Læhkoe Biejjine gajhkh dovnesh – Gratulerer med dagen alle sammen

I dag feirer vi 6 februar – den samiske nasjonaldagen-  til minne om Daniel Mortensson, Elsa Laula Renberg og alle de andre modige og nyskapende samiske menn og kvinner som samlet seg til det første samiske landsmøtet i 1917.
De så i 1917 at nok var nok, at skulle vi, det samiske folket ikke forsvinne, assimileres, oppslukt, og bli borte i den norske majoritetsbefolkninen, så måtte noe gjøres. Vi måtte samle oss, jobbe for det som var viktig for oss som folk – for å bevare og utvikle den samiske kulturen. 

Her er vi nå 108 år senere- vi er enda her, vi- et lite folk i den store verden- vi er overlevere. Sterke – litt som løvetannen som vokser gjennom asfalten- mot alle odds – vi er enda her. 

Norge er et lite land, og nordmenn er et lite folkeslag – som likevel ser en nytte i sin kulturarv med stolthet og glede – med rette-  som ser egen nytte i sin kulturelle overlevelse. Selv om man i den store verden egentlig er forsvinnende få. 

Sånn er det også for oss samer. Vi er få. Den store verden og folkene som lever der er ikke spesielt opptatt av vår kultur, eller hva vår kultur har å bidra med i den store sammenhengen. 

Men for oss er vår samiske kultur vakker, viktig, og vi har samme ønske som alle andre om at vi skal få det rommet til å eksistere, til å være de vi er, som alle nordmenn og alle andre. Vi har det samme behovet som storsamfunnet til å få dyrke og utvikle oss- og vi har samme rett til nettopp det. 

Vi har en vakker og rik kultur som ikke bare har en egenverdi som alle andre kulturer, men vi har også en kultur som er nært knyttet til naturen. Vår kultur bærer med seg eldgammel tradisjonskunnskap som er gitt i arv fra generasjon til generasjon – med kunnskap om natur, dyreliv, intim kunnskap om skiftninger og svingninger i vær og vind, om overlevelse, om mangfoldet i naturen, og med en dyp respekt for at vi som mennesker er en DEL av naturmangfoldet, – vi er IKKE herrer over naturen – vi har IKKE noen fullmakt til å bygge den ned, rasere den- Vi må LYTTE til den. 

I en verden der natur og miljø virker å være på et VIPPEPUNKT – Så er IKKE svaret å bygge naturen ned for å redde den. Vi kan ikke presse naturgrunnlaget enda mer for å møte et økt energibehov. 

Et økt energibehov kan kun møtes med en ting: Vi må KUTTE kraftig i vårt forbruk. Å kutte i energiforbruket er ESSENSIELT – Det finnes ikke noen blankokort vi kan fortsette å dra inn i evigheten.  Det finnes en grense – og den er passert! 

Verdens befolkning og den norske befolkningen og mennesker med makt må begynne med å lytte til de små tilsynelatende «ubetydelige» urbefolkningene med masse kunnskap om naturen, i stedet for å utrydde kulturene med sine levesett og sin unike tradisjonskunnskap. I stedet for å tro på at det «grønne skiftet» med rasering av de siste områdene med urørt natur vil både berge jorden og flytte grensene for hva det er mulig å tyne jordkloden for. 

Samisk kultur kan ikke ofres for å verken vedlikeholde energiforbruket eller for å øke det. 

Vi kan ikke satse på videre vekst- kun kraftig forbrukskutt er riktig medisin!

Vi har sett Fosensaken – som et eksempel på dette. 

Vi har lært at den norske stat nu anker frifinnelsen av Fosendemonstrantene. 

Vi har sett at staten prøver å løse at de har dummet seg ut ved å plassere Fosenreinen i områdene fjellregionens samer ble kasta ut fra så seint som rundt 1910. 

Vi har sett sinte folk, sinte politikere som ikke vil ha samer og rein inn i disse historiske samiske områdene på nytt. 

