Rift om å få stille ut på Røros

Responsen var overveldende da Kunst & Kaos i fjor inviterte profesjonelle kunstnere fra hele Norge og det sørsamiske området i Sverige til å søke utstillingsplass på Røros. Totalt mottok de 126 søknader. Det har ført til at mange nye kunstnerne vil være med å prege Røros framover. Søknadene til Open Call har blitt til et tett utstillingsprogram på Røros de neste to årene. 

Hør driverne av Kunst & Kaos fortelle om Open Call

– Vi fikk helt utrolig mange søknader. Mange, mange flere enn det vi hadde forventet. Så det blir nå til et utstillingsprogram ikke bare i 2026, men jeg tror vi har kommet til våren 2028 nå snart, sier Sigrid M. Jansen, som er en av driverne av Kunst & Kaos. 

Festivalkunstner først ut

Aller først ut var Ingrid Viksmo som var festivalutstiller under årets Røros Folk Festival. Hun var en av kunstnerne som søkte om utstillingsplass. 

Ingrid Viksmo var festivalkunstner under Røros Folk Festival. Foto: Tove Østby

– Vi fikk nesten 130 søknader. Det betyr jo at vi da selvfølgelig har sendt ut mange nei da. For det blir ikke 130 nye utstillere her. Men det betyr også at det var så mange interessante, morsomme og spennende at det ble mange flere som fikk ja enn vi hadde tord å håpe på da, når vi lyste ut dette her. Så det kommer mange utstillinger på Røros hos Kunst og Kaos fremover nå, med kunstnere som aldri har stilt ut på Røros før. Fra deler av landet som kanskje ikke er så kjent for oss. Og kunstnere som aldri har stilt ut sammen fordi vi har kuratert dem sammen og satt sammen, sier Jansen. Hun legger til at de har kunstnere til et veldig variert, rikt og stort program, og det koser hun og Ellen Kristine Klemmetvold seg skikkelig med. 

Bucketlisten

Røros er et spesielt sted. Det er et sted som mange har på bucketlisten sin, det tror en av driverne av Kunst & Kaos, Ellen Kristine Klemmetvold er årsaken til at det er så mange kunstnere som ønsker å stille ut på Røros. 

– Vi tenker jo at det må være litt oss også. Det er vi som har sendt ut Open Call. Vi får jo jevnlig spørsmål fra kunstnere om å stille ut her, det gjør vi. Vi sier mer nei enn vi sier ja. Og så hadde vi lyst til å få med hele landet, få bredden. Kunstlivet i Norge er veldig regionalt, så vi hadde litt lyst til å se hva som fantes andre steder i Norge også. Vi har selvfølgelig en overvekt av Midt-Norske kunstnere. Det som jeg synest kanskje er noe av det morsomste med denne jobben her er kuratering, og det å kunne kuratere fra et slikt bredt spekter, så mange kunstnere, sette sammen kunstnere som aldri har stilt ut sammen før det var skikkelig artig, sier Ellen Kristine Klemmetvold. 

Høstutstilling

Den neste utstillingen som er et resultat av Open Call blir høstutstillingen hos Kunst & Kaos som åpner 5. september. Det er åtte kunstnere som aldri har stilt ut sammen før, som ikke kjenner hverandre. Det er åtte kunstnere som Sigrid og Ellen har satt sammen med film, tekstil, maleri, skulptur, akvarell og smykker, som de tror blir en spennende og fin helhet. Da blir det bakgårdsfest igjen også, og det bruker å være en suksess. 

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.

Ingvild og juniorspellmannslaget åpner Vikingsommer

I morgen, 20. juni starter årets Vikingsommer på Stiklestad. Verdal Juniorspellmannslag skal være med å åpne Vikingsommer. Verdal Juniorspellmannslag blir ledet av Rørosjenta Ingvild Blærsterdalen. 

Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen.

