Ja til friske fjell og vidder

Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell og Marit Ose.

 Natur og miljø har alltid vært en av de viktigste delene av grunnmuren til Røroslista. Vi fortsetter å kjempe for miljøet slik at bo- og oppvekstvilkårene blir trygge, at folk trives og folkehelsa ivaretas for innbyggerne i hele kommunen. Og vi snakker ikke lengre bare om «neste generasjon», det er allerede NÅ det gjelder. I går, i dag og i morgen. 

På verdsbasis bruker vi i dag den økologiske kapasiteten til 1,5 kloder. Om alle skulle brukt like mye som i den rike delen av verden ville vi trengt 3-4 kloder. Dette vil si at forbruket av jordas ressurser må bli kraftig redusert. Det er samtidig avgjørende at nye naturinngrep unngås og at vi er flinke til å bevare det vi har og gjøre det beste ut av den naturen vi allerede har erobret. 

Vindindustri

Røroslista vil aldri gå med på å stille areal til disposisjon for vindkraftindustrien. Vindturbiner krever enorme mengder areal og endrer naturen og landskapet til det ugjenkjennelige. Turbinenes infralyd har også med stor sannsynlighet en massiv negativ innvirkning på helsa til folk og dyr.

Gruvedrift

Vi må ta et ansvar for kommende generasjoners behov for metall og mineral.  Derfor kan ikke gruveindustriens behov for profitt og etterspørselen på verdensmarkedet diktere oppstart av ny gruvedrift. Da gruvedrift vil ha negative konsekvenser for naturmiljø, klima og naturbaserte næringer vil Røroslista gå imot forslag – som med all sannsynlighet vil komme – om å åpne opp fjella våre på ny. 

Snøskuterløyper

Røroslista er fremdeles like klar på dette området som vi alltid har vært. Vi vil bevare vinternaturen slik som den er, slik den blir brukt i dag, og med snøskuteren som et arbeidsredskap. En skuterled vil komme i stor konflikt med eksisterende friluftsliv, fugle- og dyreliv, reindriftsnæring, kommunal miljøfyrtårnsertifisering, mm. Vi vet fra andre kommuner at mange konflikter vil oppstå. I Røros kommune er motstanden stor, og dette må vi lytte til og ta på alvor. Ved å si nei til snøskuterled sier vi ja til stillhet, bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell bruk av naturen. 

Vi kan velge å la være!

En skitur på Kongens eller molteplukking på Storfloen kan antagelig måles i penger. Bedre helse og trivsel for folk gir kommune og næringsliv færre utgifter. Naturinngrep splitter lokalsamfunn og fører til dårligere psykisk helse. Urørt landskap og stillhet er et fantastisk gode som etter hvert dessverre er blitt mangelvare i store deler av verden. Vi kan ikke velge å ikke ta vare på dette. Gi en stemme til friske fjell og vidder!

Røroslista ved Reidun Roland, 1. kandidat, Rune Kurås, 2. kandidat, Idar Bransfjell, 3. kandidat og Marit Ose, 6. kandidat.

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.

Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.

Ja til båtflyktninger – lik og del!

Leserinnlegg av Hanne Hauge

Siste torsdagen i august klinte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til med teksten “Norge skal ikke ta imot båtmigranter” i store bokstaver på FrPs facebookside. “For en enklere hverdag”. “Lik og del”. Teksten var illustrert med båt i solnedgang på stille hav, og gjengav på ingen måte den fortvilelse eller dramatikk som nødvendigvis må prege en flukt over havet. 

