Kronikk

Hva du kan prate med familien din om i jula

av

Kronikk av Statsforvalter Frank Jenssen og underdirektør på vergemål, Tonje Holter:

Jula er ofte høytiden da familier møtes for å skape gode opplevelser sammen. Det kan være en fin anledning til å snakke om ønsker for framtida mens dere alle er friske nok. Hva vil du skal skje med deg og dine interesser – dersom du får demens eller annen alvorlig sykdom?

Antallet framtidsfullmakter har økt markant de siste årene. Hos statsforvalteren merker vi en større pågang av spørsmål om framtidsfullmaker rundt ferie og høytider fordi mange bruker muligheten til å ta den store samtalen med sine nærmeste. Å snakke om hvordan en vil ha det i framtida, kan også bidra til å dempe framtidige konflikter. Framtidsfullmakt er noe annet enn et testamente. Den varer livet ut, og opphører når du dør.

Dette er en framtidsfullmakt

En framtidsfullmakt er en privatrettslig avtale mellom deg og den du velger til å ivareta dine interesser. Fullmakten er et alternativ til offentlig vergemål. Mange skriver en fullmakt for å sikre at en som kjenner deg godt, og som du stoler på, kan ta avgjørelsene for deg når du ikke lengre er i stand til å gjøre det selv. Det er viktig at fullmakten er tilpasset din situasjon og dine ønsker, og at den følger kravene til innhold og utforming. 

Fullmakten kan beskrive enkle ting som å betale regninger, si opp et abonnement, og melde flytting, men også mer kompliserte saker som selge hus, inngå avtale om lån, eller søke om helsetjenester du har behov for. 

Dersom du ikke lengre er i stand til å ivareta interessene dine er alternativet til en framtidsfullmakt et vergemål. Det er Statsforvalteren som oppnevner verge, og ordningen er underlagt kontroll av det offentlige. For en verge er det strenge regler rundt håndtering av midlene dine, mens en framtidsfullmakt kan åpne for mer fleksible løsninger fordi det er du sjøl som har bestemt hvordan du vil ha det hvis du blir sjuk eller skadet.

Vi får ofte spørsmål om framtidsfullmakter må stadfestes av oss før den kan tas i bruk? I utgangspunktet ikke. Kun ved salg eller overdragelse av eiendom skal statsforvalteren kontaktes for en stadfestelse. Vi har opplevd at noen banker tror det kreves en bekreftelse fra statsforvalteren rundt økonomiske spørsmål som kontotilgang eller lån. Det stemmer ikke. En framtidsfullmakt er en privatrettslig avtale og et bindende juridisk dokument. 

Krav

Fullmakten bør inneholde ditt fulle navn og fødselsnummer. Du kalles da en fullmaktsgiver og du må være fylt 18 år. Dessuten må den inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer på den som skal ta vare på dine interesser. Den kalles fullmektig, og kan være en ektefelle, et barn, en venn eller noen andre du stoler på. 

To vitner bør være til stede når fullmaktsgiver undertegner sånn at de kan bekrefte at du på dette tidspunktet er i stand til å vurdere hva som er det beste for deg. Det er vanskelig å gi føringer for alle tenkelige situasjoner. Det er derfor viktig at du velger en person du stoler på, og som kan ta de gode avgjørelsene for deg. 

Du kan beskrive hva som skal skje med dine økonomiske interesser eller eiendommer, gaver du ønsker å gi, eller opplevelser du ønsker å ha i fremtiden. Det er også mulig å gi samtykke til for eksempel GPS-sporing dersom du mister evnen til å finne frem. Dette er et dokument du og dine kan lage sammen, eller at du får hjelp av en advokat. Det finnes foreløpig ikke noe offentlig register for fullmakten. Oppbevar originalen på et trygt sted der fullmektigen eller andre vet hvor de kan finne den.

Ingen overraskelser

Når framtidsfullmakten en dag trer i kraft, skjer det fordi du på grunn av alvorlig sykdom eller svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. Da er det godt at det ikke kommer som noen overraskelse hvem som skal ta de store beslutningene for deg.  Når familien allerede har hatt den åpne samtalen, vet alle hva du ønsker, og hvem som har fått ansvaret. Det demper konflikter og skaper trygghet – både for deg og dine nærmeste. 

