Varm Ane Linn i kulda

Årets premiere på Elden ble en av de kaldeste i musikkteaterets historie med 5 grader i lufta og kalde vindkast. Likevel er forestillingen full av varme med et sterkt fredsbudskap og enda sterkere skuespillerprestasjoner. Ane Linn Haagaas levere på utrolig høyt nivå som Røroskvinnen Maren.

Foto: Tove Østby

Karakteren Maren er en bærende skikkelse i Eldenuniverset. I årets utgave har hun fått større dybde på godt og vondt nå det gjelder Røroskvinnens menneskelige egenskaper. Ane Linn leverer skuespillerkunst og sang på oppsiktsvekkende høyt nivå. Marenvollen har vokst, og Ane Linn har vokst enda mer i rollen.

Elden er en åpenbaring av en forestilling på en helt unik teaterscene. Lys og effekter spiller stadig bedre sammen med omgivelsene, og den vanvittige historien fra virkeligheten, som forestillingen bygger på.

Regissør Tomas Glans gjennomfører igjen en forestilling som oser av stram regi og ekstremt samstemte aktører. Elden leverer igjen en sterk søknad om nominasjon til en Heddapris for beste sceneprestasjon – musikkteater. Det lages mye bra teater i Norge, men bedre musikkteater enn Elden er ikke å se hvert år.

Foto: Tove Østby

Historiefortellingen henger svært godt sammen. Forestillingen har tatt opp i seg filmens form. Omgivelsene brukes effektivt for det store bildet, og bevegelser i terrenget, mens nærbilder finner sted på scenen. Dette er aller best formidlet i sluttscenen, der dødsmarsjen foregår i Slegghaugan, mens hovedpersonene møter sin skjebne på et hvitt teppe i trappa opp til scenen. Publikum er også med og forsterker øyeblikket, fordi de først er helt stille før det kan høres at 1200 mennesker enten gråter eller kjemper med tårene. Det kalde været på premieren gjorde også sitt til å forsterke inntrykkene.

Foto: Tove Østby

Det er mange store sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner på øverste hylle i Elden. Den kvinnelige General Dela Barre spilles av Pia Ternström. Hun er utdannet ved Høyskolen for scene og Musikk i Göteborg, og ved The Acting Studio NYC – Chelsea Lab. Hun er en etablert musikalstjerne som både skriver manus og komponerer musikk, i tillegg til musikalkarrieren.

I år er det Sigurd Myhre som spiller bergverksdirektør Bergmann. Han er et midtpunkt i dramaet mellom Enkefru Hiort og hennes tidligere tjener. I samspill med Vegar Dahl som Menzonius gir Myhre et meget troverdig ansikt til mennesker som må ta vanskelige beslutninger. I årets utgave får både Bergmann og Menzonius større dybde, og konflikten mellom dem er utvidet.

Foto: Tove Østby

I Elden er det det unge kjæresteparet Kalle og Ellen som best får fram krigens drømmeknusing. Kalle spilles av Timothy Garnham, som er en etablert musikalstjerne, som i likhet med Pia Ternström er utdannet ved Høyskolen for scene og Musikk i Göteborg. I tillegg har han studert på Balettakademien i Göteborg, Lunds dans och musikal, östra Grevie folkhögskola och Musikal-teaterskolan i Bjärnum. Timothy er også en ettertraktet fotomodell. Som Kalle sørger han for at vi møter en varm tvangsvervet soldat.

Linnea P Røisgård spiller Ellen, slik hun gjorde også i fjor. Hun manifesterer sorg og savn. Linnea P Røisgård har imponert med sin sangstemme på The Voice, og hun var regiassistent, skuespiller og kostymeassistent i spelet «Okkupert» i Larvik i fjor.

Foto: Tove Østby

En helt annerledes kjærlighetshistorie har fått større plass i Elden. Det er kjærligheten mellom ungjenta Kristine, og den under okkupasjonssoldaten Niklas. Deres kjærlighet er kontroversiell. Likevel er Guro Lillegård Bjørnslett som Kristine og Olof Åhman som Niklas bærerne av håpet. Uten dere troverdige tolkninger og fantastiske sang ville dette rett og slett blitt for trist.

Den gamle krigeren Pär Åke spilles av Trøndelag Teaters store sønn, Trond Ove Skrødal. Han gir en sterk tolkning av en av stykkets mer komplekse karakterer. Pär Åke er både en hardbarket kriger og en farsfigur for ungguttene han har med seg i krigen.

