Kronikk

Stortingsvedtak blir vel fulgt opp?

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

For ganske nøyaktig to år siden, 21. november 2023, vedtok Stortinget at det skulle bestilles nye fjerntog til Rørosbanen. Det var et gledelig og etterlengtet vedtak for alle som er opptatt av transport på jernbane, og at også Rørosbanen utgjør en viktig del av infrastrukturen i dette landet.

Siden dette vedtaket ble gjort er det dessverre ikke bestilt et eneste nytt togsett til Rørosbanen. Samferdselsdepartementet mener at vedtaket blir fulgt opp ved at Rørosbanen overtar togsett fra Trønderbanen når den er ferdig elektrifisert. Det er kanskje først i 2032. Det er rett og slett uholdbart.

Togreisende på Rørosbanen har gjennom mange år ikke vært bortskjemt. Gamle tog med begrenset komfort og usikkerhet om det fins et fungerende toalett om bord har vært et slags kjennetegn. Det er virkelig ikke for mye forlangt å få dette bedre. 

Nye togsett vil heve reiseopplevelsen og gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Det er vi alle tjent med. Nå må Stortingets enstemmige vedtak fra november 2023 følges opp, og nye tog må bestilles så raskt som mulig. Alt annet er ikke godt nok.

Christian Elgaaen (SV)

fungerende ordfører Røros

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

av

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Tamrein på lastebil – et lite stykke norsk reindrift anno 2025

av

Kronikk av Statsforvalter Frank Jenssen og John Haakon Stensli, fungerende direktør for reindriftsavdelingen:

Den siste uka har dyretransport gått i skytteltrafikk fra Hyddmoen og Haugavollen i Brekken. 700 reinsdyr er fraktet bort fra beiteområdene og tilbake til sommerbeite. Noen dyr skal tilbake til Selbu, andre nord for Aursunden/Haugavollen, noen til Elgå og noen helt tilbake til Sverige. Dette er svært kostnadskrevende, men ett av mange tiltak for å hindre at reinsdyrene havner på innmark eller utenfor distriktsgrensa, for eksempel i Tufsingdalen. 

Beitetidene i Femund reinbeitedistrikt er fastsatt ved lov og forskrift.  I området øst for Feragen og vassdraget til Fæmund er beitetiden 1 sept. – 30.april. Vest for dette er beitetiden 15.november – 30.april. Det er altså “lov” å ha reinen sør for Vauldalsgjerdet mellom Brekken og svenskegrensa fra 1.september, men det øker også risikoen for at reinen fortsetter videre ned til blant annet Tufsingdalen og inn på innmarka der.

Grensene for mange av reinbeitedistriktene følger i liten grad reinens naturlige beitemønstre. Når vinteren begynner å melde sin ankomst, setter reinflokkene kursen bort fra sommerbeitene og mot vinterbeiteområdene. Hvis dette skjer for tidlig – typisk i oktober før det har kommet særlig med snø, går de gjerne «på ville veier» – det vil si utenfor reinbeitedistrikt og på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette kan gi grobunn for konflikt mellom bønder og reineiere. Når rein krysser grenser som ikke er naturlige grenser i terrenget, ender det ofte i uavklarte situasjoner og ekstraarbeid som krever mange ressurser. 

Reindriftsnæringen setter i verk en rekke forebyggende tiltak for å hindre at reinen havner på ville veier. 

  • Det er satt opp mange kilometer med gjerde på de mest utsatte stedene der rein ønsker å krysse. 
  • Lange sperregjerder må ha åpninger, slik at man kommer seg til boliger, hytter, dyrkamark, skog og friluftsområder. Der det er mulig, må disse åpningene ha grinder eller bommer som hindrer reinen å passere. Ofte blir disse dessverre stående åpne, og reinen smetter gjennom. Der det ikke er mulig å stenge med grind eller bom, monteres lyd-installasjoner, med lyder av bjørn eller hunder som får rein til å ta en annen vei. Der heller ikke dette er mulig, må reineierne ha turnus for å holde vakt.
  • Det kjøres trailerlaster med hundrevis av rein tilbake til sommerbeite for å hindre for tidlig tilgang til vinterbeite. 
  • Slakting starter mens reinen fortsatt er på sommerbeite, for å hindre at en for stor flokk havner på vinterbeite. Dette for å hindre overbelastning av vinterbeitene, og for å redusere mengden rein på innmark.
  • ATV, terrengsykler, snøscooter, gjeterhunder og droner brukes for å styre flokkene dit man vil ha dem. Når det blir snø og scooterføre, blir denne jobben mye enklere enn på barmark.

