Kultur

Håper det kommer minst 100 biler

av

Førstkommende helg arrangerer Røros Amcarklubb sitt tradisjonelle arrangement “Late Summer Meet”. Dette er 12. gangen klubben har arrangementet som starter på fredagkveld. Først blir det Cars & Coffee, deretter blir det Drive in kino på parkeringen til Røros Dør og Vindu. Der vises filmen “Wild Hogs” med blant andre John Travolta. 

Hør intervju med leder i Røros Amcarklubb om helgas Late Summer Meet. 

Man må ikke kjøre amerikaner for å få se filmen. Man kan komme med hva som helst. Man kan komme med en campingstol og bare sette seg dersom man ønsker det. Men ta med pledd for det kan bli kaldt om kveldene på Røros. 

– Alle er velkommen. Håper mange ungdommer kommer også. Det kjører mange UTVer på Røros, og de er også hjertelig velkommen, sier leder for Røros Amcarklubb, Gunn Irene Smistad. 

På lørdag blir det utstilling i Bergmannsgata. Utstillingen avsluttes med premieutdeling og cruisingrunde i Røros sentrum. På kvelden blir det sosialt samvær og middag på Eldresenteret.

Besøk

Klubben har faste besøkende som kommer fra Mysenområdet. De kjører Mustang. Amcar Lillestrøm kommer med en del biler. De er en venneklubb av Røros Amcarklubb. De to klubbene var på felles klubbtur til Mosjøen i juni i forbindelse med Nord-Norge-Treffet. 

Gunn Irene Smistad håper det kommer minst 100 biler til årets Late Summer Meet. Det er veldig væravhengig og hun skjønner at folk som skal kjøre langt, at de kanskje ser an værmeldingen litt før de dukker opp, men været kan snu fort. Arrangøren håper på fint vær. 

– Kom gjerne langveisfra, men jeg håper veldig gjerne at de som er i nærområdet også kommer, for det er veldig mange fine biler i Røros og omegn som vi ikke ser så ofte. Det er en fin anledning til å ha ut bilen i helga, sier Gunn Irene Smistad. 

Det varierer hvor mange biler som kommer. I fjor var det meldt dårlig vær, da kom det noen å 60 biler, men det har også vært over 160 biler på late Summer Meet på Røros.

Klubben

Røros Amcarklubb er en litt gammel klubb, men hadde en pause frem til 2005. I dag har klubben ca 85 medlemmer. De har et lite klubblokale i Stamphusveien. Det er ikke kjempemange aktive medlemmer, men de er en fast gjeng som drar på cruisinger og litt turer. Klubben vil gjerne ha flere aktive. De har biler av alle slag. Det er ikke mest Chevrolet eller Ford. Og det er alle årsklasser. 

Klubben har medlemmer fra Verdal i nord. Det er også noen medlemmer sørover som Alvdal og Tynset. Klubbmedlemmene møtes ofte på Tolga på onsdagene på YX stasjonen. Der møtes både biler og motorsykler. 

Frivillige

For å få Late Summer Meet i havn må det frivillig arbeid til. Det er 12 – 14 personer på vaktlistene. Det er greit å ha et slikt arrangement på Røros med tanke på vakthold. Gatene er åpne for alle. Oppgavene til de frivillige blir blant annet kiosk og innsjekk. Det er mest arbeid med arrangementet på forhånd. 

Biler

Gunn Irene Smistad eier en 1971-modell Ford Mustang hardtop. Hennes far kjøpte bilen i 1982, den har dermed vært i familien lenge. Bilen ble lakkert i fjor og er blank og fin. Hun arvet den etter sin far. Nå får hun følge den videre i familien. 

– Den har vært en trofast bil i mange år. Har hatt den som både sommer- og vinterbil, helårsbil før i tiden da jeg var ung. Da var det piggdekk og greier på den, sier Smistad. 

Det er nesten 300 hester i bilen. Og den har manuell girboks. 

Det har vært biler i hele livet til Gunn Irene, så lenge hun kan huske. 

– Jeg har arvet det tror jeg. Det må være i genene mine. Miljøet er veldig trivelig. Det er mange greie folk. Og så har du bilene som er fine. Det er ikke kjedelige såpestykker som jeg kaller mye av bilene nå, de har liksom ingen fasong. Det er mye pent, mye krom, blankt, fin lyd ikke minst. Det er jo halve opplevelsen å bare høre den V8er lyden, sier Smistad. 