Ny kaptein i årets forestilling er Edvard L. Langen. Han leverer både sterkt skuespill og kraftfull vakker sang. Ny i rollen som Håkan Modig er Christoffer Bratseth. Hans tolkning av den svært syke unge soldaten er veldig gripende.

Foto: Tove Østby

Synne Bakke Reiten som Rakel er igjen veldig overbevisende som lillesøster Rakel. Hun kommer tilbake i enda større roller etter hvert.

Eldens mest omstridte rolletolkning er Liv Bye som Enkefru Hjort. Bye viser seg, som i fjor, som en sterk karakterformidler. Det er ikke omstridt, og få kunne gjort dette bedre enn henne. Det som er omstridt, er måten enkefru Hiort presenteres på. Elden er ikke en historietime, og enkens karakter er ikke en fremstilling av hennes historiske karakter. Dette er et kunstnerisk grep, som slik sett løfter forestillingen.

I likhet med i fjor gir Jeg Elden terningkast seks.

Europahistorie

Armfeldt-tragedien var også en hendelse utløst av krig i Europa. Sveriges angrep på Norge var en desperat handling etter at Karl XII sine angrepsstyrker ble slått i et stort slag ved Poltava i Ukraina. Dette var et slag mellom to stormakter med ambisjoner, Sverige og Russland. Slaget var starten på slutten for Sveriges tid som stormakt i Europa, og et løft for Russland på vei mot å bli en dominerende makt. På mange måter er det ambisjonene fra datidens russiske tsar. 

Seieren ved Poltava var Pjotr Aleksejevitsj Velikij sit springbrett til å bli Peter den store. Dette slaget ble utkjempet mellom to gutter, som begge ble konge som barn. Peter ble konge da han var 10 år gammel, og Karl XII var konge fra han var 15 år gammel. Da slaget ved Poltava fant sted var Karl XII og Tsar Peter var 37 år gammel. De to kamphanene hadde mer til felles: De ble begge etterfulgt av kvinnelige statsoverhoder da de døde noen få år etter slaget ved Poltava. Peter ble etterfulgt av sin hustru Katarina I og Karl XII ble etterfulgt av sin søster Ulrika Eleonora. Dette trer i kraft fra riksdagen av 19 februar, da Ulrika Eleonora skriver under en traktat på at hun ikke vil få tittelen dronning, men gemalinne. Gemalinnen førte ikke Sverige ut i krig mot noen i sin regjeringstid. Ulrika Eleonora døde i 1741, og da brøt det ut en ny krig mellom Sverige og Russland. Katarina I levde bare to år etter at hun ble Keiserinne. Peter var forøvrig Katarinas andre ektemann. Hun var først gift med en svensk dragon. Da Sverige og Russland startet neste krig var Peter og Katarinas datter Elisabet keiserinne av Russland.

Kunstnerisk team

Regi og koreografi: Tomas A Glans

Medkoreograf: Carl A. Johansson

Musikalsk ledelse: Øyvind Jo Heimdal Eik

Scenograf: Åshild Mjelde Nordås

Lysdesign: Oscar Udbye

Lyddesign: Fredrik Hagland

Inspisient: Ida E. Heggen

Regiassistent: Stian Tranung

Skuespillere

Timothy Garnham

Kalle

Linnea Pettersen Røisgård

Ellen

Pia Ternström

General De la Barre

Stig-Arvid Leinum

General Armfeldt

Trond Ove Skrødal

Pär Åke

Olof Åhman

Niklas

Christoffer Bratseth

Håkan Modig

Sigurd Myhre

Bergverksdirektør Bergmann

Vegar Dahl

Mentzonius

Ane Linn Haagaas

Maren

Guro Lillegård Bjørnslett

Kristine

Synne Bakken Reiten

Rakel

Liv Bye

Enkefru Hiort

Ole Henrik Bjørkmo Lifjell

Vuerpie

Maja Taslidza

Faamoe

Musikere

Øyvind Jo Heimdal Eik

Musikalsk leder og tangenter 

Elvin Venæs

Bassist

Andreas Helland 

Trommer

Hans Petter Vik Sæther

Gitar

Karoline Brevik

Cello

Rannveig Ryeng

Fiolin

Årets Elden i gang

I kveld, 22. juli er det premiere på årets Elden. I flere uker har små og store skuespillere forberedt seg på den store kvelden, som premiere kvelden er. Over 300 frivillige hjelper til med å få på plass et av Norges største spel. De frivillige hjelper blant annet til med rekvisitter, hår og sminke, kostymer, hestene, vertskap, vakter og salg. 

