Tradisjonell sommer på Elensetra (+)

Det blir en tradisjonell sommer på Elensetra med hesteslipp, og konsert med McHaggis. Rundt St. Hans er det hesteslipp på Elensetra i Sandneset ved Aursunden. Til hesteslippet kommer det hester fra forskjellige kanter av landet. Antallet varierer fra år til år, men stort sett ligger det på åtte – ti stk. Tidligere var det en person som leide hele havningen. Da var det over 20 hingster der hver sommer i fem år. 

Eier av Elensetra, Jan Morten Sandnes ønsker så mange hester som mulig, men har ei grense på rundt 20 stk. Hele sommeren går hestene på et 1000 mål stort inngjerdet område. 

– Dette er et bra ferietilbud, sier Jan Morten Sandnes. 

Hesteslipp

Årets hesteslipp var det 21. i rekken. Hvert år møter folk opp og ser på slippet. Det har vært hester fra langt nedi Vestfold og langt oppi Nord-Norge som har hatt sitt sommereventyr på Elensetra. Nå er det hester stort sett fra Trøndelag og nedover Hedmarken. Hestene blir kjørt en bit for å komme på feriekoloni i Sandneset. 

På dagen for hesteslippet blir alle hestene sluppet samtidig på setervollen. Da blir det litt løping og kamp om hvem som skal være sjefen. Som regel blir de ikke ferdig med det første dagen. Er det mange hester så kan det bli to grupperinger. Det har skjedd, men stort sett er det en hest som styrer. Han som blir sjef passer på hestene. Kommer de bort så er han i vei og henter dem tilbake. Stort sett hører de på sjefen sin, men det kan bli noen basketak senere på sommeren, det er ikke alle som er enig hele tiden, forteller Sandnes. 

Tilskuere

Hesteslippet er fint å se på. Det pleier å være 70 – 80 tilskuere.

– Det er virkelig et fint syn når de får begynne å boltre seg rundt på setervollen. De er stort sett oppå der de første dagene. De gjør kanskje noen runder og utforsker terrenget litt, men stort sett så holder de seg i nærområdet oppå der til å begynne med, sier Sandnes. 

Jan Morten har tilsyn med hestene hele sommeren. 

– Jeg observerer dem. De har jo tilgang helt ned til veien, så det hender jeg treffer på dem der også. Skjemmer dem bort litt med noen godbiter, sier han. Godbitene er tørket brødskalker Hestene er på Elensetra nesten frem til elgjakta starter. 

Konsert

Hver sommer de siste fem årene har det vært konsert med McHaggis på Elensetra i august. Konsert blir det i sommer også. McHaggis spiller irsk musikk. I tillegg til bandet er det også en del andre musikkinnslag. Dette er et familiearrangement med salg av mat og drikke. 

Til arrangementet har Jan Morten med seg noen ungdommer fra Trondheim som medhjelpere. De stiller opp både på hesteslepp og konsert. Det var ikke så mye folk på konserten det første året, det var dårlig vær og det har det ifølge Sandnes stort sett vært hvert år. Men det har blitt flere publikummere i løpet av årene. I fjor var det 100 betalende. Det er Jan Morten veldig godt fornøyd med. Mesteparten av publikum er hyttefolk, men også en del folk fra nærområdet tar turen til Elensetra på konsert. 

Veteranbuss

Et populært innslag er veteranbussen til Sigmund Harsjøen. For de som ønsker det, kan de få skyss med veteranbussen til setra. Bussen er en Chevrolet 1946-modell. En lastebil med busshus på platten. Det blir tatt mange bilder av bussen i løpet av arrangementet. 

Setervoll

Elensetra er en gammel setervoll. Jan Morten husker at de hersjet der, men han minnes ikke at det var dyr der. Men han vet at det var dyr der. De gamle seterhusene er borte. De har falt ned. I en periode ble det ikke tatt vare på slike ting. Nå har Jan Morten satt opp et par andre små buer der. Han er ikke i tvil om at setervollen er flere hundre år gammel. Kanskje har det vært to setervoller på stedet fordi det er så mange gamle murer. Han husker at det stod ei løe, masstuggu, og fjøs til kyr og sau på setervollen. 

Jan Morten har bygd plattinger og ei scene i tillegg til kiosk og ei varmebod. Den ene bua blir brukt til privat opphold. Før koronapandemien var det også åpen kiosk på Elensetra i påsken.