Hennes far hadde en liten pause fra amerikanske biler mens han hadde små barn. Da Gunn Irene var 9 år gammel, kjøpte faren den første amerikaneren igjen. Det var en Mustang 1967-modell. Bilen finnes fortsatt i familien. 

– Da var jeg solgt. Da var det amerikaner for meg, sier Gunn Irene Smistad. 

Hun begynte å reparere bil selv, og ble bilmekaniker. Det ble aldri så hun jobbet som det, men utdannelsen har hun. 

Norsk Tipping-forliket: Spillerne får ikke pengene tilbake, men nye lodd

av

Betalt innhold

Rundt 17.000 nordmenn saksøkte Norsk Tipping etter at det ble avdekket feil i trekningene gjennom nærmere ti år. Nå er partene enige, og rettssaken avlyses. Men oppgjøret ser helt annerledes ut enn i vanlige erstatningssaker: I stedet for å få tilbake det de har spilt for, får spillerne gratis lodd i egne trekninger med fire millioner kroner i potten. Også spillere fra Røros er blant dem som omfattes.

Ingen rettssak i august

Gruppesøksmålet mot Norsk Tipping var berammet i Hedmarken og Østerdal tingrett fra 24. til 27. august. Etter at advokatfirmaet SANDS og Norsk Tipping kom frem til en avtale, blir rettssaken etter alt å dømme avlyst.

Ifølge SANDS har Norsk Tipping erkjent feilen og tilbudt seg å rette den opp gjennom det som kalles kompensasjonstrekninger. Pressesjef Pål Enger i Norsk Tipping har overfor NTB bekreftet at forslaget må godkjennes av styret, og at han foreløpig ikke vet når saken behandles der.

Lodd i stedet for penger tilbake

Det som gjør dette oppgjøret spesielt, er selve kompensasjonsformen. Et typisk erstatningskrav går ut på å få tilbakebetalt et beløp. Her har partene i stedet forsøkt å gjenopprette det spillerne faktisk mistet: en korrekt sjanse til å vinne.

Norsk Tipping skal derfor gjennomføre helt nye tilleggstrekninger forbeholdt deltakerne i gruppesøksmålet. Til sammen fordeles tre millioner kroner knyttet til den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot, og én million kroner knyttet til Supertrekningen i Lotto. Deltakerne betaler ingenting for å være med.

Verken tidspunktet for trekningene eller størrelsen på enkeltpremiene er fastsatt. SANDS opplyser bare at de skal gjennomføres i nær fremtid.

David Nilsen, ansvarlig redaktør hos Kongebonus, har fulgt tippeskandalen tett siden den sprakk. I en gjennomgang av forliket og hva det innebærer for deltakerne peker han på at løsningen er uvanlig nettopp fordi den behandler tapt vinnersannsynlighet som en økonomisk verdi i seg selv, og ikke som et spørsmål om refusjon av innsats.

Ikke alle får like mange lodd

Deltakerne får ikke samme vinnersjanse. Hver enkelt skal etter avtalen motta lodd med en økonomisk verdi som minst tilsvarer den vinnersannsynligheten vedkommende faktisk tapte som følge av feilen.

SANDS og grupperepresentanten har beregnet hva trekningsfeilen betydde for hver enkelt deltaker. Beregningsmodellen er kvalitetssikret av Håkon Otneim, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole. Advokatfirmaet opplyser at den samlede løsningen innebærer en overkompensasjon sammenlignet med den beregnede verdien av feilen.

Advokatene anbefaler medlemmene å si ja. De vurderer tilleggstrekningene som en god og forsvarlig løsning for gruppen samlet sett.

Frist torsdag klokken 14

Forliket er ikke i havn ennå. To betingelser må oppfylles: Styret i Norsk Tipping må godkjenne avtalen, og spillere som representerer minst 90 prosent av det samlede kravet må akseptere den. Nås ikke den grensen, faller forliket bort for alle.

Spillere som ikke ønsker å delta, må melde seg ut av gruppesøksmålet innen torsdag 13. august klokken 14.00. De mister da retten til å være med i kompensasjonstrekningene, og må eventuelt forfølge kravet mot Norsk Tipping på egen hånd.

Bakgrunnen: Feil gjennom nærmere ti år

Saken har sitt utspring i feil i trekningsgrunnlaget for to av Norsk Tippings mest populære spill. Feilen i Supertrekningen i Lotto oppsto allerede i 2015, mens feilen i den nasjonale tilleggstrekningen i Eurojackpot kom året etter. Begge forholdene pågikk helt frem til de ble avdekket i 2025.

