Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år fra 2007 til 2019. De siste årene har han kommet med en rekke leserinnlegg om saker som opptar ham på sosiale medier. Der har det vært en gjenganger at Per Morten Hoff har vært hans motdebattant.
Nå går Hans Vintervold til revyscenen i Glåmosrevyen, i et nummer der han gjør narr av både seg selv og sin motdebattant ikledd boksehansker.
Det var mange som tok turen til Sangerhuset i går ettermiddag da Bergstadkoret arrangerte Sangerkafé. I løpet av en hyggelig stund i Sangerhuset fikk publikum oppleve korsang, allsang og solosang. Otto Klykken, Stine Skjemstad og Wilma Wessel Dahl fremførte solosang. Det var blant annet allsang til Jørn Hoel sin Har en drøm og Åge Aleksandersen sin Lys og varme. Det var også en teaser fra Glåmosrevyen sin ShowMix. Sangerkafeen ble avsluttet med Rørossangen.
Korets dirigent, Berit Konstad Graftås, sa når Sangerkafeen startet at det ble litt husker du. Sangene som koret sang under kafeen hadde de hatt med seg i flere år. Koret sang blant annet Drøm av Erik Bye. Mange av sangene er sanger som koret synger på det jamne hele tiden, men det ble også plukket frem sanger som de ikke har hatt på en stund.
Bergstadkoret bruker å arrangere Vinterfestival med Sangerkafe i januar, i år ble den avlyst. Dermed ble det Sangerkafé i Sangerhuset nå.
I fjor fikk Bergstadkoret noen ekstra kormedlemmer. Det er de kjempeglad for. Det er godt alderspenn i koret. Noen av medlemmene er over 80 år mens de yngste medlemmene er ungdommer.
– Vi har noen yngre, ja. Det er vi gørr glad for altså. Det må vi ha skal vi leve videre. Men det kan komme flere, gjerne flere karer. Unge rysser hadde vært fint, sier kormedlem Anita Røistad.
Under Sangerkafeen var det loddsalg med fine premier. Loddsalget var veldig populært.
– Det setter vi veldig stor pris på. Det gjør godt til kontoen vår, sier kormedlem Aud Rugelsjøen Wintervold.
Når det arrangeres Sangerkafé er det selvsagt kaffe, kaker og vaffler, som medlemmene hadde med selv. Aud forteller at det var gode kaker som de fikk mye skryt for.
I løpet av våren skal koret på Sangerstemne på Frøya. 11. juni skal de ha konsert på Øverhagaen. Der skal de fremføre det repertoaret som de skal ha på Frøya.
Du kan høre intervju med Aud Rugelsjøen Wintervold og Anita Røistad i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, mandag fra kl 13.
I helga arrangerer Røros sangforening et korseminar på Fjøsakademiet på Glåmos. I det ligger det en åpning for å bli del av det svært tradisjonsrike koret, som har Bergstadens Ziir som sin konsertkirke.Korseminaret er også startskuddet for øving mot høstens konsert «Norsk på norsk». Dette blir oppfølgeren til suksessforestillingen Høgganes artut, som bildet over er hentet fra.
Røros sangforening ble stiftet i 1848. Olav Vehusheia synger i koret, og ønsker seg mange nye korkamerater i helga. Det er en del som vurderer å slenge seg med, og Olav Vehusheia håper de blir med, selv om det innebærer å ta en tur utenfor komfortsonen.
Hvert år reiser de samiske veiviserne rundt i Norge og holder presentasjoner for ungdommer om samisk kultur- og samfunnsliv. Tirsdag 15. april er det siste frist for å søke som samisk veiviser for studieåret 2025-2026. I år oppfordres spesielt gutter til å søke.
Det nåværende veiviserkullet er snart ferdige med studiet og oppdraget som samiske veivisere, og Samisk høgskole søker nå seks nye samiske ungdommer til denne viktige og spennende oppgaven.
– Året som samisk veiviser har vært supert læringsrikt! Jeg har lært å snakke foran flere mennesker enn jeg noensinne trodde jeg skulle klare, reist rundt i alle kriker og kroker av Norge, og ikke minst fått snakket med både elever og lærere om temaer jeg virkelig brenner for, sier snart avtroppende veiviser Benedikte Kristin Hansen-Seljebu (19) fra Honningsvåg.