Elensetra. Foto: Willy Nordre

Fikk Drømmestipendet rett før forestilling (+)

Rett før siste oppføring av Elden i går kveld, entret Ingrid Almås fra Norsk kulturskoleråd og Kjetil Berntsen fra Norsk Tipping podiet sammen med ordfører Isak V. Busch. De overrakte Drømmestipendet til Tiril Sophie Randen Ramberg. Rørosnytt møtte prisutdelerne like før forestilling.

Glimt fra Mini-Elden (+)

I kveld er årets siste forestilling av Elden. Flere av de yngste skuespillerne i Elden har denne uken spilt i Mini-Elden på dagtid. Regissør for årets Mini-Elden er Unni Ryen. Her er noen glimt fra Mini-Elden 2021.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Mini-Elden gir lys fremtid for Elden (+)

Denne uken har det vært fire forestillinger med Mini-Elden. Barna viser sin egen versjon av musikkteatret- rett ved spillplassen. Årets Mini-Elden hadde premiere på mandag, deretter var det forestillinger på tirsdag, onsdag og torsdag.

Barn og unge som spiller i Mini-Elden er med i Elden-forestillingene på kvelden. De kan sangene og replikkene før øvelsene til Mini-Elden begynner. Årets Mini-Elden var en konsertversjon med litt dialog. Regissør Unni Ryen og de unge skuespillerne begynner å jobbe med forestillingen dagen etter premieren på Elden. Skuespillerne er fra fem år og oppover.

– Disse heltene de spiller om kvelden også til ett-tiden om natten. De står på, sier Unni Ryen.

Rollelisten for Elden 2021: Kalle: Aslak og Maja Johanne, Ellen: Anna, Pär Åke: Frikk, Nicklas: Mikkel (understudy Snorre), Barre: Edvin, Armfeldt: Jakob, Kaptein: Batol, Maren: Julie, Kristine: Leah, Rakel: Petra, Ingrid: Kater og Bergmann: Aye. Orkesteret besto av Harald Hauge Sjalg Raaen.

I Mini-Elden møtte publikum krigens drama, militær disiplin og ung kjærlighet slik bare barn kan. Når man ser på Mini-Elden ser fremtiden for Elden lys ut.

– Det kan ikke være noe problem. Jeg kan ikke skjønne det jeg nei, annet enn at fremtiden til Elden er sikret, sier Unni Ryen.

Foto: Tove Østby

Mange meter med fredsmaleri (+)

I hele sommer har musikkteatret Elden, i samarbeid med Rørosmuseet og Kunst og kaos, arrangert maleverksted for barn. Resultatet er et stort fredsmaleri – malt av barn på Røros nå i sommer. Maleriet henger på «Kloppa» ved inngangen til Rørosmuseet.

Fredsmaleriet som består av 140 maleri, ble i dag avduket av Arnfinn Strømmevold. Kunstutstillingen heter «Fyll en meter med fred». Det ble mange meter med fredsmaleri.

Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos har veiledet barn og unge i kunstprosjektet.

Maleriprosjektet startet på kulturskolen i mai. I slutten av juni flyttet de inn på Rørosmuseet, der de tok imot unge kunstnere frem til Elden startet. Under Elden har maleprosjektet vært på spelplassen.

De unge kunstneren har blant annet malt landskap, regnbue, norske flagg, fotballkamp, og en basketball. De fikk utdelt fargene rød, blå og gul. Fargeblandingene gjorde de selv.

– Det har blitt fantastiske bilder, sier Ellen Kristine.

Kunstprosjektet er støttet med midler fra Innovasjon Norge, Trøndelag Fylkeskommune og Røros kommune,

Kunstnerisk team i Elden 2022-2024

Pressemelding fra Elden:

Det er en ung trønder i spissen som skal forvalte Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaugs manus og musikk. Regissøren for neste tre-årsperiode er ikke helt ukjent med utendørsteater da hun selv har deltatt frivillig ved Steinvikholmen i tenårene, og har siden hatt en rekke nasjonale og internasjonale regioppdrag.

Regissør:

Maren Bjørseth har sin regiutdannelse fra de Theaterschool, Amsterdamse Hogeschool voor de Kunsten i Nederland (2008–2012). Før det tok hun en bachelorgrad i Drama og Teater ved NTNU (2004–2007).

Hun har etter endt utdannelse hatt regioppdrag ved flere teatre, i utvalg:

Et dukkehjem (2012), en forestilling som ble spilt i Nederland, Tyskland og som gjestet Ibsen-konferansen i Skien. Bjørseth mottok Ton Lutz-prisen for beste regi ved ITs Festivalen i Amsterdam i kategorien beste regi.

Det Norske Teatret: Fem årstider (2013), Romeo og Julie (2016) – en forestilling som ble nominert til Heddaprisen 2016 i kategorien beste regi, Cally (2018) og Lehman-triologien (2021).