Konsekvensen var at spillere som deltok gjennom andelslag, spillelag og Andelsbanken fikk høyere vinnersjanse enn de skulle ha hatt, mens de som leverte kupong alene kom dårligere ut enn forutsatt. Det er sistnevnte gruppe søksmålet gjelder.

Lotteritilsynet konkluderte med brudd på pengespillregelverket, og Norsk Tipping ble ilagt et overtredelsesgebyr på 46 millioner kroner. Skandalen fikk også personlige konsekvenser i selskapet: Daværende administrerende direktør Tonje Sagstuen trakk seg fra stillingen like før sommerferien i 2025.

Rørosnytt omtalte saken tidligere, da det ble kjent at tusenvis av nordmenn kunne bli med i gruppesøksmålet, også spillere fra Røros. Deltakerantallet vokste fra noen titalls i starten til over 17.000 innen våren 2026, og saken ble dermed et av de største gruppesøksmålene i norsk

rettshistorie. Fagbladet Rett24 omtaler forliket som avslutningen på en sak som har fulgt Norsk Tipping i over et år.

Hva betyr dette for spillere på Røros?

For lokale spillere som meldte seg på søksmålet, er det praktiske budskapet enkelt: Gjør du ingenting, er du med i kompensasjonstrekningene. Ønsker du å stå utenfor, må du aktivt melde deg ut innen torsdag. Det koster ingenting å delta, og SANDS har hele veien opplyst at gruppemedlemmene ikke får regning fra advokatfirmaet uansett utfall.

Men saken handler også om noe større enn de enkelte loddene. Tippeskandalen kom på toppen av en rekke andre feil hos det statlige spillselskapet, og har satt tilliten til enerettsmodellen under press. Norsk Tipping har monopol nettopp med den begrunnelse at et statlig selskap gir bedre forbrukerbeskyttelse og trygghet enn et åpent marked.

Når det eneste lovlige alternativet svikter over nærmere ti år før feilen oppdages, blir det naturlig å stille spørsmål ved modellen. Rørosnytt har tidligere skrevet om hvorvidt en lisensmodell for pengespill kan bli en realitet, en debatt som nå får ny næring. Et regjeringsoppnevnt lisensutvalg skal etter planen levere sin utredning i juni 2026.

Blir forliket endelig godkjent, avsluttes gruppesøksmålet uten at en domstol tar stilling til om spillerne hadde krav på å få tilbake innsatsen sin. Det spørsmålet forblir dermed ubesvart.

Skyter for gull i USA

av

Monicha Nergaard tok sølv i EM i 3D bueskyting i oktober. Nå reiser hun til VM i Yankton i Sør-Dakota, USA, og målet er å bli verdensmester. Hun har klart VM-kravet fem ganger, og hun har tatt store steg i sin idrett de sist årene. Bueskyting er en stor internasjonal idrett, og EM- bragden ble feiret med mottakelse på Røros Lufthavn.

– Det at vi har innbyggere og idrettsutøvere fra vår kommune som presterer på et så høyt nivå det er bare helt fantastisk. Monihca her er med på å sette både Røros, HEG, Galåen og Glåmos på kartet, det er jeg utorlig glad for. Jeg tror vi må tenke litt på hvor høy og stor prestasjon dette er, sa varaordfører Christian Elgaaen da. 

Den nybakte europamesteren mangler sponsorer, og det er etablert en spleis for å finansiere deltakelsen i VM. Monicha startet med bueskyting i voksen alder, og det startet med morsrollen i praksis.

Monicha Nergaard intervjuet av Tore Østby
Monicha Nergaard ble gratulert med EM-sølv av leder for HEG IL bueskyttergruppe. Linda Cathrine Herud. Foto: Tove Østby

Følgende personer er tatt ut til å representere Norge under VM i Yankton i perioden 22 september – 3 oktober 2026.

