+ Rørosmuseet får dispensasjon fra områdeplanen

Røros kommune har gitt Rørosmuseet dispensasjon fra områdeplanen for Røros sentrum. Museet ønsker å sette ut en utstillingscontainer på Malmplassen i perioden 14. februar – 11. april 2021. Det er i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum at museet har søkt om dispensasjon. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container, og skal være et tilbud til reiselivet i en vanskelig situasjon pga. covid-19. Størrelsen på containeren er 12,2 meter lang, 2,44 m bred og 2,89 meter høy.

Eiendommen omfattes av områdeplanen for Røros sentrum. I bestemmelsene til planen står det blant annet at:

«Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg jfr. PBL § 30-5 er ikkje tillatt, med mindre det er åpnet opp for dette i de enkelte byggeområder. Unntatt frå dette forbudet er konstruksjoner i forbindelse med istandsetting og sikring av bebygelse, anleggsbrakker og rigg i forbindelse med bygge- eller anleggsarbeid, samt arrangement der det foreligger godkjent arrangementsplan jfr. pkt. 5.12.»

I vedtaksbrevet skriver Røros kommune at Byantikvaren har i notat datert 13.01.2021 uttalt at han ikke vil motsette seg tiltaket på vilkår av at containeren plasseres på alternativ 2, foran muren ved Hyttstuggu. Dette for at containeren skal få minst mulig negativ visuell virkning,

Tiltaket er i strid med reguleringsplanen og er avhengig av dispensasjon for å kunne behandles som byggesak. Plan- og bygningsloven § 19-2 åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen vi gir dispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. § 19-2 andre ledd. Det vil normalt ikke være mulighet for å gi dispensasjon når hensynet bak reglene det blir dispensert fra fremdeles gjør seg gjeldende ved styrke. Selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt kan kommunen vurdere det slik at dispensasjon ikke gis, jf. «kan» § 19-2 andre ledd. Derimot kan kommunen ikke gi dispensasjon dersom vilkårene ikke er oppfylt.

De ulike reglene i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende vedtaksprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planen sitt hovedformål som overordnet informasjons- og vedtaksgrunnlag ikke skal undergraves.

Saksvurdering:

Innenfor hensynssonen «bevaring av kulturmiljø» er hensynet å bevare den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen, bygningsmiljøet, bystrukturen og kulturlandskapet etter kobberverket og byjordbruket.

Forbudet mot midlertidige tiltak her, bygger opp om hensynet bak hensynssonen.

Containeren har en størrelse og farge som kan virke utfordrende visuelt sett på kulturmiljøet i Bergstaden og særlig Malmplassområdet. Imidlertid skal containeren stå i en tidsbegrenset periode og i tillegg i en periode av året hvor det er vinter. Dette vil dempe virkningen av tiltaket

Kommunen konkluderer med at en dispensasjon ikke setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side.

Fordelen med tiltaket er at det kan tilbys smittesikre opplevelser i en tid med Covid-19 der andre tilbud har blitt kansellert.

Kommunen har vurdert fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon.

+ Åpnet utstillinger på samenes nasjonaldag

I dag, 6. februar ble utstillingene «Kampen om Alta» og «Sivil ulydighet» åpnet i Smelthytta på Rørosmuseet. Begge utstillingene skal stå fremme til 9. mai i år. Kampen om Alta er en utstilling som er laget av Kraftmuseet og NVE sammen med Anno Norsk Skogmuseum. Justismuseet står for Sivil ulydighet utstillingen.

– Dette er egentlig to separate utstillinger, men de går veldig godt sammen. De utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Siri Anna Engzelius Strøm, som er museumspedagog ved Rørosmuseet.

40 år

14. januar var det 40 år siden den store aksjonen i Alta. Utstillingen inneholder autentiske gjenstander fra selve aksjonen. Det er ulike ting man kan prøve, men det er viktig å huske på smittevernreglene. Det er også autentiske plakater, og man kan høre ting som ble sagt under selve aksjonen fra begge sider.

– Man kan gjenoppleve litt, og få et lite innblikk ihvertfall i hva som skjedde og konsekvensene av det, sier Engzelius Strøm.

