Ragnar Kokkvoll har nettopp gitt ut boka «Spanskesyken i Røros og Ålen». Kokkvoll har gjenfunnet og fortalt hvordan spanskesyken var i vårt distrikt. Boka er tenkt som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Spanskesyken
Spanskesyken som herjet fra 1918 til 1920 var den dødeligste pandemien siden svartedauden på 1300-tallet. 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av det som da var et ukjent virus. Spanskesyken krevde nærmere 15.000 norske liv, og i Røros og Ålen døde rundt 40 innbyggere. De fleste var unge kvinner og menn, ofte med ektefeller og barn. Boka forteller hvem de var, og om familiene som måtte finne veien videre.
Pandemien ble møtt med svært få tiltak, ingen vaksiner, ingen antibiotika mot lungebetennelse som var den viktigste dødsårsaken. Sykdommen måtte brenne ut av seg selv.
Mange trodde fortsatt på den eldgamle teorien om at vær og vind brakte smittsomme «dunster» rundt i verden og skapte pandemier.
Driften ved gruvene gikk som normalt, og på brakkene ble mange syke. 11 bergverksarbeidere døde. Gravide kvinner løp en ekstra risiko. Fire gravide eller fødende kvinner døde. Tre av ofrene var av sørsamisk eller kvensk opphav.
I Røros legedistrikt var spanskesyken spesielt dødelig i oktober og november 1918. I oktober døde 18 personer og i november døde 8 personer.
Covid-19
13. januar 2020 hold Ragnar Kokkvoll foredrag på Rørosmuseet om spanskesyken. Lite viste han da om at Norge skulle bli nedstengt på grunn av en ny pandemi om et par måneder.
Covid 19-pandemien fra 2020 til 2022 førte til nedstengning og omfattende vaksinering. Dermed unngikk vi den katastrofen som våre forfedre opplevde. Kommuneoverlege Marius Kaaland har skrevet et kapittel om dette i boka til Kokkvoll.
– Jeg har fått stor hjelp av mange som har bidratt med fortellinger og fotografier fra sine familier. Jeg har funnet 37 ofre i vårt distrikt som alle er nevnt. Boka inneholder ni fortellinger om de som gikk bort, og om hvordan de etterlatte fant veien videre i et samfunn uten annet sikkerhetsnett enn familie og naboer, sier Ragnar Kokkvoll. Han legger til at boka er ment både som en dokumentasjon av spanskesyken og som en lærdom fra to dødelige pandemier.
Første boka
Professor Svenn-Erik Mamelund har lest og korrigert manuskriptet, Han nevner i forordet at dette er den første boken som er skrevet på norsk om spanskesyken i et lokalsamfunn. Han skriver også at boken fortjener særlig honnør for rike beskrivelser av enkeltskjebner og familiehistorier som også settes i sammenheng med den siste forskningen på feltet om viruset, om risikofaktorer for alvorlig sykdom og sosiale og økonomiske konsekvenser. Manelund er professor i pandemiforskning på Oslo Met.
– Nils Kåre Nesvold har vært til uvurderlig hjelp som redaktør av boka, sier Ragnar Kokkvoll.
Omslaget til boken er utformet over et grafisk trykk av Chrix Dahl fra 1942. I boka kan man også lese om Den rørosiske Svartedauden i 1839, om russersyken i årene 1889 – 1892 og om tuberkulosen.
Det blir tog, apeller og hedring av monumenter på første mai i år også. LO, AP og SV går sammen om arrangementet, som gjennomføres en time tidligere i år enn i fjor. I årets 1. maikomite sitter Christian Elgåen, Christer Tronsmed, Astrid Reistad og Elin Louise Silderen Tamnes. Rammen rundt første mai i år er blant annet streik for forskuttering av sykelønn og kamp mot svekkelse av flyruta til Røros.
1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby
Som vanlig er det fokus på det som skjer ute i verden under 1. maifeiringen på Røros. Vi lever i en urolig tid, og det er mye å ta av. Første maikomiteen har valgt å ha fokus på en gjenganger, som dessverre er ekstra aktuell i år.
Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken.
– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen.
Kreativt
Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er.
Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset.
Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout.
– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen.
I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen.
– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen.
Sømverksted
Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg.
Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg.
– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen.
Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne.
Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987.
– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen.
Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy.
Kaffebar
Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus.
– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen.
Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person.
– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen.
Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24.
– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass.
Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.
I går kveld var det generalprøve på Glåmosrevyen «Boksen går». I kveld er den store kvelden med premiere. 19 aktører er klare for å gi publikum morsom og fin underholdning i tre kvelder på rad i Glåmos samfunnshus. Ingunn Anita Tronsmed er regissør og hun var en lettet regissør etter generalprøven.