 Felt       22. – 27. september

Lars Marius Sørlie      Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Sigmund Aarhaug       Recurve             Sørumsand Bueskyttere

3D         28. september – 3. oktober

Lars Marius Sørlie       Barebow           Kongsvinger Bueskyttere

Marius Rogstad            Compound     Sverresborg Bueskyttere

Kristina Ingvaldsen    Barebow           Fana Bueskyttere

Monicha Nergaard     Tradisjonell     H.E.G Bueskyttere

Morten Sigvartsen      Langbue           Sørumsand Bueskyttere

Stian Harbitz                  Tradisjonell     Sørumsand Bueskyttere

Monicha Nergaard Foto: Tore Østby

Luksus å være innom sminkebua

av

En av skuespillerne i Elden som er innom sminkebua hver kveld er Linnea P. Røisgård. Hun spiller Ellen også i årets Elden. Hun synes det er skikkelig stas å bli sminket. 

Rørosnytt møtte Linnea P. Røisgård i sminkebua før generalprøven.

– Jeg er ikke god på å flette hår og slikt, så det er godt å få noen som er gode på det til å gjøre det for meg. Så det er luksus. Ikke vant til det, sier Linnea P. Røisgård. 

Dette er en luksus som hun har kveld mens Elden spilles. Hun kommer inn i sminkebua klokken 19 og blir stelt og dullet med. Sminkøren gjør hårflettingen før Linnea sminker seg selv før hun kommer tilbake til sminkebua og får det godkjent av sminkørene. 

Under forestillingen skal håret hennes være flettet halvt opp, resten skal henge løst. Det blir flettet ganske stramt slik at hun ikke får masse hår i munnen når hun synger. Hun har også sløyfe i håret, en midtsommer sveis. 

Til forestillingen tar Linnea P. Røisgård på litt maskara,  litt rush og litt på leppene så er hun klar for scenen. Da er hun Ellen. 

– Det skal være så naturlig som over hodet mulig. Og at vi synes på scenen, sier Linnea P. Røisgård. 

Ellen

Hun synes det er kjempestas å spille Ellen i Elden. 

– Det er en utfordring også da, men det er veldig gøy å spille svensk. Så da har jeg fått god hjelp i år, særlig med motspiller som er svensk. Så man får prøve å være så autentisk som over hodet mulig. Det er veldig gøy og veldig fine sanger. Det er for det meste sang, men starter jo stykket sammen og går gjennom ganske mange følelser på en gang. Så det er en fin utfordring å få leke med, sier Linnea P. Røisgård. 

Hun var med i Elden første gang i fjor og spilte Ellen da også så rollen satt litt i ryggmargen til årets Elden. Det er litt justeringer. Det var leseprøve i slutten av mai. Linnea P. Røisgård begynte noen uker før leseprøven og så over at det satt det hun hadde øvd på. 

Sminkørene i sminkebua gjør skuespillerne klare for Elden-scenen. Margit Wintervold, Vivian Dahl og Linn-Kristin Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Støttehunder gir kos, trøst og glede

av

I sommer har Elden innført Emotional Support Dog for aktørene i Elden. Det er støttehunder som er på Spelplassen for kos, trøst og glede. Hundene er både voksne og hvalper av rasen Silky terrier, som også er allergivennlig. 

Hør intervju med initiativtaker, Linn-Kristin Bukkvoll.

– De fleste tåler dem. Og de er i små størrelser, type maks fem kilo. Det er heller ingen som på en måte er redd dem, sier initiativtaker Linn-Kristin Bukkvoll. 

Det er stor interesse for hundene og mange som ønsker å snakke og kose med dem. 

– Vi må innimellom si at nå må de få en pause. Det er såpass populært. Men når noen har kommet fra en øving, en scene ett eller annet og er lei seg, det har gått galt, eller at man får panikkanfall, angstanfall ett eller annet så har vi fått satt dem ned og i stedet for at vi bruker det kvarteret, 20 minuttene på å puste og telle til 10, angstgrep ikke sant, og holde rundt dem og slikt så har vi heller her har du en hvalp eller en hund. Så har det liksom ordnet seg. Vi har på en måte aldri hatt så lite å gjøre i forhold til det å trøste og jobbe med anfall, sier Bukkvoll. 

Magisk

Hun tror det nesten er litt magisk å få hunden på fanget. Den forventer ingenting av personen. Hundene dømmer ikke. De er bare glade for å få litt kos, og de er alltid lykkelige. De har ingen bekymringer selv. 

Linn-Kristin Bukkvoll har  med sine egne hunder. Det er en voksen hund på ni år og to hvalper på 12 uker. Det er hundene Ninja, Råa og Petra som er med. Hundene har vært på Spelplassen i øvings- og spillperioden til Elden. 