Vikingsommer på Stiklestad er et tilbud for barn i hele sommer. Ingvild Blærsterdalen forteller at juniorspellmannslaget gleder seg til å være med å spille på åpningen. Det blir det siste oppdraget til juniorlaget før de tar sommerferie. 

Juniorspellmannslaget

Verdal Juniorspellmannslag har ca 30 aktive medlemmer i alderen seks til 18-19 år. De fleste medlemmene går på kulturskolen i Verdal og har Ingvild Blæsterdalen eller hennes mann, Einar Olav Larsen som lærer. Det er også noen folkemusikkinteresserte medlemmer som kommer fra nabokommunene. Laget har også en del støttemedlemmer. 

– Vi driver jo hovedsakelig med folkemusikk. Litt variert, vi spiller en og annen klassisk låt også, men mest folkemusikk, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Oppdrag

Gjennom et år har Verdal Juniorspellmannslag en del oppdrag. De har et årshjul med faste poster. De er flere ganger på Stiklestad i løpet av året. Der er det blant annet julespilling i adventstiden. 

I august skal juniorspellmannslaget åpne Sagamarsjen på Stiklestad. Laget er også ute å reiser litt. En gjeng fra Verdal juniorspellmannslag var på besøk på årets Rørosmartna. Til høsten skal ungdommene i laget delta på Høstfest i Ålen. 

– Vi ser på oss selv som et aktivt lag, sier Blæsterdalen. 

Familie

Det var Ingvild Blærsterdalen sin svigerfar som etablerte Verdal Juniorspellmannslag på 1980-tallet. Mannen til Ingvild og søsknene hans er musikere, og har med barn i laget. Det er ti barnebarn til stifteren som i dag er medlemmer i Verdal Juniorspellmannslag. Ingvild sin svigermor er aktiv som vaffelsteker og trakterer kaffe. 

– Det legges vekt på det som skjer i pausene også. Det har jeg også med meg fra jeg var på Trollhaugen i oppveksten til Olav Nyhus og Mary Barthelemy. Hvor viktig det var med de gode pausene med servering og gode historier og slikt, som vi særlig fikk på Trollhaugen, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Det sosiale er viktig. Ingvild tror at det sosiale er særlig viktig de første årene barna spiller. Da er det mange som er opptatt av hva som er pausemat. 

Susanne Sundfør kommer til Røros for første gang

En av landets mest kjente og anerkjente popartister kommer til Røros for første gang i høst for å spille konsert på Storstuggu lørdag 7.november sammen med sitt band. Dette blir en unik mulighet til å oppleve Susanne Sundfør i ny drakt og på en mer intim scene enn hun normalt spiller, står det i en pressemelding fra Røros konserter.

Til høsten inviterer Susanne Sundfør publikum inn i et nytt musikalsk landskap. Med låter fra hele karrieren, for anledningen kledd opp i toner av bluegrass og country, legger hun ut på en omfattende høstturné sammen med noen av landets fremste musikere.

– Jeg gleder meg til å dele scene med noen av Norges beste musikere i  i høst, hvor vi skal kle om musikken min i en ny countrydrakt. Det blir god gammeldags bluegrass, men også innslag av country, godt inspirert av ikonene Dolly Parton og Alison Krauss, sier Sundfør.

En artist som nekter å stå stille
Gjennom mer enn to tiår har Susanne Sundfør befestet sin posisjon som en av Norges mest anerkjente og kunstnerisk kompromissløse artister. Karrieren har vært preget av en sjelden vilje til å utfordre eget uttrykk, utforske nye musikalske retninger og stadig finne nye veier inn i sitt eget låtunivers.

På denne turneen får publikum oppleve nettopp dette. Kjente og kjære sanger får nytt liv gjennom nye harmonier, akustiske strenger og et musikalsk slektskap til den amerikanske folk- og countrytradisjonen. For Sundførs mange fans blir dette en unik mulighet til å oppdage sangene på nytt, fra artist som fremdeles nekter å stå stille.