Oslo Nye Teater: Vepsen (2017), Min briljante venninne (2019) og Den 25. timen (2020).

Trøndelag Teater: Runddans (2014), Tvillingenes dagbok (2016), Alt jeg ikke husker (2018) og Leksikon om lys og mørke (2020). Ved Turnéteatret i Trøndelag: Folkehelsa (2015) og Kunst (2017).

Bjørseth har også satt opp En folkefiende (2015) ved Teater Ibsen og Drei Schwestern (2020) ved Staatstheater Mainz, Tyskland, samt en rekke forestillinger i Nederland. 

Musikalsk leder

Alf Lund Godbolt er en komponist, musikkprodusent og musiker utdannet ved avdeling for rytmisk musikk ved UiA.

Han har komponert, arrangert og produsert musikk for symfoniorkestre, film, show og artister som blant annet Aurora og Sigrid. Han har arbeidet med musikk og lyddesign til oppsetninger ved de fleste teatrene i Norge samt Aalborg Teater i Danmark. 

Oppsetninger i utvalg: Leonce og LenaLang dags ferd mot natt, Kristin Lavransdatter og Leksikon om lys og mørke (Trøndelag Teater). KirsebærhagenTusen takk teater og Antigone (Det Norske Teatret). Sporvogn til begjær og Min briljante venninne (Oslo Nye Teater).

I 2018 fikk Godbolt Heddaprisen for Beste audiovisuelle design for Antigone ved Det Norske Teatret.

Ved Nationaltheatret har komponert musikk til Den kaukasiske krittringen (2020) og Hamlet (2021). 

Koreograf:

Ida Wigdel jobber som danser og koreograf i ulike samarbeid med base i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling moderne dans og samtidsdans 2003-2006. Wigdel har jobbet som koreograf på Nationaltheatret, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Oslo Nye, Det Norske Teatret og Trøndelag Teater. 

Som danser har jobbet med blant andre Ingun Bjørnsgaard, Francesco Scavetta, Ina Christel Johannesen, Ingeleiv Berstad, Sulekha Ali Omar, Stian Danielsen, Jon Tombre og Hege Haagenrud.             

Hun driver kompaniene Th’Line og Berstad/Helgebostad/Wigdel som har turnert i Norge og i utlandet siden 2012 (Rotterdam, Berlin, Manilla, Barcelona, Stockholm, Amsterdam, Wien, Århus, Helsinki og Reykjavik m.m)

Hun har undervist i Bevegelse på Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling Teaterhøyskolen, og har vært ansatt i Skuespiller-og Danseralliansen siden 2015.

I 2021 ble hun tildelt Rolf Gammlengs ærespris.

Scenograf:

Olav Myrtvedt er utdannet scenograf fra Danmarks Design Skole, og har arbeidet som scenograf innen teater og dans siden 1995. Han har arbeidet som scenograf ved flere teatre i inn- og utland; som Nationaltheatret, Stockholm Stadsteater, Gøteborgsoperan, Gøteborg Stadsteater, Malmö Opera, Malmö Stadsteater, Århus teater, Budapest Kammerteater og Antonín Dvořák Theatre i Ostrava, Tsjekkia.

Olav Myrtvedt har laget scenografi til flere urpremierer på Jon Fosses stykker, som ble presentert i utstillingen «Fosse via Myrtvedt» under Praha-quadriennalen i 2003. Han har samarbeidet med en rekke frigrupper innen dans og teater. Myrtvedt ble tildelt Reumert-pris for scenografien til Helligtrekongersaften ved Aalborg Teater i 2011. Han er nominert flere ganger til Heddaprisen, og mottok Heddaprisen for årets scenografi/kost til forestillingen «Vår ære/vår makt» i 2016.  Forestillingen «Orlando» fikk Hedda-prisen for årets forestilling i 2017, der Myrtvedt også var nominert til årets scenograf.

Lysdesigner

Ingrid Skanke Høsøien er utdannet lysdesigner ved Den Danske Scenekunstskole (tidligere Statens Scenekunstsskole/Teaterskolen) i København (2010–2014). Etter endt utdannelse har hun turnert i Norge og flere steder i verden med band som Highasakite, Trygve Skaug, Janove, og en rekke jazzproduksjoner og bestillingsverk. 