Vi har sett det snakkes om penger- hva samer koster- i flere sammenhenger. 

Jeg vil oppfordre både voksne og barn, politikere og andre; tenk på hva dere sier, ordene dere bruker. Vær rause- vi er flere som deler dette landet, og skal fortsette å dele det. Ta ansvar! Si ifra når dere hører fordommer og hets av samer. Husk at 3 av 4 unge samer har opplevd å å bli hetset og trakassert bare fordi de er samiske. Si ifra, ta ansvar. 

Det er staten som har skapt fornorskningen, fordrivelsen, og problemene – ikke samene og ikke reindrifta. 

Vi trenger en positiv majoritetsbefolkning, vi skal ha en positiv fremtid sammen, vi trenger alle de flotte positive  majoritetsrørosingene, vi trenger gode venner, fordi vi er i mindretall. 

OG –  når det gjelder kostnader, som Per fuggelli uttalte på slutten av sitt liv – Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en følelse av at her hører jeg til. 

Og jeg vil også løfte frem historiker Henry Minde sine betraktninger som bør lyttes til av alle dere voksne mennesker der ute: 

Det kan hevdes at det vil ta ca 120 år fra Sametingets opprettelse før det norske stat har brukt like mye midler på å rette opp all den urett de har gjort, og har brukt like mye penger som de har brukt på å utslette den samiske kulturen gjennom fornorskningspolitikken, med DAGENS INNSATS.

Hanne Kristine Svinsås Magga holdt dagens tale, og Marianne Penta var dagens artist. De to trakk veldig mye folk til markeringen av samenes nasjonaldag på Nilsenhjørnet i dag. Foto: Tore Østby

 – Det er ikke godt nok!

Samene er et sterkt folk- et stolt folk- vi har en vakker kultur – som skal fortsette å leve, blomstre og utvikle seg.

Vi er en del av en lang lang rekke med overlevere- som har trosset store utfordringer og på tross av alt enda finnes her- og vi skal fortsette å finnes – både i nær fremtid og i generasjoner fremover. Vi har en verdi, og vi skal fortsette å ta plass- fordi storsamfunnet og verden også trenger oss – men først og fremst fordi vi har rett til å være her. 

Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin- Gratulerer med dagen! 

Det var mye folk på Nilsenhjørnet i dag under markeringen av samenes nasjonaldag. Foto: Tore Østby

Senterpartiet kastet Rørosbonden ut av landet. Hvordan er det mulig? 

Kronikk av Lemma Desta

I de siste dagene har Senterpartiet seilt i avisoverskriftene. Partiet bryter regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Striden sies å være uenighet om energipolitikk. Jeg har begrenset kunnskap om norsk og europeisk energipolitikk og samarbeid. Senterpartiets avgjørelse om å bryte regjeringssamarbeidet når partiets politiske kjernesak står på spill, er ikke uventet. Det er bra at politiske partier tør å ta vanskelige valg, stå for noe de tror på og leve etter konsekvensene av det. Da kommer det avslørende spørsmålet til Senterpartiet: Hvordan kan et bonde- og bygdeparti kaste ut den mest velintegrerte krigsflyktningen og lengeværende asylsøkeren, grisbonden og gårdeieren, Rørosingen Nagga Hilemichael, etter 23 år i Norge? Det kan hende flere i SP-ledelsen på alle nivåer og medlemmene ikke har hørt denne rystende historien. 

Først må jeg si noen ord om norsk jordbruk, gårder og bygder. Jeg selv er bondesønn og kommer fra et tradisjonelt bonde- og bygdesamfunn i den sørlige delen av Etiopia. Bønder og bygder er livslinjen eller blodet for lokalsamfunn og landet som helhet. Fra matproduksjon til oppbevaring av naturressurser som skog og rent vann, til beredskap, er det bøndene og distriktene som holder Norge i gang og ved like. Industri og bysamfunn kunne ikke overlevd en dag uten bygdene. Hver gang jeg kjører i det skjønne eventyrlandet Norge og dets bygder, føler jeg naturen og min egen barndom nær. Bygder og bønder bidrar til å opprettholde de naturnære og sjelelig oppløftende ressursene vi har. Det er trist å lese de dramatiske tallene og trendene om norsk gårdsbruk. Jeg antar dette er SPs viktigste sak, nemlig å berge og bevare norsk jordbruk.