Smakebiter fra Glåmosrevyen 2026
– Jeg er så lettet at det er nesten litt for godt til å være sant. Dem har vært så flinke, det var så bra. Det var nesten ingenting å sette fingeren på. Det er litt skummelt det også på en generalprøve, men det kan bare gå oppover. Jeg tror forestillingene blir kjempebra. Vi har hatt litt frem og tilbake, det har tatt litt tid med ting, bytting, venting, ordning og sykdom, så nå er den nesten første ordentlige gjennomkjøringen og det er generalprøven og den gikk nesten for godt til å være generalprøve. Det var liksom det vi har ventet på at denne gjennomkjøringen her skulle bli topp og det ble den, sa regissør Ingunn Anita Tronsmed etter generalprøven i Glåmos samfunnshus i går kveld.
Unge aktører
For to år siden var det en fullskala revy på Glåmos. I påsken i fjor var det ShowMix. Men før 2024 var det mange år uten revy på Glåmos. I årets revy er det mange unge aktører med. Regissøren synes de er så flinke.
– Yngre ungdommer, til og med noen som ikke har stått på en scene før. De gjør det strålende og de koser seg. Det synes jeg er gøy. Jeg måtte til og med til Røros for å hente inn en gammel gubbe som Rolf Feragen, fordi vi hadde for få gamle folk med oss. Det sier litt om aldersgruppen her. Men det er kjempegøy, sier Ingunn Anita Tronsmed.
Tre forestillinger
I kveld er det premiere på Boksen går. Det har vært jobbet lenge med tekstene til revyen. Det er en blandings revy med mange yngre aktører der mange er veldig flinke til å synge.
– Gled dere til nydelig sang. Nydelige sanger med nydelige sangstemmer. Og de elsker å stå på scenen. De sprudler, sier Tronsmed.
I tillegg til kveldens premiere er det forestilling på fredag, og på lørdag med fest etterpå, da spiller The Churchills opp til fest etter forestillingen.
– Nå er solen borte og det er meldt snø og dårlig vær, så kom, så skinner sola her i stedet, sier Ingunn Anita Tronsmed.
Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling synes det er kjempegøy at de skal arrangere grenseløs dansehelg i Vauldalen 8. – 10. mai 2026.
Larz Kristerz hadde en kjempe debut i Vauldalen i fjor, og arrangørene gleder seg til de kommer tilbake i mai i år. De fyller dansegulvet flere steder i både Sverige og Norge for tiden, så arrangørene er veldig glade for at Larz Kristerz også vil komme til dem på Rørosvidda for ei uforglemmelig dansehelg.
– Det gamle butikk lokale i Vauldalen er perfekt for store arrangement, kun Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen. Vi synes det er ekstra artig å få besøk av både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen i Ola Skotts gamle grensehandel, skriver Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling i en pressemelding.
Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, står det videre i pressemeldingen.
Det var en utflyttet Aursunding som kom med kontaktperson og ideen om at det burde fås til ei dansehelg, arrangørene er så glade for at han tenkte på nettopp dem i Vauldalen og Brekken.
Helga skal sette søkelys på moro, god stemning og mye dans. Sjølvsagt vil de også legge til rette for fantastiske måltidsopplevelser med mat fra lokale produsenter, basert på historien og tradisjonene til området.
Johannes Hofstad er eneste mann blant kostymemakerne til Elden. Han trives veldig godt og forteller at det er en trivelig gjeng å være sammen med. Johannes Hofstad har fått i oppdrag å lage selveste sløyfen til Carl Gustaf Armfeldt i årets Elden-forestilling.
Sløyfen må knyttes sammen og sys slik at den holder seg i knytt formasjon, og lett kan tas av og på med litt magi.
– Det blir nok ikke så korrekt som det var i sin tid, nei. Men det ser ikke noe annerledes ut på et par hundre meter, sier Johannes Hofstad.
Småskomaker
Han har vært med hos kostymemakerne siden januar i år. Han har blant annet jobbet med lapping og reparering av diverse bekledning som kostymemakerne har i sin systue og lager. Johannes er også satt opp som småskomaker. Det er blant annet kapteinstøvler som skal såles om og flikkes på.
Johannes Hofstad valgte å bli med blant kostymemakerne fordi han har vært interessert i Elden og sett Eldenforeastillinger siden har var liten, men han har aldri vært med i forestillingen.
– Min begrunnelse er at jeg ikke fått fått sett forestillingen om jeg selv sto på scenen. Så hørte jeg at det var mulighet for å være med her og sy litt, og det har jeg holdt på med litt på fritiden ellers så jeg tenkte at det virket passende. Både litt sånn semihistorisk, treffe litt folk, og i tillegg være med å gi en innsatts på denne forestillingen som jeg synes er veldig flott, sier Hofstad.
