Kultur - Rørosnytt.no

En annerledes vandring

fredag, 22 mai 2026, 16:30 av Tove Østby

Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går.

Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden.

Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Starter ved biblioteket

Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum.

For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen.

– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek.

– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten.

Tradisjon

Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år.

– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen.

Forfattere

Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros.

– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen.

Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst.

Annerledes vandring

Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med.

– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

#_ilag – et fellesskap for trivsel, tilhørighet og gode møter

fredag, 22 mai 2026, 12:00 av Tore Østby

Pressemelding:

I en tid med mye uro og alvor er det viktig å løfte fram det som skaper håp, trivsel og fellesskap. #_ilag er et initiativ som skal synliggjøre alt det gode som skjer i Røros kommune (og resten av verden), og alle inviteres til å være med.

Initiativtakerne bak dette prosjektet er RørosBanken, Røros kommune representert ved Røros frivilligsentral og kulturkonsulent, Røros videregående skole og Rørosnytt.

#_ilag handler om små og store initiativ som gjør Røros til et godt sted å være. Det kan være frivillighet, møteplasser, aktiviteter for barn og unge, samarbeid mellom lag og foreninger eller andre gode tiltak som bringer folk sammen. Det skjer mye positivt i Røros, som fortjener mer oppmerksomhet.

Rett og slett i tråd med den gode, gamle klisjeen: Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror.

Vi ønsker at #_ilag skal være en åpen bevegelse som mange kan ta del i. Derfor inviterer vi lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv, medieaktører og enkeltpersoner, unge som eldre, til å bidra med gode historier og tiltak.

Understreken i #_ilag er et bevisst valg. Den gir rom for aktivitet – for det vi gjør sammen. Emneknaggen kan brukes når noen vil dele noe positivt fra Røros, enten det er en aktivitet, et møte, et tiltak eller en god historie, for eksempel #feireilag, som ble brukt på 17. mai.

Målet er enkelt: å løfte fram det positive, skape mer engasjement og styrke fellesskapet i Røros.

Alle kan bruke #_ilag når de deler noe fint, viktig og positivt fra Røros. Slik kan vi sammen løfte fram flere gode historier og alt det som gjør lokalsamfunnet vårt godt å være en del av.

Draken tilbake på Røros

fredag, 22 mai 2026, 10:36torsdag, 21 mai 2026, 11:04 av Tove Østby

Lørdag 6. juni er det klart for siste konserten på Ungdommens Hus Røros før sommerferien. Da blir det rockekonsert med Draken som spiller hos Ungdommens Hus for andre gang. Bandet er med også i andre forskjellige band som f.eks Spidergawd, Wizrd, Bushman’s Revenge og Red Kite. Konserten er gratis for alle under 18 år.

– Vi håper mange i alle aldre tar seg turen innom oss og støtter opp om konsertscena vår, for å digge god musikk og flinke folk, og til alle dere unge der ute som driver med musikk og spiller instrument: Kom og bli inspirert, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Bandet består av:

Even Helte Hermansen (gitar/vokal)

Hallvard Gaardløs (bass/vokal)

André Drage Haraldsen (trommer)

Draken er en hardtslående trio fra Oslo som opererer i krysningspunktet mellom tungrock og metal. Bandet ble startet i 2019, og har siden den gang levert kompromissløs rock med røtter i band som High on Fire, Motörhead, Mastodon og Entombed.

Med nedstemte gitarer, massive riff og en vegg av lyd, søker Draken å formidle det ekte og naturlige ved rocken – rå energi, musikalsk tyngde og låter som river i sjela. Bandets selvtitulerte debutalbum kom i 2021, etterfulgt av det kritikerroste “Book of Black”, begge utgitt på den svenske labelen Majestic Mountain Records. I april slipper bandet sitt tredje album “Here Be Draken” på bergensbaserte Dark Essence Records – spilt inn i Amper Tone og produsert av bandet selv i samarbeid med tekniker Kim Lillestøl.

Draken har spilt en rekke konserter i Norge og Sverige, og turnert store deler av Europa sammen med Spidergawd. Med tre album i ryggen og en stadig voksende fanskare, er Draken klare for å ta neste steg – med full styrke.

#feiringilag 17. mai

søndag, 17 mai 2026, 16:48 av Tove Østby

Det har vært en tradisjonell 17. maifeiring på Røros. På Malmplassen spilte Røros Janitsjarorkester, Røros skolekorps og Blås i SFO. Røros Sangforening fremførte Rørossangen og Nasjonalsangen. Ni elever fra 7. trinn ved Røros skole holdt tale for dagen. Talen fra 17. mai-komiteen var ved Bård Sunde Tveter. Her er noen glimt fra dagen:

17. mai 2026

Dagen startet med salutt fra Slegghaugan klokken 0700, Røros Janitsjarorkester som spilte i gatene og festkiming fra Bergstadens Ziir.