Sett i dette lyset gir det ingen mening at SP kaster ut Rørosbonden Nagga Hilemichael. Nagga kom til Norge som asylsøker i 2002. Han flyktet hjemmefra i Nordvest-Etiopia for 35 år siden under borgerkrigen (1974-1991). Som mindreårig krigsflyktning ankom han Sudan, hvor han ble registrert hos FNs høykommissær for flyktninger. Derfra, av redsel for represalier, flyktet han videre til Egypt og etablerte seg for godt i Libya. Det gikk bra i Libya de første årene. Han skaffet seg ID-papirer, selv om han måtte droppe sitt kristne navn til fordel for et muslimsk for å unngå forfølgelse. Men etter hvert endret situasjonen seg i Libya. Folk med mørkere hudfarge begynte å bli objekter for kategorisk og rasistisk vold. Av frykt for livet solgte han alt han eide, skaffet seg billett via smuglere og kom til Europa og Norge. I 2002 søkte han asyl med sitt opprinnelige navn. Han ble intervjuet via en tolk for å fortelle sin asylgrunn, men intervjuet fanget ikke mesteparten av hans historie. Dermed endte saken i avslag, og asylklageinstansen opprettholdt avslaget. Siden har han prøvd utallige ganger med omgjøringsbegjæringer. Det fikk han aldri. Når norsk asylsystem begynner med vedtak som kaster tvil over troverdigheten, da er løpet kjørt. Det er som en dom med eller uten berettigede grunner. I asylsaker kommer tvilen staten til gode, og bevisbyrden legges mer på asylsøkeren. Så brukes statens institusjonelle makt brukes med all kraft i det vedtas sanksjoner som utvisning inkludert varige innreise forbud.

Nagga fikk arbeidstillatelse i de første årene mens asylsaken var under behandling. Hans dyktige og iherdige innsats ble bemerket hos den lokale møbelfabrikken hvor han jobbet. Jobbtilbudet utvidet seg, og han ble ansatt. I mange år jobbet han og betalte skatt. I 2012 stiftet han eget firma, og senere kjøpte han en gård. Han meldte seg inn i Norsk Bondelag og begynte å produsere gris til Nortura. Fra vedproduksjon til brøyting, fra små jobber innen håndverk, maling, bygg, flis og gulv, kombinert med gris, etablerte Nagga seg som en god bonde og godt integrert Rørosing/Osing.

Mens den overveldende majoriteten av asylsøkere som får opphold i Norge flytter til hovedstaden og større byer der mange med samme kulturelle bakgrunn bor, valgte Nagga å bli boende i Røros og valgte den utradisjonelle veien. Nagga er en krigsflyktning og asylsøker som ble en norsk bonde på ei bygd. For en flott og utrolig solskinnshistorie som kan være til inspirasjon og eksempel for mange.  Men dessverre arresteres Nagga brutalt 30. oktober 2024.  Etter tre måneders fengsling på Trandum, er han nå deportert til Etiopia brutalt og tomhendt på ny og tvungen flukt etter 35 år.  Det fryktes for Naggas liv.   Hvordan kan dette skje under bonde og bygde partiets vakt?  Dette ikke samsvare med paritetsprogram og tankegang. SPs troverdighet som bygd og bonde parti står på prøve.  Det er ikke skam å snu.  Nagga hører hjemme i Norge på gården sin.  

Fortvilende urettferdighet

Kronikk av Lemma Desta

Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.

De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).

I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.

Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.

Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.

Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.

Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.  

For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet?  Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten. 