En unik opplevelse
Det er fire år siden sist Susanne Sundfør sist gjorde en full Norgesturne og første gangen hun besøker Røros. For publikum er dette en unik mulighet til å oppleve artisten og bandet hennes i et langt mer intimt format enn de store festivalscenene hun normalt spiller.

– Sist vi hadde en så stor artist på besøk på Storstuggu var Highasakite for noen år siden, den konserten ble utsolgt på få minutt, så vi anbefaler publikum å være tidlig ute sier arrangør Thomas Ryjord.



Vil ha Falkberget på italiensk

De siste dagene har en delegasjon fra Fondazione Guiseppe Dessi vært på Rørosbesøk. Ordfører Sadmira Buljubasic har vertskapsrollen, og gjestene har fått sett en del av det Røros har å by på.

Det var Johan Falkberget og hans forfatterskap som trakk italienske gjestene til Røros. Gjestene hadde et klart formål med besøket. De ønsker Johan Falkberget oversatt til italiensk, og deres egen dikterhøvding Giuseppe Dessi oversatt til norsk.

På Sardinia er det bygd opp en egen forfatterpark for Guiseppe Dessi. På Røros fikk medlemmene i «Dessiringen» se Johan Falkbergets hjem på Ratvolden og Falkberget. Generalsekretær i Fondazione Giuseppe Dessi: Antonella Cavallo, og president i samme organisasjon: Debora Aru, lot seg begeistre av Rørosmuseets guide Ole Kristian Korssjøens fortellinger om dikterhøvdingen.

Den norske stemmen i TV-innslaget tilhører oversetter Enrica Francesca Sollaino.


Antonella Cavallo og Debora Aru intervjuet av Tore Østby

Giuseppe Dessi er en av flere italienske forfattere, som har fått sin egen forfatterpark. Han er en svært anerkjent forfatter i hjemlandet, og hvert år deles den prestisjetunge Giuseppe Dessiprisen ut til en italiensk forfatter. Forfatterparkene i Italia har gått sammen i en paraplyorganisasjon, og fire norske «forfatterparker» har sluttet seg til sammenslutningen.

Bakgrunnen for det er et tett vennskap mellom Italias daværende ambassadør til Norge, Georgio Novello og daværende ordfører på Røros, Hans Vintervold. Det var derfor Johan Falkberget og Røros som første ble innlemmet i den italienske sammenslutningen av forfatterparker.

Nåværende ordfører i Røros Sadmira Buljubasic ser muligheter for å utvide samarbeidet med italienerne.

Italiensk samling på Falkbergets skriveloft. Foto: Tore Østby

Nominert til Amandapris

Marja Mortensson vartidligere elev ved kulturskolen på Røros. Etter det har hun komponert Rørosjoiken, og nå er filmmusikk hun har vært med å spille inn, nominert til en Amandapris.

Kinodokumentaren «Mot Vinden» (2025) er nominert til årets Amandapris i kategorien «Beste originalmusikk». Jazzmusiker, komponist og messingblåser Daniel Herskedal har komponert musikken. Filmen skildrer den unge reindriftsutøveren Nils-Anders (21) som arver familiens reinflokk samtidig som Norges største vindkraftverk bygger i beiteområdet.

– Musikken er en vesentlig del av dokumentarfilmen, og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Daniel har virkelig klart å fange essensen i hva filmen handler om. Gjennom komposisjonen tilføres filmen dypere lag, sier regissør Guri Gunnes Oppegård. «Mot Vinden» er hennes kinodebut i langfilmformatet.

Tidligere i år vant Herskedal Musikkforleggerprisen i kategorien «beste partitur» for filmmusikken i «Mot Vinden». Med seg på fremføringen av scoret har Herskedal Marja Mortensson og den prisvinnende perkusjonisten og komponisten Jakop Janssønn.

Marja Mortensson er en sørsamisk joiker og sanger. Marjas liv, så vel som musikken hennes, er dypt forankret i den sørsamiske levemåten.