Når reinen først havner der den ikke skal være, bruker reindrifta veldig mye tid på blant annet å jage den bort fra dyrka mark som ikke har sperregjerder for rein, det vil si gjerder som er litt høyere enn vanlige sperregjerder. Dessverre har denne jaginga gjerne svært kortvarig effekt. Ofte tar det kort tid før reinen er tilbake på uinngjerdet innmark.

Staten bidrar med midler til konfliktdempende tiltak, som f.eks. inngjerding av dyrka mark. Dette er midler som kommer fra både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, og forutsetter enighet mellom begge parter. Inntil 90 % av gjerdekostnadene dekkes.  Mange steder lar det seg ikke gjøre å holde reinen unna innmark ved hjelp av gjeting. På disse stedene vil et innmarksgjerde i praksis være den eneste effektive løsningen. Dette vil også redusere behovet for barmarkskjøring i forbindelse med gjetingen. Omfattende kjøring fører gjerne til terrengskader. Statsforvalteren er derfor av den oppfatning at i enkelte områder bør mer av dyrkamarka gjerdes inn for å hindre potensiell skade på innmark. 

Gode snøforhold er avgjørende for å holde kontrollen på reinen når den er på vinterbeite. Mindre snø og mye mildvær har skapt store utfordringer de siste årene.  Økt hytteutbygging og andre inngrep bidrar også til vanskeligere driftsforhold for reindriftsnæringa. Det blir vanskeligere for reinen å finne beitero, og den setter raskere kursen mot vinterbeitene. Antall lastebiler med rein som kjøres nordover til sommerbeitene igjen har derfor økt i takt med hytteutbyggingen. Dette gjelder spesielt for Saanti sijte.

Bøtelegg! – hevder noen. Ja, pålegg om utdriving og eventuell tvangsmulkt er en mulighet  Statsforvalteren har, og også bruker. Slike virkemidler er mest aktuelle der det synes å mangle tilstrekkelig vilje til å holde reinen unna ulovlige beiteområder. Pålegg har imidlertid liten effekt der det ikke er manglende vilje, men heller manglende muligheter til å holde reinen der den skal være. I slike tilfeller vil ikke pålegg og tvangsmulkt føre til færre rein på områder uten beiterett. Det er da bedre å sette i verk forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre at problemet oppstår, som beskrevet over. Målet er å hindre at rein forviller seg til «forbudte» områder. Når den først har kommet dit, er det vanskelig å flytte den til et sted den kan kontrolleres, og dermed hindres i å vende tilbake dagen etter. Når det har kommet så mye snø at det går greit å kjøre snøscooter, er problemet stort sett over. Da er det fullt mulig å holde kontroll på reinen, noe vi da forventer at reindrifta gjør.

Fakta

  • I Norge er nærmere 3 300 personer tilknyttet den samiske reindriften, med rundt 215 000 dyr. 
  • Det samiske reinbeiteområdet strekker seg fra Engerdal i Innlandet i sør til det nordligste av Norge. Det sørsamiske området er sør for Saltfjellet i Nordland
  • Ca. 1/3 av det totale slaktevolumet av rein i Norge, som er på ca. 1.700 tonn, produseres sør for Nordlands-grensa. Da er ikke-samisk reindrift i områdene rundt Jotunheimen inkludert.
  • Flytting mellom årstidsbeiter – fra sommer- til vinterbeite og omvendt – er en helt sentral del av driftsformen i de fleste reinbeitedistriktene.
  • Et reindriftsår regnes fra 1.april til 31. mars, og ved reindriftsårets slutt skal det være maksimalt 9000 dyr til sammen i de to sijtene Gåebrien og Saanti.
  • Statsforvalteren i Trøndelag er reindriftsmyndighet for all reindrift i Norge sør for nordlandsgrensa.

Sammen åpner vi dører

av

av Christian Elgaaen

I dag åpner vi dører sammen i hele landet for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom. TV-aksjonen er en stor innsamlingsaksjon og informasjonskampanje som har blitt arrangert siden 1974. I år er det Atlas-alliansen som har TV-aksjonen.

Atlas-alliansen består av åtte organisasjoner av og med funksjonshemmede, og de hadde også TV-aksjonen i 1991 og 2002. 

Med penger samlet inn i TV-aksjonen vil mennesker med funksjonsnedsettelser i Ukraina, Palestina, Nepal, Zambia, Tanzania, Etiopia og Uganda få et bedre liv.  