Rørosbanen er redningen nok en gang

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Seksuelle overgrep blant unge må på agendaen

Kronikk av Nok. Trondheim Senter mot seksuelle overgrep Rachel Vorren – daglig leder og Charlotte Utseth Røyrvik – faglig veileder:

I en skoleklasse med russ, har seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene vært utsatt for voldtekt. Halvparten av de utsatte for voldtekt var under 18 år da det skjedde. Dette er en kunnskap kommunene i Trøndelag må ta inn over seg når de utvikler nye tjenester til innbyggerne sine. 

Regjeringen anerkjenner at arbeidet med å bekjempe voldtekt i Norge ikke har vært godt nok.

Dette sa justisminister Emilie Enger Mehl i fjor, da hun fikk overlevert Voldtektsutvalgets rapport som beskriver myndighetenes manglende innsats mot voldtekt (NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem).

Ungdommene våre er mest utsatt
Rapporten viser at omfangstallene på voldtekt og overgrep i Norge er så store at alarmen burde gått for lenge siden. En overlege på overgrepsmottaket i Oslo kaller dette en «stille epidemi». Allikevel ser vi at innsatsen for å forebygge seksuelle overgrep rundt om i landet, er tilfeldig og for liten. 

Vi ser også at flere kommuner mangler kompetanse eller kapasitet til å hjelpe dem som trenger det. Det håper vi norske kommunepolitikere vil ta tak i – når ikke nasjonale politikere setter tilstrekkelig fokus på dette. Dette er vårt ønske til våre kommunepolitikere: 

Bygg kompetanse i tjenestene deres. Kontakt oss i Nok. Trondheim, så deler vi gjerne av kunnskapen vår om ettervirkningene av overgrep. 

Sørg for at kommunen har et godt samarbeid med overgrepsmottaket og at dere har en samarbeidsavtale med Nok.-senteret i regionen deres. 

Vi som er tett på
I disse dager har Nok.-sentrene i hele landet en kampanje der vi prøver å nå de unge, som vi vet er mest utsatt for overgrep. 

Nok.-sentrene er et hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep, og vi erfarer i økende grad at unge er usikre på hva som er greit og ikke når det kommer til sex. 

Overskridende sex er ikke noe nytt, men det er kanskje nytt at kvelningssex er den første seksuelle erfaringen man har som fjortenåring? Vi erfarer at grensene mellom vold og sex har blitt mindre tydelige enn de har vært tidligere.   
 
Stadig flere som kommer til overgrepsmottakene og Nok.-sentrene har samtykket til sex, der de ikke har forstått hva de har sagt ja til. Flere unge kommer til oss med historier om å ha opplevd et stort press om å ha sex før de selv har vært klar for det.

Partneren har kanskje vært mye eldre eller i en maktposisjon, eller selv trodd at vold er en naturlig del av sex. Det kan være vanskelig å sette grenser for hva man ønsker.
 

Bortforklaringer
Vi i Nok. Trondheim ser at overgrepserfaringen kan få store konsekvenser. Noen må eksempelvis gå på skole sammen med en som har utsatt en for seksuelle overgrep. Mange får sterke fysiske og psykiske reaksjoner som kan gå utover hverdags- og arbeidslivet.

I etterkant av et overgrep kan tvilen og skammen hos dem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep vokse seg veldig stor. Dette hindrer dem i å søke hjelp og vurdere det som skjedde med dem som et overgrep: 

Jeg var nok for full. Han hørte nok ikke at jeg sa nei. Hun skjønte nok ikke helt hva jeg ville. Jeg glemmer det nok til slutt.  

Vi oppfordrer de som har blitt utsatt om å oppsøke hjelp, enten i skolehelsetjenestene, studenthelsetjenestene eller på et Nok.-senter i nærheten. 

For at hjelpen skal være tilgjengelig for de utsatte trenger vi politikere som prioriterer at denne hjelpen skal finnes i alle kommuner. 

