleggene. Det var ingen tradisjon for å ta vare på anleggene ute i naturen, og flere steder ble de satt fyr på. På Sextus er det tidens flammer som sakte sluker anlegget.

Valget av Christianus Sextus som scene for Lasse Kolsruds vandringer i Johan Falkbergets rike er ikke tilfeldig. Det var her den legendariske forfatteren fikk sin først jobb som vaskarryss. Sextus fikk senere en sentral plass i romansyklusen Christianus Sextus, som regnes som noe av det fremste i hans forfatterskap.

Johan Falkberget drev forøvrig butikk på Kongens, som også ligger i det samme området som Sextus, Nordgruvefeltet. Falkbergets butikk ble i likhet med de andre bygningen i gruvebyen på Kongens brent ned.

+ Amcarutstilling i Bergmannsgata

I helga arrangerer Røros Amcarklubb Late Summer Meet 2020. Dette er blitt et årlig arrangement for amcarklubben. I dag er det amcarutstilling i Bergmannsgata. Utstillingen avsluttes med cruising opp Bergmannsgata og videre ned Kjerkgata. Så kjører de til høyre bortover Johan Falkbergets vei og setter kursen mot Glåmos hvor de skal besøke Dantown.

Leder for Røros Amcarklubb, Gunn Irene Smistad er glad for at de fikk til å arrangere Late Summer Meet også i år.

Gunn Irene Smistad ble intervjuet av Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby

I gårkveld var det Drive in kino ved Verket Røros. Kinoen var åpen for alle typer biler.

+ Litteraturfest i fire dager til ende

Torsdag 27. august starter årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike. I løpet av fire dager skal det være skolebesøk, forfattersamtaler, foredrag, årsmøte i Falkberget-ringen, eventyrlig lørdag, Falkberget-vandring i Røros sentrum, bokbad, konsert og møte med lokale forfattere.

Kirsti Sæter i Litteraturfest Røros – Falkbergets rike, sier at de som før også i år har veldig mange gode forfattere. På grunn av korona er festivalen på Storstuggu hele helgen i stedet for å bruke de små lokalene rundt i sentrum. Publikum oppfordres til å kjøpe billetter på forhånd.

– Det er for at folk skal føle seg trygge rett og slett på at dette blir gjennomført med riktig avstand og smittevernsreglene intakt. Det prøver vi å gjøre så godt vi kan. Det er klart at Storstuggu er et kjempegodt lokale for denne typen arrangement. Det er ikke noe tap å få lov til å være der. Det gleder vi oss til, sier Kirsti.

I Storstuggu skal det skapes et godt miljø med bord, litt servering, drikke og gode arrangement, både musikalsk og littelaturmessig.

I løpet av litteraturfesten får folk mulighet til å bli kjent med både kjent og ukjent litteratur. Kirsti håper at publikum har lyst til å oppleve noe nytt. Det er lett å bli inspirert til å lese nye ting når man får høre forfatterne på denne måten.

– Jeg håper folk går dit og nyter de gode arrangementene, sier Sæter.

Simon Stranger. Foto: André Løyning

En av de som deltar på årets litteraturfest er Simon Stranger, men sin prisbelønte bok om Henry Rinnan.

– Den er blitt veldig mye lest og er virkelig ei god bok, sier Kirsti.

Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for ungdomsromanen De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke (2018) er hans femte roman for voksne, og ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018. 

Nytt under årets litteraturfest er bok-loppemarked.

– Bøkene selges billig, så det er mulighet til å få seg noen gode klassikere, sier Kirsti.

De som deltar på litteraturfesten 2020 er: Bjørn F. Rørvik, Harald Hauge, Marianne Moseng Breigutu, Amal Aden, Simon Stranger, Hanne Ørstavik, Sigmund Løvåsen , Ingrid Tørresvold, Anne Nyheim , Asbjørn Ryen, Simen Bjørgen, Ine Hoem og Gard Erik Sandbakken .

Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt en tradisjon på Røros om høsten. Den første litteraturfesten ble arrangert i 2007.

+ Bukkene Bruse-forfatter kommer til Litteraturfesten

27. – 30. august blir årets Litteraturfest Røros – Falkbergets rike arrangert. En av de som kommer til festivalen er forfatter Bjørn Rørvik. Han har nærmere 500 000 trykte Bukkene Bruse-bøker på samvittigheten, bare i Norge. Sammen med illustratør Gry Moursund står han bak en eventyrlig eventyrsuksess med de tre bøkene Bukkene Bruse på Badeland, Bukkene Bruse vender tilbake og Bukkene Bruse begynner på skolen.

Nå foreligger fjerde bok, Bukkene Bruse drar til Syden, der førsteopplaget på 25 000 bøker har sust ut fra lager på vel en uke.

27. og 28. august skal Bjørn på skolebesøk, og på lørdagen 29. er det eventyrstund med nok en ny, leken vri på det kjente og kjære folkeeventyret om Bukkene Bruse, medbragt den rykende ferske boka: Bukkene Bruse drar til Syden.