Ved å støtte årets TV-aksjon kan du blant annet bidra til 

  • tilrettelagte skoler slik at alle får tilgang på bygninger og læringsmateriell
  • grå stær-operasjoner som forebygger blindhet
  • sørge for at funksjonshemmede får hjelpemidlene de trenger
  • kurs og opplæring, slik at flere kommer ut i arbeid
  • fjerne stigmatisering og utenforskap

Tusen takk til næringsliv, bøssebærere og frivillige som stiller opp. Husk at det også er mulig å støtte TV-aksjonen på Vipps.

Din støtte til TV-aksjonen i dag utgjør en reell forskjell for mennesker, og bidrar til inkludering, frihet og like muligheter. Tusen takk!

Christian Elgaaen

fungerende ordfører og leder for TV-aksjonskomiteen i Røros

Krasjlanding om flyplasser

av

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Den borgerlige tankesmien Civita har nylig pekt på kortbaneflyplassene som et område for kutt de mener staten bør foreta for å spare penger. Selv hevder de dette er et tiltak som kan gi økt arbeidsdeltakelse, bedre incentiver og færre vridninger i økonomien. I dette bildet mener de flere flyplasser bør legges ned, blant annet Røros og Namsos. Jeg mener det er flere store mangler i analysen fra Civita, og den fremstår mest som en regnearksøvelse. For oss som bor i distriktene – som på Røros og i Namsos – er det lett å se hva slike forslag faktisk vil innebære. Jeg vil advare sterkt mot å følge denne retningen.

Når Civita viser til lave passasjertall, overser de noen helt sentrale forhold. Røros lufthavn har vært gjennom en krevende periode med hyppige operatørbytter, konkurser og utfordringer med tåke – mye grunnet svake anbudskriterier, der særlig det siste anbudet som FrP’s samferdselsminister lyste ut var nærmest katastrofalt. Dette har naturligvis påvirket tilliten og bruken. Når rapporten konkluderer med at folk heller reiser til Værnes, stemmer nok det for den perioden da tilbudet på Røros var ustabilt. Det er ikke et argument for å legge ned flyplassen – det er et argument for å sikre stabile og seriøse aktører.

Det pekes også på at det finnes jernbane. Men vi vet at de ikke er lenge siden Dovrebanen var stengt, og Rørosbanen knapt var et alternativ for passasjertog. I et land med krevende topografi og værforhold, må vi ha flere bein å stå på. Flytilbudet er en del av det.

Flyplasstrukturen og kortbanenettet er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av en bevisst politisk prioritering: å sikre at folk kan bo og leve gode liv i hele landet. Det er derfor vi har subsidierte FOT-ruter – på samme måte som vi subsidierer tog, trikk og buss i mer sentrale strøk. Det handler om lik tilgang til tjenester, arbeid og helse – uavhengig av postnummer.

Flyplassene våre handler ikke bare om å frakte folk. De er også kritisk infrastruktur for beredskap – for helse, politi og forsvar. Røros lufthavn er en av få lengre rullebaner i Sør-Norge med ledig kapasitet. I stedet for å gjøre en regnearkøvelse, burde vi spørre: Hva er den totale samfunnsnytten? Hva betyr dette for arbeidsplasser, mobilitet og vekst?

Kortbanenettet er av største viktighet i den desentraliserte samfunnsmodellen vi har valgt i Norge. Det er ikke sløsing – det er investering i en samfunnsstruktur som gir muligheter for et godt liv i både by og land. 

Derfor bør Civitas notat legges godt ned i en skuff, og helst glemmes. 

Isak V Busch, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

av

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Mobildekning ved strømbrudd

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Vi må få bedre og lengre batteridrift på basestasjoner for mobilnettet. I forbindelse med strømbruddene i helga opplevde vi at mobildekningen etter hvert forsvant, og for mange varte denne situasjonen lenge. Dette har selvsagt et stort alvorlig potensial, knyttet til liv og helse, beredskap, sikkerhet og hverdagen vår.

Jeg har en klar forventning om, og vil jobbe politisk for at basestasjoner i kommunene i regionen blir utstyrt med batterier eller andre løsninger som kan sørge for dekning ved strømbrudd betydelig lengre enn to til fire timer. Ingen basestasjoner har etter det jeg kjenner til dette i dag. Slik kan vi ikke ha det.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) har en ordning kalt «forsterket ekom». I denne ordningen bevilges det penger over statsbudsjettet til etablering av systemer som sikrer nødstrøm i 72 timer til basestasjoner i et utvalgt område i kommunen. Slik kan både kommunens kriseledelse, innbyggere og besøkende få dekning ved langvarig strømbrudd. Holtålen og Tydal står allerede på lista over kommuner hvor dette planlegges. Det er bra, og flere kommuner må så raskt som mulig bli med.