– Jeg har fulgt Marjas musikalske virke over mange år, og er veldig takknemlig for at hun takket ja til å være med i dette prosjektet. Hun setter sitt tydelige musikalske avtrykk på låtene, og det er utrolig verdifullt, sier regissør Oppegård.

Jakop Janssønn er en prisvinnende perkusjonist og komponist fra Romsa/Tromsø.

Vant ny rettssak

«Mot Vinden» handler om 21 år gamle Nils-Anders Appfjell som arver reinflokken etter foreldrenes sine, og drømmer om å føre arven videre til kommende generasjoner. Men så bygges 72 vindturbiner midt i reinflokkens flyttvei mellom sommer- og vinterbeite.

Filmen er produsert av Karl Emil Rikardsen i Relation04 Media, og hadde norsk premiere i september i fjor. Filmen er laget med støtte fra NRK, Arktisk Film Norge, Arktisk Film Invest, Fritt Ord, Norsk Filminstitutt, og Fond for lyd og bilde.

Etter at filmen kom ut, møtte Nils-Anders og reinbeitedistriktet staten og utbygger i Hålogaland lagmannsrett. Dommen kom 7. juni i år og slo fast at konsesjonsvedtaket for vindkraftverket er ugyldig. Dommen er ikke rettskraftig, og en eventuell anke til Høyesterett må fremsettes innen midten av august.

Historisk veteranfly besøk utsatt

I morgen, mandag 15. juni var det planlagt at Røros skulle få besøk av et helt spesielt luftfartshistorisk kulturminne. Da Noorduyn Norseman Mk IV LN-TSN skulle lande på Røros lufthavn.

Morgendagens flygning må utsettes da flyet må bytte ELT-batteri. Dette er påkrevet og turen til Røros utsettes til senere, skriver direktør for Kulturminnefondet Pia Wigtil i en e-post til Rørosnytt.

Flyet ble bygget i Canada i 1944 under andre verdenskrig og kom til Norge våren 1945, der det fikk den militære registreringen R-AF. Flyet var blant de første norske flyene som kom til Fornebu etter frigjøringen i mai 1945, og fikk en viktig rolle i de første etterkrigsårene.

Røros kommunes miljøpris 2026 tildeles Ljøsnavollen v/Ingrid Melien

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommunes miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klimaet og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. Med innsats for miljøet menes tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre gjennom for eksempel bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur. I år har formannskapet vedtatt at prisen går til Ljøsnavollen v/Ingrid Melien, som anerkjennelse av en langvarig og helhetlig innsats for å ta vare på kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom aktiv og bærekraftig bruk.

Et forbilde for levende kulturlandskap og inkluderende møteplasser i fjellet

Prismottaker beskrives som et unikt og levende eksempel på hvordan aktiv bruk over tid kan ivareta natur, kultur og tradisjon. Gjennom seterdrift med beitedyr, slått og skjøtsel bidrar Ljøsnavollen til å opprettholde et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold i fjellområdet. Setra Ljøsnavollen ble ryddet allerede i 1689 av Tørres Eriksen Skredder fra Bentgården i Feragen, og har siden vært i kontinuerlig drift. I dag føres arbeidet videre av Ingrid Melien og hennes familie, som holder en flere hundre år gammel setertradisjon levende.

Ljøsnåvollen har også gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som møteplass for mennesker i fjellet. Siden vandrerutene i Femundsmarka ble merket i 1949, har setra hatt en ubrutt tradisjon med å ta imot turister og fjellfolk. Helt fra barndommen på 1950-tallet har Ingrid Melien ønsket gjester velkommen og bidratt til å skape et åpent og inkluderende tun for fiskere, jegere og vandrere. Denne gjestfriheten lever videre i dag, med overnatting og servering av tradisjonsmat laget fra bunnen av.

Drifta bygger på økologiske og stedstilpassede løsninger, langt fra moderne infrastruktur. Ved hjelp av solcellestrøm, vedfyring og lokale ressurser drives setra med et lavt miljøavtrykk. Samtidig holdes kunnskapen om tradisjonell matproduksjon og seterliv levende og relevant for nye generasjoner.