Hun og de fem andre veiviserne som blir ferdige med studiet og veiviseroppdraget i juni, har i år til sammen 130 skoler på reiseplanen, hvor bare de tre sørligste fylkene gjenstår. Hennes reisemakker Mariela Nordsletta Somby (19) har også hatt store opplevelser som veiviser:
– Det siste halvåret har jeg bodd i en rød koffert og fått reist med tidenes reisepartnere! I tillegg har alle ungdommene vi har besøkt, tatt oss godt imot, noe som virkelig har fargelagt veiviser-hverdagen! sier hun fornøyd.
I fjor ble det økt fra fire til seks veivisere for å dekke etterspørselen fra skolene som ønsker informasjon om samisk kultur og samfunnsliv direkte fra samer selv. De seks avtroppende veiviserjentene oppfordrer spesielt gutter til å søke.
Økt stipendet med 10 000 Samiske veivisere studerer ved Samisk høgskole, før de i november starter med reiser til primært videregående skoler i Norge, men også andre skoler. For å bli veiviser må man være samisk ungdom mellom 18-25 år og ha generell studiekompetanse. Samiske veivisere får 30 studiepoeng, og for kommende år er stipendet økt til 230.000 kroner. I tillegg får veiviserstudentene gratis studenthybel under studieoppholdet i Kautokeino.
Den samiske veiviserordningen er opprettet i 2004, og er et samarbeid mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Samisk høgskole. Den har som mål å skape dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer, og bidra til å motvirke etnisk diskriminering. De samiske veivisernes oppdrag er å øke kunnskapen om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Deres bidrag er ment som et supplement til allerede eksisterende læreplanfestet opplæring og undervisning om samisk identitet, kultur og samfunn i den norske skolen.
72 år gamle Knut Nordhagen har de siste 15 årene vært aktiv som frivilling i mange sammenhenger på Røros. Siden han kom til Røros fra Asker, har han vært aktiv i blant annet Frelsesarmeen, Elden, Yngres cup og Bergstadcupen.
Nå har han gått inn i komiteen for Bergstadcupen, og har ansvar for rekruttering av frivillige som kan bidra med dugnadsoppgaver under helgen.
Knut Nordhagen intervjuet av Tore Østby
Knut Nordhagen flyttet til Røros fra Asker i januar. På 70-tallet kom ei seter på Røros i familiens eie, og de siste årene har han egnet seg til frivilligheten. Han sier det er oppskriften på et godt liv. Nå har han selv mange spennende oppgaver å tilby til andre frivillige i årets Bergstadcup.
Glåmos samfunnshus/ revylag inviterer til showaften i Glåmos samfunnshus lørdag 12.april. Konseptet heter ShowMix og består av pub, revy og etterpå er det hiva fest med The Churchills.
Kvelden starter med Påskepub/ Afterski som er fin anledning til å møtes og prate sammen før det braker løs på scenen.
– I fjor satte vi opp en fullskala revy, en større produksjon med 3 forestillinger. I år blir det en enakters revy lørdag før palmesøndag. Revyen inngår som en del av en show -og festpakke. En mix av noen tidligere nummer, men det meste er nyskrevet av året, skriver Glåmos samfunnshus/revylag i en pressemelding.
Ide og regi er ved John Sindre Kirkbakk. Tekster er laget av Åsmund Sandkjernan og John Sindre Kirkbakk. Revyband er The Churchills. Dansekoreografi finalenummer: Gerlinde Denecke. Glåmos samfunnshus, arrangement & teknikk: Klaus Jensvold og Vidar Moholt
Tematisk spriker denne revyen slik som lokalrevyer skal sprike. Alt fra underfundige og spinnville monologer til dansenummer som får hele salen til å svinge. Nytt av året er et forrykende linedance-nummer, med dyktige dansere.
Innimellom ballader kjøres også i år en rockmedley som vil treffe et feststemt publikum midt i fleisen. Sex, Rock & Healing omhandler det meste av det som gir mening med livet! Enten det dreier seg om sex, snøscooter eller alternativ evangelisk helbredelse av noe tvilsom valør.
Debatten om hyttebygging i vår kommune settes på spissen ved at en tidligere ordfører fra Glåmos og en kjendis fra Galåen møtes i ringen til en durabelig boksekamp. Hvordan det ender, vil ikke arranørene røpe! Møt opp å få med deg den første tungvektkampen som noensinne er gjennomført på Glåmos er oppfordringen. Bygda er i revyfeber og det lukter blod!
Etter revyen spiller The Churchills opp til dans og moro, med sving, counrty og rock av ny og gammel dato. Blant annet The Rolling Stones’ legendariske The Honkey Tonk Women, i lokal språkdrakt med John Sindres: «GI mi et nummer i natt»
Revyen i år er også så heldig å ha dyktige linedancere i staben, og Ole Andreas og Anita vil invitere alle som vil, ut på gulvet for på lære denne sosiale og morsomme dansen. Publikum oppfordres til å stille i cowboyhatter og danse til The Churchills’ countrylåter. Det skulle gå greit også i skisko, for after ski-folk som kommer rett fra skitur eller alpinbakken.
