Kultur

Mimring på jubileumsdagen

av

Onsdag 22. april feiret Visit Røros og Østerdalen sitt 100-årsjubileum. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge. På en 100-årsdag er det tid for å mimre litt. Tre av dem som brukte dagen til å mimre var Lillian Sandnes, Odd Sletten og May Lisebeth Hamland. Dagen ble feiret i Reiselivets hus der turistinformasjonen har holdt til i mange år. 

Kontor

Odd Sletten har jobbet hos turistinformasjonen tidligere. Han holdt også tale på 100-årsmarkeringen. Odd Sletten jobbet hos turistinformasjonen fra 1994 – 1998. Først jobbet han på plan og prosjektavdelingen, deretter var han markedssjef i noen år. Den gang var navnet Røros Reiselivslag. 

Under intervjuet med Rørosnytt sto Odd Sletten omtrent i det gamle kontoret sitt, som i dag ser helt annerledes ut. 

– Det har skjedd mye på veldig mange områder i Røros i løpet av de 30 årene som har gått, sier Odd Sletten. 

Han synes man har fått veldig mye bedre grep på å løfte verdiene og ikke minst få tak på verdensarv. Odd Sletten jobber i dag som verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, og følger ekstra mye med på verdensarven. 

– Men jeg tror nok man har sett liksom hvor tette koblinger det er mellom verdensarvverdiene og utviklingen av reiselivet. Og også forsåvidt opp mot martnan, som da jobber med den immaterielle delen av kulturarven, sier Odd Sletten. 

Martnasgeneralen

Lillian Sandnes startet hos Destinasjon Røros 17. januar i 2000. Da var hun yngst. I dag er hun eldst på huset. Hun minnes at det var rått og brutalt å starte i jobben. Hun ble hivd inn i martnasarbeidet med martnan 2000. Hennes første oppgave var å starte med martnasprogrammet. En måned før martnan skulle arrangeres. 

– Det var mye kontinuitet allerede da, men det har skjedd veldig mye. Jeg har vært med på opp- og nedturer i løpet av de 26 årene. Hiver meg på det Odd sa at det har skjedd mye og vi har løftet oss sammen. Det er vel det som jeg synes er artig, at du klarer å koordinere og så at vi løfter og jobber sammen. Samhandling er et stikkord for meg, sier Lillian Sandnes. 

Samarbeid

Både Rørosmuseet og verdensarvkoordinatoren er gode samarbeidspartnere med Visit Røros og Østerdalen. May Lisbeth Hamland er avdelingsleder og planleggingskoordinator hos Rørosmuseet. Gardinene som de fikk laget mens hun jobbet på Turistkontoret henger fortsatt oppe i huset. Hun jobbet der fra 1991 – 2000. 

– Jeg jobber mye med det samme som jeg gjorde på Turistkontoret. Turistkontoret hadde en litt annen rolle da enn det har nå. Det var før man kunne søke opp alt på sosiale medier. Da var det ordentlig informasjonsoppgaver vi gjorde. Og vi hadde ansvar for turistkontor på stasjonen på Tolga, togstasjonen på Os og om sommeren var det åpent turistkontor på Eafossen. Her var det åpent hele året. Vi hadde ansvaret for alle omvisninger og guider. Den jobben har vi nå på Rørosmuseet. Så ja, litt av det samme. Som Lillian sier; vi er jo en samarbeidspartner med alle egentlig i forhold til reiselivet, sier May Lisbeth Hamland. 

Det er tydelig at det henger sammen på Røros. Odd Sletten har vært direktør for Rørosmuseet i ca ni år før han ble verdensarvkoordinator. 

100 år 

– Det er overraskende at de startet et reiselivslag allerede for 100 år siden. Det sier noe om vyene de hadde for denne karrige plassen. Dem var fremoverlent den gangen også som vi håper vi fortsatt er. I hvertfall så er det det vi jobber for. Se fremover og legge til rette. For reiselivsnæringen på Røros er egentlig ei stor næring, sier Lillian Sandnes. 

I sin jubileumstale refererte Odd Sletten til Fjell-Ljom fra 1957 som skrev at reiselivsselskapet allerede da hadde 115 medlemmer. Avisa siterer fra stiftelsen i 1926 og da snakker man om at Røros ikke har noe reiseliv, men kan få. 