Bruk jula

Derfor oppfordrer vi i år til at du bruker litt av jula til nettopp dette: ta den store julesamtalen. Snakk sammen om hvordan du ønsker å ha det om livet endrer seg. Kanskje blir dette året da du får framtidsfullmakten på plass – og sørger for at alt er klart før nyttår.

Det er ingen tung eller trist samtale. Det handler om å vise omsorg, tillit og kjærlighet.

Så i år kan du legge mer under treet enn bare gaver. Du kan legge igjen trygghet – for framtida.

Av statsforvalter Fransk Jenssen og underdirektør vergemål Tonje Holter

Ordførerens appell for Unicare Røros

av

av Sadmira Buljbasic (AP)

Vi står her i dag fordi vi er opptatt av å bevare noe verdifullt og for å anerkjenne den fantastiske jobben som gjøres. Unicare er ikke bare et tilbud eller en institusjon – men et sted som har gitt mennesker håp, mestring og muligheten til å få «det gamle livet sitt» tilbake etter å ha gått gjennom sjukdom. Rehabiliteringstilbudet på Unicare Røros har i mange år vært et av de viktigste og beste tilbudene i landet og vært ledende innen sitt fagfelt. Nå står dørene i fare for å lukkes for godt. Det er en tragedie!

For bak hvert tall og hver budsjettside finnes mennesker. Mennesker som i det her tilfellet trenger rehabilitering for å komme tilbake i jobb, tilbake til hverdagen, tilbake til familiene sine. Mennesker som har funnet varme, trygghet og faglig støtte nettopp her på Røros. Midt i et lokalsamfunn som vet hva inkludering betyr.

Helse Midt kan legg ned tilbudet for å spare penger. Men med på kjøpet får de da svekket folkehelse, livskvalitet og menneskers mulighet til å leve verdige liv.
Et spesialisert og velfungerende tilbud forsvinner – et tilbud som ikke uten videre kan erstattes. Kompetanse tar tid å bygge opp! Fordi det også er knytta til folk! Folk som har røtter i lokalsamfunnet vårt her på Røros – og dem vil vi heller ikke miste!

Vi har kompetanse, ressursene og senteret her på Røros!  Når helseforetaket vender blikket bort, rammes de som trenger den her omsorgen og hjelpen aller mest.

Vi kan ikke finne oss i og godta at lønnsomhet går foran helsefaglig forsvarlighet. Vi kan ikke godta at fagmiljø bygges ned og at kompetanse forsvinner. Og vi kan ikke godta at lokalsamfunn mister arbeidsplasser og viktige funksjoner som har vært bærebjelker i mange år.

No står vi her samlet for å kreve handling, og at de ansvarlige tar sitt helhetlige ansvar på alvor! Vi vil at de ser verdien i rehabilitering- ikke som en kostnad, men som en nødvendighet og investering i mennesker. Og da skal de vite at det her tilbudet gjør en forskjell! 

La oss vise at vi ikke gir oss. At vi står opp for det som betyr noe; Helsa vår, tryggheten, og den handa vi skal rekke ut til de som har opplevd sjukdom.

Pasientene, fagfolkene og samfunnet trenger Unicare Røros! 

Stig-Arvid Leinum (R) sin appell

av

Kjære alle sammen

I dag står vi her fordi et sterkt fagmiljø på Røros står i fare.
Kreftrehabiliteringa som i årevis har gitt håp og livskvalitet til pasienter over hele Midt-Norge, blir nå rasert – ikke fordi behovet er borte, men fordi et anbudssystem har pekt en annen vei.

De som jobber her har bygd opp kompetanse, trygghet og menneskelig varme.
Nå står de igjen med usikkerhet – ikke på grunn av faglig svikt, men fordi Helse Midt-Norge styrer etter markedslogikk i stedet for helsefornuft.

Dette viser hvor galt det går når vi lar New Public Management og foretaksmodellen styre velferden.
Når helse blir et marked, blir pasienten en kostnad og ansatte en utgiftspost.
Vi mister ikke bare tilbud – vi mister trygghet, kontinuitet og lokalkunnskap.

