+ Været siden 1862

Meteorologisk institutt har hatt målestasjon på Røros i 150 år. I dag er målestasjonen plassert på Røros lufthavn. Det har vært stor interesse for været på Røros siden starten. De første regelmessige meteorologiske observasjoner på Røros ble foretatt av cand. jur. Lars Thurmann. Fra 1. juli 1862 tok han daglige temperaturmålinger som han noterte ned. Dette gjorde han til og med 2. mai 1869. Det var et godt arbeid Thurmann hadde utført. Hans observasjoner er en ubrutt rekke i alle disse årene, står det i Rørosboka bind 1. 

På eget initiativ begynte Thurmann sine iakttagelser. Han laget et observasjonsskjema, som var delt inn i seks grupper: Klart, skyet, snøvær, regn, sludd og sterk blåst. Hver av gruppene ble angitt med et siffer eller en bokstav. Sammenlignet med dagens værtjeneste var Thurmann sin inndeling av været et meget forenklet system. Men til tross for enkel inndeling ga hans observasjoner et godt bilde av været i årene han observerte. 

Thurmann brukte et Réaumur-termometer. Han hadde ikke barometer, derfor ble ikke lufttrykket målt. Thurmann hadde ulike observasjonstider i løpet av året. I desember og januar observerte han for eksempel kl 9 og 15. I februar, mars, april, september, oktober og november kl 8 og 16. I mai og august kl 7 og 17. I juni og juli var det tre observasjoner daglig, kl 6, 12 og 18. Dette bygget han trolig på erfaring. I de fleste månedene var morgen – og aften avlesningene i nærmeste time etter det klokkeslettet hvor den laveste, henholdsvis den høyeste temperatur i gjennomsnitt forekom. Ved å ta middel av disse to ekstremer kunne han få en brukbar middeltemperatur. 

150 år

Det Norske Meteorologiske Institutt har målt været på Røros i 150 år. De opprettet en værstasjon på Røros 17. juli 1871. Værstasjonen hadde fullstendige observasjoner av lufttrykk, temperaturer, fuktighet, vær og vind tre ganger daglig. Først var værstasjonen var plassert i sentrum, i Bergskrivergården med bergskriver H. Falch som iakttaker. Senere hos apoteker I. Nielsen. 9. april 1879 ble værstasjonen flyttet til Røros jernbanestasjon. i 2003 ble værstasjonen flyttet dit den er i dag, på Røros lufthavn. 

Kongens gruve

Samtidig med målingene på Røros ble det i årene 1893 – 1934 tatt regelmessige observasjoner ved Kongens gruve. 

Dersom man sammenligner middeltemperaturen i de enkelte måneder for Røros og Kongens gruve, viser det seg at denne i januar, februar, november og desember er lavere på Røros enn for Kongens gruve. Gruva ligger rundt 250 meter høyere. I alle de andre månedene er middeltemperaturen for Røros derimot høyere eller lik middeltemperaturen for Kongens. 

Rørosrekorden på kulde er fra det året som første verdenskrig startet, i 1914. Rekorden er på minus 50,4 grader, og ble målt natten mellom 12. og 13. januar. Den rekorden setter Røros på topp tre listen over norske kommuner i målt minimumstemperatur. Spennet i temperaturer er på over 80 grader. Det er ganske friskt. I følge Rørosboka ble det den samme natten målt minus 31,3 grader ved Kongens gruve.

Den laveste middeltemperaturen i januar, målt i årene 1861 – 1942 er minus 20,8 grader i 1867. I samme periode var januar 1932 den mildeste. Da var middeltemperaturen minus 3,2 grader. Juli i 1901 var den varmeste med middeltemperatur på 16,0 grader. Mens juli sommeren året etterpå ble den kjøligste med med middeltemperatur på 7,8 grader. Sommeren 1878 var en varm sommer, da ble det målt 29,4 grader den 27.juli.

Røros lufthavn

Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes synes det er litt artig for de som jobber på lufthavna og i Avinor at den offisielle målestasjon og de tallene som man ser på TV-skjermen, værmeldingen og ellers, er de dataene som blir hentet ut fra Røros lufthavn. 

Røros lufthavn ligger et lite stykke utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget. Derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum. 