Jeg klarer ikke å slippe tanken på det bildet. For meg ble det selve symbolet på hvilket valg vi må ta den 9. september. I stadig større grad bruker politikere, særlig gjennom nevnte facebookside, populistiske slagord for å spille på vår fremmedfrykt og vår iboende trang til egoisme. ”Norge skal ikke være Europas sosialkontor. Lik og del.” “Nikab og burka hører ikke hjemme i Norge. Lik og del.” Det ene mer populistiske slagordet etter det andre pøses ut, og banker gjennom et budskap om oss og de andre. De færreste vil vel åpent gi støtte til at båtflyktninger drukner på havet. På samme måte vil kanskje de fleste trykke liker på at alle mennesker er like mye verdt, om vi ble presset til å ta et standpunkt. Likevel har vi en regjering som støtter, direkte eller indirekte, opp om et menneskesyn som sier det motsatte. Dette valget handler om å ta et tydelig oppgjør mot en politikk som deler mennesker inn i mer verdt og mindre verdt, i kulturer som gode og dårlige, og liv som er verdt å beskytte eller liv som kan ofres. For å ta et tydelig oppgjør med denne politikken må stemmen gå til et parti som klart sier nei til et samarbeid med ytterste høyre. En stemme til SV i høstens valg er en stemme som tydelig går imot regjeringens politikk når det gjelder behandlingen av mennesker på flukt, og av mennesker med annen kultur, hudfarge, religion eller språk. 

Røros SV går til valg på at Røros kommune skal ta imot det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Vi ser på et fargerikt fellesskap som en ressurs, ikke en trussel. Ja, den norske kulturen er truet. Men den trues ikke av at naboen snakker et fremmed språk, eller holder en annen dag enn søndagen hellig. Den trues av en egoisme som ikke er nordmenn verdig. Vår stolte kultur bygget på tillit og fellesskap er i ferd med å raseres innenfra av vår egen regjering. En stemme til SV er en tydelig protest mot det menneskesynet som har fått fotfeste innerst i maktens korridorer. For en god hverdag, for de mange, ikke for de få.

Det er på tide å velge side. Godt valg.

Hanne Hauge

2. kandidat Røros SV

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Stopp industrialiseringa av fjellheimen


Leserinnlegg av Rakel S. Trondal, Torgeir Strøm, Åsa K. Moen, Bjørn Salvesen, og Siv Furunes

For SV er det viktig å ta kraftfulle klimagrep. Samtidig er det viktig å ta vare på naturmangfold, uberørt natur og den samiske reindrifta sine beitearealer. Trøndelag SV mener vi straks må stoppe den naturødeleggende vindkraftutbygginga i den trønderske fjellheimen. Vi må stoppe NVEs forslag til ny rammeplan for vindkraftutbygging, men også stoppe konsesjonsgitte anlegg som Frøya, Stokkfjellet, Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Norske og utenlandske kraftselskaper og kapitalinteresser skal ikke få lov til å tjene seg rike på å ødelegge de siste restene av uberørt natur i Norge.

Årsaken til økt CO2-innhold og varmere klima er forbrenninga av kull, olje og gass. Skal vi løse klimakrisa må vi gå til kilden for økte CO2-utslipp i atmosfæren. SV ønsker en nasjonal og internasjonal plan for utfasing av kull, olje og gass. 
Trøndelag SV ønsker å erstatte de fossile energikildene gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energiøkonomisering, termisk varmeutveksling, flytende vindkraft ute i havet og en kraftig satsing på solenergi. I stedet for å subsidiere vindkraftutbygging i fjellheimen burde staten stimulere til bruk av solceller både på private og offentlige bygg.

Trøndelag SV mener dagens vindkraftutbygging og NVEs nye rammeplan for utbygging, er et overgrep mot den samiske urbefolkninga. I Grunnlovens paragraf 108 står det: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Norge sluttet seg til FNs ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. På åpninga av Sametinget i Karasjok 07.10.1997 sa bla. Kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» På åpninga av Tråante 2017 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av Regjering og Storting, tidligere overgrep mot det samiske folket i Norge. Vi må ikke la det skje igjen!

FNs naturpanel la i vår fram sin rapport som viste at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimatrusselen. Panelet snakker om en mulig kollaps i naturens økosystem. SV mener derfor at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å ta kraftfulle klimagrep, samtidig som vi tar vare på uberørt natur og naturmangfold. 
Skoleungdommene i Norge viser vei i klimakampen. SV er på ungdommens side når de krever at politikerne må ta kraftige klimagrep, nå! Trøndelag SV mener også at våre barnebarn har krav på å oppleve en trygg og fruktbar jordklode med uberørt natur, naturmangfold og rein som beiter i fjellheimen. 
Framtida er rød og grønn – stem SV!