Elden er et av Norges største historiske spel. Handlingen tar utgangspunkt i karolinernes felttog i Trøndelag i 1718/1719. Originalmanuskriptet ble skrevet av Bertil Reithaug og Arnfinn Strømmevold i 1979. Stykket som den gang het «Det brenner en eld» hadde premiere i Røros Gymbygg i 1980. 

Siden 1994 har spelet blitt spilt ved Slegghaugan. Fra 1994 – 2005 ble Det brinner en eld spilt annethvert år mot Korthaugen skanse. I 2007 ble tribunen snudd mot Slegghaugan. Der har stykket blitt spilt hvert år siden. 

Her er noen glimt fra Elden 2026: 

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Hyggelig å være med å skape sommerminner

Stian Tranung har vært med i Elden siden 2007. Han ble spurt i 2006 av Unni Ryen, som er hans mors kusine, om han hadde lyst til å være med på dette. Da ble han med i førsteåret til Marit Moum Aune, da alt ble snudd opp mot Sleggehaugan. Etter det har Stian Tranung vært med hvert år siden. 

Hør intervju med regiassistent Stian Tranung.

Han synes det var en interessant opplevelse å være med første året. Stian var 16 år gammel, skulle bli 17.  

– Det var virkelig en opplevelse å få komme hit til et etablert univers. Så flott å være med og lage et stort teater, og være med masse hyggelige nye folk, som man da har vært med siden den gangen. Man har jo kjent en del av dette nå i over 20 år, sier Stian Tranung. 

Sommer etter sommer

Det er mange som deltar på Elden sommer etter sommer, og så er det noen som er med et par år, så forsvinner og så kommer de tilbake igjen i andre roller. 

– Det er stadig gamle fjes og nye fjes, så det er alltid like hyggelig. Det er jo derfor man kommer tilbake. Det er jo det å møte gamle kjente, men også få lov til å være med og skape disse sommerminnene for de som er helt nye, lage en trygg plattform hvor det er koselig og hyggelig, og de skal få de samme gode minnene som jeg hadde da jeg var med de første par årene. Ja, alle skal være velkomne. Alle skal bli tatt imot med like mye respekt og glede som hvem som helst ellers, sier Stian Tranung. 

Han legger til at de har et prinsipp. De skal snakke med alle, de skal se dem i øynene. De skal ta dem imot, og alle skal få lov til å prøve seg på forskjellige oppgaver. Det er ikke alle som skal ri, for eksempel, men alle skal få lov til å prøve seg på drill. Alle skal få lov til å prøve seg på pols, og hvis det er rom, så får du lov til å gjøre det på scenen også. Så det er veldig gøy å se folk.

Alene på Slegghaugan

Stian Tranung startet i 2007 så da skulle det egentlig vært 20-årsjubileum til neste år, men covid-19 spilte litt inn, så det ikke ble det. Men i 2020, da det egentlig skulle vært premiere, var Stian på Slegghaugan. 

– Ja, det stemmer det. Hadde ordnet meg fri fra dagjobben. Hadde jo satt av sommeren til å øve på Elden. Og fikk da heldigvis jobbe på Rørosmuseet, som jeg har gjort en del år. Men på premiere-dagen strener jeg da ut på Sleggaugen her, og sender en liten videosnutt til alle Elden-folk, og spør hvor de er, det er jo premiere i dag.  Det var kun jeg og tre turister, de fikk være publikummet, sier Tranung. 

Det var veldig vemodig å være på Slegghaugan den dagen da det egentlig skulle ha vært premiere. Elden er virkelig sommerens høydepunkt for Stian. Det er det som er sommer. Det er ikke sommer før det lukter svett ullundertøy og slagg.  Så det var en veldig rar opplevelse å ikke møte det samme folket. Ikke tråkke rundt på Sleggaugan. ikke løpe rundt med tregevær og drille og fryse ihjel.  

Elden-familien

Det er folka og samholdet med den såkalte Elden-familien som gjør det så artig for Stian å delta i Elden.Det å kunne se små barn starte som Rørosunger og trommegutter, at de vokser opp og se mestringsfølelsen de får av å kunne bli soldat. Kanskje kunne bli Kristine eller Ellen og stige i gradene, og se mestringsfølelsen de får.

–  Så i hvert fall for min del, da så er det å se all den gleden som er på plassen og at jeg får lov til å være med og skape det da, sier Stian Tranung. 

