Historie

I år fyller Hitterdal kapellkirke 60 år. Jubileet ble markert med gudstjeneste og kirkekaffe søndag 20. oktober.

På 1920-tallet ble det snakket en del i Hitterdalen om å få en egen gravplass. Det var Brekken eller Røros som var nærmeste. I 1922 ble det gravplass i Hitterdalen. Når kirkegården ble laget var det rundt 30 familier i området. Etter hvert kom ønske om noe bedre enn et klokketårn. Tårnet stod omtrent der tårnet til kapellet står nå. Det var et hvitt tårn med ei klokke oppi.

Kikki Dahl var kona til ingeniøren som var i gruvene rundt Feragen. Paret bodde i ingeniørboligen. Midt under krigen ga Kikki kr 5000,-, som startkapital til kirkebyggingen i Hitterdalen.

Det neste som skjedde i prosjektet var at det ble kalt sammen til et møte i Solheim ungdomshus. Daværende sogneprest Andersen Sunde innkalte til møtet, og fikk satt i gang jobbing og det ble valgt en komite som skulle sette i gang med å samle inn penger via basar. I tillegg glødet sogneprest Konrad Oudenstad for prosjektet. Til Brekken kom det ny hjelpeprest, Kaare Granøyen Rogstad. Han satte i gang en stor jobb for å få i gang byggingen av fjellfolkets egen kirke. I 1956 ble det oppnevnt en kapellkomite i Brekken Menighetsråd, Hitterdal hørte til under der på den tiden. Da sto det kr 18 800,- på kontoen Hitterdal kapellkirke.

Det ble også sendt ut en del brev til ulike plasser. Høsten 1955 skrev presten Rogstad til sin venn presten Wilhelm Throndsen i Oslo og fortalte om sin fattige bygd som ønsket en kirke. Throndsen satte hele brevet inn i bladet «Vår kikre». Anna Cecilie Løvenskiold satt på Mallorca og leste bladet. Hun likte dette, og Trondsen fikk beskjed om å komme til Hitterdalen 3. påskedag i 1956 for personlig overlevering av gaven på kr 20 000,-. I tillegg kom hun over en krusifiks i Italia, som hun kjøpte og fikk sendt oppover. Krusifiksen henger oppe i kirkerommet i dag. Man vet ikke hvor gammel eller hvor verdifull den er.

Grunnarbeidet ble satt i gang høsten 1957, og alt murverk var ferdigstøpt før «vinna» startet våren etterpå. I 1958 begynte tømmermester Kjellmark å tømre kirken ute i Gjøsvika. Av sysselsettingsmidler fikk en 35% i Gjøsvika og 80% da den ble reist i Hitterdalen.

Fredag 25.september 1959 ble kirken innviet. Selve kirken har 100 sitteplasser, i galleriet er det 30 sitteplasser. Orgelet var gammelorgelet fra Brekken. Den historiske dagen var preget av varme helt fra prosesjonen kom skridende opp gjennom midtgangen for ved skriftlesning og bønn å vigsle det lille tømmerhus til kirke. Etterpå var det festlig middag for bygdefolk og innbudte i ungdomshuset. Deretter var det ettermiddagsmøtet i kirken med gaver og gratulasjoner. Dagens høydepunkt var kanskje da et lite barn ble båret til dåpen.

I 1962 avsluttet byggenemnda arbeidet sitt. Da hadde de brukt kr 153 000,- og en dugnad verdsett til kr 25 000,-. Senere fikk kapellet flomlys av Brekken kraftlag. I 1969 ble et nytt Groth-orgel tatt i bruk. Det kostet nesten 36 000 kroner. Det orgelet som er i kapellkirken i dag kom inn i 1980. Det er ifra Snertingdal orgelfabrikk.

Smeden Kjell Valseth i Djupsjølia har smidd smijernsting som er i kirkerommet, bl.a. lysgloben, lysestaker og prosesjonskorset. Klokken i tårnet er fra 1784, den har hengt på Kongens gruve. Når kapellet ble innviet i 1959 eksisterte fortsatt Røros Kobberverk, de lånte gruvklokka til kapellet i evig tid.

