Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.
– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.
Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.
– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.
Turer
I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.
Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.
– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.
Ro
Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.
– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.
Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.
– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.
– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.
Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.