Regiassistent

I sommer er han regiassistent, og så gjør han litt ting bak fasaden, litt grafisk design og produktutvikling. Stian synes det er fint med Elden at det er i konstant utvikling og at det kunstneriske teamet får lov til å ta de valgene de har. Elden har hatt alt fra veldig lite scenografi med fire-fem store klosser til Per Ottar Haga som hadde en halv skog på scenen, med massiv scenografielementer. Nå har Elden scenemodulen som kan minne om en skanse i Rørosrødt. 

– Det å kunne få konsentrert ting her på de store Slegghaugan er nok fint for mange, men det er veldig fint å ha Slegghaugan i bakgrunnen der og Bergstaden ziir, og når sola går ned og midtsommermusikken kommer på. Det blir jo ikke noe mer Elden enn det. Og får man litt grann regn så det blir en fin forestilling. Litt grann kaldt for publikum, men det finnes mye fint regntøy og ulltepper, sier Stian Tranung. 

Stian sin jobb i sommer som regiassistent er å hjelpe regissør Tomas Glans med alt han trenger, om det er å gi småregi til aktører, komme med forslag, dobbeltsjekke at replikker stemmer, hjelpe til å se på tekst, ha oversikt over inn- og utganger, hjelpe til som historisk konsulent, se på logistikk, egentlig alt som han trenger, og hvis han ikke trenger hjelp går Stian og hjelper noen andre.

Det er sikkert noen personer som han kan hjelpe for Elden-familien er stor. Det er rundt 350-400 frivillige på hele apparatet. Det er da inkludert vakthold, salg, velferd og aktører på scenene, musikere, kostymegrupper og  sminkerekvisitt. Det er et stort apparat for å få Elden på plass. 

– For min del så er det det å kunne hjelpe til der det er behov. Hvis det er en pause så kan jeg finne på å gå og skru opp noen skilt for eksempel, slik at det skal bli lettere for publikum å vite hvor de har lov til å gå, ikke har lov til å gå, hvor toalettene er og så videre, sier Stian Tranung. 

Tegning

Stian Tranung er illustratør, scenograf og grafisk designer. Det blir tid til å tegne under Elden også. Det blir en tegning om dagen.

– Nå har jeg jo siden i fjor fått med en liten datter på ni måneder, så det tar jo å spise litt av tida. Men fordelen er at hun står jo tidlig opp om morgenen så det blir lite søvn, men da rekker man litt tegning sammen med et barn på ni måneder som krabber på gulvet, sier Stian Tranung. 

Han har tegnet mye Elden. Stian er utdannet illustratør og grafisk designer fra kunsthøyskolen i Oslo. Han har tegnet hele livet, og det samme gjelder på Spelplassen

 – Så for meg er det en litt sånn mental øvelse for min egen del. Og får lov til å roe ned etter en lang dag på Spelplassen, og kunne sette meg ned og tegne en liten skisse fra dagen som har gått. Prinsippet heter da bakom elden, som er da de tingene som folk ikke får sett. Alt det fine i Eldenfamilien med unger som leker, folk som spiser matpakke og folk som har halvveis på seg riktige kostymer. Og ja, disse fine øyeblikkene. Det er unger som står og gleder seg til at de skal ut på gulvet. Så det blir en tegning hver dag. Jeg finner ut hva dagens motiv skal bli, så det blir lagt ut i morra tidlig på min Instagram da, sier Tranung. 

Han forsøker å fange øyeblikket. Det er egentlig et lite privat prosjekt for hans egen del, men tegningene brukes litt i programmet som selges til publikum. I 2024 da Elden hadde 30-årsjubileum var det en tegneutstilling på Rørosmuseet med 30 motiver fra Eldenfamilien. 

Krus

Elden startet i fjor med å lage nye krus i Eldenserien, som er motivkrus med karakterer fra stykket. Det var Per Åke Lind som var fjorårets motiv, i år har de gått for Maren-rollen.

–  Og da er det jo slik at det er jo min tolkning av disse rollene her, så det er nok en del som klør seg i hodet og lurer på hvorfor ser ikke dette ut som Ane Linn eller hvorfor ser ikke dette ut som Unni Ryen. Men dette er jo da min tolkning av disse karakterene. Så det er et kjempepositivt prosjekt hvor jeg får lov til også å tegne litt  og så har vi tett samarbeid med Potteriet som da produserer disse krusene, sier Stian Tranung. 

Han har fått sett på noen fra årets serie og er veldig fornøyd med dem.