Bevilgningene til «forsterket ekom» må styrkes fra Stortinget, slik at systemene for dette kommer på plass over hele landet så raskt som mulig. Sårbarheten og risikoen i å la denne satsningen ta svært mange år er altfor stor. I tillegg må driftstiden på basestasjoner ved strømbrudd generelt økes.

Alt dette, og enda mer, er helt nødvendig for vår felles sikkerhet og beredskap i framtida.

Christian Elgaaen

fungerende ordfører Røros kommune

Kan du klare deg ei uke uten vann, strøm og åpen butikk?

av

Av: Frank Jenssen, statsforvalter i Trøndelag:

Det har vært mye i Trøndelag nå. Droner, hacking, kvikkleire eller Amy – det handler om å være forberedt. 

Mulige droneflyging ved Ørland flystasjon. Norge deles i to etter at ei og jernbane raser ut. Strøm- og telenett slås ut etter uvær – denne gang Amy. Og hver eneste dag er det noen som prøver seg på innbrudd i nettet – ditt private eller jobben sitt.  Dette er en del av vår nye hverdag. 

En ting er at ekstremvær slår ut strøm og telefon, men i ytterste konsekvens kan det også skyldes en handling fra en fiendtlig aktør. Det samme gjelder mulig droneflyging rundt flyplasser og forsvarsanlegg. Selv om det ‘bare’ er noen som vil teste responsen vår eller se seg rundt, så er det farlig, og det forstyrrer samfunnets drift. 

Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår. Det er sannsynlig med sabotasjeaksjoner, også på norsk jord. Det sier Politiets sikkerhetstjeneste, PST, rett ut i sin nasjonale trusselvurdering for 2025. 

Enten det er fiendtlige aktører, uvær eller kvikkleireskred som setter samfunnet på prøve: Vi må være bedre forberedt! Kommuner, myndigheter og Forsvaret forbereder seg mer og øver mer. Men også vi som innbyggere oppfordres til å tenke egenberedskap. Kan du og familien klare dere en uke uten vann, strøm eller åpne butikker? 

Russlands angrepskrig mot Ukraina preger hele Europa, også Norge og Trøndelag. Både Russland og andre har et ønske om at vi som land skal miste fokus. For eksempel ved at vi blir mindre opptatt av å støtte Ukraina og mer opptatt av oss selv. De som ikke vil oss vel, prøver derfor å skape uro og usikkerhet, de tester vår årvåkenhet og de kartlegger hvordan samfunnet reagerer når de ‘prøver seg’. 

Som innbyggere og samfunn må vi ta dette på alvor – uten å skape frykt. Politiet og Forsvaret gjør sin jobb. Vår jobb som innbyggere er enklere, men likevel viktig: Følge med, varsle fra, og ellers leve livene våre som normalt. I urolige tider er det hverdagen vår vi beskytter.

At urolighetene øker på i oktober er en påminnelse med ekstra tyngde. Oktober er Nasjonal sikkerhetsmåned, en årlig kampanje som fremmer digital sikkerhet over hele Europa. Hovedbudskapet er at sikkerhet ikke bare er et spørsmål for politi og forsvar, men for oss alle –innbyggere, kommuner og næringsliv.

Men vi skal ikke gå rundt og være redde. Vi vet at Russland og andre land systematisk tester vårt og andre samfunns motstandskraft – gjennom desinformasjon, hackerangrep og kanskje også aktivitet nær kritisk infrastruktur som flyplasser, kraftanlegg eller militære områder. Vi har politi, forsvar og beredskapsmyndigheter som følger med og passer på. Hva den mulige droneaktivteten egentlig er, gjenstår å se. 

Hos Statsforvalteren i Trøndelag følger vi situasjonen tett. Vi har kontakt med politi og andre myndigheter. Kommunene jobber for å sikre at grunnleggende tjenester fungerer uansett trussel eller uvær. Vår viktigste beskjed til innbyggerne er: Ta ansvar for egen beredskap og vær en god beredskapsvenn for andre. Vær aktive øyne og ører i hverdagen og meld fra om droner eller annen mistenkelig aktivitet.

Det er ikke krig, men det er ikke helt fred heller.

Fellesskolen må være felles

av

Av Isak V Busch

Alle barn skal ha like muligheter – uavhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er, eller hva slags bakgrunn de har. Det gjør noe med et samfunn når direktørsønnen deler pult med datteren til industriarbeideren. En sterk, offentlig fellesskole bygger samhold, forståelse og tillit. Det er en av de viktigste investeringene vi gjør for framtida.