Rakel S. Trondal, fylkesordførerkandidat for Trøndelag SV
Torgeir Strøm, 2. kandidat for Trøndelag SV
Åsa K. Moen, 3. Kandidat for Trøndelag SV
Bjørn Salvesen, 4. Kandidat og nestleder for Trøndelag SV
Siv Furunes, fylkesleder og 5. kandidat for Trøndelag SV

Kulturkommunen Røros

Leserinnlegg Kari Kluge

Kulturkommunen Røros Kultur fremmer livskvalitet og menneskelig vekst. Teater, museer, bibliotek og andre kunst- og kulturinstitusjoner er arenaer for dannelse og offentlig meningsutveksling. Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet.

Røros Venstre vil arbeide for kulturkommunen fordi kultur har har stor egenverdi, verdi for alle innbyggere og en økonomisk verdi Vi ønsker å arbeide for et bredt og mangfoldig kulturtilbud i Røros Kommune. Tilbudet må være rettet mot barn, ungdom og voksne. Viktige brikker i dette vil være Kulturskolen for barn og Ungdommens hus.

Et bibliotek på Nilsenhjørnet med plass for Falkberget avdeling er viktig i forhold til kulturformidling. Røros Venstre vil ha fokus på verdsetting av frivillighet og dugnadsarbeid innen kultur og idrett. Det er en kjensgjerning at kulturarrangører er avheng av den store innsatsen som legges ned i frivillig arbeid. Dette arbeidet er en forutsetning for at Røros kommune fortsatt skal være en av ladets beste kulturkommuner.

Kari Kluge, 2. kandidat Røros Venstre

Verdensarven er viktig

Lesrinnlegg av Christian Elgaaen

En stemme til SV ved årets valg, vil være en stemme til intensivert satsing på å sikre og utvikle verdensarven Røros bergstad og Circumferensen til det beste for verdensarvverdiene og innbyggerne i regionen.

Bergstaden Røros ble verdensarvsted i 1980. I 2010 ble verdensarven utvidet til Røros bergstad og Circumferensen, og omfatter nå kommunene områder i Os, Tolga, Holtålen, Røros og Engerdal. Dette området har, ifølge UNESCO, en universell verdi, og hele verden har et felles ansvar for å ta vare på dette for kommende generasjoner.

Statusen som et av Norges åtte verdensarvområder medfører at staten ved Riksantikvaren årlig setter av betydelige økonomiske og faglige ressurser til eierne av bygninger og anlegg innenfor verdensarven. Midlene kommer til bruk blant annet gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet, Uthusprosjektet, Rørosmuseet og fylkeskommunenes støtteordninger.

I tillegg til å komme eierne til gode, skapes det arbeidsplasser i regionen innenfor håndverk, formidling, forskning og forvaltning. Verdensarvstatusen har blitt en svært viktig merkevare for mange typer produkter fra vår region, og verdensarven har en meget stor betydning for reiselivsnæringen i området.

Utvidelsen av verdensarven i 2010, medførte at mange nye anlegg og bygninger har kommet inn under verdensarven, og behovet for både midler og kompetanse har økt.

For at verdensarven skal ha høy kvalitet og fortsette å gi alle de positive effektene for vår region, må de statlige bevilgningene til verdensarvområdene økes. SV vil lokalt være en forkjemper for vern og utvikling av de universelle verdensarvverdiene.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Alle er vi en ressurs – svar til ledelsen ved Optimus AS

Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll

Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser. 

I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden. 

Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne! 

Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.

Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti

Konkret om eiendomsskatt

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Røros Høyre har som mål å fjerne eiendomsskatt i løpet av 2 perioder ved å spare inn og øke inntektene. Vi er ikke naive, vi er realistisk og forholder oss til fakta. 