De fleste konfirmasjoner har vært i sammen med konfirmantene i Brekken kirke, men i enkelte årskull har det vært mange nok konfirmanter til at det har vært ønskelig å ha konfirmasjonen i Hitterdal. Det har variert fra en person til seks konfirmanter. 14.mai 2005 ble det konfirmert seks ungdommer i Hitterdal kapell.

Det var en tradisjon lenge med messe der speiderne i Brekken deltok. Det har vært et snitt på 7 – 8 gudstjenester for året i kapellet. Hver høst blir det arrangert Blomstergudstjeneste. Det er ei skolestart-gudstjeneste, alle som begynner i skolen blir invitert til å delta på gudstjenesten. De får utdelt ei bok og et arbeidshefte. Siden 2014 har gudstjenesten vært i Hitterdal, felles for hele Røros kommune. 3. juni 2015 var Biskop Tor Singsaas på besøk. I sommer var det åpen kirke fire søndager i juli. En person fra menighetsrådet var tilstede.

I dag, på julaften er det gudstjeneste i Hitterdal kapell.

Kilde: Avtroppende leder for Hitterdal menighetsråd, Ola Arvid Feragen, og heftet «Hitterdal kapell 50 år».

Her er glimt fra Hitterdal kapell, blant annet fra markeringen av 60-årsjubileet:

I 1839 ble Amneus Boghandel etablert på Røros. Amneus Boghandel er Norges eldste bokhandel med sammenhengende drift i 180 år. Hovedbokhandelen ligger i Domussenteret. Men 180 års drift på Røros ble feiret med gjenåpning av butikkdrift i lokalene i Kjerkgata 25. Butikken ble åpnet under årets Nattåpent 12. juli. 

Driverne av butikken, Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold har sett på bilder fra butikken og tatt frem igjen gammel innredning gjennom 180 år. De ønsker å gjenskape noe av den gamle boghandelen som hadde alt fra bøker, bilder, gaver, leker, inventar og sild til suvenir, vin og mjød. En god gammeldags krambu.

Larskroken

Butikken har en hyggelig kaffekrok som har fått navnet «Larskroken». Kroken har fått navnet etter knut sin bestefar som hette Lars og som kom inn i historien til bokhandelen for rundt 100 år siden, og Knut sin bror Lars som var sjef for butikken tidligere.

– Larsbror var veldig glad i å sitte og prate med folk med en kaffekopp, så dette passet godt, sier Mona Mobæk Strømmevold.

Larsbror er også med på veggen i en figur som han fikk på 50-årsdagen, sin laget av keramiker Per Sverre Dahl.

I Larskroken har de prøvd å fremskaffe miljøet som det var i leiligheten i Amneusgården, med speil, duker og gamle familiebilder.

Butikkinnredning

I butikken er det god gammeldags butikkinnredning. Foreløpig er det ikke kjøpt noe ny innredning. De har plukket frem igjen innredning fra 180 års historie. Gamle reoler, skuffer som brukes som hyller, og en gammel kjøpmannsdisk. Det er tatt inn presser fra tiden det var bokbinderi i bedriften.

Det gamle pakkhuset på eiendommen får æren for at den gamle butikkinnredningen er blitt tatt vare på. Der har både varer og inventar har stått lagret. Det er god plass der, og det er ikke blitt kastet alt for mye opp gjennom tiden. Det er Mona og Knut glade for nå.

Krambua

For å få på plass butikken har det blitt lest mye historie. Da Carl Zacharias Amneus startet opp i 1839, hadde Proviantgården sluttet med å ha utsalg, og det ble åpnet opp for at man med handelsbrev kunne starte butikk i gata på Røros. Røros Kobberverk var forpliktet til å ha alt som lokalbefolkningen behøvde til enhver tid. Så i Amneusgården var det krambu med bl.a. kaffe, te, sild, øl, vin og mjød. I tillegg ønsket Sakarias å ha en nisjebutikk i bøker.

– Da vi åpnet opp igjen her nå, så er det en krambu og nisjebutikk med bøker. Vi har lokale bøker, litt bestselgere, og litt av alt ellers, sier Mona.

Vareutvalget innrettes etter årstiden. Om sommeren har de suvenir. Andre deler av året er det fokus på andre ting. Butikken skal være spennende hele året. Bør Børson-skiltet er med inn i butikken og står i lekeavdelingen. Der er det mye treleker.