Sommer i Lars-Persa Gården

I sommer er det full fart i Lars-Persa Gården. Røros Konserter har en konsertserie som heter “Sommer i bakgården”. Det blir intimkonserter i den gamle gården midt i Røros sentrum. Lars- Persa Gården er fra 1600-tallet. Der har Røros Konserter en utendørsscene og konserter med ulike artister gjennom juli måned. 

Hør intervju med daglig leder i Røros Konserter, Thomas Ryjord.

Den første konserten ble arrangert under Nattåpent forrige fredag. I kveld spiller Trygve Skaug solokonsert i Lars-Persa Gården. I morgen, 17. juli blir det countrykveld med Bettan & Dag Erik Oksvold. Den siste helgen blir det konserter med Anders Jektvik, Valkyrien Allstars, og Bare Egil Band som avslutter sesongen lørdag 25. juli. 

Familiedag

Det er mange konserter for voksne, men Røros Konserter har ikke glemt barna. 

– Det er viktig å ordne kultur for folk i alle aldre synes vi. Vi driver også Røros barnefestival, så vi er ekstra opptatt av å lage konserter for de minste. Lørdag 18. juli har vi familiedag i bakgården på dagtid, fri inngang. Da blir det konserter. Det blir ansiktsmaling, salg av popcorn og vafler og hele familien kan komme og kose seg og være sammen med oss, sier daglig leder i Røros Konserter, Thomas Ryjord. 

Konsertarrangør

Det er fint å være konsertarrangør i Lars-Persa Gården. De får mye gratis i stemning og omgivelser. 

– Vi trenger ikke å pynte noe. Røros er jo ferdig pyntet. Artistene synes det er stas å spille. Det er veldig fin utsikt fra scenen med gamle hus og kirka i bakgrunnen. Vi får også tilbakemeldinger fra publikum at det blir litt ekstra stas når det er så fint. Samtidig så er vi midt i vernesonen, så det er mye tilpasninger vi må gjøre for å tilpasse oss. Det er freda bygg over alt og det er alt fra hvordan vi setter opp scena og hvordan vi bygger infrastrukturen, og samtidig er vi også opptatt av at vi skal ikke være til bry for naboer og omgivelser, det skal være et positivt bidrag i det som skjer. For eksempel har vi konsertene relativt tidlig på kveldene, slik at det blir rolig til natten for i gata som bor her eller er her på ferie, sier Thomas Ryjord. 

Det er trangt inn til gården så de kan ikke rygge inn hengere og trailere når scenen skal bygges. Alt må bæres inn fra parkeringsplassen. De fleste scener som kan leies er for store til å få inn i gården. Etter litt rearsch kom Røros Konserter over en liten paviljongscene som står på lager i Trondheim, som blant annet Olavsfest bruker i kirkehagen ved Domkirken. Den scenen er liten nok og passer inn i omgivelsene. 

Det er plass til 250 publikummere i Lars-Persa Gården. I løpet av juli skal opptil 2000 mennesker innom

Lars-Persa Gården. Foto: Tove Østby

Sommerferie på Spelplassen

Øvingene til årets Elden startet på Spelplassen i helga. Ei som har en viktig rolle på Spelplassen i sommer er Mona Lise Riis som er produksjonsassistent. Hun har mange forskjellige oppgaver som skal gjøres som å være sekretær på møter, delta på møter, planlegging. vaske toalett og gjøre innkjøp. 

Hør intervju med produksjonsassistent Mona Lise Riis. Hun er blitt spurt om hva en produksjonsassistent gjør.

– Man blir litt potet egentlig. Mange forskjellige oppgaver. Jeg visste ikke helt hva jeg sa ja til når jeg takket ja til dette. Jeg vet egentlig fortsatt ikke hva jeg har takket ja til, sier Mona Lise Riis. 

Hun er assistent til produksjonslederen Monika Goodwine og assistenten til Jo Inge Nes som er daglig leder for Elden. 

Hjelper alle

– Jeg blir jo litt hjelper til alle som trenger det egentlig. Vi har ulike grupper her som har ansvaret for de ulike tingene, så jeg hjelper dem som trenger det der også. Så langt har det vært kjempeartig i hvertfall. Så jeg stortrives her. Det gjør jeg, sier Mona Lise Riis. 

Hun startet i rollen som produksjonsassistent i januar. Det har vært mye planlegging og papirarbeid. Blant annet HMS-dokumenter og  produksjonsplanen må gås igjennom. 

10. juni begynte arbeidet med å sette ting opp på Spelplassen. Da kom buer, telt og utstyret som skal settes opp til årets forestilling. Nå er øvingene på scenen startet, så da må scenen bygges ferdig når det ikke øves. Det blir på tidlig morgen eller sen kveld. Skuespillerne har tre timers pause på ettermiddagen da kan det også jobbes med scenen. I tillegg er det blant annet telt, strøm og vann som skal settes opp. 