Arbeiderpartiet vil styrke denne fellesskolen. Vi vil ha mindre skjermbruk og bedre tilgang på fysiske bøker. Mer praktisk læring og mer aktive skoledager – fordi barna våre trenger det, og lærerne våre ber om det. 

Høyres svar på skolens utfordringer er blant annet å gjøre skoledagen enda lengre. Som pappa til en 2.-klassing vet jeg at skoledagen allerede er lang nok for mange av de minste. Det de trenger er mer tid til å være barn – til lek, aktivitet og praktisk læring. En skolestarter i høst vil gå to år lengre på skolen enn jeg selv gjorde, og resultatene har ikke blitt bedre av det. Da er det feil medisin å gjøre mer av det som beviselig ikke har fungert.

FRPs forslag om nivådeling i fag kan i praksis bli en A- og B-skole. Barn er ikke dumme – de merker det godt hvis de stadig plasseres på det lavere nivået. Hva gjør det med selvbildet til en 8-åring som strever med matte, men kanskje er en racer til å snekre? Slike løsninger risikerer å forsterke utenforskap og svekke troen på egne evner.

Dette rimer dårlig med FRPs bekymring for ungdomskriminalitet og rekruttering til dårlige miljøer. Det er nettopp de sårbare ungdommene – de som strever med både skole og selvbilde – som er lettest å trekke inn i feil miljøer. En god fellesskole er vårt viktigste verktøy for å forebygge utenforskap.

Jeg har selv hatt gleden av å stå i klasserom på alle trinn – fra 1. klasse til VG3. Lærerne jeg har vært kollega med brenner for jobben sin, og gjør hver dag sitt beste for å løfte elevene sine. Det disse lærerne trenger, er ikke flere politiske pekefingre. De trenger tillit. Hvor mange av oss har sterke meninger om hvordan en kirurg skal operere, eller hvordan en bilmekaniker skal gjøre jobben sin? Det er på tide at vi lar lærerne få være lærere.

Det beste vi kan gjøre for skolen er å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Gi lærerne støtteapparatet de trenger, og la dem bruke tiden sin på det de faktisk kan og som betyr mest: undervisning, relasjoner og faglig utvikling.

Vi trenger en skole som bygger mennesker – ikke bare karakterer. En skole der alle barn får muligheten til å lykkes, uansett utgangspunkt. En skole der fellesskapet står sterkt, og der ingen blir stående alene.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. 

Det handler om tillit og retning

av

11 august åpner forhåndsstemmingen, og valget er i gang. Når vi går til valgurnene, handler det i bunn og grunn om to ting: tillit og retning. Politikerne ber om din tillit til å styre landet på vegne av oss alle, og de ber om støtte til den retningen de mener er best for samfunnet vårt. Det er dette som ligger til grunn for ethvert valg – en avgjørelse om hvem vi tror kan lede oss klokt og rettferdig videre.

I valgkampens hete får enkeltsaker ofte stor og dominerende plass. Det er forståelig – konkrete saker engasjerer, skaper debatt og gir tydelige skillelinjer. Men det er også litt synd. For politikk handler om mer enn enkeltsaker. Det handler om verdier, visjoner og langsiktig retning. Det handler om hvordan vi er som samfunn, og hvordan vi ønsker å ha det.

For meg handler politikk mest av alt om tillit og retning. Tillit til at de som styrer, gjør det med omtanke og ansvarsfølelse. Retning, fordi vi alle er en del av det samme fellesskapet, og vi må spørre oss selv: hvilken vei ønsker vi at Norge skal ta?

Jeg tror på et samfunn der fellesskapet står sterkt. Et samfunn der den med sterkest rygg bærer den tyngste børa. Der vi bidrar etter evne og får etter behov. Der verdier må skapes før de kan deles. Det er en rettferdig samfunnskontrakt – en kontrakt som har tjent oss godt gjennom generasjoner. Den gir flest mulig like muligheter til å skape seg et godt liv, uavhengig av hvem man er, hvor man bor, eller hva man kommer fra. 

Før du stemmer, håper jeg du tar deg tid til å stille deg selv det viktigste spørsmålet: hvilken retning ønsker du deg for Norge? Hvem har verdiene og visjonene som best speiler dine håp for fremtiden? Hvem tror du kan styre landet vårt klokt i den tiden vi lever i – Jonas og Jens, eller Sylvi og Erna?

Uansett hva du kommer frem til, håper jeg du bruker stemmeretten din. Den er et enormt privilegium – et uttrykk for frihet, ansvar og medbestemmelse. Den må aldri tas for gitt.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.