Hun har gjestet de fleste spillesteder og kulturhus i Norge og hatt lysdesign ved flere teatre i både Norge og Danmark. «Alice i Vidunderland» (Nationaltheatret), «Czardasfyrstinnen» (Operaen i Kirstiansund) «En dag» (Trøndelag Teater), alle forestillinger ved Det Nye Teateret, «Søsiden» (Den Nationale Scene), «Et juleeventyr» (Aalborg Teater). «

Ingrid har også et nært forhold til Røros,  da begge foreldrene er født og oppvokst der. Faren vokste opp på Høsøien pensjonat (nå Solheim) moren vokste opp i bankgården i Kjerkgata. Hun har med andre ord et nært forhold til Røros.

Catrine Telle og hennes kunstneriske team har hatt tre suksessfulle sesonger bak seg (2018,2019 og 2021) og overlater nå stafettpinnen til et nytt kunstnerisk team som skal bidra til å fornye og utvikle musikkteatret Elden. En stadig fornyelse er Eldens styrke og årsak til at publikum vender tilbake for å oppleve musikkteatret i ny drakt. 

Elden er Trøndelags største utendørsteater og en av de få friluftsteatrene som ble satt opp i 2021 med ulike smitteverntilpasninger og redusert publikumskapasitet.  Vanligvis ser 12 000 publikummere Elden hvert år, men i var det plass til vel 6000 grunnet smittevernrestriksjoner. Alle forestillingene var utsolgt før premieren 27.juli. Over 330 frivillige bidrar med uvurderlig innsats sammen et profesjonelt team hvert eneste år.

Stiftelsen Elden vil takke regissør Catrine Telle, musikalsk leder Skjalg M Raaen, koreograf Arne Fagerholt, scenograf Bård Lie Thorbjørnsen og lysdesigner Eivind Myren for denne perioden. De har på et utmerket vis utviklet og fornyet musikkteatret og løftet det musikalske uttrykket, forsterket kvinneskikkelsene og det sørsamiske perspektivet i forestillingen.

Kulturminnet Litjtrøa (+)

I Røros kommune er det mange kulturminner. Ett av dem er Litjtrøa på Sundet. Kulturminneplanen i Røros kommune presenterer stedet slik: Landstedet slik det står i dag, ble anlagt av doktor Brostrup, Marius Muller omkring 1880. I 1915 ble dette anlegget kjøpt av familien Engzelius.

Anlegget består av en rekke bygninger, deriblant hovedbygning i sveitserstil, drengstuebygning, sommerfjøs, vaskehus, høylaue og sommerfjøs. I tilknytning til gårdstunet var det tilrettelagt en mindre «naturpark» hvor hestene gikk på beite. Det var trolig noen stier gjennom parken og det var demt opp en liten dam. Det skal det ikke ha vært plantet ut blomster eller andre prydvekster i parken.

Hovedbygningen gjennomgikk trolig en modernisering etter at Engzelius kjøpte anlegget i 1915. Interiøret er preget av ny-barokk, mens eksteriøret minner om nyklassisisme. Interiørene skriver seg i all hovedsak fra ombyggingen i 1915 og er i det store og hele svært godt bevart, noe som er sjeldent i Norge når det kommer til interiører fra denne perioden. Flere av bygningene på Litjtrøa har behov for istandsetting. I 2018 ble anlegget fredet etter kulturminneloven.

Litjtrøa juni 2021. Foto: Tove Østby

Gatekonsert med Stage Dolls i kveld (+)

Under Kveldsåpent i kveld spiller en av norsk rockehistories største grupper i Bergmannsgata. Stage Dolls slo igjennom med et brak med debutalbumet Soldiers gun i 1983. Deretter kom den ene hiten etter den andre fra bandet.

Singelen «Love Cries» gikk helt til 46. plass på den amerikanske Billboard-listen, og Stage Dolls gjorde seg bemerket også i mange andre land. I dag holder bandet utendørskonsert ved Bergstadens Hotel i Bermannsgata.

Heftig trekantdrama på Sextus (+)

I morgen er det klart for et heftig trekantdrama ved ruinene etter gruveanlegget ved Christianus Sextus gruver. Charlotte Frogner har tatt over regi-pinnen etter Lasse Kolsrud, og hun slår til med en forestilling basert å Johan Falkbergets gjennombruddsroman: Lisbet på Jarnfjeld.

Romanen Lisbet på Jarnfjeld kom ut i 1915, men fremstår som Falkbergets mest moderne roman, med et heftig trekantdrama mellom odelsjenta Lisbet, ungdomskjæresten presten Sivert og hevnektemannen Bjørn. Rørosnytt møtte regidebutant Charlotte Frogner på settet 24 timer før første forestilling.

