Jorids første møte med Femundshytta

Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.

– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.

Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.

– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.

Turer

I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.

Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.

– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.

Ro

Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.

– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.

Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.

– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.

– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.

Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.

Idyll. Foto: Tove Østby

Turer til Røros ga kulturpris

Fron Lasskjørarlag sine turer til Rørosmartnan var med på å gi Fron Lasskjørarlag kulturprisen fra Nord-Fron kommune 2025. Formannskapet i Nord-Fron behandla på møte 11. september sak om tildeling av kulturprisen. Her er begrunnelsen fra formannskapet:

Lasskjørerlaget formidler kulturhistorie på en framifrå måte ved å ivareta sterke tradisjoner som turen gjennom vinterleia fra Vinstra over fjellet til Røros, gjennom slåttedager og hesteslepp lokalt. Alt ivaretas med norske hesteraser i fokus, spesielt Dølahesten som står sterkt i Frons kommunene. Alt vel gjennomført med tidsriktig utstyr både for folk og dyr.
Tradisjonsbærere for både lokalhistorien, utstyr, dølahesten. Prisen blir utdelt på Kulturfest i Vinstrahallen fredag 14. november.

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan 2025. Video: Tove Østby

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan litt over en uke før martnan starter. Før avreisen til Røros deltar de på Sødorpmartnan. Fron lasskjørarlag kjører den gamle vinterleia fra Fron til Røros. På lasset til Røros i år hadde lasskjørerlaget blant annet skinn og klokker. De hadde også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.

Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Laget har åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.

Fine detaljer i overflod

I og rundt Verket er det enormt mange flotte biler. Det er veldig mange detaljer å legge merke til. Arnfinn Thun på Røros viser fram en flott bil, og trolig utstillingens flotteste bagasjerom. Arnfinn Thun har en Buick, som ikke bare står på utstilling, men som er mye i bruk.

Arnfinn Thun intervjuet av Tore Østby

Røros Motorshow er større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen opplever kjemperespons i debuten. Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow.

Debuterer på Motorshow

I dag ser Røros Motorshow dagens lys i og rundt Verket på Røros. Utrolig mange flotte biler vises fram. En av bilene som er i hallen stilles ut av Per Inge Mølmann. Han ser fram til å debutere på Motorshow.

Per Inge Mølmann intervjuet av Tore Østby

Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow. Dette er en mønstring av spesielle biler, som har fått mange avleggere. Kennet Hansen, som er gründer for motorshowet, har selv tilknytning til Røros, gjennom vakthold blant annet ved Bergstadens Hotel. Christoffer Laugen ved Bergstadens Hotell har også vært en pådriver for å få showet hit. Det er stor bilinteresse i Rørosområdet, og Per Inge Mølmann har selskap av flere lokale utstillere.

Rigger til enormt motorshow

Spektakulære kjøretøy fyller alle håndballbanene i verket. Også turnhallen fylles med spesielle biler. Det blir i tillegg mange forskjellige biler i området rundt Verket. Nykomlingen Røros Motorshow blir større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen slår til med et gedigent bilshow i debuten.

Kennet Hansen intervjuet av Tore Østby

Klart for motorshow i og ved Verket

De siste årene har Stjørdal Motorshow trukket et stort publikum. Nå har arrangementet fått avleggere, og den nyeste av dem er lagt til Røros.

13. September arrangeres Røros Motorshow, og planen er at det skal bli et årlig arrangement. Initiativtaker Kennet Hansen gleder seg til å ta showet til den gamle Bergstaden.

Ny assisterende direktør i Kulturminnefondet 

Kulturminnefondet har innstilt Trygve Bragstad som ny assisterende direktør, og han har takket ja til stillingen. Bragstad tiltrer etter planen 3. november. 

Pia Wigtil – påtroppende direktør i Kulturminnefondet. Foto: Hanna Thevik

– Vi er svært glade for å ønske Trygve Bragstad velkommen til Kulturminnefondet. Han har en bred og relevant bakgrunn som vil styrke Kulturminnefondets arbeid og utvikling fremover, sier påtroppende direktør Pia Wigtil.  

Bragstad kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet, hvor han også tidligere har vært kommunikasjonsdirektør. Han har lang erfaring fra både offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner, og har hatt roller som kommunalråd samt næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheim. Han er utdannet allmennlærer fra Levanger lærerhøgskole fra 1992 og cand.polit. i pedagogikk og historie fra Universitetet i Oslo fra 1997 

Om Kulturminnefondet  

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere underlagt Klima og miljødepartementet. De gir støtte til bevaring av kulturminner over hele landet og har ingen søknadsfrist.  

Klar for hovedrolle i musikal

Fredag 19. september er det premiere på musikalen «Rent» på Trøndelag Teater. Dette er en massiv forestilling. I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel.

Dette er en massiv forestilling. Rent er skrevet av den amerikanske komponisten og forfatteren Jonathan Larson. Larson fikk aldri oppleve premieren, da han gikk bort få dager før, bare 35 år gammel. RENT har siden spilt for utsolgte hus over hele verden og er en av verdens mest populære musikaler. Fra fredag blir Rent å se og høre på Trøndelag Teater.

I en av hovedrollene møter vi Snorre Ryen Tøndel. Rørosnytt har møtt ham under øving, og utfordret ham på om han kanskje også er interessert i en annen rolle. Ordfører i Røros kommune, Isak V Busch er innvalgt på Stortinget og slutter dermed som ordfører.