Derfor sier vi i Rødt: Foretaksmodellen må skrotes.
Sykehus og rehabilitering er ikke markeder – det er fellesskapets ansvar.
Vi vil ha åpen, demokratisk styring av helsetjenestene, med en langtidsplan for velferden som sikrer bemanning, forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester – i Røros så vel som i Romsdal og resten av landet.

Foretaksmodellen har gjort helsevesenet mer byråkratisk, ikke bedre.
Der vi før hadde 16 direktører, har vi nå over 50 – alle med millionlønn, mens de som faktisk holder helsevesenet i gang, må betale for kaffen.
Det sier alt om hvem systemet prioriterer.

Og som om det ikke var nok: mens byråkratiet vokser, tvinges sykehusene til å ta opp lån fra staten selv – som en lånehai mot sine egne.
På få år har gjelda doblet seg fra 28 til over 60 milliarder, og rentene spiser hundrevis av millioner hvert år.
Det er penger som skulle gått til pasienter, ikke til renter.

Alt for å late som at markedsstyring fungerer.
Men det gjør det ikke – i noe så grunnleggende som helsevesenet vårt.

Så la oss si det høyt, her fra Røros: Helse er ikke butikk!

Vi må stanse anbudspolitikken og bygge et helsevesen styrt av tillit og demokratiske verdier.
Vi krever et helsevesen der fagfolk får styre fag, der velferden eies av fellesskapet, og der pasientene får trygghet framfor prislapper.
Vi har ressursene, kunnskapen og menneskene – det eneste vi mangler er politisk vilje til å sette tillit og fellesskapet først.

Det er slik vi bygger et samfunn med ekte solidaritet.

Hva er demokrati Ap?

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Det er sjelden jeg reagerer så kraftig som jeg gjør etter kommunestyremøte torsdag 27.11.25. Her fikk vi i klartekst demonstrert hvordan Ap og flere på Røros ser på folk som prøver å skape noe.

Vinterled A/S har siden 2016 jobbet av og på med en scooterled i Røros kommune. Scooterled er som kjent en kontroversiell sak med mange ulike hensyn å ta. Og det er helt legitimt å være i mot innholdet i det som enkelte har utarbeidet.  

En orientering om sitt arbeid er ikke noe farlig, men kun en styrke for demokratiet at folk får komme til kommunestyret å holde en orientering av hva de har gjort. Det som nå er skummelt med en avvisning av så uskyldig som en orientering er at vi begynner å nærme oss noe farlig. Nemlig noe som kan ligne på diktatur. Der man ikke tåler å høre meninger som man ikke er enig i.

Her er det folk og næringsdrivende på Røros som har brukt enorme summer og tid på å jobbe med en slik sak. De får ikke engang komme å holde en orientering om sitt arbeid fordi noen mener dette er reklame. Hvilken behandling er dette av folk som har et initiativ.?

Det som også er graverende her er at de fikk beskjed av en tidligere Ap-ordfører at han var positiv og at han gjerne ville at de skulle fremme en sak til politisk behandling. Nå får de ikke en gang komme og orientere kommunestyret ifølge deler av Ap og noen til Dette er mildt sagt frekt.

Jeg varsler herved omkamp av vedtaket som er gjort 27.11 og kommer til å ta det så langt det er mulig. Ikke nødvendigvis for at kommunestyret skal vedta en led, men av respekt for folk og de som tar initiativ til noe. Respekten for demokratiet 

Skal vi legge oss på en slik linje må vi slutte med all orientering fordi det kan bli oppfattet som reklame.

Unicare på Røros må bestå

av

Leserinnlegg fra Jørgen Berg

Den 24.11.2025 kunne vi lese at SVs Christian Elgaaen gikk ut og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare på Røros. Unicare er en privat aktør innen spesialisthelsetjenesten. SV nasjonalt har sagt at de vil fase ut private aktører fra helsetjenestene våre. Har SV gått bort fra denne linjen? 

