En ringvirknings analyse laget av Opinion viser tydelig hva Rørosmartnan og Julemarkedet må jobbe med. Arrangementene har et voksent publikum både i antall og alder. Interessen må opp blant nye generasjoner. I aldersgruppen 60+ kjenner 82% av de spurte til Rørosmartnan. I aldersgruppen 15 – 29 er det 82% som ikke kjenner til Rørosmartnan.
Opinions kartlegging viser at arrangementene til sammen førte med seg omsetning på 120 millioner kroner. Frafall av denne omsetningen ville få enorme konsekvenser.
Øverste sjef for begge arrangementene Lillian Sandnes er klar på at Rørosregionen trenger arrangementene også i fremtiden. Skal det være mulig, må nye generasjoner strømme til. Hun har strategien klar for å få nye generasjoner inn i martnasfolden.
Opinion har utført en ringvirkningsanalyse av flere arrangementer i Røros. I tallene som har kommet fra, er det få overraskelser. Lillian Sandnes sier informasjonen som er brakt på borde gjennom undersøkelsen er svært nyttige.
Sommer-Røros, Kulturenheten i Røros kommune har denne uken et helt nytt og gratis tilbud for barn og unge som vil lære seg å spille i band i sommerferien. Spill i band er et en ukes band-kurs som er basert på Røros kulturskole sitt Rett i band-tilbud. Dette er et sommerkurs for barn som er født i 2017 eller eldre. I friminuttene spiller de trøndersporten basse.
Lærerne er Lester Goodwine og Rune Aalberg Alstad. Kurset har tre band som elevene spiller i noen timer om dagen denne uken.
Rune Aalberg Alstad forteller at de først og fremst har lagt opp uken som artig. Punkt én er at når man har vært der en uke så skal man tenke at dette var artig å være med på. Det er målet. De to første dagene lærte elevene å spille litt grunnleggende trommer, gitar, ukulele og piano. Det er også mikrofon til de som har lyst til å synge. Samspillet er i fokus. Det er ikke enkeltprestasjonene, men å kjenne på det at man skaper noe sammen. Det kan være låter som finnes fra før, men også å lage noe selv.
Utekonsert
Etter at elevene er blitt kjent med instrumentene ble de delt inn i band. På fredag er det planer om en uformell fremføring på trappen utenfor kulturskolen.
– De kan komme de som vil og oppleve det. Jeg tror det kan bli ganske fint å ha det ute. Det er tak over inngangspartiet så om det skulle bli noen dråper så går det bra det også, sier lærer Rune Aalberg Alstad.
Den sosiale delen er viktig på kurset. Rune slår et slag for å spille sammen. Musikk er et universelt språk. Det er kjedelig å sitte og snakke med seg selv, det er morsommere å snakke med andre. Spill sammen og få en musikalsk opplevelse gjennom det. Det ønskes det å legge til rette for på kurset.
Rune Aalberg Alstad synes det har vært en fin start på kurset med interesserte elever. Per tirsdag var det 15 elever som deltok på kurset. Totalt er det plass til 20 elever fordelt på fire band. Noen av elevene skal starte i band på kulturskolen i høst. For dem er sommerkurset en smaksprøve på å spille i band. På kurset får elevene prøvd ut flere instrumenter og finne ut hvilket instrument de liker best å spille på.
Basse
Det sosiale er også viktig ute. Det er innlagt et romslig friminutt midt i dagen der det spilles basse. Det er tegnet opp basseringer på asfalten utenfor kulturskolen. Rune forteller at det er en inkluderende sport, og en fin aktivitet å ha i friminuttet. Rune har med utstyr slik at de som ønsker å lage seg en basse har mulighet til det. For de som ønsker en roligere aktivitet er det muligheter for å spille ute sjakk og Ludo.
– Det er viktig at alle har det hyggelig, sier Rune Aalberg Alstad.
I friminuttene spilles det basse. Foto: Tove ØstbyDet spilles også sjakk og lages basse i friminuttene. Foto: Tove Østby
Gammeldansmessa Vindens Hjul ble skrevet av Henning Sommerro til 350-års jubileet på Røros i 1994, med bakgrunn i gruvemiljøet og Johan Falkbergets fortellinger.