Lange dager

Det kan bli lange dager på produksjonsassistenten. Hun er på spelplassen fra tidlig morgen til sent på kvelden. Det blir 12 – 14 timers dager. 

– Jeg synes det er kjempeartig. Det gjør meg ingenting. Men jeg blir lite hjemme i sommer. Men det er greit. Ferien blir jo her, men det også er helt greit. Ferie er liksom noe annet enn det man gjør til vanlig og det er absolutt dette, sier Riis. 

Til daglig jobber hun på Røros sykehus som helsesekretær. Det er noe helt annet enn det som foregår på Spelplassen. 

Mona Lise trives godt i rollen som produksjonsassistent og ønsker å være det neste år også dersom det er ønske om at hun skal være det. 

– Det er mye jobb, men kjempeartig. Elden er veldig sosialt. Møter mange forskjellige folk og trivelige folk, Mona Lise Riis. 

Frivillige

Elden har over 300 frivillige. Mona Lise er veldig glad for alle som stiller opp. Elden er helt avhengig av det. 

– Vi sier tusen takk for det, sier Riis. 

De som har sang og taleroller startet øvingene i helgen. Det er rundt 25 personer. På førstkommende lørdag kommer resten av de som skal på scenen. Da blir det øving fra morgen til kveld. Mona Lise skal være der og hjelpe til med det som det trengs hjelp til. Hun legger til at de har en teknisk gruppe som bistår med praktiske ting som må ordnes. Det er en egen matansvarlig som ordner med mat til aktørene og de frivillige. 

– Det blir lange dager, men veldig, veldig kjekt å være med på dette altså, sier Mona Lise Riis. 

I fjor var mannen til Mona Lise teknisk leder og barna var der på sommerjobb sammen med ham. 

– Jeg fant ut at dersom jeg skulle se dem så måtte jeg være med også. Da ble jeg med på teknisk gruppe i fjor og så ble jeg spurt nå i høst om jeg ville være produksjonsassistent. Det sa jeg ja til, sier Mona Lise Riis. 

Årets Elden mangler fortsatt noen frivillige. Det begynner å fylles opp, men det mangler fortsatt noen på salg til å stå i kiosken og selge drikke og mat. 

– Dersom noen har lyst til å melde seg der, så er det fint, sier Riis. Man kan melde seg som frivillig på Elden sine nettsider. Det mangler også en frivillig rytter og en hest. 

Tre kulturaktører får tilskudd

To ganger i året deler Trøndelag fylkeskommune ut tilskudd gjennom Regionalt kulturfond. Nå får 62 frivillige og profesjonelle kulturaktører til sammen 4,5 millioner kroner til kunst- og kulturprosjekter over hele Trøndelag.

Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, SommerRohde og Raasten rastah filmfestival er tre av aktørene som får tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune til å gjennomføre kulturarrangement i kommunen.

SommerRohde får kr 40 000 til forestillingen «Nissen som mistet trua på seg sjøl. Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner får kr 40 000 til «Ytringsfrihetens historie truet», og Raasten rastah filmfestival får kr 100 000.

Formålet med Regionalt kulturfond Trøndelag er å bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele Trøndelag. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.

Saksbehandler Richard Susegg Kvarving. Foto: Trøndelag fylkeskommune

Det er avsatt 4,515 millioner kroner til fordeling til søknadsfristen 1. april. 2026. Trøndelag fylkeskommune mottok 167 søknader til fristen. Til sammen ble det søkt om ca. 20,6 millioner kroner i støtte. I tillegg til formålet med ordningen, har fylkesdirektøren sett på aktivitet, uttrykk, geografi og regional verdi i saksbehandlingen. Den regionale verdien kan være at tiltaket har samarbeidspartnere, deltakelse eller interesse i et større geografisk område i regionen, eller at tiltaket bidrar til utvikling innenfor kunst- og kulturfeltet i regionen gjennom kvalitet, egenart og nytenking.

Søknader som er innenfor formålet med ordningen har blitt rangert ut fra retningslinjene og prioritert. Søknadene som er avslått er vurdert å være utenfor kriteriene for tildeling.
Det er gjort administrativt vedtak om å gi tilskudd til 62 av 167 søknader. Av de resterende 105 søknadene er 96 ikke prioritert, mens 9 er utenfor ordningen.