Charlotte Frogner debuterer som regissør med dramatiseringen av Johan Falkbergets Lisbet på Jarnfjeld. Med seg har hun noen av Norges beste skuespillere:
Lisbet Jarnfjeld – Ellen Birgitte Winther.
Bjørn Hallvarsa – Cato Skimten Storengen.
Sivert prest – Frode Winther.

Med musikk av Selma French Bolstad og Alf Hulbækmo. Medvirkende på scenen er også sangere fra Bergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås.
Dramatisering: Siri Løkholm Ramberg og Charlotte Frogner. Forestillingen vises også lørdag 31. juli og søndag 1. august.

Gøy å få spille Ellen (+)

Tiril Sophie Randen Ramberg (19) har en av hovedrollene i årets Elden. Hun ble i vår ferdig med siste året på Stange Videregående skole, der hun har gått på drama. Tiril har bodd på Røros i mange år, og nå bor hun på Tynset. Sommeren skal hun igjen tilbringe ved Slegghaugan på Røros.

Seks år

Første gang Tiril var med i Elden var i 2008. Da var hun seks år gammel. Men hun var på spelplassen også hele sommeren året før, da hennes far var med som teknisk sjef. Tiril var ikke med på scena, men hun satt pal å så på forestillingen hver kveld. Foreldrene prøvde å få henne med hjem i pausen. Tiril tror de greide det maks tre ganger.

– Helt siden jeg oppdaget Elden har den vært med i hjertet mitt, sier Tiril Sophie Randen Ramberg.

Lille Ellen

I 2008 fikk hun spørsmål om hun hadde lyst til å være med i Elden, men nei, det skulle hun ikke. De spurte hvorfor ikke det da? Tiril hadde kjempelyst, men hun skulle ikke være med, for da fikk hun ikke sett på forestillingen. Løsningen ble at hun byttet på rollen som Lille Ellen med en annen. Etter det har Tiril ikke sett en eneste forestilling, hun har vært på scenen på hver forestilling.

Dette var starten på hennes reise med teater, og som gjorde at hun falt for det å være skuespiller. Tiril sin første rolle Lille Ellen er en rolle som ikke er med i Elden lenger. I årets forestilling skal Tiril spille voksenutgaven av Ellen.

– Det er litt gøy å ha gjort det store hoppet dit, sier Tiril.

I årenes løp har hun hatt ulike roller. Med Paul Ottar Haga som regissør i 2015 spilte Tiril Rakel, i 2015 og 2016. Da Catrine Telle kom som regissør dro Tiril på audition igjen, og hun fikk rollen som Kristine i to år. I sommer blir første året som Ellen.

Kjærlighet

Elden handler om kjærlighetshistorien mellom Ellen og Kalle. De to er kjærester i Sverige. Alt er fint, men så må Kalle ut i krigen. Noe som er veldig trist. Ellen blir igjen i Sverige som den lengtende kjæresten som har mistet kjæresten sin til krigen. Hun drømmer om å få han tilbake. I forestillingen følger man hans reise der han drømmer om Ellen underveis. At hun blir gravid og venter på at han skal komme hjem. Noe han da dessverre ikke gjør.

Tiril synes det er veldig, veldig gøy å spille Ellen.

– Helt siden jeg og vennene mine var små, var det Ellen man ville være. Når vi lekte Elden ville jeg alltid være Ellen og det er utrolig gøy at jeg nå skal få muligheten til å gjøre det på ekte, sier Tiril. Hun legger til at hun har blitt veldig glad i Kristine-rollen som har betydd mye for henne, men gleder seg til nye utfordringer.

Øvinger

Øvingene til årets Elden startet på spelplassen 10. juli. Først var det sang og taleroller, så kom resten av ensemblet 17. juli. Årets Elden er litt preget av pandemien, det er blant annet fokus på å holde avstand og holde seg i kohorter. Det er flere skuespiller-telt enn tidligere.

Elden ble avlyst i fjor på grunn av pandemien. Tiril er utrolig glad for at de får til å gjennomføre i sommer.

– Hver gang Elden er ferdig går man bare og venter på neste runde, sier den ivrige Elden-skuespilleren.

Drømmen

Drømmen til Tiril er å bli skuespiller. Til høsten begynner hun på folkehøgskole på Ringerike, der skal hun gå musikal. Deretter skal hun søke seg videre til høyere utdanning innen teater.

– Jeg har jo en drøm om å få lov til å holde på med teater og musikaler, sier Tiril. Hennes store drøm er å få jobbe med skuespill, at det blir jobben hennes. Hun ønsker å få stå på masse forskjellige scener fra Trøndelag Teater til scener i London.

– Jeg drømmer stort, sier Tiril.

Tiril Sophie Randen Ramberg. Foto: Tove Østby