Han håper at det kommer en viss stolthet rundt det å ha vært med å lage kostymene til årets Elden.
– Jeg tror jeg kommer til å pirke på den ved siden av meg og si at den har jeg laget, sier Johannes Hofstad.
Tirsdag 28. april kommer tre skuespillere fra Trøndelag Teater til Røros bibliotek for å lese fra boken Bloddråpetall og fortelle om den store nordtrønderske helseundersøkelen, HUNT. Undersøkelsen viser blant annet at kunst og kultur kan ha en positiv effekt på helse og livskvalitet. Arrangementet er gratis, og åpent for alle.
Maria Omarsdottir Austgulen
Foto: Foto: Vegard Eggen
Boken Bloddråpetall
I boken Bloddråpetall tar forfatter Ingrid Storholmen utgangspunkt i den store nordtrønderske helseundersøkelsen, HUNT, og lar vitenskapen møte poesien. Boka er en hyllest til mennesket bak statistikken – og til det faktum at det ikke bare er en vakker tanke at kunst og kultur kan styrke helsen – forskning viser faktisk at det stemmer. Hun skriver fram et mylder av liv: mennesker og minner, sorg og håp, sykdom og overlevelse. Her trer enkeltskjebnene frem bak prøvesvar og journaler – og vi blir minnet om alt som forener oss.
Arrangementet RUNDT HUNT
Bloddråpetall har blitt gjort om til teater og hadde premiere på Trøndelag Teater den 27.02.2026. Nå reiser skuespillerne fra Trøndelag Teater rundt omkring i regionen med utdrag fra forestillingen, og leser høyt fra Ingrid Storholmen sin bok. De tar i tillegg med seg “Einars postkasse” som har stått i teaterfoajeen siden forestillingsstart, der teaterpublikummet har delt hva helse betyr for dem. Noen av bidragene blir lest høyt. Publikum på dette arrangementet vil også få anledning til å skrive sitt eget svar på samme spørsmål.
Arrangører er Trøndelag Teater, Den Kulturelle Spaserstokken Røros kommune og Røros bibliotek.
Trond-Ove Skrødal (Einar) og Øyvind Brandtzæg (Knut)
Foto: Vegard Eggen
Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.
Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.
Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.
Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.
Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.
Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.
Forestillingen Boksen går skal vises i Glåmos samfunnshus 23., 24. og 25. april. Ny Revysjef i Glåmosrevyen er tidligere revysjef for russerevyen 2024 Ronja Brynhildsvold Kulseth. Hun har med seg Marthe Nilsgård Øiseth som assisterende revysjef. Regissør er Ingunn Tronsmed. I besetningen er det gamle ringrever og debutanter side om side. Noen av ringrevene viser også helt nye talenter. Rørosnytt har fått være med på øving, og publikum har noe å glede seg til.
I morgen 11.april skal bandet Varpet ha konsert hos Voi Voi. Med i bandet er blant annet Hans Hulbækmo fra Tolga. Det er Konsertserien UTPOST som presenterer Varpet, og har skrevet følgende om bandet:
Varpet er bandet som lager ærlig og leken instrumentalmusikk – en blanding av groove, varme melodier og en god dose energi. Dette er musikk som får foten til å gå, enten du vil lytte i ro eller kjenne det i kroppen. Inspirasjonen kommer de fra mange hold: The Shadows, Booker T, Ali Farka Touré, Ry Cooder og David Lindley, for å nevne noen.
Varpets musikk er tilstandsmusikk, der groove og lekenhet står i sentrum. Her er det rom for improvisasjon, spontanitet og ekte spilleglede. Musikken er en smeltedigel av blues, pulserende rytmer fra Sahel, nordsamisk joik og andre musikalske uttrykk som smelter sammen til et unikt lydbilde.
Navnet Varpet har en dypere betydning. «Varp» kan bety å gjøre et bra kast med nota, eller være heldig og få en god fangst. Men det kan også vise til steder der noe alvorlig har skjedd. Noen steder var det skikk å kaste en kvist eller en stein på slike plasser, for å minnes det som en gang skjedde der. Den dobbeltheten gjenspeiles også i musikken: en blanding av lette, lekne melodier og dypere, mer ettertenksomme stemninger.
Varpets musikk er tilgjengelig, upretensiøs og smittsomt engasjerende. Samspillet er levende og intuitivt, med rom for spontane øyeblikk og musikalsk utforsking. Selv om de kanskje ikke spiller jazz, har de den samme åpne holdningen til musikken – her er det lov til å eksperimentere og la musikken gå dit den vil.
Varpet:
Viktor Wilhelmsen – gitar
Rune Nergaard – bass
Hans Hulbækmo – trommer
Om konsertserien UTPOST:
UTPOST er en konsertserie initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud i Fjellregionen som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.