Ei annonse som stod i Fjeld-Posten i 1886 inspirer til mye av vareutvalget hos krambua i Amneusgården. Det skal også undersøkes hva som kan gjøres for å ta inn f.eks sild og fisk, som det stod i annonsen at butikken hadde i 1886.

– Røros er så heldige at vi har mange fine butikker, og veldig få er kjederelatert. I tiden vi går inn i nå, er det mange fine julebutikker. Amneusgården skal også komme inn i den rekken. Det er mange særegne, spesielle butikker på Røros, det er det som gjør det så unikt. Det håper vi også at vår butikk skal bli et eksempel på. Oppfordringen blir: Ta turen til Røros og Amneusgården, sier Knut og Mona.

Tilbakemeldinger

Det har bare vært positive tilbakemeldinger på krambua. Det virker som folk synes det er bra at de har flyttet tilbake til gata, og tatt igjen lokalene til det det skal være. Nå stemmer det endelig med skiltet og hva man finner i butikklokalet.

Mona og Knut bestemte seg for å gjøre dette prosjektet når lokalene ble ledige.

– Er det ikke nå vi skal ta igjen gammelbutikken i gata? sa Mona til Knut. Det hadde vært en drøm som de hadde snakket om i mange år. Etter tre uker med 20 timers arbeidsdager kunne de åpne til Nattåpent.

Jul

Mona og Knut gleder seg til årets julehandel og Julemarkedet. De gleder seg til å pakke inn julegaver. Da de var små, gledet de seg til å pakke opp julegavene. Nå er gleden å pakke dem inn. I butikken ligger det en spennende gammel, uåpnet pakke. Pakken er innpakket i gråpapir med hyssing rundt, og den ble funnet på pakkhuset. Mona og Knut har ikke åpnet pakken og vet ikke hva den inneholder.

– Vi håper vi får til en trivelig annerledes julebutikk, sier Mona.

Det er flere lokale bokutgivelser før jul i år, som Mona og Knut tror kommer til å ligge under juletreet. Bl.a. Odd Langen sin bok «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». Ei bok som har utgangspunkt i Brekken – Stugudalområdet kom også ut først på november. Amund Spangen har gitt ut bok om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.

Under årets Julemarked kommer forfatter Bjørn Brænd og nissetegner Kjell E. Midthun til butikken. De har nettopp gitt ut juleboken Røros. Nisser, hus og tun.

Mona og Knut skal lage fin julestemning i butikken. De har et håp om å få inn et ordentlig juletre. Butikklokalet har en ovn, og under advent- og juletiden skal det fyres opp i den. Det blir også juletre utenfor butikken.

– Man kan bli en liten tanke ydmyk når man tenker på at i de lokalene her, har Rørosingen antagelig kjøpt en og annen julegave i alle år siden 1839. Det er mange ledd bakover som har fått gaver som er pakket inn her, sier Knut.

Ved disken står den gamle papirrull-holderen, som trolig er fra tiden da butikken ble startet opp. I tillegg til å være butikk er krambua også en liten attraksjon, som gir et lite innblikk i handelshistorien på Røros. Etter hvert skal det komme opp skilt med informasjon om hva kundene ser av historiske ting i butikken. Bla. med årstall på butikkinventar og hva det ble brukt til. Skiltet blir på både norsk og engelsk. Når Mona og Knut har tid, er de med folk rundt i butikken og viser og forteller.

På veggene henger det mange svart/hvitt-bilder. Bilder som bl.a. viser hvordan det var i butikken før i tiden, og hvordan det var i Kjerkgata når det var bensinstasjon der. Det er også bilder av tidligere drivere.

Suvenir

Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men hos Amneusgården i Kjerkgata er suvenir populært. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer, ønsker Mona og Knut å ha lokale suvenirer. Garn fra Evavollen er populært hos strikkedamer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau.

– Det er en fantastisk suvenir. Ikke minst for de som har veldig god peiling på garn, sier Mona.

Som eneste på Røros har krambua i Amneusgården produkter fra firmaet Dritt forbanna. Det er bl.a. kjøttsauser, eddiker og marmelade.