I utstillingsrommet er det også utstilt blant annet en liten modell av en samisk gamme, får å få frem kontraster mellom det samiske og det som har kommet i ettertid. Utstillingen inneholder en QR-kode hvor man kan få teksten på samisk. Sivilulydighet-utstillingen er på norsk og engelsk. Det er også mulighet for å henge sin kampsak på veggen, om hva man ville vært sivil ulydig for. I løpet av dagen har det kommet opp flere lapper på veggen, blant annet om «nei til vindkraftutbygging» og «ja og nei til ulv».

– Vi håper at dette er noe som vil engasjere litt. Jeg tror at kampen om Alta er noe som veldig mange husker. At det sitter litt i ryggmargen til folk. Det satte igang en veldig stor prosess, og er veldig viktig for den kampen som samene har kjempet. Kanskje man kan si at det var en start for Sametinget og det som ble til etterpå. Tror man går tilbake til denne aksjonen som var der, når man ser på andre store aksjoner i ettertid, det var den som virkelig satte støtet, sier Siri Anna.

Sivil ulydighet

Sivil ulydighet-utstillingen handler om ulike aksjoner og ulike former for sivil ulydighet. Utstillingen har også fått med samenes rettigheter, og litt om hva som ble til etter det første landsmøtet.

– Fra Altasaken til Sameting. Her er det en fin blanding av det som skjedde etter kampen om Alta og samenes kamp for sine rettigheter, sammen med andre ulike demonstrasjoner og aksjoner som har vært rundt i verden. Sivil ulydighet, sier Siri Anna.

Utstillingene ble åpnet på samenes nasjonaldag.

– Det er veldig fint og stort for oss at vi fikk denne til samenes nasjonaldag. Det er vi veldig glade for. Håper at mange tar turen nå fremover, og får med seg utstillingen. Det er en viktig utstilling å få vise frem. Lahkoe biejjine!, sier Siri Anna.

Foto: Tove Østby
Sivil ulydighet. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu 

februar feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen i 1917 ble det første samiske
landsmøtet avholdt i Trondheim/Tråante. Dagen ble markert første gang i 1993 og er offisiell
flaggdag i Norge.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få
leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene
ivaretas. 
 
Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene
under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i
by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og
kultur gjennom skolegangen.
Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske
språk. Sørsamisk står på UNESCOs liste over truede språk. Vi må fortsatt jobbe for at
sørsamisk skal brukes, høres og vises enda mer i samfunnet.
 
Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne
premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og
andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. 
 
Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i
vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister
viktige arealer til vindkraft og gruver. 
 
Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og
samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett. 
 
SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av
samefolket og samisk kultur. 
 
Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh! 
 
Christian Elgaaen 
Hanne Hauge 
Hilde Gaebpie Danielsen 
Marianne Moseng Breigutu 
 
kommunestyrerepresentanter Røros SV

+ Innstilt som kulturvert

Ane Linn Haagaas er innstilt som kulturvert ved Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter. Stillingen er et engasjement på 30%. Det var to søkere til stillingen. Kirsti Elina Nieminen Hage er innstilt på andre plass.

+ Takker ja til å bli vikar ved kulturskolen

Tollef Østvang fra Os i Østerdalen har takket ja til vikariat som kulturskolelærer ved Røros kulturskole. Østvang skal jobbe som musikk-/kulturskolelærer i 28 % stilling frem til 3. mars 2021. Det var en søker til stillingen.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

Undervisningen varierer i lengde på time, gruppestørrelser og varighet. Normalt følger de kommunens skolerute, med noen unntak.

+ Røros Soul Children i finalen

Røros Soul Children er en av seks finalister i Coop Midt-Norge sin pengepremie utdeling til klubb, lag eller forening. Coop Midt-Norge fikk inn over 1500 forslag til kandidater. Nå står det igjen seks finalister som kan vinne 15.000kr, 10.000kr eller 5.000kr.

Fram til 31.januar kan man stemme på sin favoritt. To av vinnerne blir bestemt av antall stemmer, og Coop Midt-Norge velger ut den tredje.

De seks finalistene er: Namdalseid innebandy, Selbuklang, Vefsn skolekorps, Røros Soul Children, Klemetspelet, Vivace Barne og Ungdomskor.

Her er det mulig å stemme: https://poll.app.do/pg/hvem-onsker-du-skal-vinne-15-000kr

+ Rask tilpasning i et unntaksår

Som følge av ulike koronatiltak holdt folkebibliotekene i Trøndelag stengt i omtrent 20 prosent av den planlagte åpningstiden i 2020. Hovedinntrykket er likevel at bibliotekene var raske til å tilpasse seg endringene, og gi tjenester som passet i situasjonen.