Klokken 08.00 var det flaggheising ved Rådhuset ved Røros Speidergruppe. Et kvarter senere var det heder på kirkegården. Ved Richard Floers bauta talte varaordfører Christian Elgaaen. Ved minneplaten over falne etter 2. verdenskrig var det Bjørn Magnar Aunmo fra NVIO som talte. Mali Finborud Nøren talte ved Johan Falkbergets gravsted. Ved Daniel Mortensons gravsted var det Ida Marie Bransfjell som talte. Og ved K.E.S. Lunds gravsted var det Tibita Berglund som talte.

I løpet av dagen har Røros Sangforening hatt Kafé i Sangerhuset. Det har vært gudstjeneste i Bergstadens Ziir, familiedag i Verket Røros, Røros Folkedanslag har opptrådt på Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo-, helse – og velferdssenter. Flåklypa – fra Paris til Pyramidene har blitt vist på Røros Kino.

Russen ved Røros Videregående Skole startet sitt russetog utenfor skolen og gikk og kjørte inn til sentrum før de avsluttet ved Verket Røros. 17.mai-feiringen på Røros blir avsluttet med Ungdomsdiskotek på Ungdommens Hus Røros.

Under er noen bilder fra dagens feiring:

Årets festivalkunstner under Røros Folk Festival

fredag, 15 mai 2026, 13:56 av Tove Østby

Ingrid Viksmo er årets festivalkunstner under Røros Folk Festival. Med tusenvis av små sting skaper hun flater med rytme, klang og bevegelse.

Ingrid Viksmo fra Tolga arbeider med trådbaserte komposisjoner. Hun syr med bomullstråd på linstoff, og stingene sys direkte og intuitivt i stoffet. Ingrid undersøker begrep som uro og intensitet, harmoni og stillhet.

De tynne trådene gir mulighet å utvikle en poetisk rikdom i ørsmå nyanser. Utstillingsåpning er torsdag 28. mai. Utstillingen vises I galleriet Kunst & Kaos 28. Mai – 13. Juni

Det blir konsert og kunstnersamtale mellom kunstner Ingrid Viksmo og Anne Linn Vingelsggaars Schärer under Røros Folk Festival torsdag 11. juni.

Rift om å få stille ut på Røros
Responsen var overveldende da Kunst & Kaos i fjor inviterte profesjonelle kunstnere fra hele landet til å søke utstillingsplass på Røros. Totalt mottok de 126 søknader. Det er det mange nye kunstnerne som vil være med å prege Røros framover.

Søknadene til Open Call blir nå til et tett utstillingsprogram på Røros de neste to årene. Aller først ut er Ingrid Viksmo.

MC-natteravnene kommer #ilag

onsdag, 13 mai 2026, 16:41 av Tore Østby

I ettermiddag er det russedåp på plattingen. Med fridag i morgen er det ventet at mange vil ta en tur ut på livet. I kveld er det «en dåp til». Bergstaden og omegn MC trår for første gang til som natteravner.

Dette skjer etter et initiativ fra Marianne Magga på Frivilligsentralen. inspirert av MC-natteravner andre steder i landet tok hun kontakt Med Magne Kolstad. Han loddet interessen blant sine klubbvenner, og resultatet er at Bergstaden og omegn MC stiller mannsterkt til tjeneste. I organisasjonen Natteravn Trygg er det en del MC-ravner. Blant annet i Bergen, Stavanger området. MC-natteravnene er frivillige motorsykkelister, som kjører rundt for å skape trygghet.

Her kommer natteravnene inn i gatene:

Frode Hermo, Milla B Lian, Per Tronsaune og Tore Hermo er klar for natteravninnsats. Video: Marianne Magga.

– Jeg kontaktet Magne Kolstad i Bergstaden og omegn MC. Spørsmålet var om noen av dem kunne tenke seg å være frivillige MC-natteravner onsdag 13. Jeg ble jublende glad, da de sa ja til å stille opp, sier Marianne Magga.

Kreative elever laget opplevelses utstilling

tirsdag, 12 mai 2026, 19:47 av Tove Østby

Til årets Vårslepp i Storstuggu hadde kreative elever ved Røros kulturskole laget en flott utstilling. I pausen til forestillingen var det mulighet for publikum til å se utstillingen i Gropa.