Målestasjon

Det er en standard målestasjon som er lik de andre målestasjonene, som man finner på andre lufthavner og hos Meteorologisk institutt som er plassert på Røros lufthavn. Målestasjon står plassert på et sted innenfor lufthavngjerdet, midt mellom jernbanen og rullebanen. Den står hele tiden og måler temperaturen, og sender data til de som har behov for det i en værvarslings sammenheng, og andre som liker å følge med, og som er litt nysgjerrige på været, som for eksempel Gudbrand Rognes. 

Det er stor interesse rundt været på Røros. I sosiale media koker det når det blir litt spesielt vær. Om det er mye vind, mye nedbør, ekstra varmt eller ekstra kaldt. 

– For oss som er litt opptatt av det på lufthavna, og i luftfarten er det selvsagt litt avhengig av temperatur og været, særlig for de som flyr er det relevant. Man blir kanskje litt sånn værnerd da, sier Rognes. 

Målestasjonen kom på lufthavna i 2003. 

– Vi synes det var artig at vi ble det offisielle stedet, men i og med at den kom såpass nylig, så har vi ikke noen sånn «skikkelig» kulderekord å slå i bordet med. Jeg tror vi har minus 42,1 som er det laveste vi har målt her. Det var i januar i 2010. Gudbrand var på jobb selv og husker dagen ganske godt. Mange minnes nok januar 2010. Da var det fire dager på rad med en minimumstemperatur på under 40. Da var det slik man kan høre eldre generasjoner forteller om, ordentlig vinter. 

I motsatt ende er det målt høye temperaturer, over 30 grader. Det er et typisk innlandsklima på Røros, og det gjør at man har veldige variasjoner i ytterpunkt. Røros er en av de tre kaldeste kommunene i Norge når det gjelder minimumstemperatur. Om sommeren kan det være svært høye temperaturer. I juli 2008 ble det satt varmerekord med 30,7 grader.

– Det er klart det begynner å bli ganske varmt når det har passert 25 grader stigende. Særlig dersom du sitter i tårnet, og får alle de glassrutene sin effekt. Det er som et skikkelig drivhus, sier Gudbrand. 

Flyvær

Målestasjonen blir også brukt i flyvær sammenheng. I tillegg til de sivile meteorologene som er opptatt av å lage værmeldingen som man ser NRK, TV2 osv. Det finnes også en flyværtjeneste i Norge. Røros er faglig knyttet opp mot flymeteorolog som sitter på Blindern i Oslo. De bruker tallene og dataene derfra til å lage sine varsel. 

– Ofte når det er sprettkaldt, dvs fra 30 minusgrader og nedover så skal man ikke så veldig langt opp i lufta før det er betydelig mildere. Det er det vi på fagspråket kaller for en inversjon. Mange som kommer flyvende inn til Røros de lever nesten i god tro, og tenker at så kaldt er det ikke, før de dukker ned i denne gryta i nærheten av flyplassen. Da føler de gradene både på flyet sitt, og de føler det selvsagt i kjakene når de kommer ut av flyet, sier Gudbrand. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 1.

+ Ble tildelt Kulturprisen

I går kveld ble Røros Museums- og historielag tildelt Røros kommunes kulturpris for 2020. Prisen ble utdelt på årsmøtet til laget, som ble avholdt på Rørosmuseet. Leder Arne Indseth, mottok på vegne av laget diplom, gavesjekk og blomster fra ordfører Isak Veierud Busch.

Røros Museums- og Historielag mottok kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

Arne Indseth med boken «Minnesmerker i Røros». Arkivfoto. Foto: Tore Østby

+ Rekordmange søknader til Kulturminnefondet

Kulturminnefondet fikk redusert sin ramme med 10 millioner i 2021 i forhold til 2020. Samtidig er søknadsmengden fordoblet, og interessen for å ta vare på kulturminner er stor over hele Norge. Nesten halvparten av fondets midler er allerede fordelt.

Det har vært voksende søknadsmengde i mange år, men interessen hittil i 2021 slår alle tidligere rekorder.

https://vimeo.com/525153937
Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet intervjuet av Tore Østby.

+ Stor omstilling for kulturminnefondet

Kulturminnefondet fordeler i løpet av året 105 millioner kroner til istandsetting av kulturminner over hele Norge. Medlemner fordeles etter søknader, og det er de ansatte i Kulturminnefondet som står for saksbehandlingen.

Direktør Simen Bjørgen omtalte en gang seg selv og de andre som reisende i kulturminner. Da pandemien slo til, medførte det stor forandring. Det er ingen reising, og til og med befaringer foregår digitalt.

https://vimeo.com/525154099

+ Glimt fra jubileumsforestillingen

Denne uken kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men torsdags kveld ble jubileet markert med ei flott forestilling på Storstuggu.

Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.

Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt.

Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Ungdomsbedriften Epleskrell UB presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen.

Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.

Her er noen glimt fra jubileumsforestillingen:

Konferansier Unni Byen. Foto: Tove Østby
Ordfører Isak Veierud Busch. Foto: Tove Østby
Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Kokk Espen Welin – Larsen. Foto: Tove Østby
Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen. Foto: Tove Østby
M-H-M alliansen feiret 25-årsjubileum. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Røros Soul Children. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Elever og lærer fra Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Epleskrell UB. Foto: Tove Østby

+ 25 år med mat, helse og miljø

I går kveld kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men i går kveld ble det en flott markering på Storstuggu. Reidun Roland i Mat – Helse og Miljø alliansen var godt fornøyd med markeringen.

Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.

Bokashi

Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt. Gjennom dette prosjektet lærer elevene å bruke den maten som de må kaste, til noe nyttig. Barnehagen på Glåmos fikk sitt bokashi-sett av FIAS, gjennom samarbeid med Mat – Helse – Miljø Alliansen. Skolen kjøpte sitt eget med penger fra FAU på Glåmos.

Alt matavfall kan komposteres med bokashi. Det tar lang tid før kyllingbein, avocadoskall og eggeskall blir til jord. Man ser dem i jorden som tørre beinrester. Fiskebein blir som regel helt borte.

Barnehagebarna ble fort gode på å sortere avfallet etter endt måltid. De var nysgjerrige på prosessen og resultatet. Barnehagen hadde planer om grønnsaksdyrking og restaurering av hagen sin, men sen vår og Covid-19 stoppet planene.

Epleskrell

Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Elevbedriften Epleskrell presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen: Bruschetta, lapper med lønnesirup, eple, avokado, dressing og brødpinner, marengs og smoothie.

Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.

Bygging av separator. Foto: Tove Østby

+ Endelig blir det markering

Førstkommende torsdag, 11.mars skal Reidun Roland og Mat- Helse – Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubiluem. I 25 år har de jobbet for miljø, helse og sunn mat. Jubileet var planlagt markert i mars i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Markeringen ble utsatt til i fjor høst, men ble da også utsatt. Nå er Reidun Roland glad for at jubileet endelig kan markeres, og hun har et innholdsrikt program for kvelden.

På arrangementet deltar blant annet: Røros Soul Children, ordfører Isak Veierud Busch, Glåmos skole og elevbedriften Epleskrell. Unni Ryen er kveldens konferansier.

Helse- og Miljøalliansen kom i gang etter det tredje internasjonale symposium for landbruk og bygdeutvikling.

-Vi fant ut at det var så mye vi måtte rette opp i, eller ta fatt i. At da ble vi enige om å danne en allianse som vi kalte Mat- Helse – Miljø Alliansen, for de tre tingene henger nøye sammen. Det var i mars i 1995. Da brakte vi videre det som NØØL hadde drevet på med, og fokuserer på forbrukerdagen den 15. mars, og Verdens matvaredag den 16. oktober. Det var vi som dro i gang Smakeriet også. Men det var noen andre som ville holde på med det, sier Reidun.

I 25 år har Mat- Helse – Miljø Alliansen forsøkt å bevisstgjøre forbrukeren om å redusere matsvinn, om å ha sunn mat og om å ta vare på miljøet.

På torsdagens arrangement er det plass til 100 personer. De som ønsker å delta må melde seg på til Reidun på e-post eller på mobil. Det må holdes telling slik at det ikke overskrider antallet.

-Alle er hjertelig velkommen, sier Reidun.

+ Spor etter eldre bosetting

I følge offisiell historie ryddet Hans Olsen Aasen gård, der Aasengården ligger i dag. Arkeologiske undersøkelser tyder på at det kan ha vært bosetting på stedet allerede på 1400-tallet. Midt på tunet er det gjort funn av et kulturlag med sot og trekull ca 30 centimeter under dagens markoverflate. En bit trekull er karbondatert til å stamme fra mellom 1474 og 1631. Dette kan stamme fra et ildsted eller ei gruve. Funnet kan stemme ganske bra med opplysningene om at Hans Olsen Aasen ryddet gård her på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet.

Omkring 1900 ble det sendt inn gjenstander fra en kvinnegrav fra vikingetiden, som skulle være funnet i nærheten av Aasengården. Deler av gravgodset er datert til 900-tallet. Nå fortsetter undersøkelsene for å bringe klarhet i om bosettingen på stedet kan være eldre enn tidligere antatt.

Byantikvar Magnus Borgos tror undersøkelser av området rundt gården vil gi sikrere svar etterhvert.

Funnstedet foran stallen i Aasengården. Foto: Knut Harald Stomsvik.

+ Over 10 millioner i verdensarvmidler

I 2021 får Røros kommune kr 10 150 000,- i verdensarvmidler fra Riksantikvaren.

Årets tilskudd er en økning på kr 150 000,- fra 2020. Tilskuddet skal blant annet gå til å drifte stillingen som verdensarvkoordinator og Uthusprosjektet. I tillegg til dette er kr 400 000,- øremerket “forbonde- og lasskjørerkulturen”, skriver Røros Kommune på sin hjemmeside.

Tilskuddet skal også benyttes til skjøtsel av hagalandskapet rundt bergstaden, verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden, nyere tids arkeologi og gravminner rundt Røros kirke.

+ Kulturminner er ferievinner

En undersøkelse Norstat har utført for Riksantikvaren viser at kulturminner er vel så viktig som naturopplevelser i Norgesferien.

På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommerferien 2020. Et av funnene er at de som besøkte kulturminner også melder om høyest tilfredshet med ferien sin.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner. Med kulturminner menes for eksempel historiske steder, attraksjoner eller bygninger.

Norge – ditt nærmeste ferieland

I undersøkelsen sier 73 prosent av de spurte at de er godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Hele 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner, sier at de er svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning sier 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde.

– Dette er oppløftende tall. Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. De som formidler mangfoldet av opplevelser Norge kan by på, gjør en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Norge har fantastisk mye å by på. Vi trenger ikke dra til utlandet for å oppleve spennende kulturhistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Blant ferieopplevelsene vi likte best i 2020 er natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skårer også svært høyt. Men myten om at det er kvinner som trekker med seg uvillige mannfolk til kulturminneopplevelser, stemmer ifølge undersøkelsen dårlig. Kulturminneopplevelser er eneste kategori med kjønnsforskjell, og det er menn som liker dette best.

Kortreist ferie

I undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer, til kortere turer og opplevelser. Dessuten melder 65 prosent om en økt vilje til å bruke lokalt næringsliv.

– Vi vet at mange bedrifter som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter etter et år med korona og reiserestriksjoner. Mange står i fare for å miste jobbene sine. Når hensynet til smittevern igjen tillater det, håper jeg så mange som mulig besøker kulturmiljøer og kulturminner i sin region, sier Hanna Geiran.

Stor interesse blant yngre

Et annet funn i undersøkelsen er at 27 prosent av de yngste respondentene melder om økt interesse for kulturminner i 2020. Kulturminner blir også viktigere når vi planlegger sommerferien i 2021. Dette gjelder særlig for aldersgruppene mellom 18 og 29 år og de som er over 60 år.

– Dette er interessante tall. Også sammenliknet med andre undersøkelser som viser at historie og identitet opptar yngre mennesker på en annen måte enn før. Det kan være at vi, i et samfunn hvor vi flytter mer på oss, setter enda større pris på å sette oss inn i vår egen historie. Uansett er det fint å tenke på at kulturmiljøer er supre reisemål for oss alle, sier Hanna Geiran.