– Jeg tror det med vyer og ambisjoner er helt sikkert det man har mest av i 26. Og så har det jo vist seg at de ambisjonene de slo til etter hvert. Det skjedde mye både utover på 1900-tallet og nå i de senere årene, sier Sletten. 

Odd Sletten forteller at det var ikke mange turister på Røros i starten til Turistforeningen. Ut ifra avisene kan man lese at det ikke var stor turisttrafikk på Røros på 1920-tallet. Det er dårlige tider og man leter veldig etter nye næringer. Det er nødsarbeid og det er virkelig en vanskelig periode på Røros. Det er nok mer en ståpåvilje til å få til noe nytt og prøve å finne nye veier å gå, enn at det er et stort behov for en organisasjon for å ivareta den eksisterende turismen, for den er nok ikke her på det tidspunktet. 

Det sies at Henrik Grønn som var redaktør i Dovre var initiativtaker til Røros Turistforening. Det hadde også vært en turistforening på slutten av 1800-tallet som hadde blitt nedlagt. Det som skjedde i 1926 omtales som en restart. 

Ambisjoner

Odd Sletten kan ikke tenke seg at de så for seg hva dette skulle bli på sikt. 

– Man hadde ambisjoner og det hadde faktisk også Riksantikvaren. Vi ser at når Riksantikvaren jobber videre på Røros så snakker de også om turismen og reiselivet som noe av det Røros bør kunne satse på, sier Odd Sletten. 

Marnasgeneral Lillian Sandnes er glad for reiselivet. 

– Martnan er også en stor del av reiselivet på Røros, og den samhandlingen vi har ellers i året den er gull verdt. Så at vi løfter martnan sammen og. Der også satser vi på kulturarven som verdi, det er jo det vi har vært tydelig på hele veien. At vi kom oss på statsbudsjettet for to år siden er aldeles utrolig og et resultat av det tenker jeg er i samhandling med Røros kommune. Så her er det bare å brette opp ermene og se fremover for vi må følge med i tiden, både Røros som reiselivsdestinasjon og martnan spesielt å. Vi er en del av verdensbilde. Stolt historie, spennende fremtid, sier Sandnes.

Rørosjoikens mor tildeles kulturpris

av

På samenes nasjonaldag sjette februar urfremførte 70 skolebarn Rossen dajven vuelie (Joik fra Rørosområdet) av Marja Mortenson på Nilsenhjørnet i -30. Senere ble den fremført under åpningsseremonien for Rørosmartnan 2026. Nå er det klart at opphavskvinnen til denne joiken, Marja Mortenson, mottar Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua i juni.

Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde Ida Marie Bransfjell, joiker Marja Mortensson og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås. Foto: Tove Østby

Marja Mortensson (født 1995) er en av de viktigste formidlerne av den sørsamiske og umesamiske joiketradisjonen. Hun er reindriftssame i Svahken Sïjte, og bor i Elgå. Hun har sterk tilknytning til Røros, og hun at hatt mange opptredener på Staa.

Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua deles ut under Sanbeckdagene på Rena, som skal foregå fra 2. – 7. juni. Finalen under arrangementet blir prisvinnerkonsert med Marja Mortensson søndag 7. juni

Ragnar har gitt ut bok om spanskesyken

av

Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.

Spanskesyken

Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.

Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.

Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.

Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.

I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.

Covid-19 

13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.

Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.

– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.

Første boka

Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.

– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.

Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.

Mange kampsaker 1. mai

av

Det blir tog, apeller og hedring av monumenter på første mai i år også. LO, AP og SV går sammen om arrangementet, som gjennomføres en time tidligere i år enn i fjor. I årets 1. maikomite sitter Christian Elgåen, Christer Tronsmed, Astrid Reistad og Elin Louise Silderen Tamnes. Rammen rundt første mai i år er blant annet streik for forskuttering av sykelønn og kamp mot svekkelse av flyruta til Røros.

1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby

Som vanlig er det fokus på det som skjer ute i verden under 1. maifeiringen på Røros. Vi lever i en urolig tid, og det er mye å ta av. Første maikomiteen har valgt å ha fokus på en gjenganger, som dessverre er ekstra aktuell i år.