Planlegg hjemturen, gå sammen og bestill taxi/maxitaxi før det er for seint på natta!
I helga inviterer Røros Sangforening til korseminar på loven på Vintervolden ledet av dirigent Lindsay Winfield-Chislett. Et mål er å rekruttere flere sangere til koret. Dette er også startskuddet for øving fram til høstens store konsert i Sangerhuset med tittelen «Norsk på norsk». Røros Sangforening ønsker seg flere stemmer. De som er glad i å synge, men helst på morsmålet bes gripe sin sjanse til å skinne! Olav Vehusheia håper på flere nye korkamerater.
Torsdag 3. april får Røros bibliotek besøk av Jan T. Karlsen. Han vil presentere musikk etter Karl Jularbo (1893-1966) og hans eldre slektning, Karl Rosenberg (1775-1855)
Karl Rosenberg er mer kjent som Fant-Karl. Han hadde en viss tilknytning til Røros. Valsene etter Fant-Karl er betegnet som revolusjonerende. Mary Barthelemy har skrevet bok om Fant-Karl. Karl Jularbo debuterte som artist allerede som syvåring spilte både torader, trerader, firrader og accordion.
Begge disse to har inspirert flere generasjoner av musikere og er i dag blitt en del av folkemusikkarven.
Konserten er en fortsettelse av prosjektet “Karl den eldre og Karl den yngre”, om to musikere av romanislekt.
Prosjektet kommer inn under Den kollektive oppreisningen av romanifolket/taterne, som for tiden bestyres av Kulturdirektoratet. Begge musikerne har bidratt mye til den skandinaviske kulturen gjennom sjangeren folkemusikk og eldre populærstil.
Velkommen til en musikalsk stund på biblioteket, skriver Røros bibliotek i en pressemelding.
Under årets KammersKommers i Vinterfestspill i Bergstaden fikk festspillpublikummet for aller første gang oppleve Sibirstjernekvartetten bestående av Ingvild Yrke Hulbækmo, Alf Hulbækmo, Kjersti Rydsaa og Tor Espen Aspaas.
Ingvild og Alf flyttet til Røros for litt over to år siden. Noen måneder senere kom Kjersti og Tor Espen også til Røros. De sendte en mail til Ingvild og Alf om de hadde lyst til å komme på middag. Slik ble medlemmene i Sibirstjernekvartetten kjent. Etter hvert kom det en anledning til å spille på en konsert til inntekt for En hjelpende hånd fjellregionen. Dermed rullet Sibirstjernekvartetten i gang.
Sibirstjernen er Røros kommune sin kommuneblomst. Den eneste kjente forekomsten av sibirstjernen her til lands er ved Sakrisvollen ved Aursundens bredder. Det var nesten så Alf ikke torde å være med å hete Sibirstjernekvartetten. Det var så vakkert og poetisk. Men nå er han stolt av det.
– Det er alltid vanskelig å finne navn. Men så har man kanskje noen tanker og så kan man prøve ut litt. Vi har hatt tid til å tenke litt og la det vokse på oss. Så etterhvert så, jo men det er helt riktig dette her. Helt riktig for oss. I og med at vi bor og jobber på Røros. Sibirstjerna er bare her. Vi synest det passet bra etterhvert, sier Kjersti Rydsaa.
– Vi er glad i blomster alle sammen, sier Ingvild Yrke Hulbækmo.
Sibirstjernekvarteten skal ha konsert på Malmplassen på Tolga lørdag 29. mars.
Sibirstjernekvartetten har det morsomt både når de planlegger og er på scenen. De er også blitt personlige venner, og kan treffes uten å spille og synge.
Kvartetten er allsidig, og spiller på mange instrument. Kjersti spiller mange forskjellige strykeinstrument. Alf spiller mange instrument. Ingvild rocker med rockering og spiller instrument samtidig. Og Tor Espen spiller piano. Under KammersKommers sang han også revyvise.