Røros Høyre har blitt anklaget for ikke å ha et plan rundt fjerning av eiendomsskatten. Røros Høyre skal finne pengene til å fjerne eiendomsskatt og har selvfølgelig en plan. Løsningen har jeg presentert i ulike fora, bl.a. i LO-debatten, vi skal få det til bl.a. gjennom:

  • Å dempe låneopptak og investeringsbehovet til bl.a. en ny barnehage ved å åpne for etablering av flere foreldre-eide barnehager. En slik løsning for 1 av 2 planlagte barnehager vil minske investeringsbehovet med ca. 40 mill. og utgiftene på bygg på ca. 1,0 mill. i årlig avdrag og ca. 0,9 mill. i årlig rente. 
  • Øke kravet til driftsfordeler ved større investeringer og finansiering av disse.
  • En økning av inntekter ved å legge til rette for næringsutvikling i samarbeid med eksisterende næringslivet og nyetablerere slik at de får bedre muligheter til å skape flere arbeidsplasser, slik at skatteinngangen øker. Faktaopplysning; ca. 40% av kommunens samlede inntekter kommer fra nettopp skatteinngangen.
    En del av tilretteleggingen handler om å snakke positivt om, og setter pris på alle som har prøvd å etablere seg og de som har fått det til og har skapt flere arbeidsplasser i sentrum og utenfor og har betalt store summer i både selskap- og personskatt i Røros kommune.
  • Stimulering av bosetting gjennom fritak for eiendomsskatt første 10 år på nye eneboliger fra 2020.
  • En effektivisering av kommunaldrift;
    – Ingen automatikk i å erstatte vakante stillinger. Jeg kan se for meg å se nærmere på ‘Malvik’-modellen, etter valget, som Isak V. Busch har snakket varmt om.
    – En reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret, kanskje ikke den største innsparing i kroner og ører, men en tydelig signal fra politikken til administrasjonen at alt monner.
    – En grundig gjennomgang av utviklingen i lønnskostnader per årsverk, det virker som antall avdelingsledere og virksomhetsledere har økt, etatsjefene har forsvunnet men vi fikk en del kommunalsjefer uten faglig-, budsjett- og personalansvar.
    – Utvide bruk av ny teknologi og digitale løsninger, å jobbe ‘smartere’. 

Hvert år skal det vurderes hvor mye skattesatsen kan senkes, målet er å sette ned eiendomsskattesatsen med 0,5 0/00 per år. Dette innebærer at skatten er fjernet i løpet av 2 perioder. Per dags dato er satsen 3,75 0/00.

En argumentasjon hvorfor Røros Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten skal jeg ikke belyse her, dette har 3. kandidaten på Høyres liste, Olav Sæter utmerket gjort i sitt innlegg.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

På tide med en kvinne i ordførerstolen

Leserinnlegg av Ragnar Kokkvoll

Både Ingulf Galåen og Hans Vintervold har nå sagt hva de mener om sine respektive partiers kandidater. Som en vanlig velger tenker jeg at både Isak Busch og Guri Heggem vil kunne være oppegående og gode ordførere for Røros. De er trolig begge engasjerte, kloke og nytenkende, for å benytte vår avtroppende ordførers karakteristikk av sin kandidat. 

Imidlertid nevner ikke Galåen et poeng som etter mitt syn er nokså vesentlig: Med Senterpartiets Guri Heggem ville vi få kommunens første kvinnelige ordfører. Etter 180 år med menn av ymse kvalitet ville det ikke være en stor sjanse å ta, om vi skulle velge en kvinne denne gangen.

Politisk aktive kvinner i vår kommune, – ingen nevnt og ingen glemt, som man sier -, har aldri nådd helt opp, til tross for sin erfaring og utvilsomme kompetanse. Og en kan lure på hvorfor. En ikke fjerntliggende tanke er at svaret må være å finne i vår egen mannsdominerte og trolig innimellom også mannssjåvinistiske andedam, der menn har tiltro til menn, men ikke til kvinnene de har rundt seg. Dette er et historisk etterslep vi snarest bør kvitte oss med.

Når vi denne gangen faktisk har en kompetent, kvinnelig ordførerkandidat, er fristelsen stor til å slippe en grønn stemmeseddel ned i valgurna, sjøl om den for mitt vedkommende skulle ha vært aldri så rød.  En kvinne som ordfører vil representere et etterlengtet historisk brudd.  De har klart det på Os, Tolga og Tynset.  Det er på tide også her på Røros.

Røros 25.8 2019

Ragnar Kokkvoll