Historie

I 1839 ble Amneus Boghandel etablert på Røros. Amneus Boghandel er Norges eldste bokhandel med sammenhengende drift i 180 år. Hovedbokhandelen ligger i Domussenteret. Men 180 års drift på Røros ble feiret med gjenåpning av butikkdrift i lokalene i Kjerkgata 25. Butikken ble åpnet under årets Nattåpent 12. juli. 

Driverne av butikken, Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold har sett på bilder fra butikken og tatt frem igjen gammel innredning gjennom 180 år. De ønsker å gjenskape noe av den gamle boghandelen som hadde alt fra bøker, bilder, gaver, leker, inventar og sild til suvenir, vin og mjød. En god gammeldags krambu.

Larskroken

Butikken har en hyggelig kaffekrok som har fått navnet «Larskroken». Kroken har fått navnet etter knut sin bestefar som hette Lars og som kom inn i historien til bokhandelen for rundt 100 år siden, og Knut sin bror Lars som var sjef for butikken tidligere.

– Larsbror var veldig glad i å sitte og prate med folk med en kaffekopp, så dette passet godt, sier Mona Mobæk Strømmevold.

Larsbror er også med på veggen i en figur som han fikk på 50-årsdagen, sin laget av keramiker Per Sverre Dahl.

I Larskroken har de prøvd å fremskaffe miljøet som det var i leiligheten i Amneusgården, med speil, duker og gamle familiebilder.

Butikkinnredning

I butikken er det god gammeldags butikkinnredning. Foreløpig er det ikke kjøpt noe ny innredning. De har plukket frem igjen innredning fra 180 års historie. Gamle reoler, skuffer som brukes som hyller, og en gammel kjøpmannsdisk. Det er tatt inn presser fra tiden det var bokbinderi i bedriften.

Det gamle pakkhuset på eiendommen får æren for at den gamle butikkinnredningen er blitt tatt vare på. Der har både varer og inventar har stått lagret. Det er god plass der, og det er ikke blitt kastet alt for mye opp gjennom tiden. Det er Mona og Knut glade for nå.

Krambua

For å få på plass butikken har det blitt lest mye historie. Da Carl Zacharias Amneus startet opp i 1839, hadde Proviantgården sluttet med å ha utsalg, og det ble åpnet opp for at man med handelsbrev kunne starte butikk i gata på Røros. Røros Kobberverk var forpliktet til å ha alt som lokalbefolkningen behøvde til enhver tid. Så i Amneusgården var det krambu med bl.a. kaffe, te, sild, øl, vin og mjød. I tillegg ønsket Sakarias å ha en nisjebutikk i bøker.

– Da vi åpnet opp igjen her nå, så er det en krambu og nisjebutikk med bøker. Vi har lokale bøker, litt bestselgere, og litt av alt ellers, sier Mona.

Vareutvalget innrettes etter årstiden. Om sommeren har de suvenir. Andre deler av året er det fokus på andre ting. Butikken skal være spennende hele året. Bør Børson-skiltet er med inn i butikken og står i lekeavdelingen. Der er det mye treleker.

Ei annonse som stod i Fjeld-Posten i 1886 inspirer til mye av vareutvalget hos krambua i Amneusgården. Det skal også undersøkes hva som kan gjøres for å ta inn f.eks sild og fisk, som det stod i annonsen at butikken hadde i 1886.

– Røros er så heldige at vi har mange fine butikker, og veldig få er kjederelatert. I tiden vi går inn i nå, er det mange fine julebutikker. Amneusgården skal også komme inn i den rekken. Det er mange særegne, spesielle butikker på Røros, det er det som gjør det så unikt. Det håper vi også at vår butikk skal bli et eksempel på. Oppfordringen blir: Ta turen til Røros og Amneusgården, sier Knut og Mona.

Tilbakemeldinger

Det har bare vært positive tilbakemeldinger på krambua. Det virker som folk synes det er bra at de har flyttet tilbake til gata, og tatt igjen lokalene til det det skal være. Nå stemmer det endelig med skiltet og hva man finner i butikklokalet.

Mona og Knut bestemte seg for å gjøre dette prosjektet når lokalene ble ledige.

– Er det ikke nå vi skal ta igjen gammelbutikken i gata? sa Mona til Knut. Det hadde vært en drøm som de hadde snakket om i mange år. Etter tre uker med 20 timers arbeidsdager kunne de åpne til Nattåpent.

Jul

Mona og Knut gleder seg til årets julehandel og Julemarkedet. De gleder seg til å pakke inn julegaver. Da de var små, gledet de seg til å pakke opp julegavene. Nå er gleden å pakke dem inn. I butikken ligger det en spennende gammel, uåpnet pakke. Pakken er innpakket i gråpapir med hyssing rundt, og den ble funnet på pakkhuset. Mona og Knut har ikke åpnet pakken og vet ikke hva den inneholder.

