Torsdag kveld åpnet utstillingen “Å tegne med tråd” hos Kunst & Kaos. Dette er festivalutstillingen til Røros Folk Festival 2026, og årets festivalkunstner er Ingrid Viksmo fra Tolga.
– Jeg synes dagens utstilling fryktelig fin. Den er sart. Og så er det så møysommelig arbeid. Det er altså fantastisk håndverk. Så jeg anbefaler alle å komme og se den, sier Ellen Kristine Klemmetvold hos Kunst & Kaos.
Med tusenvis av små sting skaper kunstneren flater med rytme, klang og bevegelse. Ingrid Viksmo arbeider med trådbaserte komposisjoner. Hun syr med bomullstråd på linstoff, og stingene sys direkte og intuitivt i stoffet. Ingrid undersøker begreper som uro og intensitet, harmoni og stillhet. De tynne trådene gir mulighet til å utvikle en poetisk rikdom i ørsmå nyanser. Utstillingen vises hos Kunst Kaos til og med 13. juni.
Det var Anne Linn Vingelsgaard Schärer som sto for musikkinnslagene under utstillingsåpningen. Og under Røros Folk Festival, torsdag 11. juni blir det konsert og kunstnersamtale mellom kunstner Ingrid Viksmo og Anne Linn Vingelsgaard Schärer.
Ingrid Viksmo er den første kunstneren i utstillingsprogrammet Open Call hos Kunst & Kaos.
Det er mange små sting som er blitt til vakker kunst. Foto: Tove Østby
Sparebankstiftelsen SMN er SpareBank 1 SMNs nest største private eier og har som formål å sikre en lokal selvstendig sparebank. I tillegg deles noe av overskuddet ut som samfunnsutbytte til allmennyttige formål.
Stiftelsens styre bestemmer to ganger i året hvilken type formål stiftelsen skal gi støtte til. I 2025 prioriterte stiftelsen friluftsliv, idrettsanlegg, paraidretten og det organiserte redningsarbeidet. Våren 2026 valgte styret å støtte opp om rehabilitering av organisasjonseide hus og aktiviteter innen fritidsklubber. Med organisasjonseide hus menes samfunnshus, grendahus, klubbhus og liknende.
Det kom inn ca 400 søknader om støtte til ulike tiltak og stiftelsen har i behandlingen av søknader til organisasjonseide hus prioritert støtte til HMS-tiltak, ENØK og universell utforming. Når det gjelder fritidsklubbene har det vært viktig at støtten går til tiltak som forutsetter samarbeid mellom flere organisasjoner/miljø.
Sparebankstiftelsen SMN setter pris på all den dugnadsinnsatsen som disse formålene innebærer. Det gjøres en stor jobb i mange lokalsamfunn i Midt-Norge for bolyst. Totalt sett bidrar stiftelsen med i underkant av 50 mill. kroner til rehabilitering av organisasjonseide hus i Midt-Norge! Dette er viktige hus i mange lokalsamfunn, både til aktiviteter og som møteplasser. Til fritidsklubbene går det ca 5 mill. kroner og ca 3 mill. kroner til kunstfeltet.
Banksjef Eivind Langseth på Røros er særdeles fornøyd med at gode formål i Røros kommune får så betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen SMN! Når samfunnet er en eier i SpareBank 1 SMN gir det grunnlag for støtte både direkte fra banken og gjennom stiftelsen. Støtten vil utvilsomt bidra til bolyst i Røros kommune kommenterer en begeistret banksjef!
I dag 1. juni starter årets Sommerles. I følge bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim er Sommerles Norges kuleste lesekampanje som går gjennom hele sommeren. Årets Sommerles starter i dag og slutter 31. august. Kampanjen skal motivere elevene til å lese også når skolen er ferdig og de tar ferie, og ikke glemmer å lese jevnt gjennom sommerferiemånedene.
Hør intervju med bibliotekar Mari Snortheim om årets Sommerles.
Man kan lage seg en profil inne på hjemmesiden til Sommerles og starte å lese. Etter hvert som man leser kan man registrere det man leser og hvor lenge man har lest. Det blir poeng, og etter hvert får man beskjed om at man er kommet opp på level 10, da kan man hente en premie på Røros bibliotek.