– Det har vært suksess. Det var flere som var litt skeptiske og litt redde for om folk ville klage på det, man vet jo aldri. Men så langt har vi ikke hørt en eneste klage på det. Det har gått bra. Det har ikke vært noe uhell eller noen som har stukket av. Ingenting. Så dette blir nok gjentatt, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

Ideen om Emotional Support Dog kom av at hun fikk dårlig samvittighet av at hundene hennes sto hjemme mens hun var på Spelplassen. Og at hun hadde valper. 

– Jeg tenkte at jeg tar dem med hit en dag og så ble det mer, mer og mer. Så fant vi ut at dette fungerer jo, så da innførte vi bare at da er de på jobb rett og slett. Hvalpene blir jo sosialisert så det synger etter. De er ikke redde for lyder, smell, pang, ingenting, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

Sjarmerte publikum i senk

av

I dag var det premiere på årets Mini-Elden på hovedscenen på Spelplassen. Før forestillingen startet var det spente barn som gledet seg til å vise frem en forestilling som de har øvd på i tre dager. I bare to dager har de hatt sceneprøver. Det er Tanja Hellan Gårdner som er regissør for årets Mini-Elden. 

Det kan være litt småskummelt å stå fremfor så mange publikummere, men skuespillerne i Mini-Elden både sjarmerte og imponerte publikum. Underveis i forestillingen fikk de unge skuespillerne både applaus og latter fra publikum i amfiet. For noen, som ikke har vært med på Stor-Elden, kunne det være første gang de opptrådte på en scene. 

Mini-Elden er en god rekruttering til Elden. I morgen, onsdag har Mini-Elden årets siste forestilling. Før og etter forestillingen ble det solgt kaffe og kake. Pengene som kommer inn på forestillingene går til Peder Angels minnefond. 

Mini-Elden er en oppsetning der barna får lov til å spille de store rollene. Forestillingen blir tilrettelagt ut ifra årets regissør, slik at barna kan få lov til å gjøre det på samme måte som de ser at de store skuespillerne gjør på kvelden. Mini-Elden er en minioppsetning av hele forestillingen. 

Foto: Tove Østby

Vernissasje i Fondahuset: Da Sigrid viste meg puppen

av

I går kveld åpnet Noradagene i Fondahuset med Vernissasje på utstillingen med Noah Alvebergs verker, og kostymer fra Den norske Opera og Ballet. Det ble en innholdsrik åpning, med musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam, og tale ved kunstneren Noah Alveberg som innledet med å si at han hadde ingenting å si. Budskapet var at noe formidles best med bilder. Trine Skei Grande sto for den offisielle åpningen på genialt vis. Som overskriften sier var dette også kvelden der Sigrid M. Jansen viste meg puppen, men det skal jeg komme tilbake til litt lengre ned i saken. Det viktigste får komme først.

Noradagene ble arrangert for andre gang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalles Fondahuset fordi fimstjernen Jane Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som er ansett som teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett med norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Noradagene ble arrangert for andregang, i huset med mest Norahistorie av alle hus på Røros. Fondahuset kalle Fondahuset fordi fimstjernen Jan Fonda bodde der under innspillingen av filmen Et Dukkehjem. Hun spilte nemlig Nora i det som anskue er teaterhistoriens mest kjente stykke, i hvert fall sett ned norske øyne. Tidligere kulturminister Trine Skei Grande hold åpningstalen. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Trine Skei Grande intervjuet av Tore Østbby

Under åpningsarrangementet sto Bendik Smedåsgjelten Qvam for musikken, på forskjellige instrumenter. Instrumentmakeren, med verksted i Djupsjølia, får det til å høres enkelt ut å spille vakker musikk på bukkehorn. Under åpningen spilte han blandt annet melodier av Egil Storbekken. Fremføringene vill gjort den gamle norsktoppmesteren stolt med sine bukkehorntoner.

Bendik Smedåsgjelten Qvam intervjuet av Tore Østby

Hovedkunstneren i Fondahuset under årets Noradager er Noah Alveberg. Hans kunst beveger seg i grenselandet mellom menneske, natur og noe mer tidløst og mystisk. Gjennom maleri, tegning og materialbaserte arbeider utforsker han hvordan vi henger sammen med landskapet, kroppen og kreftene i verden. Det er heftige bilder som er utstilt i Fondahuset nå.