Uansett er det veldig flott at SV nå er enige med Høyre i denne saken! Unicare representerer et mangfold i det offentlig finansierte helsetilbudet, og er en viktig aktør i vår region med kompetansearbeidsplasser. Her må vi håpe at lokale, tverrpolitiske initiativ seirer!

Allerede i mai var Høyres stortingskandidater ute i blant annet Retten og Rørosnytt og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Det er spesielt synd dersom det kompetente, etablerte miljøet på Unicare rives nå, i en tid der vi lever stadig lengre og behovet for rehabilitering blir tilsvarende større.

Høyres linje har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Da må det offentlige samarbeide med både private, ideelle og frivillige aktører for å få et best mulig behandlingstilbud og for å sikre at de som har krav på hjelp, får hjelpen raskest mulig. Dette må naturligvis være finansiert av det offentlige. Under Solberg-regjeringen ble også fritt behandlingsvalg innført, fram til Støre-regjeringen avviklet den i 2023. Fritt behandlingsvalg var en ordning som ga pasientene et større mangfold i tilbudet og kortere ventetider, ved at private aktører skulle tas mer aktivt i bruk. 

Jørgen Berg,

Foreningsleder Røros Høyre

Saken vi ikke omtalte

av

Leder skrevet av Tore Østby (Redaktør i Rørosnytt)

Denne uken har Rørosnytt som eneste lokale medieaktør unnlatt å skrive om saken som ble den store snakkisen, og som ble slått opp i landets største aviser.

Saken dreier seg om Lillian Sandnes sin Facebookpost med et AI-generert bilde av en buss i ei gate.

Det er vanlig at vi i Rørosnytt unnlater å skrive om saker vi får nyss om, og andre ganger slår vi dem opp stort, og følger opp med flere saker. I alle tilfeller gjøres en journalistisk vurdering.

Vi vurderer sakene opp mot gitte nyhetskriterier som vesentlighet, aktualitet, konflikt, identifikasjon og sensasjon. For å være en nyhetssak må minst to av nyhetskriteriene være oppfylt. Da vi ble kjent med saken var det slik vi vurderte det bare nyhetskriteriet Sensasjon som var klart oppfylt.

Media skal være kritisk, og det mest underliggende er at når vi er kjent med en nyhet, skal vi skrive om den. “Vær varsomplakaten” definerer grenser.

Vi ble kjent med det AI-genererte bildet etter at flere hadde skrevet om det. Et langt liv i media har lært oss å være ekstra varsomme med å “jage i flokk”. Når noe er mye omtalt, er det mindre viktig å skrive om det, og ekstra grunn til å være varsom.

Det som er hele saken er at Lillian Sandnes gjorde en tabbe. Hun hadde ikke tilgang til bildet hun ønsket seg, og valgte å be AI om hjelp. Hjelpen var bildet, som fikk noen til å reagere kraftig. Jeg vil si oppsiktsvekkende kraftig, selv om Julemarkedets omdømmefokus er å være genuin.

Syre er et slenguttrykk for det hallusinasjonfrembringende narkotiske stoffet LSD. For meg var det åpenbart at denne glippen ikke har sammenheng med bruk av narkotika. Overskriften som er brukt i flere medier er etter min mening uhørt. 

Media har en viktig funksjon i å være vaktbikkje. Vi skal avdekke alvorlige feil. Det betyr ikke at det vår plikt å hamre inn at det aldr kan gjøres feil. Det er menneskelig å feile, og alle har vi gjort feil.

Da Lillian Sandnes fjernet Facebook-posten med det AI-genererte bildet, og la seg flat, forelå det ikke lenger noen grunn til å hente fram de mest brutale formuleringene og beskyldningene.

Det er ikke medias oppgave å mobbe.

Når alt dette er sagt, vil jeg også si at hver enkelt redaksjon gjør sin egen journalistiske vurdering. Jeg har full respekt for at andre redaksjoner vurderte dette helt annerledes enn oss.

Rørosnytts mantra fra starten har vært og er: Vi skal speile Rørossamfunnet slik det er, hverken verre eller bedre enn det er.

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Stortingsvedtak blir vel fulgt opp?