5. desember kan man oppleve denne konserten i Røros kirke med Henning Sommerro, saksofonisten John Pål Inderberg, Dalakopa, Ben Arne Holmen på perkusjon, Øystein Rudi og Siri Katrine Bøe på fele, og Solheimkorets 60 sangere og solister. Dette blir 21. gangen Solheimkoret sammen med dyktige musikere fremfører Vindens Hjul.
– Vi har vært veldig heldige og fått lov til å sette opp Vindens Hjul mange ganger både innenlands og utenlands, og det er like stort hver gang og aldri to ganger likt, sier dirigent for Solheimkoret, Inger-Pernille Stramrud.
I gruvemiljøet på Røros har folkemusikken møtt den europeiske kunstmusikken i en frodig lokal musikktradisjon, som fortsatt er levende.
Vindens Hjul er et vekselspill mellom liturgi, folkelig gammeldansmusikk, messetekster, improvisasjon, kor og menighetssang. Vindens Hjul gir stort rom for improvisasjon mellom de faste delene, og fremstår ulikt hver gang den fremføres, preget av de som medvirker.
God stemning
Det er god stemning i kirken når vindens Hjul blir fremført. Stramrud husker at første gang hun hørte Vindens Hjul, i kirken i Stor Elvdal, satt hun å trampet takten.
– Jeg tenkte at hvordan går det an å sitte i kirken å trampe takten. Det var nesten skremmende for det hadde jeg aldri gjort før. Men man ble fort glad i det altså, sier Inger-Pernille Stramrud.
Solheimkoret har vært med å fremføre Vindens Hjul bl.a. i Bergstadens Ziir, Ringsaker og Vang kirker, Kirkeruinene på Domkirkeruinene Hamar, Rudi gård og i Sverige på Delsbostevnets 100-års jubileum, sammen med Dalakopa til stor suksess.
Solheimkoret har åpnet opp for muligheten til å kunne bli med å fremføre Vindens Hjul. Det er mange som har vært med å fremføre Vindens Hjul igjennom årene og som kunne tenkt seg å være med å synge det en gang til. Frem til 20. august er det mulighet til å melde seg på til prosjektkoret. Man kan være med på fysiske øvelser på tirsdagskvelder i Ringsaker eller digitalt. Men man må møte opp et par ganger fysisk før konserten. Påmeldingen til prosjektkoret skjer på hjemmesiden til Solheimkoret.
– Drømmen er at vi skal kunne sette punktum for Vindens Hjul med et stort, stort prosjektkor. Sette et solid punktum for en fantastisk flott reise for Vindens Hjul gjennom både innland og utland, sier Stramrud. Hun legger til at de har sagt flere ganger at det er siste gangen Vindens Hjul settes opp, men nå føler de at de gjør det for siste gang.
På Trønderporten.no kan man høre tre intervju med dirigent Inger-Pernille Stramrud om Vindens Hjul.
Dalakopa i Storstuggu januar 2020 Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Hver måned inviterer frivilligsentralene i Holtålen, Os og Røros til Temakafé for kreftpasienter og pårørende. Dette er et arrangement, som har pågått i 10 år, bare av brutt av Covid. Da var det ikke lov å møtes. Nå planlegger ildsjelene bak dette en ny sesong.
Kommunal kreftkoordinator Inger Christoffersen har vært med fra starten, og hun sier disse arrangementene har gitt henne mye.
Gunlaug Sivertsen
10-årsjubilanten holder det gående,og planene for en ny sesong er delvis lagt. Om ikke lenge er det klart for det neste treffet, og det foregår et sted det ryktes at noen kommer svært langveisfra for å besøke. Vertskap er Laila Kokkvoll er leder for frivilligsentralen i Holtålen.
Laila Kokkvol intervjuet av Tore Østby
Marianne Magga i Røros frivilligsentral setter stor pris på samarbeidet med frivilligsentralene i nabokommunene og kreftkoordinatoren.
Are Kalvø og forestillingen «Berre bønder lengtar heim» kommer tilbake til Storstuggu torsdag 2. oktober. Forestillingen ble også vist i Storstuggu i vår. Are Kalvø har vore komikar i ganske mange år. Han har levd i endå fleire år. Og i alle dese åra er det ein konflikt som alltid vender tilbake: By mot land.
Slike konfliktar har skapt dårlig stemning så lenge Kalvø har levd, på ulike måtar, både i Norge og i andre land: Sentrum mot utkant. Elite mot folk.