– Vi er imponert over kreativiteten og viljen til å prestere under nye forhold, sier fylkesbiblioteksjef Hildegunn Hestnes. 

Stengte brått

Røros bibliotek måtte stenge tvert, 12.mars. Biblioteket hadde skoleklasser på besøk som bare måtte sendes ut igjen.

– Det var helt stengt. Det var starten på annerledesåret, for oss som for de fleste andre. Det første man føler er uvisshet, men underveis har det vært veldig tydelig på hvordan dette skal være og ikke, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. Hun legger til at pandemigruppa i Røros kommune har hatt god styring på ting. Det har vært viktig for Ellen Vibeke at biblioteket til enhver tid har vært en trygg plass.

Røros bibliotek var helt stengt ut mars. En av de ansatte hadde mye hjemmekontor, og jobbet med forberedende ting. Det ble satt opp ei lang liste over ting som skulle gjøres. Alt fra å vaske hyller til planlegging.

– Så tenkte vi litt på at dette er for galt, sier Ellen Vibeke.

Etterhvert begynte de å se på muligheten til å ha litt åpent. Igjen ble pandemigruppen kontaktet. I starten prøvde biblioteket på å ha åpent delvis, med begrenset åpningstid, tre dager i uken. Det var ikke lov for besøkende å sitte i biblioteket og lese aviser. Man kunne ikke bruke PCene fordi det kan være en smittekilde. Skoleklasser og barnehager kunne ikke komme på besøk.

Hentebibliotek

Røros Bibliotek var ikke det første, men var tidlig ute med take-away bibliotek, hente bibliotek. Folk gikk inn i basen til biblioteket og bestilte bøker, og hentet de i døra til angitte tider. Noen sendte også bestillinger direkte. Den første perioden var dette et utrolig populær tilbud. En dag var det 100 bestillinger.

– Vi var litt i gang igjen. Folk satte veldig pris på det. Vi har fått flere tilbakemeldinger på hvor viktig biblioteket er for dem. Så det var krise når biblioteket ble stengt ned, sier Ellen Vibeke.

Digitalt utlån

Røros bibliotek har også digitale utlån gjennom appen Bookbites. Appen som er felles for hele fylket ble lansert rett over påske. Den ble en veldig suksess, e-bokutlån har i denne perioden litt over fordoblet seg hos Røros bibliotek.

Sommerles

I vår var det Sommerles-kick off. I forbindelse med Sommerles skulle det være forfatterbesøk og avslutningshow. Forfatterbesøket ble digitalt, med filer som ble sendt til klassene, og var i en liten periode tilgjengelig for de som meldte seg inn. Trylleshowet er avslutningen på Sommerles. Han som skulle ha trylleshowet laget eget digitalt trylleshow.

– Det er fint at det går an, men det er litt rart. Man savner det fysiske, sier biblioteksjefen.

Delvis åpent

Hele sommeren hadde biblioteket delvis åpent. 17. august, ved skolestart åpnet biblioteket igjen for fullt. I fjor høst var skoleklasser i egne kohorter på besøk, før åpningstid. Biblioteket har fått til å ha bokprat og lesestund for barna.

Arrangement

Biblioteket er også en arrangementsplass. Det har vært begrensinger for hvor mange som kan være inne om gangen. Det merket biblioteket spesielt under Artut-uka, og under et arrangement om pårørende og demens. Alle som ønsket å komme på arrangementet måtte forhåndsregistrere seg. Ved flytting av reoler fikk biblioteket inn 26 personer da det var bokbad med Helga Flatland. Det gikk også greit å ha bokkafé med småbord.

Det er ikke så lett å ha fysiske arrangement, men i følge Ellen Vibeke er biblioteket blitt mye bedre på det digitale. Det har vært fem digitale arrangement for barn, blant annet Eventyrstund, under Pride hadde biblioteket lesestund, og Ellen Vibeke har vært i studio på Storstuggu og lest «Paisommer av Ragnar Aalbu. Det fikk biblioteket midler til, for de kan ikke bare sette seg ned og lese digitalt hva som helst. Forfatterne skal ha kompensasjon. Biblioteket deltok under Litteraturfest Røros og FN-dagen, på Storstuggu. På Storstuggu er det plass til flere enn i lokalene til biblioteket. Det har vært en fysisk Eventyrstund på Storstuggu, med en samisk forfatter.

