+ Fra riving til fredning 

Siden 1907 har Sangerhuset i Bergmannsgata vært et viktig forsamlingslokale og kulturhus i Røros sentrum. I årenes løp har skjebnen til huset blant annet vært at det skulle rives. I dag er det fredet. På grunn av koronapandemien har det vært lite med kulturaktivitet i Sangerhuset det siste året. Men pandemien setter kulturlivet på vent, blir huset vedlikeholdt. 

Foreningen Sangerhuset har en plan om å holde huset ved like, og hele huset skal etterhvert bli oppgradert, både på interiør og eksteriør. Dette skal gjøre huset litt mer attraktivt for folk som kan være potensielle leietakere for konferanser, møter og kulturarrangement. En del av de konsertene som foreningen har arrangert, har deler av overskuddet gått tilbake til huset, for å at de skal ha en egenandel til den type investeringer som vedlikehold.

Vinduer

Sangerhuset er et fredet hus. Årlig søkes det om midler gjennom Trøndelag fylkeskommune. Sammen med fylkeskommunen og kulturminneforvalteren har foreningen valgt å prioritere istandsetting av vinduene i huset. Det årlige beløpet de får brukes til å engasjere Bygningsvernsenteret til å gjøre jobben, som er finansiert med 75% av de midlene som foreningen får fra fylkeskommunen. Resten av beløpet må foreningen skaffe selv. Arbeidet med vinduene startet i fjor høst og har fortsatt i vinter. Det er de store vinduene i storsalen som er blitt prioritert først. 

Foreningen er blitt tildelt en del midler de siste årene. Det er blant annet blitt installert nytt brannalarmanlegg. Scena er blitt oppgradert. Nå er det en blackboks som kan trekke sceneteppet bak hele scena. Nytt sceneteppe er på plass. Scena og skapene på scena er blitt malt. Rørosbankens Næringsfond har vært en økonomisk bidragsyter til disse investeringene.

Fremtiden

For et par år siden var det åpen diskusjon om hva Sangerhuset skulle brukes til fremover. Skulle man fortsette å leie ut til selgeren eller skulle man prøve å få nok egen aktivitet, og kulturarrangementer i huset til at det kunne bli et rent kulturhus. Det ble jobbet litt med det, men kom ikke så langt i prosessen som ønsket. Derfor torde de ikke å si opp avtalen med selgeren, som har utsalg det somre, påsker og før jul. Målet er fortsatt å komme dit, men avtalen med selgeren er fornyet for to år. 

– Slik som det ble med Covid-19, så er vi egentlig veldig glad for det. Det er det som berger økonomien vår, og som gjør at vi greier å holde det i drift, sier Hans Petter Kvikne som er bygningsansvarlig for Sangerhuset. 

Nå er det lite aktivitet både med kulturarrangement og private arrangement som bryllup og runddager som folk feiret i Sangerhuset. Nå under pandemien er det liten aktivitet i lag og foreninger som er brukere av huset til vanlig. 

I et vanlig år er det mye aktivitet i Sangerhuset. Det er ukentlige øvinger både med Røros Folkedanslag, Bergstadkoret og Røros Sangforening. Ofte er huset utleid i helger i tillegg til kleselgeren som har huset hele sommeren, påsken og før jul. Rørosmartnan har vært veldig viktig både for hus og aktivitet. Røros Folk Festival er også viktig. Det ble startet en konsertforening for et par år siden, som har har hatt en del egen arrangement, blant annet Sangerhusets førjulsfest, i to år. Da var det fullt hus og stormende jubel. 

Det er ikke mange hus i sentrum på størrelse med Sangerhuset, og som kan brukes til konserter, dersom man skal ha mer enn 25 personer. Det er Sangerhuset eller Storstuggu. 

– Det blir en litt annen stemning i et gammelt hus. Sangerhuset har plass til 200 sittende, sier Olav Luksengård Mjelva som er styreleder for Foreningen Sangerhuset. 