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

For ganske nøyaktig to år siden, 21. november 2023, vedtok Stortinget at det skulle bestilles nye fjerntog til Rørosbanen. Det var et gledelig og etterlengtet vedtak for alle som er opptatt av transport på jernbane, og at også Rørosbanen utgjør en viktig del av infrastrukturen i dette landet.

Siden dette vedtaket ble gjort er det dessverre ikke bestilt et eneste nytt togsett til Rørosbanen. Samferdselsdepartementet mener at vedtaket blir fulgt opp ved at Rørosbanen overtar togsett fra Trønderbanen når den er ferdig elektrifisert. Det er kanskje først i 2032. Det er rett og slett uholdbart.

Togreisende på Rørosbanen har gjennom mange år ikke vært bortskjemt. Gamle tog med begrenset komfort og usikkerhet om det fins et fungerende toalett om bord har vært et slags kjennetegn. Det er virkelig ikke for mye forlangt å få dette bedre. 

Nye togsett vil heve reiseopplevelsen og gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Det er vi alle tjent med. Nå må Stortingets enstemmige vedtak fra november 2023 følges opp, og nye tog må bestilles så raskt som mulig. Alt annet er ikke godt nok.

Christian Elgaaen (SV)

fungerende ordfører Røros

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

av

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Tamrein på lastebil – et lite stykke norsk reindrift anno 2025

av

Kronikk av Statsforvalter Frank Jenssen og John Haakon Stensli, fungerende direktør for reindriftsavdelingen:

Den siste uka har dyretransport gått i skytteltrafikk fra Hyddmoen og Haugavollen i Brekken. 700 reinsdyr er fraktet bort fra beiteområdene og tilbake til sommerbeite. Noen dyr skal tilbake til Selbu, andre nord for Aursunden/Haugavollen, noen til Elgå og noen helt tilbake til Sverige. Dette er svært kostnadskrevende, men ett av mange tiltak for å hindre at reinsdyrene havner på innmark eller utenfor distriktsgrensa, for eksempel i Tufsingdalen. 

Beitetidene i Femund reinbeitedistrikt er fastsatt ved lov og forskrift.  I området øst for Feragen og vassdraget til Fæmund er beitetiden 1 sept. – 30.april. Vest for dette er beitetiden 15.november – 30.april. Det er altså “lov” å ha reinen sør for Vauldalsgjerdet mellom Brekken og svenskegrensa fra 1.september, men det øker også risikoen for at reinen fortsetter videre ned til blant annet Tufsingdalen og inn på innmarka der.

Grensene for mange av reinbeitedistriktene følger i liten grad reinens naturlige beitemønstre. Når vinteren begynner å melde sin ankomst, setter reinflokkene kursen bort fra sommerbeitene og mot vinterbeiteområdene. Hvis dette skjer for tidlig – typisk i oktober før det har kommet særlig med snø, går de gjerne «på ville veier» – det vil si utenfor reinbeitedistrikt og på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette kan gi grobunn for konflikt mellom bønder og reineiere. Når rein krysser grenser som ikke er naturlige grenser i terrenget, ender det ofte i uavklarte situasjoner og ekstraarbeid som krever mange ressurser. 

Reindriftsnæringen setter i verk en rekke forebyggende tiltak for å hindre at reinen havner på ville veier. 

  • Det er satt opp mange kilometer med gjerde på de mest utsatte stedene der rein ønsker å krysse. 
  • Lange sperregjerder må ha åpninger, slik at man kommer seg til boliger, hytter, dyrkamark, skog og friluftsområder. Der det er mulig, må disse åpningene ha grinder eller bommer som hindrer reinen å passere. Ofte blir disse dessverre stående åpne, og reinen smetter gjennom. Der det ikke er mulig å stenge med grind eller bom, monteres lyd-installasjoner, med lyder av bjørn eller hunder som får rein til å ta en annen vei. Der heller ikke dette er mulig, må reineierne ha turnus for å holde vakt.
  • Det kjøres trailerlaster med hundrevis av rein tilbake til sommerbeite for å hindre for tidlig tilgang til vinterbeite. 
  • Slakting starter mens reinen fortsatt er på sommerbeite, for å hindre at en for stor flokk havner på vinterbeite. Dette for å hindre overbelastning av vinterbeitene, og for å redusere mengden rein på innmark.
  • ATV, terrengsykler, snøscooter, gjeterhunder og droner brukes for å styre flokkene dit man vil ha dem. Når det blir snø og scooterføre, blir denne jobben mye enklere enn på barmark.