Noah Alveberg intervjuet av Tore Østby

Noahs mor, Kjersti Alveberg, var en av Norges mest markante koreografer og scenekunstnere, kjent for et sterkt visuelt og poetisk uttrykk. Hun arbeidet tett med Den Norske Opera & Ballett gjennom flere tiår og skapte flere store produksjoner for Nasjonalballetten, blant annet den legendariske Volven (1989), inspirert av norrøn mytologi, og Reise på drømt hav (2001). I fondahuset er kostymer fra Den Norske Opera & Ballett.

I Noah Alvebergs bilder er det mye innhold, man kanskje ikke ser med en gang. Nå er det på tide å dele øyeblikket da Sigrid viste meg puppen.

Takk til Sigrid M. Jansen, som ledet meg til puppen i treet. Foto: Tore Østby

Utstillingen står til og med 8. august.



 


Mini-Elden på hovedscenen

av

Barneaktørene i Elden setter opp sin egen versjon av Elden-forestillingen, «Mini-Elden». Det er frivillig å være med på Mini-Elden, men alle barna i Elden inviteres til å delta. Det spilles to forestillinger. Overskuddet går til et veldedig formål som barna bestemmer. I år som i fjor vises Mini-Elden på hovedscenen på Spelplassen. 

Hør intervju med Tanja Hellan Gården som jobber med barna under Elden.

Tanja Hellan Gården har regien på Mini-Elden i år. Under hoved-Elden hjelper hun til med barna og koordinerer dem inn og ut fra scenen. Hennes lidenskap er å jobbe med barn og ungdom. Til daglig er hun dansepedagog på Step By Step Dansestudio i Trondheim. Hun er også freelancer som koreograf og jobber da også mye med barn og ungdom. 

Tanja Hellan Gården er generelt veldig glad i barn. 

– Jeg er veldig glad i å jobbe med barn som egentlig ikke tørr, men så likevel på et tidspunkt så klarer vi å jobbe frem den selvsikkerheten og de faktisk bare står der og gønner på. Det er det som på en måte er skikkelig iveren til meg, sier Tanja Hellan Gården.

Mini-Elden

Årets Mini-Elden er satt til 28. og 29. juli klokken 14.00 begge dagene. Det er en forestilling hver dag. 

– To forestillinger totalt. Det er nok det for hovedfokuset skal tross alt være på hoved-Elden, sier Hellan Gården. 

Mini-Elden er en oppsetning der barna får lov til å spille de store rollene. Forestillingen blir tilrettelagt ut ifra årets regissør, slik at barna kan få lov til å gjøre det på samme måte som de ser at de store skuespillerne gjør på kvelden. Mini-Elden er en minioppsetning av hele forestillingen. 

Dette er det tredje året Tanja Hellan Gården har regien på Mini-Elden. Dette er en oppgave som hun synes er kjempeartig å ha. Engasjerte barn spør henne om hvilke roller de skal ha og når øvingene begynner. 

– Det er veldig artig for du ser at det betyr så mye. Så det å få lov til å ha denne jobben her for meg også betyr veldig mye når jeg ser at det betyr så mye for barna, sier Tanja Hellan Gården.

Det er ca 25 barn som spiller i årets Mini-Elden. Det var de yngste som var veldig på først. Mens noen tøffere gutter som begynner å bli ungdommer ikke helt ønsket å være med, men som har blitt bitt av basillen etter hvert og hoppet inn. 

– Det er en god gjeng med barn og ungdommer der, sier Tanja Hellan Gården.

Den yngste er fire år gammel. Småsøsken får også være med i Mini-Elden. De ser på sine storesøsken i Elden, så da får småsøsken som ikke er gammel nok til å være med på hoved-Elden være med på Mini-Elden. 

Rekruttering

Mini-Elden er en god rekruttering til Elden. 

– Det er derfor det er så viktig. Det er så viktig at Mini-Elden er til slik at de virkelig får kjenne på hva de en dag kanskje også kan være med å gjøre på stor-Elden. Det er barna som på en måte er rekrutteringen for stor-Elden, med tanke på at alt er basert på frivilligheten. Så ja, det er absolutt rekruttering, sier Hellan Gården.

Mini-Elden blir også i år vist på hovedscenen på Spelplassen. Det er skikkelig gøy for barna. I år er de også så heldige at de får med seg noen fra hovedbandet til å spille musikken. 

Når Mini-Elden vises på hovedscenen er det ønske om mye publikum i amfiet. 