Det var noen konserter i Sangerhuset før jul i fjor med blant annet Bendik Qvam med trio. Røros Folkedanslag hadde noen mandagskveld der folk kom og fikk høre musikk, men de fikk ikke danse sammen bortsett ungdommene. 

Hans Petter og Olav håper at det snart går an å åpne huset igjen gradvis, og at det skal gå an å arrangere Røros Folk Festival i en aller annen form på begynnelsen av juni. 

Foreninger

Det er tre foreninger som drifter Sangerhuset på frivillig basis. Det er Røros Folkedanslag, Bergstadkoret og Røros Sangforening. De tre foreningene er eiere av Foreningen Sangerhuset. Tidligere var ei forening til med. Foreningen Sangerhuset vurderer om det er noen annen forening på Røros som kan passe inn i miljøet og som kunne vært nummer fire eller fem i denne samarbeidskonstellasjoner. 

– Dersom det er noen foreninger som har lyst til å vite mer hva det betyr av muligheter og forpliktelser så kan de bare ta kontakt, sier Kvikne. 

I vedtektene står det at dersom de foreningene som står bak det og drifter huset, ikke ønsker eller klarer det, skal huset gå vederlagsfritt til Røros Kommune. 

– Det fungerer slik som det er nå, men det krever jo en god del arbeid og innsats fra medlemmene i disse foreningene, sier Hans Petter. Det er et stort og kaldt hus. Det går en del strøm, og det er et dyrt hus på vinteren. 

– Selv om vi ønsket en annen løsning, er vi nå veldig glad for at vi har den faste inntekten fra selgeren. Uten det så tror jeg vi har hatt utfordringer, sier Kvikne. 

Maling

I 2006 ble Sangerhuset malt opp igjen i en grønnfarge som det ble mye diskusjon rundt. Mange synes fargen var «selvlysende» grønn. Foreningen har vurdert om de skal måle opp huset igjen. De er blitt anbefalt av teknikerne på Antikvarisk at de skal vente noen år enda, til det blir enda mer slitt, da vil ei ny maling henge bedre. 

Trolig skulle ikke den grønne malingen som er på huset i dag bli akkurat slik. Det er en feil. Men de er spent på neste gang det skal males om, om det blir slik som det er nå eller om det blir slik som det var tenkt. Eller blir det en tredje mulighet. Siden huset er fredet er det ikke foreningen som bestemmer fargen. 

Historien

Historien til Sangerhuset starter i 1907 da huset ble oppført for Røros Sangforening, i Bergmannsgata. Det er Alfred Getz som har tegnet huset. Getz var da direktør ved Røros Kobberverk. Kristen Schwartz var byggmester. Kobberverket stilte tomt til disposisjon. Bortsett fra noen små endringer ser Sangerhuset ut slik i dag som det gjorde i 1907. Huset er bygd i sveitserstil. 

I perioden 1920 – 1979 holdt kinoen til i Sangerhuset. Den gang var kinoen i regi av Bergstadens Vel. Huset ble i 1978 solgt til Røros Elektrisitetsverk med planer om riving. Et stort lokalt engasjement for huset reddet det. 8. juni 1983 ble Sangerhuset fredet. Da var huset malt i en forholdsvis mørk, svak rødlig sandsteinsfarge.

Olav Luksengård Mjelva som er styreleder for Foreningen Sangerhuset og Hans Petter Kvikne som er bygningsansvarlig for Sangerhuset. Foto: Tove Østby

+ Fortid og fremtid på Galåvolden gård

I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.

Generasjoner

På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende. 

To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen

Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden. 

– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo. 

Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte. 

– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for. 

– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita. 

Oppgaver

I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt. 

Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit

– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun. 

Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning. 

– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo. 

Produktutvikling

Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb. 

– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita. 

Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet. 

– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita. 

Marengs

Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre. 

Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.  

Ost

Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.

300 år

Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig. 

Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper. 

I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann.  Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.

Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat

Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier. 

Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.

Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones. 

– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita. 

Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye. 

– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita. 

Påsken

Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien. 

Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv. 

– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.

Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut. 

Galåvolden 1961. Foto: Privat
Vinna 1967. Foto: Privat

+ Været siden 1862

Meteorologisk institutt har hatt målestasjon på Røros i 150 år. I dag er målestasjonen plassert på Røros lufthavn. Det har vært stor interesse for været på Røros siden starten. De første regelmessige meteorologiske observasjoner på Røros ble foretatt av cand. jur. Lars Thurmann. Fra 1. juli 1862 tok han daglige temperaturmålinger som han noterte ned. Dette gjorde han til og med 2. mai 1869. Det var et godt arbeid Thurmann hadde utført. Hans observasjoner er en ubrutt rekke i alle disse årene, står det i Rørosboka bind 1. 

På eget initiativ begynte Thurmann sine iakttagelser. Han laget et observasjonsskjema, som var delt inn i seks grupper: Klart, skyet, snøvær, regn, sludd og sterk blåst. Hver av gruppene ble angitt med et siffer eller en bokstav. Sammenlignet med dagens værtjeneste var Thurmann sin inndeling av været et meget forenklet system. Men til tross for enkel inndeling ga hans observasjoner et godt bilde av været i årene han observerte. 

Thurmann brukte et Réaumur-termometer. Han hadde ikke barometer, derfor ble ikke lufttrykket målt. Thurmann hadde ulike observasjonstider i løpet av året. I desember og januar observerte han for eksempel kl 9 og 15. I februar, mars, april, september, oktober og november kl 8 og 16. I mai og august kl 7 og 17. I juni og juli var det tre observasjoner daglig, kl 6, 12 og 18. Dette bygget han trolig på erfaring. I de fleste månedene var morgen – og aften avlesningene i nærmeste time etter det klokkeslettet hvor den laveste, henholdsvis den høyeste temperatur i gjennomsnitt forekom. Ved å ta middel av disse to ekstremer kunne han få en brukbar middeltemperatur. 

150 år

Det Norske Meteorologiske Institutt har målt været på Røros i 150 år. De opprettet en værstasjon på Røros 17. juli 1871. Værstasjonen hadde fullstendige observasjoner av lufttrykk, temperaturer, fuktighet, vær og vind tre ganger daglig. Først var værstasjonen var plassert i sentrum, i Bergskrivergården med bergskriver H. Falch som iakttaker. Senere hos apoteker I. Nielsen. 9. april 1879 ble værstasjonen flyttet til Røros jernbanestasjon. i 2003 ble værstasjonen flyttet dit den er i dag, på Røros lufthavn. 

Kongens gruve

Samtidig med målingene på Røros ble det i årene 1893 – 1934 tatt regelmessige observasjoner ved Kongens gruve. 

Dersom man sammenligner middeltemperaturen i de enkelte måneder for Røros og Kongens gruve, viser det seg at denne i januar, februar, november og desember er lavere på Røros enn for Kongens gruve. Gruva ligger rundt 250 meter høyere. I alle de andre månedene er middeltemperaturen for Røros derimot høyere eller lik middeltemperaturen for Kongens. 

Rørosrekorden på kulde er fra det året som første verdenskrig startet, i 1914. Rekorden er på minus 50,4 grader, og ble målt natten mellom 12. og 13. januar. Den rekorden setter Røros på topp tre listen over norske kommuner i målt minimumstemperatur. Spennet i temperaturer er på over 80 grader. Det er ganske friskt. I følge Rørosboka ble det den samme natten målt minus 31,3 grader ved Kongens gruve.

Den laveste middeltemperaturen i januar, målt i årene 1861 – 1942 er minus 20,8 grader i 1867. I samme periode var januar 1932 den mildeste. Da var middeltemperaturen minus 3,2 grader. Juli i 1901 var den varmeste med middeltemperatur på 16,0 grader. Mens juli sommeren året etterpå ble den kjøligste med med middeltemperatur på 7,8 grader. Sommeren 1878 var en varm sommer, da ble det målt 29,4 grader den 27.juli.