– Vi håper vi får til en trivelig annerledes julebutikk, sier Mona.

Det er flere lokale bokutgivelser før jul i år, som Mona og Knut tror kommer til å ligge under juletreet. Bl.a. Odd Langen sin bok «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». Ei bok som har utgangspunkt i Brekken – Stugudalområdet kom også ut først på november. Amund Spangen har gitt ut bok om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.

Under årets Julemarked kommer forfatter Bjørn Brænd og nissetegner Kjell E. Midthun til butikken. De har nettopp gitt ut juleboken Røros. Nisser, hus og tun.

Mona og Knut skal lage fin julestemning i butikken. De har et håp om å få inn et ordentlig juletre. Butikklokalet har en ovn, og under advent- og juletiden skal det fyres opp i den. Det blir også juletre utenfor butikken.

– Man kan bli en liten tanke ydmyk når man tenker på at i de lokalene her, har Rørosingen antagelig kjøpt en og annen julegave i alle år siden 1839. Det er mange ledd bakover som har fått gaver som er pakket inn her, sier Knut.

Ved disken står den gamle papirrull-holderen, som trolig er fra tiden da butikken ble startet opp. I tillegg til å være butikk er krambua også en liten attraksjon, som gir et lite innblikk i handelshistorien på Røros. Etter hvert skal det komme opp skilt med informasjon om hva kundene ser av historiske ting i butikken. Bla. med årstall på butikkinventar og hva det ble brukt til. Skiltet blir på både norsk og engelsk. Når Mona og Knut har tid, er de med folk rundt i butikken og viser og forteller.

På veggene henger det mange svart/hvitt-bilder. Bilder som bl.a. viser hvordan det var i butikken før i tiden, og hvordan det var i Kjerkgata når det var bensinstasjon der. Det er også bilder av tidligere drivere.

Suvenir

Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men hos Amneusgården i Kjerkgata er suvenir populært. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer, ønsker Mona og Knut å ha lokale suvenirer. Garn fra Evavollen er populært hos strikkedamer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau.

– Det er en fantastisk suvenir. Ikke minst for de som har veldig god peiling på garn, sier Mona.

Som eneste på Røros har krambua i Amneusgården produkter fra firmaet Dritt forbanna. Det er bl.a. kjøttsauser, eddiker og marmelade. 

J.Engzelius & Søn AS på Stjørdal har fått utsettelse til 6.desember 2019 for å gjennomføre pålegg om istandsetting jf. kulturminneloven § 17, første ledd. Tidligere i høst fikk J.Engzelius & Søn AS pålegg fra Trøndelag Fylkeskommune, kulturadministrasjonen som betegner situasjonen for Finnegården og Litjtrøa som prekær, og påla strakstiltak for å sikre de vernede bygningene.

I påleggsbrevet heter det at skader på murverk i fjøsbygningen, som trolig har oppstått i senere tid, gjør at muren må stabiliseres og at eventuell løs stein må fjernes eller sikres. I påleggsbrevet varsler fylkeskommunen at det vil bli gitt tilskudd til renoveringsarbeidet. 

– Dersom muren plutselig raser ut, kan det være fare for liv og helse for forbipasserende i Finneveta, og murverket må sikres på en tilfredstillende måte sånn at en potensielt farlig situasjon unngås, heter det i påleggsbrevet.

Trøndelag Fylkeskommune gjør i utsettelsesbrevet spesielt oppmerksom på at dersom fristen ikke overholdes, vil Trøndelag fylkeskommune la arbeidet utføres på eiers bekostning, jf. kulturminneloven § 16, annet ledd.

-Dere har ved flere anledninger anført at selskapet J Engzelius & Søn AS er i en utfordrende økonomisk situasjon, og at dere derfor ikke kan bekoste den pålagte istandsettingen av bygningsmassen selv. Vi ber om at dere oversender dokumentasjon på selskapets økonomiske situasjon, da særlig dokumentasjon av bruttoinntekter og skattbar inntekt, eller annen relevant informasjon for å underbygge utsagnet. Tall både fra årsregnskapet 2018 samt resultat per 3. kvartal 2019 kan oversendes. Vi ber om at dokumentasjonen bekreftes av revisor. Dette må oversendes fylkeskommunen innen 20.11.2019, står det i utsettelsesbrevet fra Trøndelag Fylkeskommune.

Fylkeskommunen har gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å utbedre muren i fjøset. Det forutsettes at det brukes kvalifiserte håndverkere til jobben. Det er også gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for eiendommen Litjtrøa, som også eies av J.Engzelius & Søn AS. Her må tak settes i stand på grunn av lekkasjer og skader. Også i hovedbygningen er det skader på taket. I hovedbygningen må det sikres og tettes taktekkingen i området rundt lekkasjepunkter på østfløyen, og sette i stand takrenner og nedløp.

Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.

I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.

På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.

Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.

– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .

Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.

– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.

Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.

Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.