Historie - Rørosnytt.no

Kulissebyen Røros

søndag, 1 desember 2019, 9:51søndag, 1 desember 2019, 7:00 av Tove Østby

Røros er et populært sted for film og TV-innspillinger. I mars i år ble julelysene tent i gata, da det skulle spilles inn scener til Netflix-serien «Hjem til jul», som er en orginalserie fra Netflix. I tillegg til julepyntet gate ble det plassert et stort juletre nederst i gata, og ved Plattingen ble det rigget til julemarked.

Hjem til jul har premiere torsdag 5.desember. Da blir det ‘spark—in’ og premiere på Nilsenhjørnet. Premieren er på ettermiddagen på åpningsdagen til årets Julemarked. Her blir det mulighet til å se de to første episodene av Hjem til jul. Det skal lages et snø-amfi og ha en felles visning med høy julestemning og lav glam-faktor.

Hjem til jul

Hjem til jul er en serie på seks halvtimelange episoder med Ida Elise Broch i hovedrollen som Johanne. Det er en romantisk dramakomedie hvor hovedpersonen står mellom sine egne ambisjoner for livet og de sosiale forventningene til partner og barn. Johanne gir seg selv 24 dager på å finne en kjæreste som hun kan ta med seg hjem til jul.

Utmark

I september foregikk det opptak til TV-serien «Utmark» i området rundt Øvre Storwartz. Utmark er en ukonvensjonell dramakomedie som finner sted i en liten norsk bygd, litt nord for ingenmannsland.

En sau er bitt i hjel på beite. En hund har rømt. En kone forlater sin mann. Slik begynner hevnspiralen, som omfatter en hel bygd.
En friluftelskende spritsmugler, en konfliktsky lensmann, en alkoholisert sauebonde, en gudsforaktende pastor, en sørgende hallik…alle kjenner alle i dette lille, isolerte hjørnet av landet. En optimistisk skolelærer flytter til bygda, og ser frem til en ny start i livet. Men stemningen er merkelig og vill her oppe i nord. Og på et lite sted, går det ikke alltid bra for utenforstående…

Serien i åtte deler er skapt og skrevet av danske Kim Fupz Aakeson (En ganske snill mann, Kraftidioten) og regissert av islandske Dagur Kári (Voksne mennesker, The Good Heart, Historien om den sjenerte giganten). Utmark er produsert av Finn Gjerdrum og Stein Kvae fra Paradox og er en originalproduksjon fra HBO Europe.

Eli Sjursdotter

Røros har ved flere innspillinger blitt brukt som kulisser. «Eli Sjursdotter», en svart/hvit-film etter en roman av Johan Falkberget ble spilt inn i 1938. 31.oktober samme år hadde filmen norsk premiere på Eldorado kino i Oslo. Eli Sjursdotter ble spilt av den norsk/svenske skuespillerinnen Sonja Wigert. Hun spilte inn over 30 spillefilmer i perioden 1934 til 1960. Under 2.verdenskrig var hun spion. Fra 1941 samarbeidet hun med motstandsbevegelsen og fra 1942 var hun svensk spion med dekknavnet «Bill». Målet hennes var å frigi faren fra Grini, og sikre utreisetillatelse for broren Knut Wigert som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Det har vært flere innspillinger i Røros av Johan Falkbergets romaner. «Den fjerde nattevakt» ble spilt inn for Fjernsynsteateret i 1960. «An-Magritt» med Liv Ullmann i hovedrollen ble spilt inn i 1969.

Pippi Langstrømpe

I 1968 ble de første episodene av Pippi Langstrømpe feirer jul spilt inn på Røros. Vinterscener ble spilt inn bl.a. i Sleggveien og på Flanderborg. Mange har nok barndomsminner om den store snøballen som Pippi sende i vei etter tyvene nedover Sleggveien. Den første Pippi-episoden ble vist på Svensk TV 8. februar 1969.

Jul i Blåfjell

Adventskalenderen «Jul i Blåfjell» ble filmet på Røros i 1999, serien ble sendt første gang før jul samme året. Veien til Blefjell gikk opp Sleggveien. Under Gullruten 2000 ble serien kåret til beste TV-drama. I tillegg fikk et album med musikk fra serien Spellemannprisen for 1999. Dette ble en populær adventsserie og ble sendt på NRK før jul flere ganger.