MC-er fyller Rørosgatene

I helge arrangerer NAF MC Røros og Nord-Østerdal landstreff på Røros. Hovedbasen er en Lavvo utenfor Røros hotell, og det er samling både i kveld og lørdag kveld. Motorsyklistene blir hele helga å se over alt på Røros. Det er flere utflukter både i og rundt byen hele helga. Frivillige fra arrangørklubben kledd i gule vester, står for organiseringen.

NAF MC jobber for å heve motorsyklistenes kompetanse og et av målene er å redusere antall MC-ulykker. NAF MC Røros og Nord-Østerda er en del av et nettverk av klubber med varierte aktiviteter hele året.

Lager musikken til storstilt teatersatsing

Rørosjenta Ingvild Blæsterdalen jobber for tiden med å lage musikk til teaterforestillingen “En mann ved navn Ove”, som Turneteateret Trøndelag skal ut på turne med i høst. 

Hør intervju med Ingvild Blæsterdalen om å lage teatermusikk:

Dette er nytt for Ingvild Blæsterdalen. Hun har laget en del annen musikk tidligere, men ikke teatermusikk. Det er laget et par gode filmer av historien “En mann ved navn Ove”, som opprinnelig er ei bok, så dette er trolig en historie som mange kjenner til. Til høsten settes historien opp med Turneteateret i Trøndelag med Paul Otta Haga. Det blir et forteller-teater der Haga spiller alle rollene. 

– Jeg har vært heldig å få oppdraget med å lage musikken. Det er både spennende og så klart litt skummelt når man ikke har gjort det før akkurat det. Man må jo ta noen sjanser og prøve seg på ting for å komme seg litt videre også, så det er spennende, sier Ingvild Blæsterdalen. 

Forestillingen skal spilles på alle spillestedene til Turneteateret Trøndelag, blant annet Røros 8. november i Storstuggu. 

– Musikken vil bli innspilt så jeg kommer ikke til å være med selv, men musikken blir med, sier Blæsterdalen. 

Røros

I dag bor Ingvild i Verdal med familien sin. Ifølge Ingvild er det for sjelden det blir turer til Røros. Det skal bli noen sommerturer i sommer, hun har lyst til å se Elden som det er lenge siden hun har sett. 

– Begge foreldrene mine bor jo der, men de er ganske flinke til å være her også. Det er full fart da. Vi har tre barn i den travleste alderen. Det er mye fotballcuper og spilling her som gjør at det er ikke ofte nok vi er på Røros føler jeg, men nå blir moren min pensjonist i sommer og pappa er pensjonist så vi får til å treffes en del ihvertfall, sier Ingvild Blæsterdalen når Rørosnytt var på besøk hos henne i Verdal. 

Rift om å få stille ut på Røros

Responsen var overveldende da Kunst & Kaos i fjor inviterte profesjonelle kunstnere fra hele Norge og det sørsamiske området i Sverige til å søke utstillingsplass på Røros. Totalt mottok de 126 søknader. Det har ført til at mange nye kunstnerne vil være med å prege Røros framover. Søknadene til Open Call har blitt til et tett utstillingsprogram på Røros de neste to årene. 

Hør driverne av Kunst & Kaos fortelle om Open Call

– Vi fikk helt utrolig mange søknader. Mange, mange flere enn det vi hadde forventet. Så det blir nå til et utstillingsprogram ikke bare i 2026, men jeg tror vi har kommet til våren 2028 nå snart, sier Sigrid M. Jansen, som er en av driverne av Kunst & Kaos. 

Festivalkunstner først ut

Aller først ut var Ingrid Viksmo som var festivalutstiller under årets Røros Folk Festival. Hun var en av kunstnerne som søkte om utstillingsplass. 

Ingrid Viksmo var festivalkunstner under Røros Folk Festival. Foto: Tove Østby

– Vi fikk nesten 130 søknader. Det betyr jo at vi da selvfølgelig har sendt ut mange nei da. For det blir ikke 130 nye utstillere her. Men det betyr også at det var så mange interessante, morsomme og spennende at det ble mange flere som fikk ja enn vi hadde tord å håpe på da, når vi lyste ut dette her. Så det kommer mange utstillinger på Røros hos Kunst og Kaos fremover nå, med kunstnere som aldri har stilt ut på Røros før. Fra deler av landet som kanskje ikke er så kjent for oss. Og kunstnere som aldri har stilt ut sammen fordi vi har kuratert dem sammen og satt sammen, sier Jansen. Hun legger til at de har kunstnere til et veldig variert, rikt og stort program, og det koser hun og Ellen Kristine Klemmetvold seg skikkelig med. 