Bukkene Bruse drar til Syden

+ Oppussing i gruveruin

Det er mange av byggene ved gruvene i Røros som er ødelagt. De senere årene er det gjennomført restaurering av smia på Mugg, stallen på Christianus Sextus og nå maskinhuset på Rødalen gruve. Det er Arild Bjarkø som utfører arbeidet på maskinhuset. Han er håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk.

https://vimeo.com/448986336
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby

Mens første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, ble det funnet kobber ved Rødsjøen ei drøy mil fra Rørosgård. Funnet ble gjort ved bruk av relativt moderne metoder, Diamantborring gjorde at man slapp å slå hull på fjellet i blinde.

Nå var det ikke en formidabel forekomst man hadde kommet over, og etterspørselen etter kobber var heller ikke så stor i mellomkrigsårene, med det ble tatt en beslutning og satt i gang gruvedrift i 1930. For å bearbeide malmen, ble det bygd en taubane fra Rødalen til Kongens gruve. Slik var den nye gruva med å styrke grunnlaget for drift av et flotasjonsverk der. Flotasjonsverket kom i drift i 1932.

Historien om gruvedrift ved Rødsjøen startet ved slutten av første verdenskrig, og endte ved slutten av andre verdenskrig. Freden kom også til Rødalen i 1945, men der var det nok ingen feiring.

Ser på planene for oppusing av maskinhuset. Foto: Tore Østby
Slegghaugene er det første man møter når man kommerr fra Rørosgård opp mot Rødalen gruve. Foto: Tore Østby
Smia raste sammen vinteren 2018. Foto: Tore Østby

+ Publikumsrekord i Smelthytta i sommer

Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.

Travel sesong

-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.

Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.

Tydelig profil

På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros. 

Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.

Regionalt samarbeid

Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.

+ Nostalgisk-ferie er populært

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Glimt fra Lille Gölins saga

Så er årets vandring inn i Johan Falkbergets rike over for i år. For åttende år på rad han Lasse Kolsrud fått med seg dyktige skuespillere og musikere i en forestilling basert på Johan Falkbergets forfatterskap, fremført i ruinene etter gruva forfatteren utførte barnearbeid i.

Historien om lille Gölin gir et gripende historisk bilde av prøvelsene folk måtte igjennom i flukt fra hungersnød, og av barnets som mister sine omsorgspersoner til døden.

Skuespillerne Nora Rian (lille Gölin), Charlotte Frogner (voksne Gölin), Per Schaanning (Brodde) og Lasse Kolsrud (Tol Olofsson og kunstnerisk leder) samt musikere Olav Luksengård Mjelva og Jens Linell ser fram mot nye oppgaver. Her er Rørosnytts glimt fra året vandring i Falkbergets rike:

Regissør Lasse Kolsrud spiller lille Gölins bestefar. Han er imponert over «barnebarnet» sitt. Foto: Tore Østby
Lasse Kolsrud har funnet en ny vei inn i Falkbergets forfatterskap. Foto: Tore Østby
Jens Linell og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Tore Østby
Velsingelsene gir sagaen religiøse undertoner. Foto: Tore Østby
Per Schaanning Foto: Tore Østby
Store Gölin forteller lille Gölins historie. Lille Gölin lever den. Foto: Tore Østby
De tre vandrerne får en tøff vandring over fjellet. Foto: Tore Østby
Bestefar slitter mer og mer.. Foto: Tore Østby
Charlotte Forgner. Foto: Tore Østby
Brodde brytes mellom forpliktelsene til de som er døde og den som lever. Foto: Tore Østby
Bestefar vil ikke spise stjålet mat. Foto: Tore Østby
Årene etter at Johan Falkberget hadde sin første arbeidsdag her, har satt sine spor. Foro: Tore Østby

+ Fantastisk område å spille i

Per Schaanning sier det har vært en fantastisk opplevelse å spille i Lille Gölins saga på Christianus Sextus. Den meritterte skuespilleren har funnet seg godt til rette i ruinene etter gruvedriften, og komme gjerne tilbake neste sommer.

I TV-serien Neste sommer spiller han Sikerud, en av de mest aktive hytteeierne hytteforeningen der det meste som kan gå galt, går enda verre. Per Schaanning har spilt i en rekke norske filmer, som Mors Elling, Fritt vilt 2 og svarte penger hvite løgner.

Per Schaanning intervjuet av Tore Østby

+ Morsomt å spille med kjente skuespillere

Nora er et godt navn i norsk teater. Ni år gamle Nora Rian spiller Lille Gölin i Lille Gölins saga på Christianus Sextus for tiden. Den siste forestillingen er i morgen. Nora spiller sammen med tre av Norges mest kjente skuespillere, og det synes hun er både morsomt og spennende.

Nora Rian intervjuet av Tore Østby

Lasse Kolsrud ønsket å fortelle historien om soldaten, bestefaren og den lille jentas flukt fra sult i Jämtland til Røros sett fra jentas perspektiv. Han sier det var da han ble klar over Nora Rian, han forsto at det lot seg gjøre.