Musikere:

Åsmund Flaten / Brage Kristian Einum (kapellmester, tangenter), Skjalg M. Raaen / Hans Petter Vik Sæther (gitarer), Stian Lundberg / Andreas Helland (trommer), Pål Brekkås / Markus Margido Drazkowski Teksum (bass), Bjørn Ola Ramfjord Johansen (tangenter/gitarer)

Musikk på tvers av landegrenser

På lørdag møttes nærmere 50 ungdommer fra kulturskolene på Røros og Härjedalen til første øving og samspill på tvers av landegrensene. De møttes for å skape noe sammen og øve frem til to konserter i forbindelse med The Funäs festival som blir arrangert 18. og 19. september. Det skal være en konsert i Tännes og en på Røros. Ungdommene øvde i Storstuggu på lørdag.

Avdelingsleder for Røros Kulturskole, Nils Graftås synest dette er et kjempespennende og morsomt prosjekt. Røros Kulturskole har fått innvitasjon til å delta på Funäs Festival. Ca 20 ungdommer fra hver av de to kulturskolene i Härjedalen og Røros skal delta på festivalen.

– Det er utrolig morsom og det låter utrolig fint, sa Nils Graftås under lørdagens øving.

I prosjektet deltar sangere og undommer som spiller på fele, gitar, keaboard, blåseinstrumenter og bass.

Samarbeid

Det var rektor for kulturskolen i Härjedalen, Kicki Hallgren som ringte Røros Kulturskole i vinter og spurte om de ønsket å bli med på et samarbeid på tvers. Frem til lørdagens øving hadde de øvd på hver sin plass og jobbet inn imot fellesøvingen.

– Det var overraskende hvor godt det falt på plass ganske med en gang, sier Graftås. På lørdag ble det øvd mest på å få det store fellesorkesteret sammen.

Lørdagens øving er den eneste fellesøvingen før konsertdagen, men det blir øving før konserten torsdag 18. september. Da blir det et par timer med øving sammen i Funäsdalen før konsert.

Det er tre fellesnummer som kulturskolene skal gjøre på konserten. I tillegg har kulturskolene en avdeling hver. Det blir en entimes konsert. Publikum får blant annet høre poplåter som Nothing else matters. Det blir også Bruremarsj frå Jämtland og litt folkemusikk og klassisk musikk.

Starten

Nils Graftås håper at dette prosjektet er starten på noe videre. Et samarbeid på ulike vis mellom kulturskolene. Det trenger ikke å være bare i forbindelse med festivalen. Bygge varige relasjoner mellom Røros Kulturskole og Härjedalen Kulturskole, musikk på grensen.

Sanglærer ved Härjedalen Kulturskole, Sofie Winolf syntes øvingsdagen hadde vært over forventning da de hadde hatt liten tid til å forberede seg fordi terminen nettopp hadde startet. Hun synest det var underbart å komme til Røros å øve. Storstuggu var et fantastisk lokale med godt miljø.

Winolf sier det har gått bra å slå sammen norske og svenske elever. Elevene synes også at de har hatt en fin øvingsdag.

Kulturskoleelever: Klara, Juni, Kristine og Melody Helene. Foto: Tove Østby

Rising Stars – fremtidens stjerner på scenen

Tradisjonen med Rising Stars – for unge musikere fra Härjedalen i alderen 10–18 år – har utviklet seg til å bli både en publikumsuksess og en viktig del av hjertet i festivalen. Her får barn og unge spille side om side med noen av Europas fremste kammermusikere, samtidig som de utvikler seg sammen med inspirerende lærere fra lokale kulturskoler.

I år tar Rising Stars enda et stort steg – suksessen har nådd over grensen til Norge. Sammen med festivalens venner i Røros og deres kulturskole har de etablert et unikt samarbeid. De bygger vennskap, nettverk og fellesskap på tvers av landegrenser, og de unge får møtes i musikkens tegn.

Rising Stars byr på konserter både i Funäsdalen og i Røros. Det er gratis inngang til alle Rising Stars-konserter.

Håper fredning skal gi et løft

En gang var Femundshytten Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smeltehytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og gården nærmest Smelthytta er nå fredet. 

På denne gården driver Chris Svendsen og Tommy Berndtsson en reiselivsbedrift. Mange av gjestene til gården kommer med rutebåten Femund II, som har anløp like ved gården så lenge sesongen varer.

De to driverne håper fredningen skal gi virksomheten på gården et løft.

Chris Svendsen og Tommy Berndtsson intervjuet av Tore Østby.
Murene står igjen og vitner om den gamle Smeltyhytta.
Foto: Tore Østby

Femundshytten ligger i Engerdal kommune, men stedet er en del av Røroshistorien. Dette var den sørligste smeltehytta til Røros kobberverk. Barna har gjennom årene bygd en liten gård ved slagghaugene på Femundshytten. Det er lett å se hvor de har hentet inspirasjon til sine byggverk.

Barna som har bodd på gårdene som ble etablert i forbindelse med smeltehytta på Femundshytten har bygd en liten by ved slagghaugene inspirert av Bergstaden som ligger ved slegghaugene litt lengre nord.
Foto: Tore Østby