Skuespillere som spilte i serien var bl.a. Monna Tandberg – Dronning Fjellrose, Espen Skjønberg – Erke, Ekko-Ekko – Nils Ole Oftebro, Blåfar – Paul Ottar Haga, Turte – Suzanne Paalgård, Tvilling – Mikkel Gaup, Mjøltyt – Jon Skolmen, Molte – Erik Hivju, Kåre Eyolf Olsen Jr. – Geir Kvarme, Mamsen – Grete Kausland og Lillegutt – Johannes Joner.

Andre innspillinger som har vært i Røros er bl.a:

1970 – «En dag i Ivan Densovitsj´liv». Basert på boken «En dag i Ivan Densovitsj´liv» av Alexander Isajevitsj Solsjenitsyn. En «fangeleir» som ble bygd ute på myra ved Storwartz skulle forestille Sibir.

1973 – «Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen. Jane Fonda hadde rollen som Nora.

1997 – TV-produksjonen «Disney Time»

1998 – «Siberia», nederlandsk komedie.

Historisk kilde: Artikkelen «Film og TV» på www.bergstaden.org.

Håndverksstipend til tidligere ansatt i Uthusprosjektet

onsdag, 27 november 2019, 21:04 av Tove Østby

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Aleksander Fjellvang mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for den store innsatsen han legger ned for å lære om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.

– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort. Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til å jobbe målrettet over tid, forteller Hanne Kristin Jakhelln, nestleder i Kulturminnefondet, som delte ut prisen til Fjellvang under kulturminnekvelden på Oppdal turisthotell onsdag kveld.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Fjellvang har jobbet på prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet, blant dem seterstua til Nils Petter Hårstad på Vesle Orkelsjø.

Brenner for faget

Aleksander Fjellvang er tømrer og har tatt videreutdanning i bygningsvern. Han har arbeidet med verneverdige og fredede bygg i åtte år, de fem første av årene i Uthusprosjektet på Røros. Det var der han oppdaget, lærte og fikk interesse for gamle bygg og tradisjonelle håndverksteknikker.

Fjellvang bor og arbeider i Oppdal, hvor han har bodd i fire år. Sommeren 2016 startet han som selvstendig tømrer i Oppdal Laft og Restaurering, hvor han får benyttet den tradisjonelle arbeidsteknikken på prosjekter med høyløer og stabbur.

Fjellvang ble nominert av sin kone, Edel Thyve Fjellvang. I nominasjonen skriver hun: «Aleksander brenner virkelig for å ta vare på gamle bygg, og at de blir restaurert identisk med slik de opprinnelig var bygget.»

Om håndverksstipendet:

Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.

Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.

15 håndverkere var nominert til håndverkerstipendet 2019.

Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Edel Aas og Terje Marstein, som med iver og entusiasme har tatt vare på en helt unik kulturarv i Gudbrandsdalen ved å sette i stand den gamle gården Gardsøi i Vågå.

Tidligere mottakere av håndverksstipendet:

Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)

Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)

Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)

Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)

Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)

Tilbake der det startet

onsdag, 27 november 2019, 19:43 av Tore Østby

I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.

Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.

Forfulgt av nye skolebygg

søndag, 24 november 2019, 20:06 av Tore Østby

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Utsettelse for istandsetting av Finnegården

fredag, 22 november 2019, 11:52 av Tove Østby

J.Engzelius & Søn AS på Stjørdal har fått utsettelse til 6.desember 2019 for å gjennomføre pålegg om istandsetting jf. kulturminneloven § 17, første ledd. Tidligere i høst fikk J.Engzelius & Søn AS pålegg fra Trøndelag Fylkeskommune, kulturadministrasjonen som betegner situasjonen for Finnegården og Litjtrøa som prekær, og påla strakstiltak for å sikre de vernede bygningene.

I påleggsbrevet heter det at skader på murverk i fjøsbygningen, som trolig har oppstått i senere tid, gjør at muren må stabiliseres og at eventuell løs stein må fjernes eller sikres. I påleggsbrevet varsler fylkeskommunen at det vil bli gitt tilskudd til renoveringsarbeidet.

– Dersom muren plutselig raser ut, kan det være fare for liv og helse for forbipasserende i Finneveta, og murverket må sikres på en tilfredstillende måte sånn at en potensielt farlig situasjon unngås, heter det i påleggsbrevet.

Trøndelag Fylkeskommune gjør i utsettelsesbrevet spesielt oppmerksom på at dersom fristen ikke overholdes, vil Trøndelag fylkeskommune la arbeidet utføres på eiers bekostning, jf. kulturminneloven § 16, annet ledd.