Farlige skurkestreker
Når man er med på Sommerles får man tilgang til en eksklusiv Sommerles-fortelling. Det er en ny fortelling hvert år. Det er forfatter Mari Moen Holsve som skriver fortellingen. I år heter fortellingen “Farlige skurkestreker”. Da følger man gjengangspersonene fra Sommerles, Astrid og Asbjørn som er i Verdensbiblioteket og som blir fanget i en tegneserie. Tegneserie er tema for Sommerles-fortellingen i år.
Tegneserier
Tegneserier er populært for tiden. Ifølge Mari Snortheim finnes det masse kule, fine og morsomme tegneserier, for enhver smak. Det ser man er superpopulært blant unge lesere. Man får budskapet både gjennom tekst og gjennom bilder, gjerne litt actionfylt, fargerikt og det er mye som foregår.
– Man kan få slukefølelsen av å sluke ei spennende bok med ganske enkle leseferdigheter, slik at barn kan oppleve ganske tidlig i leseopplæringen å lese seg gjennom ei hel bok og få denne slukefølelsen som er så artig, sier Mari Snortheim.
Det er mange nye bøker som elevene kan lese i årets Sommerles. Det er mange tegneserier, men også i dagbok-generen er det tegninger og skriblerier blandet. Det er mange norske forfattere som skriver spennende tegneserier. Nordlys-serien er en stor favoritt. Den nyeste boka i serien heter “Reisen til Røros”. Røros bibliotek har hatt en fin venteliste på den. Mari Snortheim regner med at serien blir populær i årets Sommerles i tillegg til andre bøker.
Modernisert
Sommerles er blitt modernisert fra starten og frem til i dag. Det startet med at barna fikk delt ut noen papirlapper der de skrev opp hvilken bok de hadde lest og hvilke sider de hadde lest. Nå er Sommerles blitt digitalt med nettside. Hvert barn har sin egen profil der de går inn og registrerer det de har lest. På nettsiden blir det regnet ut poeng og når det er klart for at man kan hente premie.
I år er det en ny variant inne på sommerles. Tidligere ble det telt antall sider som man hadde lest og som ga poeng. Nå er det tiden man bruker på å lese som gir poeng.
– Det gjør jo at både svake og sterke lesere stiller likt i dette med poenggiving. Før har det kanskje vært de som har vært flinkest til å lese, som har rast litt i vei og fått høye poengscore. Mens nå er det tiden du bruker. 40 minutters lesing uansett om du har lest sakte eller fort, enkel eller vanskelig bok, det teller like mye. Og det er en forbedring vi synes er kjempebra, sier Mari Snortheim.
Røros bibliotek har brukt å ha noe som viser hvordan lesekampanjen går gjennom sommeren. De startet med et Sommerles-tre der det ble puttet på blad for hver bok som var lest. Men etterhvert som Sommerles er blitt mer og mer populært, ble det en kjempejobb å holde oversikt over treet. Et år bikket treet. Det hadde 6000 blad. Biblioteket har hatt orm langs veggen som telte 100 bøker bortover. Det blir telling på biblioteket i sommer også.
Leseutfordringer
På hjemmesiden til Sommerles kommer det i sommer til å dukke opp forskjellige leseutfordringer, som man kan velge å være med på. Det kan for eksempel være å finne ei bok med en spesiell farge i tittelen, eller dyr i tittelen. Det blir gjemt kodeord slik som tidligere år.
Røros bibliotek blir stengt et par uker i sommer. Både på grunn av stengetiden og for at leserne skal holde ut og ikke gjøre ferdig all lesingen fra starten, har de i år valgt å holde igjen noen av premiene. Man må vente til litt ut i juni før man henter premie på level 30, litt ut i juli for å hente premie på level 40 og level 50 kan man hente i august.
Mari Snortheim håper at veldig mange har lyst til å være med i årets Sommerles. Når klassene er på biblioteket på skolebibliotek får de høre om Sommerles.
– Skolen er veldig med på laget så de er mye med og oppfordrer til deltakelse og legger til rette for lesing i juni måned og oppfordrer til det. Vi har trua på at det blir et bra Sommerles år i år også. Håper på det, sier Mari Snortheim.
Lydbøker
Lydbøker er også en del av Sommerles. Man kan lese selv, bli lest for eller lytte til lydbøker. All lesing teller.
Tradisjonen tro blir det avslutning på Røros bibliotek når årets Sommerles er ferdig. Hva det blir, og dato er ikke bestemt ennå. Alle som har vært med på Sommerles og lest bøker blir invitert på avslutning når Sommerles er over.