Når reinen først havner der den ikke skal være, bruker reindrifta veldig mye tid på blant annet å jage den bort fra dyrka mark som ikke har sperregjerder for rein, det vil si gjerder som er litt høyere enn vanlige sperregjerder. Dessverre har denne jaginga gjerne svært kortvarig effekt. Ofte tar det kort tid før reinen er tilbake på uinngjerdet innmark.

Staten bidrar med midler til konfliktdempende tiltak, som f.eks. inngjerding av dyrka mark. Dette er midler som kommer fra både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, og forutsetter enighet mellom begge parter. Inntil 90 % av gjerdekostnadene dekkes.  Mange steder lar det seg ikke gjøre å holde reinen unna innmark ved hjelp av gjeting. På disse stedene vil et innmarksgjerde i praksis være den eneste effektive løsningen. Dette vil også redusere behovet for barmarkskjøring i forbindelse med gjetingen. Omfattende kjøring fører gjerne til terrengskader. Statsforvalteren er derfor av den oppfatning at i enkelte områder bør mer av dyrkamarka gjerdes inn for å hindre potensiell skade på innmark. 

Gode snøforhold er avgjørende for å holde kontrollen på reinen når den er på vinterbeite. Mindre snø og mye mildvær har skapt store utfordringer de siste årene.  Økt hytteutbygging og andre inngrep bidrar også til vanskeligere driftsforhold for reindriftsnæringa. Det blir vanskeligere for reinen å finne beitero, og den setter raskere kursen mot vinterbeitene. Antall lastebiler med rein som kjøres nordover til sommerbeitene igjen har derfor økt i takt med hytteutbyggingen. Dette gjelder spesielt for Saanti sijte.

Bøtelegg! – hevder noen. Ja, pålegg om utdriving og eventuell tvangsmulkt er en mulighet  Statsforvalteren har, og også bruker. Slike virkemidler er mest aktuelle der det synes å mangle tilstrekkelig vilje til å holde reinen unna ulovlige beiteområder. Pålegg har imidlertid liten effekt der det ikke er manglende vilje, men heller manglende muligheter til å holde reinen der den skal være. I slike tilfeller vil ikke pålegg og tvangsmulkt føre til færre rein på områder uten beiterett. Det er da bedre å sette i verk forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre at problemet oppstår, som beskrevet over. Målet er å hindre at rein forviller seg til «forbudte» områder. Når den først har kommet dit, er det vanskelig å flytte den til et sted den kan kontrolleres, og dermed hindres i å vende tilbake dagen etter. Når det har kommet så mye snø at det går greit å kjøre snøscooter, er problemet stort sett over. Da er det fullt mulig å holde kontroll på reinen, noe vi da forventer at reindrifta gjør.

Fakta

  • I Norge er nærmere 3 300 personer tilknyttet den samiske reindriften, med rundt 215 000 dyr. 
  • Det samiske reinbeiteområdet strekker seg fra Engerdal i Innlandet i sør til det nordligste av Norge. Det sørsamiske området er sør for Saltfjellet i Nordland
  • Ca. 1/3 av det totale slaktevolumet av rein i Norge, som er på ca. 1.700 tonn, produseres sør for Nordlands-grensa. Da er ikke-samisk reindrift i områdene rundt Jotunheimen inkludert.
  • Flytting mellom årstidsbeiter – fra sommer- til vinterbeite og omvendt – er en helt sentral del av driftsformen i de fleste reinbeitedistriktene.
  • Et reindriftsår regnes fra 1.april til 31. mars, og ved reindriftsårets slutt skal det være maksimalt 9000 dyr til sammen i de to sijtene Gåebrien og Saanti.
  • Statsforvalteren i Trøndelag er reindriftsmyndighet for all reindrift i Norge sør for nordlandsgrensa.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.