Kronikk

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Vi beskytter skolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

Stiller til valg

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Alle må få være med

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

av

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Barnehage skal ikke være butikk

av

Leserinnlegg av Audun Lysbakken, Rakel Skårslette Trondal og Bjørn Salvesen

Norske foreldre og skattebetalere betaler store beløp til barnehagene hvert år. Penger som skal gå til barna. Så hvorfor ender hundrevis av millioner kroner opp i private lommer i stedet?

I disse dager stabber mange unger sine første skritt inn i barnehagene, der skal de tilbringe hverdagene de neste årene av sitt liv. Barnehagene får penger fra det offentlige, og fra foreldrene, for å ta vare på barn og bidra til å gi dem en god, lærerik og trygg barndom.  

Nylig kom nyheten om at barnehagekjeden Gnist har solgt 17 barnehager til gigantfondet Altor. Gevinsten kom på svimlende 356 millioner kroner. Altor er ingen pedagogklubb. De er store eiere innen blant annet industri, shipping og puber. Barnehagene er bare nok en investering i deres portefølje.  

Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan enorme verdier, skapt med skattefinansiert velferd og foreldrebetaling, finner veien til private lommer i stedet for til å gi barn et best mulig tilbud. 

Stadig flere barnehager ender opp i en barnehagekjede eid av store internasjonale fond. De har maksimal avkastning som øverste mål. Det er i beste fall naivt å tro at dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud. Det er store økonomiske interesser som presser på. De største kjedene omsetter årlig for over 8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.  

De enorme kommersielle barnehagene argumenterer med at de kommersielle gir mangfold i barnehagesektoren. Det er komisk når vi vet at disse gigantene sakte men sikkert presser ut ideelle private barnehager.  Det blir dermed stadig mindre mangfold i norske barnehager.  

SV har vil ha profittforbud i barnehagene. Vi har foreløpig lite støtte fra de andre partiene på Stortinget. Tvert imot vurderer nå regjeringen å innføre en etableringsrett for private barnehager. Det vil være å åpne slusene for gigantfond i velferden fullstendig, samtidig som kommunene mister muligheten til å si nei hvis kommersielle interesser kommer i veien for behovene til innbyggerne.  

Hvis det skjer vil det ta en av de viktigste oppgavene samfunnet har, å gi barna en god oppvekst, og fjerne den fra demokratisk kontroll og gi det over til markedet. Barna fortjener bedre enn at kommersielle hensyn skal få styre barnehagepolitikken.

Alle partier sier de er enige om at det ikke skal være mulig å ta ut profitt på å drive skole. Hvorfor skal det da være mulig å ta ut profitt på å ta vare på de aller minste barna? 

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti  

Rakel Skårslette Trondal, 1.kandidat Trøndelag SV

Bjørn Salvesen, 4.kandidat Trøndelag SV