Ljøsnavollen v/Ingrid Melien har gjennom lang tid gjort et betydelig arbeid for å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold og levende setertradisjoner gjennom bærekraftig og aktiv bruk. Innsatsen og gjestfriheten har hatt stor betydning for bevaringen av seterlandskapet. Røros kommune gratulerer med en velfortjent miljøpris!

Ønsker å utvide familien

Knut Nordhagen er frivilligkoordinator for Elden. 200 personer har allerede meldt seg, men det er fortsatt plass til flere frivillige under årets spel. Nordhagen sier det er en flott opplevelse å være frivillig under Elden. Han trekke fram det gode samholdet, og omtaler alle som er med som en stor Eldenfamilie.

Det er mange forskjellige oppgaver for de frivillige, og Nordhagen mener alle kan finne en jobb de passer til. Nå ønsker han seg blant annet flere, som kan bidra på hår og sminke samt salg. Ønsker du å bli del av Eldenfamilien kan du trykke på denne lenken: Eldenfrivillig

Knut Nordhagen intervjuet av Tore Østby

Cirkus Arnardo til Røros

For første gang på sju år kommer Cirkus Arnardo på besøk til Røros. De besøker Øra Stadion med i alt tre forestillinger fredag 19. og lørdag 20. juni. Sirkus Arnardo gleder seg stort til gjensynet med Røros.

Årets nye forestilling er den 77. i rekken, siden starten i 1949. I følge Sirkus Arnardo byr årets forestilling på spektakulære artister, som for eksempel den grasiøse luftakrobaten Chiara Boldini som opptrer med en flyvende lysekrone utsmykket med 3000 glitrende krystallprismer. Chiara demonstrerer en imponerende styrke og mykhet inni, rundt og oppå den to meter høye lysekronen som svinger og danser gjennom luften høyt oppunder teltkuppelen.

– Vi er dessuten først ute med å ha showballett og live-sang på programmet. Nytt er det også at tegnspråk er integrert i deler av forestillingen, takket være et viktig og historisk samarbeid med tegnspråkteateret Eureka i Trondheim, sier cirkusdirektør Are Arnardo.

Velkommen til vår magi

– I 2026 vil fokuset være å gi oppmøtte tilskuere, både store og små, magiske opplevelser som forblir i minnet året – og livet – ut, sier Are Arnardo, direktør for Cirkus Arnardo – som faktisk er landets eneste storcirkus på turné.

Cirkus Arnardo ble grunnlagt av den legendariske Cirkuskongen Arne Arnardo i 1949, drevet av en visjon om å skape et cirkus i verdensklasse her i Norge. Denne drømmen lever videre i 2026 med både 3. og 4. generasjon Arnardo i manesjen, og årets show byr på store doser magisk Arnardo-atmosfære når ekte klovner, vakre dyr og fenomenale artister entrer teltet for å underholde og spre glede.  

Nå er det cirkusdirektør Are Arnardo (55), som sammen med sin familie viderefører arven etter far og bestefar. 

Det hele begynte altså i 1949 med bestefar Arne Arnardo, og navnet lød som en basun utover landet. Deretter kom far Arild, som ble en nestor for cirkusfolk verden over.

Nylig ble Cirkus Arnardo kåret til årets bedrift i hjemkommunen Lillesand.

Cirkusdirektør Are Arnardo hadde tidligere i år det ærefulle oppdraget av å sitte i juryen under den internasjonale cirkusfestivalen i Monte Carlo. Prinsesse Stéphanie av Monaco er president for festivalen.

Cirkus Arnardo er også første og eneste norske cirkus som har mottatt det prestisjetunge europeiske kvalitetssertifikatet «Big Top Label», som er cirkusverdenens svar på Michelin.

Cirkusdirektør Are Arnardo. Foto: Fridgeir Walderhaug.