Biblioteket har prøvd å ta igjen en del digitalt. Det er antall visninger som er tallene de går etter. De vet ikke om det er en hel familie som ser på, om det er noen som ser på litt eller om det er noen som ser mange ganger. Ellen Vibeke er fornøyd med tallene, det er opptil flere hundre som har sett på hver gang.

Utlån

Utlånet sank med 20 prosent hos folkebibliotekene i Trøndelag i 2020. Røros bibliotek hadde nedgang i utlån for første gang siden 2017. På Røros var nedgangen på 11 prosent. At nedgangen på Røros bibliotek ikke ble så stor, tror Ellen Vibeke skyldes kohorter med skoleelever som var på besøk.

Åpningstid

Røros folkebibliotek viderefører nå normal åpningstid. Maks antall besøkende som kan oppholde seg i lokalet samtidig er 10 personer, og hver enkelt kan oppholde seg inne på biblioteket i maks 15 minutter.

– Biblioteket er en plass man kan gå, uten at det kreves noe av deg. Vi er en veldig viktig brikke i demokrati. Det er flere som har kommet hit og sagt at: Biblioteket stengte, krise. Det er mye de kan klare seg uten, men det er viktig for livene deres. Det er hyggelig å høre da, sier Ellen Vibeke. Hun legger til at det er trygt å komme til biblioteket. Det er korona-vennlig. Det er ikke smittsomt å lese. Biblioteket har fått bekreftet at bøker ikke er smittsomme.

Bibliotekene i Trøndelag hadde 1,53 millioner besøk i 2020, noe som utgjør 3,3 besøk av hver trønder. Til sammenligning var det 2,8 millioner bibliotekbesøk i 2019. 

+ Takket ja til å bli vikar ved kulturskolen

Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

+ Kjære Abid!

I 2002 åpnet Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland Vinterfestspill i Bergstaden. Siden da har både dronning og flere andre kulturministere gått i hennes fotspor som festspillåpnere. Valgjerd Svarstad Haugland, som nå har vært styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden i siden 2009, har tatt pennen fatt og skrevet «Kjære Abid!». Invitasjonen til å åpnet Vinterfestspill i Bergstaden 2021 er under vurdering i Kulturdepartementet.

Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Vinterfestspill i Bergstaden var det første store arrangementet i Norge, som ble avlyst for å hindre spredning av covid 19. Utviklingen de nærmeste ukene vil være avgjørende for å det blir Vinterfestspill i år. Mye er uklart også i Kulturdepartementet, som nå administreres fra forskjellige hjemmekontor.

Årets Vinterfestspill i Bergstaden er planlagt å foregå 18.-21. mars 2021. Abid Raja er invitert til både å åpne arrangementet, og til å være til stede under flere av konsertene.

+ Lasskjørardram også uten Rørosmartnan

I spritens tidsalder, videreføres tradisjonen med å produsere Lasskjørardram, selv om Rørosmartnan er avlyst. Atlungstad Håndverksdestilleri og Hedmarken lasskjørerforening lanserer Atlungstads Lasskjører Dram 2021, og det er 13. årgang.

Rørosmartnan skulle arrangeres for 168. gang nå i februar, men utsettes til 2022 fordi martnan lar seg vanskelig forene med rådende smitteverntiltak. Å komme til Rørosmartnan, med en dram både under vesten og i lerka, har lang historie. Det er utgangspunktet for at Hedmarken lasskjørerforening for 13 år tok initiativet til produktet, som har blitt en suksess.

Lasskjørerdrammen kan neppe erstatte håndsprit og andre smitteverntiltak, men årets produksjon vil glede samlere, som slipper hull i samlingen sin. Hedemarken Lasskjørerforening har som formål å ivareta historien om lasskjøring fra Hedemarken med lokale landbruksprodukter, hester, kjøreredskaper, klær, mat, skysstasjoner og ferdselsårer. Og Lasskjørerdram var naturligvis med på lasset, både for hyggens skyld og for å varme kroppen under den kalde reisen mot Røros. Opprettholdelsen av dramproduksjonen kan tas et signal om at de glade Hedmarkingene er klar til å komme tilbake om ett år.

Lasskjørardram produseres av Atlungstad, som er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi. Det tok nok ikke lang tid før varer derfra fant veien til Rørosmartnan.