Kor skal vi reis? Til Norge

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Forsvar sykelønna

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Full lønn ved sykdom er en helt grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv. Det skal virkelig ikke straffe seg økonomisk å være syk. Vi trenger også i framtida en ordning som bidrar til et inkluderende og trygt arbeidsliv for alle, ikke en ordning som kan føre til større forskjeller i samfunnet og mellom arbeidstakere. 

Alle arbeidstakere i dette landet har denne rettigheten, og den kom ikke av seg sjøl. Lenge hadde ansatte i det offentlige gode ordninger for lønn ved sykdom, mens mange i privat næringsliv ikke hadde denne tryggheten. I 1978 ble dette heldigvis endret, slik at ordningen ble rettferdig og omfatter alle arbeidstakere. 

Kutt i sykelønna vil ramme mange, men ekstra hardt vil det gå utover lavtlønte og de som ikke kan jobbe hjemmefra ved sykdom. Helsepersonell, butikkansatte, bussjåfører og renholdere, for å nevne noen, må på jobb.

Det er selvsagt helt nødvendig og riktig å jobbe bredt for å redusere sykefraværet, fremme godt arbeidsmiljø og god helse. Det gjør vi ikke ved å redusere sykelønna. Sykelønnsordninga er helt grunnleggende i et rettferdig arbeidsliv og en solid velferdsstat.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros

Ombygging av Røros legesenter må stoppes!

Leserinnlegg av Gunn Merete Prytz og Per Arne Gjelsvik

Ombygging av Røros legesenter må stoppes! Laboratoriet er uegnet. Kommunestyret er mangelfullt informert.

I juni 24 vedtok Røros kommunestyre å ta opp lån for å bygge om og modernisere Røros Legesenter. Vedtaket ble gjort med stemmene til SV/AP. En samlet opposisjon stemte mot fordi vi mente det nye bygget var for trangt og uhensiktsmessig og at det ikke var økonomisk forsvarlig. Det var heller ingen hast. Flertallet begrunnet sitt syn blant annet med at Røros sykehus hadde uttrykt et sterkt ønske om at nybygget skulle huse et felles laboratorium for kommunelegetjenesten og Røros sykehus. Dette skulle være framtidsrettet og være det første trinnet i en senere utvidet og banebrytende samhandlingsløsning. Det ble oppgitt at sykehuset hadde behov for å flytte ut laboratoriet sitt og bruke de frigitte arealer til nye poliklinikker til beste for befolkningen.

Kommunestyret har senere blitt informert om at legesenterets ansatte har vært med i prosessen. Disse har hele tida hevdet at bygget ble for trangt. Administrasjon og ordfører forklarte at de var hørt, men ikke bønnhørt og at fasilitetene var «gode nok». 

Fasit er at det nye laboratoriet er på 33 m2; bare 2 m2 større enn det som var for lite for kommunelegetjenesten i det gamle bygget. Arealbehovet for et felles laboratorium er trolig 70-90m2. De ansatte ved Røros legesenter har ikke blitt respektert for faglige innvendinger; fagansvarlig ved laboratoriet har ikke nådd fram med sin kunnskap om nødvendig arealbehov. Det er heller ikke funnet tiltrengt venteromsplass til polikliniske lab. -pasienter.

Ledelsen ved St Olavs laboratorium i Trondheim har vært på befaring på Røros og konkludert med at det ikke er mulig å oppfylle bestillingen om et framtidsrettet, felles laboratorium slik lokalene framstår. Konklusjonen etter møtet i den felles arbeidsgruppa, er at samdrift og samlokalisering må skrotes. De går videre med å formalisere og utvikle det samarbeidet som alt finnes.