Tida er inne for å legge desse konfliktane bak oss og heller bruke tida vår på å løyse dei store problema i verden.
Tida er inne for å bygge bru mellom by og land. Og bli ferdig med dette, ein gong for alle.
Og kven er vel ein meir naturlig brubyggar enn nettopp Are Kalvø? Han har eitt bein i kvar leir. Han vaks opp på bygda, han bur i by. Han er ein storbyelskar som skriv nynorsk og snakkar dialekt. Han kan forstå og snakke med begge sider. Kanskje til og med like begge sider.
For å verkelig sette seg inn i kva slike konfliktar handlar om, har Kalvø budd i ein månad i Europas største by London, ein bråkete, forvirrande, sjølvfornøgd og altfor stor metropol i elitetenkingas heimland, og ein månad i Norges minste kommune Utsira, ei øy utan fastlandsforbindelse, med to hundre innbyggarar på ein god dag, og stort sett stiv kuling.
Han har levd med veganarar med sykkelhjelm og fiskarar med termodress, han har snakka om motor og moderne dans, han har mista ferjer og håp. Men han har klart seg. Og han har gjort det for oss.
No er han tilbake for å fortelje. Og bygge bru. Og viss ikkje det går, for å slå fast ein gong for alle: Kva er best, by eller land?
Are Kalvø har skrive og framført humor og satire på mange ulike måtar i mange år. Han har turnert kulturhus-Norge før, og liker det svært godt, med sine tre soloforestillingar «Kalvø – ein time av livet du aldri får tilbake»(Komiprisen 2015), «Toppar VG-lista» og «Hyttebok frå helvete», basert på boka med same namn, som toppa bestseljarlistene i Norge i tretti veker og er omsett til tolv språk. Han har også skrive fleire andre storseljande humorbøker, som «Syden», «Harry» og «Bibelen 2». Denne forestillingen er basert på boken med samme navn.
Tommy Michaelsen skal holde konsert i Glåmos kirke 29. August. Michaelsen skal holde Håkon Banken konsert og fortelle om livet hans. Til konserten er det utlagt 250 billetter.
Dette er den første konserten i forbindelse med oppussingen av Glåmos kirke før 100-årsjubileet i 2026. Glåmos menighetsråd ønsker at Glåmos kirke skal bli en kulturkirke der det kan arrangeres flere konserter fremover.
– Det er et mindre lokale enn Røros kirke. Mer intimt, sier Andreas Knoff Sundt som er medlem i Glåmos menighetsråd.
Det har vært arrangert konserter i Glåmos kirke tidligere også. Det har vært både julesangkveld og påskesangkveld. Det har også vært mentalhelsekonsert i kirken.
Andreas Knoff Sundt forteller at Glåmos kirke er et veldig fint lokale å ha konsert i.
49 % av de spurte kjenner til Rørosmartnan. 47 % kjenner til julemarkedet. 14% kjenner til Elden og 13% kjenner til Vinterfestspill i Bergstaden. Hele 62 prosent av de spurte kjenner til Femundløpet. Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion. I følge tallene fra Opinion er Femundløpet det mest kjente arrangementet på Røros.
Spørreundersøkelsen om kjennskap til arrangementene er en del av en større ringvirkningsanalyse Opinion har laget på oppdrag fra flere arrangementer. Ringvirkningsanalysen fra Opinion viser at årets Femundløp tiltrakk seg over 8500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning. Samtidig hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger, noe som understreker arrangementets kraftige internasjonale rekkevidde.
Styreleder i Femundløpet AS Steinar Munkhaugen er godt fornøyd med tallene som er lagt fram.
I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år.
– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd.
Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter.
– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang.
De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd.
I helga strømmer unge fotballspillere fra hele Trøndelag til Røros og Bergstadcup. Årets arrangement blir det største gjennom tidene, med 175 påmeldte lag. Det blir folksomt både på Øra og i hele Bergstaden denne helga.
Freyja Siv Berger ble leder for Bergstadcupen i fjor, og hun er svært fornøyd med at hennes andre Bergstadcup som leder slår gamle rekorder.
I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser.
I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926.
Klokke og klokketårn
Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp.
– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang.
Jubileumshelg
I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans.
26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.
– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang.
Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen.
– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.