-Dere har ved flere anledninger anført at selskapet J Engzelius & Søn AS er i en utfordrende økonomisk situasjon, og at dere derfor ikke kan bekoste den pålagte istandsettingen av bygningsmassen selv. Vi ber om at dere oversender dokumentasjon på selskapets økonomiske situasjon, da særlig dokumentasjon av bruttoinntekter og skattbar inntekt, eller annen relevant informasjon for å underbygge utsagnet. Tall både fra årsregnskapet 2018 samt resultat per 3. kvartal 2019 kan oversendes. Vi ber om at dokumentasjonen bekreftes av revisor. Dette må oversendes fylkeskommunen innen 20.11.2019, står det i utsettelsesbrevet fra Trøndelag Fylkeskommune.

Fylkeskommunen har gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å utbedre muren i fjøset. Det forutsettes at det brukes kvalifiserte håndverkere til jobben. Det er også gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for eiendommen Litjtrøa, som også eies av J.Engzelius & Søn AS. Her må tak settes i stand på grunn av lekkasjer og skader. Også i hovedbygningen er det skader på taket. I hovedbygningen må det sikres og tettes taktekkingen i området rundt lekkasjepunkter på østfløyen, og sette i stand takrenner og nedløp.

Falkberget ba Aagot brenne brevene

mandag, 9 desember 2019, 11:47torsdag, 21 november 2019, 19:07 av Tore Østby

Hans Svenne er ute med ny bok om Johan Falkberget, og denne gangen tar han for seg Falkbergets kanskje vanskeligste år. Dikterhøvdinen var enda en dikterspire, og flere brev skrevet til skuespillerinnen Ågot Didriksen tyder på at en aldri så liten forelskelse kanskje truet ekteskapet. Boka er gitt ut på Fjellheimen forlag.

Hans Brenne er ute med sin tredje bok om Falkberget. Boka heter «Johan Falkberget – avgjørende år, og tar for seg en periode i livet fra 1907 – 1922. I den perioden var det Kristiania som var Falkbergets base. Svenne har gått grundig til verks, blant annet i Oslo kommunes registre. Der har han funnet svar på hvor Falkberget bodde, og når han flyttet mellom de forskjellige stedene.

Brev Johan Falkberget skrev til skuespilleren Ågot Didriksen har også fått en sentral plass i boka. Falkberget ba i Ågot brenne brevene, men det gjorde hun ikke. Hun tok i stedet vare på dem, og de er nå en del av Falkbergets store brevsamling.

Manns Minne 4 – Plattingen

tirsdag, 19 november 2019, 18:00 av Tore Østby

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra området rundt Plattingen midt i Kjerkgata som fortelles. Ikke minst kommer historien om hvem som er «Plattingens far». Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i huset nærmest Plattingen.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Varm kveld på Kølplanken

onsdag, 13 november 2019, 22:20 av Tove Østby

Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.

I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.

På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.

Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.

– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .

Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.

– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.

Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.

Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.

Fjell-Folk 2019 lanseres

tirsdag, 12 november 2019, 21:16 av Tove Østby

Denne uka er den nye utgaven av Rørosmuseets årbok Fjell-Folk/Vaerien Almetjh kommet fra trykkeriet. Rørosmuseet er glade for å kunne presentere et interessant hefte med varierte, gode artikler fra ulike forfattere. Blant temaene nevnes vennskapet mellom Sigrid Undset og Johan Falkberget, skosying i Ol-Eriksagården, svenskenes innfall i 1678 og bilhistorie på Røros.

Det er en god tradisjon at Fjell-Folk/Vaerien Almetjh inneholder en artikkel på sørsamisk. Det passer ekstra godt i FNs år for urfolksspråk at artikkelen om samiske språk kan leses både på sørsamisk og norsk.

Artiklene i Fjell-Folk/Vaerien Almetjh er som vanlig rikt illustrert, og både for- og bakside viser fotografier som vil interessere mange.

På kvelden søndag 17. november inviterer Rørosmuseet til presentasjon av Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2019 i Rørosmuseet Smelthytta. Det blir en kort gjennomgang av artiklene, og korte innslag i forlengelse av noen av temaene der.

Manns minne 3 – Kjerkgata opp til Plattingen

fredag, 1 november 2019, 14:56 av Tore Østby

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i gata.