Røros lufthavn

Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes synes det er litt artig for de som jobber på lufthavna og i Avinor at den offisielle målestasjon og de tallene som man ser på TV-skjermen, værmeldingen og ellers, er de dataene som blir hentet ut fra Røros lufthavn. 

Røros lufthavn ligger et lite stykke utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget. Derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum. 

Målestasjon

Det er en standard målestasjon som er lik de andre målestasjonene, som man finner på andre lufthavner og hos Meteorologisk institutt som er plassert på Røros lufthavn. Målestasjon står plassert på et sted innenfor lufthavngjerdet, midt mellom jernbanen og rullebanen. Den står hele tiden og måler temperaturen, og sender data til de som har behov for det i en værvarslings sammenheng, og andre som liker å følge med, og som er litt nysgjerrige på været, som for eksempel Gudbrand Rognes. 

Det er stor interesse rundt været på Røros. I sosiale media koker det når det blir litt spesielt vær. Om det er mye vind, mye nedbør, ekstra varmt eller ekstra kaldt. 

– For oss som er litt opptatt av det på lufthavna, og i luftfarten er det selvsagt litt avhengig av temperatur og været, særlig for de som flyr er det relevant. Man blir kanskje litt sånn værnerd da, sier Rognes. 

Målestasjonen kom på lufthavna i 2003. 

– Vi synes det var artig at vi ble det offisielle stedet, men i og med at den kom såpass nylig, så har vi ikke noen sånn «skikkelig» kulderekord å slå i bordet med. Jeg tror vi har minus 42,1 som er det laveste vi har målt her. Det var i januar i 2010. Gudbrand var på jobb selv og husker dagen ganske godt. Mange minnes nok januar 2010. Da var det fire dager på rad med en minimumstemperatur på under 40. Da var det slik man kan høre eldre generasjoner forteller om, ordentlig vinter. 

I motsatt ende er det målt høye temperaturer, over 30 grader. Det er et typisk innlandsklima på Røros, og det gjør at man har veldige variasjoner i ytterpunkt. Røros er en av de tre kaldeste kommunene i Norge når det gjelder minimumstemperatur. Om sommeren kan det være svært høye temperaturer. I juli 2008 ble det satt varmerekord med 30,7 grader.

– Det er klart det begynner å bli ganske varmt når det har passert 25 grader stigende. Særlig dersom du sitter i tårnet, og får alle de glassrutene sin effekt. Det er som et skikkelig drivhus, sier Gudbrand. 

Flyvær

Målestasjonen blir også brukt i flyvær sammenheng. I tillegg til de sivile meteorologene som er opptatt av å lage værmeldingen som man ser NRK, TV2 osv. Det finnes også en flyværtjeneste i Norge. Røros er faglig knyttet opp mot flymeteorolog som sitter på Blindern i Oslo. De bruker tallene og dataene derfra til å lage sine varsel. 

– Ofte når det er sprettkaldt, dvs fra 30 minusgrader og nedover så skal man ikke så veldig langt opp i lufta før det er betydelig mildere. Det er det vi på fagspråket kaller for en inversjon. Mange som kommer flyvende inn til Røros de lever nesten i god tro, og tenker at så kaldt er det ikke, før de dukker ned i denne gryta i nærheten av flyplassen. Da føler de gradene både på flyet sitt, og de føler det selvsagt i kjakene når de kommer ut av flyet, sier Gudbrand. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 1.

+ Ble tildelt Kulturprisen

I går kveld ble Røros Museums- og historielag tildelt Røros kommunes kulturpris for 2020. Prisen ble utdelt på årsmøtet til laget, som ble avholdt på Rørosmuseet. Leder Arne Indseth, mottok på vegne av laget diplom, gavesjekk og blomster fra ordfører Isak Veierud Busch.

Røros Museums- og Historielag mottok kulturprisen for gjennom sitt arbeid å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager. 