Røros Venstre mener bygginga av legesenteret nå må settes på pause da en vesentlig gevinst ved bygginga ikke kan hentes ut.  Det må så raskt som mulig sees på løsninger der målet om felles laboratorium blir realisert. Kommunestyret, de ansatte ved Røros legesenter og innbyggerne i kommunen må få en umiddelbar forklaring på hva som har skjedd. Den forklaringen bør helst være god…

Røros 081124  

Gunn Merete Prytz, Røros Venstre

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Rørospolitikerne engasjerer seg for Nagga

Partilederne i Arbeiderpertiet SV, Venstre, Rødt, Røroslista, Senterpartiet og Høyre har skrevet et felles åpent brev der de ber om at Nagga Hailemichael får bli på Røros. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved hjemmet sitt på Høsøien natt til torsdag i forrige uke, og sitter internert på Trandum. Planen er at han skal sendes ut av Norge, etter å ha levd her som papirløs flyktning i 22 år.

Under kan du lese brevet fra Rørospolitikerne.

Vedrørende tvangsutsendelse av Nagga Hailemichae

Nagga Hailemichael er innbygger i Røros kommune. Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig – mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.


Natt til torsdag forrige uke ble Hailemichael pågrepet i sitt eget hjem, og sitter nå på Trandum i påvente av videre saksbehandling. Han er en av 21 etiopoere som ble begjært
tvangsutsendt av Norge tidligere i år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler
ikke utsendelser til Etiopia på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

Vi er sterkt bekymret for hva som blir Hailemichaels videre skjebne om han nå sendes ut av
Norge, og vekk fra det livet han samvittighetsfullt og møysommelig har bygget seg på Røros.

Asylsøknader skal vurderes individuelt, og UNHCRs uttalelser bør veie tungt.
Vi har forståelse for at vi må ha et lovverk og et system for å håndtere flyktninger, men
mener denne saken er et eksempel på at det finnes mangler ved dagens ordninger, som i
denne saken konkret gir utslag som ikke synes rimelige.

Vi mener Nagga Hailemichael har
blitt behandlet på en uverdig måte, og ønsker at det skal komme på plass en amnestiløsning som muliggjør at mennesker som Nagga får mulighet til å bli i landet, og fortsette å leve det livet som er bygget opp i fred.


Med hilsen
Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune
Henrik Grønn
Gruppeleder Røros Arbeiderparti
Christian Elgaaen
Varaordfører i Røros kommune og gruppeleder Røros SV
Kristoffer Tamnes
Gruppeleder Røros SP
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder Røros Høyre

Per Arne Gjelsvik
Gruppeleder Røros Venstre
Stig Arvid Leinum
Gruppeleder Røros Rødt
Mattis Danielsen
Gruppeleder Røroslista

Trist og meningsløs utsendelse

Det er en utrolig trist dag idag. Arrestasjonen av Nagga viser flykninge og asyl politikken til regjeringen på sitt grusomste.

Nagga er en stor ressurs for sitt lokalsamfunn. Han rives opp og kastes ut. Det er rått og brutalt.  Jeg var på besøk hos Nagga på Høsøien for en liten stund siden, og det var nettopp dette som vi alle var redde for.

Det var en arrestasjon som ikke skulle skje. Dette opprører meg sterkt.  Anbefalingene fra FNs flyktningeorganisasjon UNHCR er soleklare og står fortsatt fast. De fraråder retur til utrygge områder i Etiopia. Og de fraråder intern flukt. Dette ser norske utlendingsmyndigheter glatt bort fra. 

Nagga er dessverre ikke eneste etiopier som kastes ut nå. Det skjer med fler etiopiere.  Vi er sterkt bekymret for at en rask retur er i strid med våre internasjonale forpliktelser. Utkastelsen kan også være i strid  med våre nasjonale bestemmelser om bruk av stornemnd i saker som er i strid med UNHCR landspesifikke anbefalinger.

Vi er enig med NOAS sine mange anmodninger om en ny behandling av saker der flyktningene som har vært lenge i Norge og fått en sterk tilknytning til lokalsamfunnet bør få sakene sine vurdert på nytt. Her foreligger det sterke menneskelige hensyn som tilsier at man burde sett på saken på nytt.  Sv vil fortsette å jobbe med denne saken og jobbe for å få en menneskelig flyktinge og asylpolitikk. 

Hilde M Gaebpie Danielsen 1. stortingsvara Sv