– Vi trenger masse publikum i amfiet. Det er åpent for alle. Absolutt alle kan komme å se. Det er betaling for de voksne og gratis for barn. Det som er så fint med inntektene som er her, er at det går til et veldedig formål som barna bestemmer. Publikum trengs, sier Tanja Hellan Gården.

Øvinger

Før Mini-Elden må det øves. Øvingene startet 24. juli. Det er tre øvelsesdager med en fridag midt inni. På øvelsesdagene skal forestillingen lages. Barna og ungdommene har fått et manus, men det manuset leker de seg mye med når det kommer til øvingene. De unge skuespillerne har mange kreative ideer. Manuset blir grunnpakken og så bygger de det sammen. 

– Øvelsene er artige, mye arbeid, men det er der resultatet blir til. Tre dager og så forestilling, sier Tanja Hellan Gåren.

Under øvingene til Mini-Elden kan det dukke opp ideer som kan brukes i hoved-Elden. 

– Barna er kreative. Det er så mye artig, og det er så mye spennende. Skulle ønske at vi kunne hatt lenger enn en time, for vi har maks en time. Men hvis vi hadde mer tid på å ha forestillingen med pause og alt, skal jeg love deg at det hadde vært mye gøy. For de har så mange ideer. Så det føles vondt, men jeg må bremse dem faktisk. Men jeg er sikker på at han Tomas Glans kan hente masse fra barna, sier Tanja Hellan Gården.

Flettemestere og sminkører i sminkebua

av

Før skuespillerne går ut på Elden-scenen er de innom sminkebua. Linn-Kristin Bukkvoll er hår og sminkeansvarlig under årets Elden. Hun planlegger og bestiller alt som sminkørene trenger til årets produksjon. Hun har møter med scenograf i forhold til hvordan det kunstneriske teamet ønsker at alle skal se ut. 

Hør intervju med hår og sminkeansvarlig Linn-Kristin Bukkvoll.

– Vi må komme med litt forslag og sånn selv. Og så er det jo min jobb å skaffe flere som er med å ordne. Og så har jeg nå bare generelt ansvaret for at alle ser ut som de skal, og alle gjør det de skal, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

Aktørene kan komme med ønsker selv, men det er hovedsakelig scenograf og kostymeansvarlig, Åshild Mjelde Nordås, i det kunstneriske teamet som er Linn-Kristin Bukkvoll sin sjef. Beskjedene fra det kunstneriske teamet med blant annet regissøren kommer via Åshild Mjelde Nordås til Linn-Kristin. 

– Det er vår oppgave å ordne visjonen deres da, men de er åpen for innspill. Det blir ofte til slutt en greie sammen med den aktøren at vi blir enig om hva som fungerer og ikke, sier Bukkvoll. 

Sminkebua

Sminkørene holder til i sminkebua på Spelplassen. Der er det varmt, sminkebua blir ofte også en oppholdsplass dersom det er dårlig vær eller kaldt. Det er også dit folk kommer dersom de har skadet seg eller dersom det er noen i publikum som blir dårlig. 

Sminkingen starter klokken 19 før kveldens forestilling. Da kommer en jevn strøm av skuespillere innom. Sminketidene er fordelt på de som har faste tider, og innimellom kommer de som skal flettes. Linn-Kristin Bukkvoll er ikke alene i sminkebua. 

– Absolutt ikke! Jeg har med meg et kjempeteam med nye og gode gamle veteraner, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

I år er det fjerde året hun er hår og sminkeansvarlig. Hun synes det er kjempegøy å ha oppgaven. Det er artig. 

Sminkebua står på Spelplassen. Den er det første som kommer på plassen når det rigges fordi den må dit før amfiet settes opp. Før sminkørene flytter inn er bu en teknisk bu for dem som bygger og jobber på Spelplassen. Sminkørene tar over bua når spelet nærmer seg. Sminkebua er det første som kommer på Spelplassen og det siste som forlater plassen. 

– Det er en litt morsom bu for den er delt i to og flyttes fra der den står lagret og hit med kran og hele sullamitten hvert år, sier Linn-Kristin Bukkvoll. 

15 minutter

Sminkørene har satt av et kvarter til hver person, men de prøver å bruke så kort tid som mulig. Skuespillerne har også mye annet som skal forberedes før de går på scenen. 

I løpet av en kveld har sminkørene innom rundt 30 personer for sminking og fletting. 