I dag fylte motorsyklister gatene på Røros som del av en innsamlingsaksjon for forskning på prostata-kreft og menns mentale helse. De var med i den aller første utgaven av «Distinguished Gentleman’s Ride» på Røros. Dette arrangeres årlig i 110 land og over 100 000 motorsyklister deltar globalt. Målsetningen er at dette også skal bli et årlig arrangement på Røros.
Rammen rundt arrangementet er å kle seg «pent» og fortrinnsvis kjøre en klassisk motorsykkel eller en motorsykkel i klassisk stil. Først var motorsykkelkarene samlet i parken på Nilsenhjørmet, og deretter på Malmplassen.
Det deltok i overkant av 30 motorsykler på Røros i dag. De fleste holder til i Rørosområdet, men det var med gjester fra Alvdal, Namsos, Kotsøy og Soknedal. Det var lagt inn en motorsykkelparade i gatene. Under kan du se og høre hvordan det artet seg.
Distinguished Gentleman’s Ride på Røros 2026.
Prostatakreft ser ut til å bli mer og mer vanlig. En betydelig andel av menn utvikler prostatakreft etter at de fyller 50 år. Prostatakreft er en snikende sykdom. Det kan ta opptil 20 år fra celleforandringer starter til en svulst oppdages.
Det kan se ut til at menn har vanskelig for å søke hjelp når det trengs knyttet til mental helse. Menn er veldig overrepresentert på selvmordsstatistikken. Det kan være forventninger knyttet til tradisjonelle kjønnsroller som er årsaken til dette. Flere psykologer trekker fram viktigheten av at tøffe MC-gutter er med å sette fokus på fenomenet.
Mandag kveld 1. juni inviteres publikum til åpningen av den nye natur- og kulturstien ved Haugatjønna i Brekken. Den nye natur- og kulturstien er etablert som et varig tilbud til lokalbefolkning og besøkende. Målet er å øke kunnskapen om naturmangfoldet, kulturhistorien og de mange verdiene som finnes i området rundt Haugatjønna.
Elevene ved Brekken skole har bidratt aktivt i arbeidet med stien. De har vært med på å utforme tekstene på informasjonsskiltene, som tar for seg en rekke temaer knyttet til natur, kultur og historie.
Under åpningen blir det også urpremiere på sangen Rossen dajven vuelie i Brekken fremført av elevene ved Brekken skole.
-Det er ekstra fint å se hvordan dette prosjektet samler så mange – barn, frivillige og fagfolk. Det gir en helt egen verdi når kunnskapen formidles fra lokalsamfunnet, sier nasjonalparkforvalter i Skardsfjella og Hyllingsdalen, Ragnhild R.Trønnes.
Programmet byr ellers på historiefortelling ved Ole Peder Svendsen og Torgrim Torpet, som vil dele historier og kunnskap fra området. BirdLife vil være til stede og gi publikum mulighet til å observere fuglelivet ved hjelp av kikkerter.
Arrangementet er gratis og åpent for alle og Brekken kvinne- og familielag sørger for servering av kaffe og kaker.
Blant de inviterte gjestene er varaordføreren i Røros kommune og styrelederen for Skardfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, som begge vil delta under åpningen.
Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år.
Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.
– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven.
Kunstkveld
Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører.
Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo.
Pols
Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet.
Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros.
Gubben og Gamla
Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen.
Kurs
Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam.
– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere.
Drikkevorspiel
Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting.
Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols.
– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam.
Folkemusikkmesse
Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser.
– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam.
Trehus
Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt.
Frivillige
Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival.
– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige.
Sangerhuset
Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten.
– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva.
– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt.
– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva.
Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival.
– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen.
Elden og Rørosmat har inngått en omfattende samarbeidsavtale, og har store planer sammen. Det ble kjent i en pressekonferanse i dag. De kaller satsinga «Spelpålassen». Målet med satsinga er å gi publikum en enda bedre opplevelse av Elden. Spelplassen åpner en og en halv time før forestilling, og publikum får to restauranter å boltre seg i. I begge restaurantene serveres det måltider med lokalproduserte råvarer.
I praksis vil det si mat fra Rørosmeieriet, Stensåsen, Galåvolden gård, Eggen gardsysteri, Dyrk Mølle samt Rørosbryggeri og drikkeri. I tillegg tilbys Tingvoll Sider, drikke fra Hogna Brygg. Grønnsaker og potetgull hentes fra Frosta.