1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby

Planlegger kreativt og humant hus i Bergmannsgata

av

Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken. 

– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen. 

Kreativt

Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er. 

Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset. 

Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout. 

– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen. 

I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen. 

– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen. 

Sømverksted

Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg. 

Mariann Buås – Hansen håper noen trenger brudekjole. Foto: Tove Østby

Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg. 

– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen. 

Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne. 

Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987. 

– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen. 

Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy. 

Kaffebar

Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus. 

– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen. 

Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person. 

– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen. 

Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24. 

– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass. 

Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.

#kreativilag #_ilag

Meget fornøyd regissør etter generalprøven

av


I går kveld var det generalprøve på Glåmosrevyen «Boksen går». I kveld er den store kvelden med premiere. 19 aktører er klare for å gi publikum morsom og fin underholdning i tre kvelder på rad i Glåmos samfunnshus. Ingunn Anita Tronsmed er regissør og hun var en lettet regissør etter generalprøven. 

Smakebiter fra Glåmosrevyen 2026

– Jeg er så lettet at det er nesten litt for godt til å være sant. Dem har vært så flinke, det var så bra. Det var nesten ingenting å sette fingeren på. Det er litt skummelt det også på en generalprøve, men det kan bare gå oppover. Jeg tror forestillingene blir kjempebra. Vi har hatt litt frem og tilbake, det har tatt litt tid med ting, bytting, venting, ordning og sykdom, så nå er den nesten første ordentlige gjennomkjøringen og det er generalprøven og den gikk nesten for godt til å være generalprøve. Det var liksom det vi har ventet på at denne gjennomkjøringen her skulle bli topp og det ble den, sa regissør Ingunn Anita Tronsmed etter generalprøven i Glåmos samfunnshus i går kveld. 

Unge aktører

For to år siden var det en fullskala revy på Glåmos. I påsken i fjor var det ShowMix. Men før 2024 var det mange år uten revy på Glåmos. I årets revy er det mange unge aktører med. Regissøren synes de er så flinke. 

– Yngre ungdommer, til og med noen som ikke har stått på en scene før. De gjør det strålende og de koser seg. Det synes jeg er gøy. Jeg måtte til og med til Røros for å hente inn en gammel gubbe som Rolf Feragen, fordi vi hadde for få gamle folk med oss. Det sier litt om aldersgruppen her. Men det er kjempegøy, sier Ingunn Anita Tronsmed. 

Tre forestillinger

I kveld er det premiere på Boksen går. Det har vært jobbet lenge med tekstene til revyen. Det er en blandings revy med mange yngre aktører der mange er veldig flinke til å synge. 

– Gled dere til nydelig sang. Nydelige sanger med nydelige sangstemmer. Og de elsker å stå på scenen. De sprudler, sier Tronsmed. 

I tillegg til kveldens premiere er det forestilling på fredag, og på lørdag med fest etterpå, da spiller The Churchills opp til fest etter forestillingen. 

– Nå er solen borte og det er meldt snø og dårlig vær, så kom, så skinner sola her i stedet, sier Ingunn Anita Tronsmed.

Glåmosrevyen 2026. Foto: Tove Østby

Grenseløs dansehelg i Vauldalen

av

Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling synes det er kjempegøy at de skal arrangere grenseløs dansehelg i Vauldalen 8. – 10. mai 2026.

Larz Kristerz hadde en kjempe debut i Vauldalen i fjor, og arrangørene gleder seg til de kommer tilbake i mai i år.  De fyller dansegulvet flere steder i både Sverige og Norge for tiden, så arrangørene er veldig glade for at Larz Kristerz også vil komme til dem på Rørosvidda for ei uforglemmelig dansehelg.

– Det gamle butikk lokale i Vauldalen er perfekt for store arrangement, kun Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen. Vi synes det er ekstra artig å få besøk av både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen i Ola Skotts gamle grensehandel, skriver Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling i en pressemelding.

Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, står det videre i pressemeldingen.

Det var en utflyttet Aursunding som kom med kontaktperson og ideen om at det burde fås til ei dansehelg, arrangørene er så glade for at han tenkte på nettopp dem i Vauldalen og Brekken.