Hør intervju med kunstlærer Victoria Høsøien Grindflek.

Utstillingen var laget som en opplevelse, ikke bare noen vegger med kunst, men man kunne gå rundt og se ulike ting. Samisk har vært en rød tråd dette skoleåret. Elevene har tidvis jobbet med samisk, men ikke hele året. I utstillingen var det en touch av samisk rundt omkring.

Prosess

Årets Vårslepp skulle vise prosess og ikke bare resultat. Victoria Høsøien Grindflek som er kunstlærer ved Røros kulturskole forteller at hun har hatt slike utstillinger alltid. Hun har vist veldig mye prosess og ikke bare ferdige resultater fordi det er mye bra kunst i prosessen også.

– Ja, det er med alt i fra ideskisse til prosessen der de jobber seg frem til endelig maleri og skisse til linotrykk – slike ting, sier Victoria Høsøien Grindflek.

Fantastiske elever

Hun synes hun har fantastiske elever. Det er ca 25 elever fra 3. til 9. trinn. De er fordelt på fire ulike grupper, litt delt inn i alder. Den eldste gruppen er en fordypningsgruppe som velger litt hva de ønsker å fordype seg i selv.

– Det er en så kreativ gjeng, og det er så artig å jobbe med dem. Vi har det litt slik at vi steker vafler, koser oss og skravler, sier Høsøien Grindflek.

Hun treffer elevene en gang i uken. Alle grupper har 1,5 time. De har et komprimert år som ikke er like langt som skoleåret. De starter i slutten av september og er ferdige til Vårsleppet. Da blir det en lang pause før de begynner igjen til høsten.

Når skoleåret avsluttes kan elevene komme med tilbakemelding på hva de ønsker å jobbe med neste skoleår. Da kan Victoria Høsøien Grindflek legge løpet litt etter det.

– Det er et fritidstilbud og det er veldig viktig at det er noe annet enn skole. Ikke den vurderingen og det kravet som settes, men at de bare sitter, nyter, koser seg og er kreative, sier Victoria Høsøien Grindflek.

Kreativitet

Hun synes kreativitet er kjempeviktig. Victoria Høsøien Grindflek har jobbet i skoleverket i mange, mange år. Nå er hun kun i kulturskolen.

– Jeg synes det er så fantastisk å la disse elevene få gjøre mye av det de selv vil. Og få boltre seg i kreativiteten. Så det er stas, givende jobb. Og et fantastisk arbeidsmiljø å jobbe i, sier Victoria Høsøien Grindflek.

Under kan du se noen glimt fra utstillingen.

Kunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove Østby

Rassikring billigere enn antatt

tirsdag, 12 mai 2026, 17:38 av Tore Østby

Regjeringen forslår redusere overføringene til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, blant annet på grunn av besparelser gjort i forbindelse med sikring av kantene rundt dagraset på Øvre Storwartz.

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier.

I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Opprinnelig ble sikringsarbeids anslått å koste 20 millioner kroner. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.

Gunnar Bull Aakrann hedret i dag

fredag, 8 mai 2026, 17:49 av Tore Østby

Av Christian Elgaaen (tjïelten mubpie-åejvie – Varaordfører SV )

Frigjørings- og veterandagen ble markert på Røros med tale og blomsternedleggelse ved minnesteinen for Gunnar Bull Aakrann på Gråhøgda.

Tale for anledningen:

På frigjørings- og veterandagen 8. mai samles vi for å feire og minnes friheten landet vårt gjenvant i 1945, etter fem lange år med krig og okkupasjon.

Vi bruker også dagen for å hedre alle våre over 100 000 veteraner, som har deltatt i mange operasjoner siden andre verdenskrig for demokrati, frihet og menneskeverd. Dere veteraner og familiene deres fortjener støtte og anerkjennelse, denne dagen, men også resten av året. Tusen takk for den store innsatsen dere legger ned i lokalsamfunnet vårt, og for det gode samarbeidet Røros kommune og mange andre har med dere.

I mange land er fred, frihet og mulighetene til å leve livet som man vil helt borte eller sterkt begrenset. Ekstra viktig er det at vi som har friheten, står opp for den, både her hjemme og andre steder. Tankene på en slik dag går også til dem som akkurat nå slåss for sin eget frihet og framtid.

2026 er totalforsvarsåret i Norge, og hele samfunnet må forberede seg på å håndtere krig og alvorlige hendelser. Evnen til dette avgjøres av alt fra Forsvaret, Politi, kommuner og offentlige myndigheter til frivillighet, næringsliv og alle oss.