Sibirstjernekvartetten ble intervjuet av Radio Trøndelag like etter den siste KammersKommers-konserten:
Dette skriver Statsforvalteren i Trøndelag om Sibirstjernen:
Bare en lokalitet med Sibirstjerne igjen På Sakrisodden ved Aursunden i Røros kommune finnes en bestand av den meget sjeldne Sibirstjerna. Den ble funnet ved Aursunden i 1897, og i 1920 var de seks forekomstene ved Aursunden de eneste kjente lokalitetene i Skandinavia. Det nærmeste voksestedet for arten er på Kolahalvøya i Russland. Planten er lavtvoksende med store fiolette blomster og blomstrer fra midten av juli til midten av august. Sibirstjerna er en svært trua art og sannsynligheten for at den kan dø ut er høy.
Enestående for Sør-Trøndelag Siden Sibirstjerna er så sjelden så har vi et ansvar for å ta vare på den.
Neddemming av Aursunden og jordbruksdrift Sibirstjerna lever på grus- og steinstrand i vannkanten i stillestående vann og på grunn av dens spesielle krav til leveområde, er den spesielt utsatt for påvirkninger. Den har blitt negativt påvirket av vannstandsregulering, oppdemming, intensivt jordbruk mot vannkanten og innsamling.
Aursunden ble mildt regulert i 1896 og kraftig regulert i 1923, og fire av forekomstene forsvant etter siste regulering som førte til store konsekvenser for sibirstjerna. Aursundreguleringen medførte allerede fra starten i 1924 erosjon langs strandsonen på flere plasser.
Sibirstjerna trenger skjøtsel Sibirstjerna ble første gang fredet i 1915, men fredningen ble opphevet med reguleringen av Aursunden i 1921. Ny fredning kom i 1922 som ble erstattet av nåværende fredning etter ”forskrift om fredning for sibirstjerne Aster sibiricus” fra 1981, når et strandområde på 3,5 daa ved Sakrisvoll ble fredet som plantefredningsområde.
Rundt 1970 var det bare 1 individ igjen og det var klart at fredning alene ikke kunne redde sibirstjerna. Grunneier Jorunn Sakrisvoll tok på eget initiativ ansvar for å redde sibirstjerna, og fra 1975 til 1988 økte antall sibirstjerner fra 4 til over 750 individer. Hun har skjøttet planten, med skjerming mot erosjon, utført kunstig pollinering, fått opp mer spiredyktige frø, spirt disse på gården, plantet ut planter på stranda og vannet dem gjennom vekstsesongen. Dermed finnes nå flere hundre planter, men alle fra en mor. Takket være en enkelt ildsjel, har denne arten blitt tatt vare på, tross innsjøreguleringer og oppdyrking, og Jorunn Sakrisvoll ble i 1984 tildelt Statens Naturvernråds hedersrose for sitt arbeid med å redde sibirstjerna.
Et større prosjekt for erosjonssikring på de mest utsatte stedene ble utført i 1999, men området ved Sakrisvoll ble ikke sikret da. Området var imidlertid blitt påført skader grunnet reguleringen og plantene måtte flyttes lenger opp på strandkanten. Det ble i 2007 laga ei grøft utenfor plantene som er plantet ut for å sikre de ved normale vannstandsnivåer i Aursunden.
Det er Røros kommune som er forvaltningsmyndighet for Sakrisodden plantefredningsområde der sibirstjerna finnes.
Miljøpris
I 2023 fikk Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt Røros kommunes miljøpris for sitt arbeid med sibirstjernen.
10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Under ledelse av Unni Ryen øves hele stykket inn i Storstuggu i dag. I morgen er det premiere, og stykket vises også onsdag. Elden er et stort teaterstykke med avansert scenografi, og oppunder 80 personer er på scenen. Tempoet er stort under dagens øving.
Unni Ryen har også i år regien, og på den ene øvingsdagen 10.-klasse har i Storstuggu var tempoet stort.
Unni Ryen intervjuet av Tore Østby
Nærmere 80 personer er på scenen under forestillingen. Rørosnytt møtte en av hovedrolleinnehaverne under øving i Storstuggu i dag.
Sondre Trygstad Bonde intervjuet av Tore Østby
10. trinn ved Røros skole har de siste 21 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.
I år er det for andre gang en sceneversjon av musikkspillet Elden som vises i Storstuggu. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.
Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.
Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.
Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.
Det har vært årlige oppsetninger for 10.-klasse siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.
2004: En drittsekk er en drittsekk 2005: Spenning i lufta 2006: Dum dummere dritings 2007: Penny Lane 2008: Gammelpotetas venner 2009: Grease 2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)
2011: The best of Røros skole 2012: Spell åt mi (Vømmøl) 2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon
2014: Penny Lane 2015: An-Magritt 2016: Grease 2017: Bør Børson 2018: Farende Fant 2019: Du skal få en dag i mårå 2020: An-Magritt – en konsertversjon 2021: A kind of Magic 2022: Elden