Bucketlisten

Røros er et spesielt sted. Det er et sted som mange har på bucketlisten sin, det tror en av driverne av Kunst & Kaos, Ellen Kristine Klemmetvold er årsaken til at det er så mange kunstnere som ønsker å stille ut på Røros. 

– Vi tenker jo at det må være litt oss også. Det er vi som har sendt ut Open Call. Vi får jo jevnlig spørsmål fra kunstnere om å stille ut her, det gjør vi. Vi sier mer nei enn vi sier ja. Og så hadde vi lyst til å få med hele landet, få bredden. Kunstlivet i Norge er veldig regionalt, så vi hadde litt lyst til å se hva som fantes andre steder i Norge også. Vi har selvfølgelig en overvekt av Midt-Norske kunstnere. Det som jeg synest kanskje er noe av det morsomste med denne jobben her er kuratering, og det å kunne kuratere fra et slikt bredt spekter, så mange kunstnere, sette sammen kunstnere som aldri har stilt ut sammen før det var skikkelig artig, sier Ellen Kristine Klemmetvold. 

Høstutstilling

Den neste utstillingen som er et resultat av Open Call blir høstutstillingen hos Kunst & Kaos som åpner 5. september. Det er åtte kunstnere som aldri har stilt ut sammen før, som ikke kjenner hverandre. Det er åtte kunstnere som Sigrid og Ellen har satt sammen med film, tekstil, maleri, skulptur, akvarell og smykker, som de tror blir en spennende og fin helhet. Da blir det bakgårdsfest igjen også, og det bruker å være en suksess. 

275000 til Fórbonde- og Lasskjørerunionen

Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by. Totalt kom det 118 søknader, med en samlet søknadssum på 51,6 millioner kroner.

Tilskuddene skal styrke kulturmiljø i bygder og byer, samt næring og industri. Av disse søknadene var 94 rettet mot bygd og by, 40 mot næring og industri og 16 søknader treffer begge tema.

– Kulturmiljø blir best tatt vare på når de er i bruk. Prosjektene vi støtter skal gjøre det enklere for folk å oppleve, lære om og ta del i kulturarven vår. Slik kan kulturmiljø skape aktivitet, møteplasser og nye muligheter for utvikling i lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å støtte de gode ideene som får dette til å skje, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fórbonde- og Lasskjørerunionen er blitt tildelt 275000 kroner til Vinterarv: Kunnskapsbygging og organisering for å sikre vintervegene og bruken av dem. Det ble søkt om 500000 kroner.

Kulturmiljø som ressurs

Formålet med midlene er å bidra til å skape nye muligheter, løse utfordringer og samordne innsats knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Prosjektene skal legge til rette for bruk av kulturmiljø som ressurs, og styrke rollen kulturmiljø kan spille i lokal og regional utvikling.

– Prosjektene vi gir støtte til, viser hvordan kulturmiljø kan være en aktiv kraft i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler både om å ta vare på historien og om å bruke den – til å skape nye muligheter for folk, gjennom samarbeid som bidrar til verdiskaping, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tildelingen har vi vært opptatt av å løfte fram prosjekter som både holder høy kvalitet og som på en god måte tar i bruk kulturmiljø som en ressurs, legger Geiran til.

Riksantikvaren gir tilskudd til 16 prosjekter:

  • 8 prosjekter innen næring og industri (1 250 000 kroner)
  • 8 prosjekter innen bygd og by (2 209 000 kroner)


Fordelingen gjenspeiler at det var særlig mange gode søknader innen bygd og by. Samtidig er det gledelig å se bredden i prosjektene innen næring og industri, blant annet med prosjekter knyttet til urfolk og nasjonale minoriteter.

Hvordan blir tilskuddene brukt?

Tilskuddene går til prosjekter som bruker kulturmiljø som utgangspunkt for utvikling – i lokalsamfunn, næringsliv og stedsutvikling.

Målet er å skape nye muligheter, styrke samarbeid og finne gode løsninger på lokale utfordringer.

Prosjektene som får støtte kjennetegnes ved at de:

  • utvikler og deler kunnskap og kompetanse
  • samler ulike aktører om felles mål
  • gir erfaringer og metoder som kan komme flere til gode
  • bidrar til bærekraftig bruk av kulturmiljø

Tilskuddene innen næring og industri

Innen næring og industri går midlene til prosjekter som løfter fram og videreutvikler industrimiljø, småindustri og infrastruktur – med særlig vekt på kunnskap og kompetanse.