90 år med kulturhistorie

Røros Museumsforening ble stifta 23. juni i 1930 med formål å bygge opp et museum på Røros. Et område rundt Doktortjønna ble kjøpt opp og flere bygninger flytta til området. I 1957 stod et samlingsbygg med utstillinger og magasin ferdig. Etter etablering av nytt museum på malmplassen på 1980-tallet, ble flere av bygningene flytta og tilbakeført til opprinnelig miljø. I 1956 vedtok foreninga å skifte navn til Røros museums- og historielag (RMH). RMH drev museet fram til Stiftelsen Rørosmuseet ble oppretta i 1990.

Formidling gjennom bøker, hefter og vandringer

Laget har gjennom årene bidratt sterkt til formidling av historie og tradisjoner i Røros-distriktet blant annet gjennom utgivelser av hefter og bøker. Laget har blant annet tatt ansvar for, eller vært delaktig i følgende utgivelser: Heftene «Buer i Femundsmarka» og «Stor-Hans», Gatenavn på staa, Rørosordboka, Setrer i Rørostraktom, Minnesmerker i Røros, Kølbrenning, kølkjøring og bosetting fra Narjordet mot Drevsjø.

I tillegg har laget i en årrekke arrangert historiske vandringer, og i samarbeid med Rørosmuseet har de arrangert møter og billedkvelder med lokalhistoriske temaer. Av andre ting laget har tatt initiativ til eller hatt ansvar for kan vi nevne: rydding og merking av gamle stier og ferdselsveier, husadopsjonsprogrammet på Røros i samarbeid med museet og Røros skole og restaurering av husene øverst i Sleggveien.

Røros kommunes kulturpris har blitt delt ut siden 1972. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner. Det er formannskapet som vedtar hvem som skal få kulturprisen, på bakgrunn av de nominasjoner som er kommet inn.Vedtaket om årets kulturprisvinner ble vedtatt i formannskapet torsdag 19.11.2020.

Arne Indseth med boken «Minnesmerker i Røros». Arkivfoto. Foto: Tore Østby

+ Rekordmange søknader til Kulturminnefondet

Kulturminnefondet fikk redusert sin ramme med 10 millioner i 2021 i forhold til 2020. Samtidig er søknadsmengden fordoblet, og interessen for å ta vare på kulturminner er stor over hele Norge. Nesten halvparten av fondets midler er allerede fordelt.

Det har vært voksende søknadsmengde i mange år, men interessen hittil i 2021 slår alle tidligere rekorder.

https://vimeo.com/525153937
Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet intervjuet av Tore Østby.

+ Stor omstilling for kulturminnefondet

Kulturminnefondet fordeler i løpet av året 105 millioner kroner til istandsetting av kulturminner over hele Norge. Medlemner fordeles etter søknader, og det er de ansatte i Kulturminnefondet som står for saksbehandlingen.

Direktør Simen Bjørgen omtalte en gang seg selv og de andre som reisende i kulturminner. Da pandemien slo til, medførte det stor forandring. Det er ingen reising, og til og med befaringer foregår digitalt.

https://vimeo.com/525154099

+ Glimt fra jubileumsforestillingen

Denne uken kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men torsdags kveld ble jubileet markert med ei flott forestilling på Storstuggu.

Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.

Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt.

Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Ungdomsbedriften Epleskrell UB presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen.

Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.

Her er noen glimt fra jubileumsforestillingen:

Konferansier Unni Byen. Foto: Tove Østby
Ordfører Isak Veierud Busch. Foto: Tove Østby
Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Kokk Espen Welin – Larsen. Foto: Tove Østby
Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen. Foto: Tove Østby
M-H-M alliansen feiret 25-årsjubileum. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Røros Soul Children. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Elever og lærer fra Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Epleskrell UB. Foto: Tove Østby

+ 25 år med mat, helse og miljø

I går kveld kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men i går kveld ble det en flott markering på Storstuggu. Reidun Roland i Mat – Helse og Miljø alliansen var godt fornøyd med markeringen.

Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.

Bokashi

Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt. Gjennom dette prosjektet lærer elevene å bruke den maten som de må kaste, til noe nyttig. Barnehagen på Glåmos fikk sitt bokashi-sett av FIAS, gjennom samarbeid med Mat – Helse – Miljø Alliansen. Skolen kjøpte sitt eget med penger fra FAU på Glåmos.

Alt matavfall kan komposteres med bokashi. Det tar lang tid før kyllingbein, avocadoskall og eggeskall blir til jord. Man ser dem i jorden som tørre beinrester. Fiskebein blir som regel helt borte.

Barnehagebarna ble fort gode på å sortere avfallet etter endt måltid. De var nysgjerrige på prosessen og resultatet. Barnehagen hadde planer om grønnsaksdyrking og restaurering av hagen sin, men sen vår og Covid-19 stoppet planene.

Epleskrell

Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Elevbedriften Epleskrell presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen: Bruschetta, lapper med lønnesirup, eple, avokado, dressing og brødpinner, marengs og smoothie.

Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.

Bygging av separator. Foto: Tove Østby

+ Endelig blir det markering

Førstkommende torsdag, 11.mars skal Reidun Roland og Mat- Helse – Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubiluem. I 25 år har de jobbet for miljø, helse og sunn mat. Jubileet var planlagt markert i mars i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Markeringen ble utsatt til i fjor høst, men ble da også utsatt. Nå er Reidun Roland glad for at jubileet endelig kan markeres, og hun har et innholdsrikt program for kvelden.

På arrangementet deltar blant annet: Røros Soul Children, ordfører Isak Veierud Busch, Glåmos skole og elevbedriften Epleskrell. Unni Ryen er kveldens konferansier.

Helse- og Miljøalliansen kom i gang etter det tredje internasjonale symposium for landbruk og bygdeutvikling.

-Vi fant ut at det var så mye vi måtte rette opp i, eller ta fatt i. At da ble vi enige om å danne en allianse som vi kalte Mat- Helse – Miljø Alliansen, for de tre tingene henger nøye sammen. Det var i mars i 1995. Da brakte vi videre det som NØØL hadde drevet på med, og fokuserer på forbrukerdagen den 15. mars, og Verdens matvaredag den 16. oktober. Det var vi som dro i gang Smakeriet også. Men det var noen andre som ville holde på med det, sier Reidun.

I 25 år har Mat- Helse – Miljø Alliansen forsøkt å bevisstgjøre forbrukeren om å redusere matsvinn, om å ha sunn mat og om å ta vare på miljøet.

På torsdagens arrangement er det plass til 100 personer. De som ønsker å delta må melde seg på til Reidun på e-post eller på mobil. Det må holdes telling slik at det ikke overskrider antallet.

-Alle er hjertelig velkommen, sier Reidun.

+ Spor etter eldre bosetting

I følge offisiell historie ryddet Hans Olsen Aasen gård, der Aasengården ligger i dag. Arkeologiske undersøkelser tyder på at det kan ha vært bosetting på stedet allerede på 1400-tallet. Midt på tunet er det gjort funn av et kulturlag med sot og trekull ca 30 centimeter under dagens markoverflate. En bit trekull er karbondatert til å stamme fra mellom 1474 og 1631. Dette kan stamme fra et ildsted eller ei gruve. Funnet kan stemme ganske bra med opplysningene om at Hans Olsen Aasen ryddet gård her på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet.

Omkring 1900 ble det sendt inn gjenstander fra en kvinnegrav fra vikingetiden, som skulle være funnet i nærheten av Aasengården. Deler av gravgodset er datert til 900-tallet. Nå fortsetter undersøkelsene for å bringe klarhet i om bosettingen på stedet kan være eldre enn tidligere antatt.

Byantikvar Magnus Borgos tror undersøkelser av området rundt gården vil gi sikrere svar etterhvert.

Funnstedet foran stallen i Aasengården. Foto: Knut Harald Stomsvik.