Det aller viktigste vi har er alle mennesker og de ressursene vi representerer. Enten vi jobber som sykepleiere, bussjåfører eller renholdere, er vernepliktige, eller er i heimevernet. For å sikre god totalberedskap, må mye være på plass. Det er lett å tenke på mer penger til Forsvaret og andre institusjoner, gode planer, bedre infrastruktur og sterk egenberedskap, og alt dette er viktig.

Allikevel er det tilliten, fellesskapet og båndene oss mennesker imellom som kanskje er det aller viktigste. Når vi stoler på hverandre og vil hverandre vel, på tvers av skillelinjer og uenigheter, utgjør vi til sammen et enormt og sterkt forsvar for frihet, demokrati, verdier og menneskerettigheter.

I denne kampen har mange måttet gi alt, selve livet. Gunnar Bull Aakrann var en dem, som ble skutt i 1942 av tyske nazister på Falstad, som ett av ti sonofre. De måtte bøte med livet, både som en straff og advarsel fra okkupasjonsmakten om at her skulle det ikke lønne seg med motstand. Heldigvis vet vi i dag at det nyttet, og at friheten kom.

På frigjørings- og veterandagen minnes vi og takker vi. Tusen takk.

Markerte 75 år med humanistisk konfirmasjon

torsdag, 7 mai 2026, 20:59 av Tove Østby

I går ettermiddag markerte Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen at det var 75 år siden den første humanistiske konfirmasjonen fant sted i Norge. Dette ble markert med utdeling av kake på Domussenteret.

Under kan du høre intervju med Geir Lundh som er økonomiansvarlig i Human – Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen.

Human-Etisk Forbund Røros, og Holtålen pleier å ha konfirmasjon siste lørdagen i mai. Da har de også navnefest som er et alternativ til dåp. I år er det fem navnebarn som skal ha navnefest i Storstuggu på formiddagen lørdag 30. mai. Etter navnefesten blir det konfirmasjon. I år er det 13 konfirmanter.

– Jeg er helt sikker på at vi nok en gang kommer til å lage en veldig hyggelig og minneverdig seremoni både for navnebarna og for konfirmantene. Vi har veldig dyktige musikere til å lage kulturinnslagene. Ane Linn Haagaas står i spissen for det, sier økonomiansvarlig i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, Geir Lundh.

Han synes Storstuggu er et fantastisk lokale å ha navnefest og konfirmasjon i. Det pleier å være helt fullt hvert år med konfirmantene og deres gjester. Lokalet er pyntet til festen. Anne Linn Haagaas og Vegar Dahl står for musikk og dikt. I år er det Runa Finborud som skal holde hovedtalen. Velkomstalen blir holdt av noen fra Human-Etisk Forbund.

Rørende og verdig

Fire – fem frivillige fra Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen er med under arrangementet.

– De fleste frivillige ser ut til å stortrives. Det er veldig rørende å være med på dette. Både rørende og verdig. Jeg tror både gjester, konfirmanter og deres gjester har en minneverdig dag, sier Lundh.

De frivillige har ulike oppgaver på selve dagen. De pynter lokalet, tar imot gjestene og viser dem til rette på sine plasser og hjelper dem med stort og smått. Og ikke minst hjelpe konfirmantene som kan være usikkre, og sørge for at det er ro og trygghet for dem med de oppgavene som de har. De frivillige er med på å gjennomføre seremonien på en knirkefri måte.

Løftet

Historien om humanistisk konfirmasjon i Norge startet med et enkelt løfte fra en far til sin datter på 1930-tallet.

Kristian Horn ønsket at datteren Kari skulle få velge selv hvordan hun ville markere overgangen til voksenlivet – uten å måtte gå gjennom kirkens tradisjonelle og religiøse rammer. På denne tiden var det kirken som definerte hva det ville si å være et godt menneske, og alternativer fantes ikke. Horn lovet at dersom det ikke fantes et ikke-religiøst tilbud innen datteren ble ungdom, ville han starte det selv.

I 1951 ble de første borgerlige konfirmantene feiret i Universitetets aula i Oslo. 34 ungdommer deltok på kurs i godt medborgerskap, og markerte starten på en ny tradisjon i Norge. Dette var kontroversielt, fordi det utfordret kirkens monopol på slike seremonier.

Likevel vokste interessen raskt, og flere ungdommer ønsket et alternativ som var tro mot egne verdier.

Grunnlagt

Etter hvert ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold.

I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet.

Etablert

Humanistisk konfirmasjon har utviklet seg fra en enkelt seremoni i 1951 til en veletablert tradisjon over hele landet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommene sine.

I 2026 har Human-Etisk Forbund 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter.