Historie

En lokalhistorisk viktig bygning med en stor del spesielle gjenstander står til forfall i
Brekken. Vi fikk omvisning av Roald Møller og Jan Lars Haugom i det som en gang
var Brekken’s stolthet.

– Huset ble satt opp på dugnad som et snekkerkurs. Det var i regi av gamle Brekken
kommune at man arrangerte snekkerkurs fra året 1949 og fremover. Når vi var her og ryddet
en gang tidligere fant vi tegninger av huset på loftet og de var så nøyaktig som de kunne
være, sier journalist Roald Møller.

Herredshuset i Brekken har inneholdt administrasjonen i det som en gang var Brekken
kommune. Det har også vært bibliotek, helsestasjon,skole, posthus, leiligheter og arkiv. I
dag er det bare speidergruppa som er aktive brukere av huset som stod ferdig i 1953.

– Det var et opplæringskurs og det ble jo veldig mange flinke snekkere i Brekken vet du. Det
var vel Ole Strickert som var læreren deres. Han hadde gått på Statens lærerhøgskole i
forming, Blaker og var i skoleverket lenge også, sier Jan Lars Haugom som selv rakk å være
kollega med Strickert.

1953 er det store året i Brekkens historie. Da ble statuen av Forbonden avduket, det nye
samvirkelaget tatt i bruk, og Herredshuset var ferdig. Samtidig var det gedigent multeår sier
Haugom.

– Brekkingan lå flate på alle myrene og plukket multe og samvirkelaget tok i mot og
eksporterte varene videre til Trondheim. Der lastet de opp med elektriske artikler og kjørte
hit igjen og brekkingene betalte med multe, sier han.

I 1965 ble Brekken sammenslått med flere andre kommuner til det som ble Røros kommune
med de grensene man kjenner i dag. Samme året stod nyskolen ferdig og Haugom mener
at tidspunktet ikke var tilfeldig.

– Det var om å gjort å bruke opp pengene sine før sammenslåinga. I den unionen var det
sagt at det var brekkingene som hadde penger, og de andre var blakke. Så da bygde de
skole og det ble gatebelysning her, sier han.

Annar Gjelten

Senere med Annar Gjelten som opphavsmann til idéen kjøpte Brekken historie- og bygdalag
huset av Røros kommune for en symbolsk sum.

– Brekken historie- og bygdalag ble jo opprettet og der var Annar Gjelten en krumtapp.
Både Roald og meg var med der og flere andre også. Men etter Annar vart borte så ble det
liksom ikke noe mer, sier Haugom om mannen som var primus motor i arbeidet med lokalhistorien i Brekken.

I andre etasje i det som var herredsstyresalen står møblene fra det som engang var
jernbanekaféen på Røros stasjon. Også et prosjekt den kreative Gjelten stod bak.

– Jeg vet ikke hva planen til Annar var for dette store huset, men han fikk tak i forskjellige ting
og gjenstander som han brakte hit. En periode i første etasje hadde han nærmest et
kafeutsalg. Han kjøpte jo inventaret til den gamle jernbanekafeen på Røros når de sluttet.
Det her er stoler som har stått der, sier Haugom og peker på de gamle stolene som står linjet opp på rekke i rommet.

Gjelten døde i 2003 men rakk å være med på 50-årsjubileet for statuen av forbonden som
står på plassen utenfor huset.

– Han levde et hardt liv, men ble tørrlagt de siste årene på grunn av Marit og bilen. Jeg
husker en gang jeg snakket med ham så sa han “Ja du vet nå hvordan jeg var, det er borte
20 år for meg”, sier Møller.

Atomsikkert men ikke fuktsikkert

– Så er det jo et hvelv her da vet du som skulle være atomsikkert. Hvelvet var etter sigende så sikkert at de kom ens ærend fra Trondheim med varer som de plasserte her. Nå er det et arkiv som spelemannslaget har, det er arkivskapet deres. Her det er jo rester etter Brekkendager og så videre, sier Haugom og finner frem en gammel alt for stor hvit t-skjorte med «Brekkendagene» på.

– Hva er så spesielt med hvelvet?

– Det ligger så mye papirer rundt om som folk ikke vet hvor de skal gjøre av, og man kunne
satt i stand hvelvet som et arkiv for gamle Brekken kommune. Slik har man fått samlet
viktige historiske papirer for ettertiden på et sted hvor de har ligget trygt. Det kunne har vært
seksjoner for Aursunden, Hitterdalen, og Feragen. Arkivet skulle absolutt vært i orden igjen
altså. Er det noen ting som folk i gamle Brekken kommune trenger så er det et arkiv. Det er
langt frem men jeg håper inderlig at man får til å restaurere det, sier Møller.

I besøksprotokollen som er oppbevart etter historielaget er det flere hundre navn som har
signert etter de har vært på besøk i Herredshuset i perioden fra 2000 til 2012. Så ble det altså slutt.

– Er det slik at historien om gamle Brekken kommune holder på å forvitre foran øynene
våre?

– Huset skulle absolutt vært bedre tatt vare på. Jeg ser jo at Herredshuset er i ferd med å bli
ei rønne utvendig. Og skjer det ikke noe med utsiden av huset så hjelper det lite at huset er
innholdsrikt, både av historie og spesielle ting, sier Haugom.

– Blir bygget her et symbol på tilstanden i Brekken?

– Nei faen… Haugom stopper og tenker seg om. – Det er jo forfall, det er jo det. Men det som
finnes i bygda er friskt og fint, og man har mye bra. Vi har imidlertid ikke noen
foryngelse, og det blir jo enda verre når de skal ta fra oss skolen. Jeg har vært lærer på skolen her i 35 til 40 år og før det var jeg lærer på en skole i Finnmark med 17 elever. En kombinasjon av småskole og storskole, og det gikk utmerket. Hvorfor skulle ikke jeg klare det i dag?