Helga skal sette søkelys på moro, god stemning og mye dans. Sjølvsagt vil de også legge til rette for fantastiske måltidsopplevelser med mat fra lokale produsenter, basert på historien og tradisjonene til området.

Lager Armfeldts sløyfe

av

Johannes Hofstad er eneste mann blant kostymemakerne til Elden. Han trives veldig godt og forteller at det er en trivelig gjeng å være sammen med. Johannes Hofstad har fått i oppdrag å lage selveste sløyfen til Carl Gustaf Armfeldt i årets Elden-forestilling.

Sløyfen må knyttes sammen og sys slik at den holder seg i knytt formasjon, og lett kan tas av og på med litt magi.

– Det blir nok ikke så korrekt som det var i sin tid, nei. Men det ser ikke noe annerledes ut på et par hundre meter, sier Johannes Hofstad.

Småskomaker

Han har vært med hos kostymemakerne siden januar i år. Han har blant annet jobbet med lapping og reparering av diverse bekledning som kostymemakerne har i sin systue og lager. Johannes er også satt opp som småskomaker. Det er blant annet kapteinstøvler som skal såles om og flikkes på.

Johannes Hofstad valgte å bli med blant kostymemakerne fordi han har vært interessert i Elden og sett Eldenforeastillinger siden har var liten, men han har aldri vært med i forestillingen.

– Min begrunnelse er at jeg ikke fått fått sett forestillingen om jeg selv sto på scenen. Så hørte jeg at det var mulighet for å være med her og sy litt, og det har jeg holdt på med litt på fritiden ellers så jeg tenkte at det virket passende. Både litt sånn semihistorisk, treffe litt folk, og i tillegg være med å gi en innsatts på denne forestillingen som jeg synes er veldig flott, sier Hofstad.

Han håper at det kommer en viss stolthet rundt det å ha vært med å lage kostymene til årets Elden.

– Jeg tror jeg kommer til å pirke på den ved siden av meg og si at den har jeg laget, sier Johannes Hofstad.

Under kan du høre intervju med Johannes Hofstad.

Skuespillere fra Trøndelag Teater til Røros bibliotek

av

Tirsdag 28. april kommer tre skuespillere fra Trøndelag Teater til Røros bibliotek for å lese fra boken Bloddråpetall og fortelle om den store nordtrønderske helseundersøkelen, HUNT. Undersøkelsen viser blant annet at kunst og kultur kan ha en positiv effekt på helse og livskvalitet. Arrangementet er gratis, og åpent for alle.

Maria Omarsdottir Austgulen Foto: Foto: Vegard Eggen

Boken Bloddråpetall

I boken Bloddråpetall tar forfatter Ingrid Storholmen utgangspunkt i den store nordtrønderske helseundersøkelsen, HUNT, og lar vitenskapen møte poesien. Boka er en hyllest til mennesket bak statistikken – og til det faktum at det ikke bare er en vakker tanke at kunst og kultur kan styrke helsen – forskning viser faktisk at det stemmer. Hun skriver fram et mylder av liv: mennesker og minner, sorg og håp, sykdom og overlevelse. Her trer enkeltskjebnene frem bak prøvesvar og journaler – og vi blir minnet om alt som forener oss.

Arrangementet RUNDT HUNT

Bloddråpetall har blitt gjort om til teater og hadde premiere på Trøndelag Teater den 27.02.2026. Nå reiser skuespillerne fra Trøndelag Teater rundt omkring i regionen med utdrag fra forestillingen, og leser høyt fra Ingrid Storholmen sin bok. De tar i tillegg med seg “Einars postkasse” som har stått i teaterfoajeen siden forestillingsstart, der teaterpublikummet har delt hva helse betyr for dem. Noen av bidragene blir lest høyt. Publikum på dette arrangementet vil også få anledning til å skrive sitt eget svar på samme spørsmål.

Arrangører er Trøndelag Teater, Den Kulturelle Spaserstokken Røros kommune og Røros bibliotek.

Trond-Ove Skrødal (Einar) og Øyvind Brandtzæg (Knut) Foto: Vegard Eggen

En rekke stillinger vurderes

av

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.