I dag feirer vi 6 februar – den samiske nasjonaldagen- til minne om Daniel Mortensson, Elsa Laula Renberg og alle de andre modige og nyskapende samiske menn og kvinner som samlet seg til det første samiske landsmøtet i 1917.
De så i 1917 at nok var nok, at skulle vi, det samiske folket ikke forsvinne, assimileres, oppslukt, og bli borte i den norske majoritetsbefolkninen, så måtte noe gjøres. Vi måtte samle oss, jobbe for det som var viktig for oss som folk – for å bevare og utvikle den samiske kulturen.
Her er vi nå 108 år senere- vi er enda her, vi- et lite folk i den store verden- vi er overlevere. Sterke – litt som løvetannen som vokser gjennom asfalten- mot alle odds – vi er enda her.
Norge er et lite land, og nordmenn er et lite folkeslag – som likevel ser en nytte i sin kulturarv med stolthet og glede – med rette- som ser egen nytte i sin kulturelle overlevelse. Selv om man i den store verden egentlig er forsvinnende få.
Sånn er det også for oss samer. Vi er få. Den store verden og folkene som lever der er ikke spesielt opptatt av vår kultur, eller hva vår kultur har å bidra med i den store sammenhengen.
Men for oss er vår samiske kultur vakker, viktig, og vi har samme ønske som alle andre om at vi skal få det rommet til å eksistere, til å være de vi er, som alle nordmenn og alle andre. Vi har det samme behovet som storsamfunnet til å få dyrke og utvikle oss- og vi har samme rett til nettopp det.
Vi har en vakker og rik kultur som ikke bare har en egenverdi som alle andre kulturer, men vi har også en kultur som er nært knyttet til naturen. Vår kultur bærer med seg eldgammel tradisjonskunnskap som er gitt i arv fra generasjon til generasjon – med kunnskap om natur, dyreliv, intim kunnskap om skiftninger og svingninger i vær og vind, om overlevelse, om mangfoldet i naturen, og med en dyp respekt for at vi som mennesker er en DEL av naturmangfoldet, – vi er IKKE herrer over naturen – vi har IKKE noen fullmakt til å bygge den ned, rasere den- Vi må LYTTE til den.
I en verden der natur og miljø virker å være på et VIPPEPUNKT – Så er IKKE svaret å bygge naturen ned for å redde den. Vi kan ikke presse naturgrunnlaget enda mer for å møte et økt energibehov.
Et økt energibehov kan kun møtes med en ting: Vi må KUTTE kraftig i vårt forbruk. Å kutte i energiforbruket er ESSENSIELT – Det finnes ikke noen blankokort vi kan fortsette å dra inn i evigheten. Det finnes en grense – og den er passert!
Verdens befolkning og den norske befolkningen og mennesker med makt må begynne med å lytte til de små tilsynelatende «ubetydelige» urbefolkningene med masse kunnskap om naturen, i stedet for å utrydde kulturene med sine levesett og sin unike tradisjonskunnskap. I stedet for å tro på at det «grønne skiftet» med rasering av de siste områdene med urørt natur vil både berge jorden og flytte grensene for hva det er mulig å tyne jordkloden for.
Samisk kultur kan ikke ofres for å verken vedlikeholde energiforbruket eller for å øke det.
Vi kan ikke satse på videre vekst- kun kraftig forbrukskutt er riktig medisin!
Vi har sett Fosensaken – som et eksempel på dette.
Vi har lært at den norske stat nu anker frifinnelsen av Fosendemonstrantene.
Vi har sett at staten prøver å løse at de har dummet seg ut ved å plassere Fosenreinen i områdene fjellregionens samer ble kasta ut fra så seint som rundt 1910.
Vi har sett sinte folk, sinte politikere som ikke vil ha samer og rein inn i disse historiske samiske områdene på nytt.
Vi har sett det snakkes om penger- hva samer koster- i flere sammenhenger.
Jeg vil oppfordre både voksne og barn, politikere og andre; tenk på hva dere sier, ordene dere bruker. Vær rause- vi er flere som deler dette landet, og skal fortsette å dele det. Ta ansvar! Si ifra når dere hører fordommer og hets av samer. Husk at 3 av 4 unge samer har opplevd å å bli hetset og trakassert bare fordi de er samiske. Si ifra, ta ansvar.
Det er staten som har skapt fornorskningen, fordrivelsen, og problemene – ikke samene og ikke reindrifta.
Vi trenger en positiv majoritetsbefolkning, vi skal ha en positiv fremtid sammen, vi trenger alle de flotte positive majoritetsrørosingene, vi trenger gode venner, fordi vi er i mindretall.
OG – når det gjelder kostnader, som Per fuggelli uttalte på slutten av sitt liv – Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en følelse av at her hører jeg til.
Og jeg vil også løfte frem historiker Henry Minde sine betraktninger som bør lyttes til av alle dere voksne mennesker der ute:
Det kan hevdes at det vil ta ca 120 år fra Sametingets opprettelse før det norske stat har brukt like mye midler på å rette opp all den urett de har gjort, og har brukt like mye penger som de har brukt på å utslette den samiske kulturen gjennom fornorskningspolitikken, med DAGENS INNSATS.
– Det er ikke godt nok!
Samene er et sterkt folk- et stolt folk- vi har en vakker kultur – som skal fortsette å leve, blomstre og utvikle seg.
Vi er en del av en lang lang rekke med overlevere- som har trosset store utfordringer og på tross av alt enda finnes her- og vi skal fortsette å finnes – både i nær fremtid og i generasjoner fremover. Vi har en verdi, og vi skal fortsette å ta plass- fordi storsamfunnet og verden også trenger oss – men først og fremst fordi vi har rett til å være her.
Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin- Gratulerer med dagen!