I år begynte skuespillerne å bruke sminke fra den 18. juli. Det varierer fra år til år, men skuespillerne bruker sminke fra dem begynner med hele gjennomkjøringer slik at sminken blir testet i lys. Det er ingen vits å sminke skuespillerne på dagtid. Det hjelper ikke i scenelyset. 

Det er alltid like spennende første kvelden. Spesielt dersom noen skal gjøres syk eller blekere. Hver gang sminkørene må røre noe for å gjøre dem lysere, er det spennende å se om de ble grå, grønne eller bra. Det er prøving og feiling, det finnes ingen fasit. Det er personlig fra person til person. 

Inspisenter

Sminkørene er omtrent de siste som går fra Spelplassen. De er der gjennom hele forestillingen. Når forestillingen begynner går de over til å være inspisenter og passer på at kostymene er riktig, at det ikke er noen krager på vrangen. At det ikke er noen fletter som har løsnet. Det er noen skuespillere som endres i hår og sminke i løpet av forestillingen. Det skal deles ut blodampuller til folk. Det skal passes på noen parykker som kan skli. 

– Ja, det er mye. Det kommer an på været også mye. Og vi må passe på at noen ikke har prøvd å sniksminke seg, det er også en del av jobben. De som ikke har avtale med sminke skal ikke ha sminke. For det er litt skummelt dersom de bruker feil sminke. Dersom de bruker sminke med glitter i. I det lyset som brukes, blir de vandrende reflektorer liksom. Så vi er litt strenge da innimellom, sier Bukkvoll.   

Hjelpe og støtte

Sminkørene hjelper til der det trengs. Dersom de får beskjed om at noen har skadet seg må de trå til. Dersom det er noen på sidene som trenger hjelp til noe så må de løpe. De har mye å gjøre. 

Det er en trygghet for skuespillerne å ha sminkørene. Skuespillerne kommer gjerne til dem dersom de er lei seg også. 

– Det er en del av jobben vår det å støtte og hjelpe til, sier Linn-Kristin Bukkvoll.

Skuespilerne er innom sminkebua for sminke og fletting før forestilling. Foto: Tove Østby

Åpner hjemmet for nye Noradager

av

I morgen åpnes dørene i Fondahuset til Noradagene 2026 med kunstutstilling, kunstnersamtale og filmfremvisning. Noah Alveberg er hovedutstiller. Kostymer fra Den Norske Opera og Ballett skal også vises fram.  Trine Skei Grande er tilbake for å stå for åpningen i morgen, der det blir musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam. Noradagene pågår fram til 8. august, med et rikholdig program i Fondahuset. Arrangementet er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos.

Trygve Hovdal og Rolf Johnsen intervjuet av Tore Østby

Trygve Hovdal og Rolf Johnsen åpner sitt hjem for Noradagene for andre år på rad. I fjor var det fullt hus og stor stemning under arrangementet som nå er i ferd med å bli årlig. Noradagene i Fondahuset er knyttet til husets historie. Jane Fonda bodde i huset under filminnspillingen av Ibsens «Et dukkehjem» i 1972. Fonda hadde hovedrollen som Nora.

Lenken til scenen er tydelig også i år. Kostymer fra Den Norske Opera og Ballett stilles ut i huset der Fondas kjoler fylte rommen under filminnspillingen. Den sterkeste lenken er hovedkunstner Noah Alveberg. Hans kunst beveger seg i grenselandet mellom menneske, natur og noe mer tidløst og mystisk. Gjennom maleri, tegning og materialbaserte arbeider utforsker han hvordan vi henger sammen med landskapet, kroppen og kreftene rundt oss.

Hatter fra Den Norske Opera og Ballet utstilt i Fondahuset Foto: Tore Østby

Noah er sønn av Kjersti Alveberg (1948–2021), som var en av Norges mest markante koreografer og scenekunstnere, kjent for et sterkt visuelt og poetisk uttrykk. Hun arbeidet tett med Den Norske Opera & Ballett gjennom flere tiår og skapte flere store produksjoner for Nasjonalballetten, blant annet den legendariske Volven (1989), inspirert av norrøn mytologi, og Reise på drømt hav (2001).

Under Nora-dagene 2026 møtes mor og sønns arbeider i en helt unik dialog. Noen av Kjersti Alvebergs ikoniske kostymer fra balletten Babels Barn (1998) og Reise på drømt hav (2001) er lånt ut fra Den Norske Opera og Ballett til anledningen!

​