Det åpner en ny store restaurant, som skal hete «Eldhuset». Der skal det serveres mat og drikke til mange hundre personer hver dag under Elden. Restauranten Slagg flyttes og får et nytt og utvidet konsept. Kapasiteten økes med 50% til 90 plassar hver kveld.
Jeg gleder meg til å se hvordan nyvinningene blir mottatt når årets forestillinger spilles fra 22. juli, sier daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, til Rørosnytt Foto: Tore Østby
Elden bygger om Pleddbua, og gir den nye salgslavvoen navnet «Depoet». Her skal folk kunne kjøpe eit stort antall Elden-produkter, men også mat, handverk osv fra produsenter i Røros.
Elden vil også etablere ei ny scene, der det skal serveres konserter, foredrag og intervjuer. Der blir det nok innslag med smell i, for scena får navnet kruttkammeret.
Fra i år kommer ikke opplevelsen ved Slegghaugene til å slutte med forestillingen. Elden serverer nattmat til samtlige av de 1.200 publikummerne som ønsker det hver kveld. På menyen står Reinskav i kebab-form.
22. august åpner Røroskirka dørene for drop-inn-bryllup. Det er fjerde gang i historien Røros kirke åpner dørene for dette, og de tre første gangen var det mange som benyttet muligheten. Relativt nyordinert prest og sogneprest i Glåmos og Brekken, Anne Talsnes Flatmo, gleder seg til å debutere som vigsler i drop-in-bryllup.
Anne Talsnes Flatmo intervjuet av Tore Østby
Røros var ikke første ute med å tilby drop-in-bryllup, men nokså tidlig. Det første drop-in-bryllupet i regi av Den norske kirke ble arrangert av Rukan og Tinn sokn av i 2017. Før det ble innført var det debatt i menighetsrådet. Ikke alle var begeistret for ideen, men det var Rutt-Karin Engzelius.
Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby
Det er forskjellige årsaker til at brudepar velger drop-in. For noen er det også et økonomisk spørsmål. Drop-in er gratis for de som gifter seg. Det gjelder også for de som ikke selv tilhører menigheten.
De som velger drop-in blir like mye gift som de som gjør det på mer tradisjonelt vis. Det gjelder både rettigheter og plikter. Når det er drop-in stiller to prester, som har annenhver vigsel. Mens den ene presten vier, er den andre i sakristiet og har en forhåndsprat med andre par.
Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går.
Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden.
Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Starter ved biblioteket
Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum.
For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen.
– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek.
– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten.
Tradisjon
Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år.
– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen.
Forfattere
Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros.
– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen.
Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst.
Annerledes vandring
Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med.
– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
I en tid med mye uro og alvor er det viktig å løfte fram det som skaper håp, trivsel og fellesskap. #_ilag er et initiativ som skal synliggjøre alt det gode som skjer i Røros kommune (og resten av verden), og alle inviteres til å være med.
Initiativtakerne bak dette prosjektet er RørosBanken, Røros kommune representert ved Røros frivilligsentral og kulturkonsulent, Røros videregående skole og Rørosnytt.
#_ilag handler om små og store initiativ som gjør Røros til et godt sted å være. Det kan være frivillighet, møteplasser, aktiviteter for barn og unge, samarbeid mellom lag og foreninger eller andre gode tiltak som bringer folk sammen. Det skjer mye positivt i Røros, som fortjener mer oppmerksomhet.
Rett og slett i tråd med den gode, gamle klisjeen: Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror.
Vi ønsker at #_ilag skal være en åpen bevegelse som mange kan ta del i. Derfor inviterer vi lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv, medieaktører og enkeltpersoner, unge som eldre, til å bidra med gode historier og tiltak.
Understreken i #_ilag er et bevisst valg. Den gir rom for aktivitet – for det vi gjør sammen. Emneknaggen kan brukes når noen vil dele noe positivt fra Røros, enten det er en aktivitet, et møte, et tiltak eller en god historie, for eksempel #feireilag, som ble brukt på 17. mai.
Målet er enkelt: å løfte fram det positive, skape mer engasjement og styrke fellesskapet i Røros.
Alle kan bruke #_ilag når de deler noe fint, viktig og positivt fra Røros. Slik kan vi sammen løfte fram flere gode historier og alt det som gjør lokalsamfunnet vårt godt å være en del av.
