Historie

Siden 1907 har Sangerhuset i Bergmannsgata vært et viktig forsamlingslokale og kulturhus i Røros sentrum. I årenes løp har skjebnen til huset blant annet vært at det skulle rives. I dag er det fredet. På grunn av koronapandemien har det vært lite med kulturaktivitet i Sangerhuset det siste året. Men pandemien setter kulturlivet på vent, blir huset vedlikeholdt. 

Foreningen Sangerhuset har en plan om å holde huset ved like, og hele huset skal etterhvert bli oppgradert, både på interiør og eksteriør. Dette skal gjøre huset litt mer attraktivt for folk som kan være potensielle leietakere for konferanser, møter og kulturarrangement. En del av de konsertene som foreningen har arrangert, har deler av overskuddet gått tilbake til huset, for å at de skal ha en egenandel til den type investeringer som vedlikehold.

Vinduer

Sangerhuset er et fredet hus. Årlig søkes det om midler gjennom Trøndelag fylkeskommune. Sammen med fylkeskommunen og kulturminneforvalteren har foreningen valgt å prioritere istandsetting av vinduene i huset. Det årlige beløpet de får brukes til å engasjere Bygningsvernsenteret til å gjøre jobben, som er finansiert med 75% av de midlene som foreningen får fra fylkeskommunen. Resten av beløpet må foreningen skaffe selv. Arbeidet med vinduene startet i fjor høst og har fortsatt i vinter. Det er de store vinduene i storsalen som er blitt prioritert først. 

Foreningen er blitt tildelt en del midler de siste årene. Det er blant annet blitt installert nytt brannalarmanlegg. Scena er blitt oppgradert. Nå er det en blackboks som kan trekke sceneteppet bak hele scena. Nytt sceneteppe er på plass. Scena og skapene på scena er blitt malt. Rørosbankens Næringsfond har vært en økonomisk bidragsyter til disse investeringene.

Fremtiden

For et par år siden var det åpen diskusjon om hva Sangerhuset skulle brukes til fremover. Skulle man fortsette å leie ut til selgeren eller skulle man prøve å få nok egen aktivitet, og kulturarrangementer i huset til at det kunne bli et rent kulturhus. Det ble jobbet litt med det, men kom ikke så langt i prosessen som ønsket. Derfor torde de ikke å si opp avtalen med selgeren, som har utsalg det somre, påsker og før jul. Målet er fortsatt å komme dit, men avtalen med selgeren er fornyet for to år. 

– Slik som det ble med Covid-19, så er vi egentlig veldig glad for det. Det er det som berger økonomien vår, og som gjør at vi greier å holde det i drift, sier Hans Petter Kvikne som er bygningsansvarlig for Sangerhuset. 

Nå er det lite aktivitet både med kulturarrangement og private arrangement som bryllup og runddager som folk feiret i Sangerhuset. Nå under pandemien er det liten aktivitet i lag og foreninger som er brukere av huset til vanlig. 

I et vanlig år er det mye aktivitet i Sangerhuset. Det er ukentlige øvinger både med Røros Folkedanslag, Bergstadkoret og Røros Sangforening. Ofte er huset utleid i helger i tillegg til kleselgeren som har huset hele sommeren, påsken og før jul. Rørosmartnan har vært veldig viktig både for hus og aktivitet. Røros Folk Festival er også viktig. Det ble startet en konsertforening for et par år siden, som har har hatt en del egen arrangement, blant annet Sangerhusets førjulsfest, i to år. Da var det fullt hus og stormende jubel. 

Det er ikke mange hus i sentrum på størrelse med Sangerhuset, og som kan brukes til konserter, dersom man skal ha mer enn 25 personer. Det er Sangerhuset eller Storstuggu. 

– Det blir en litt annen stemning i et gammelt hus. Sangerhuset har plass til 200 sittende, sier Olav Luksengård Mjelva som er styreleder for Foreningen Sangerhuset. 

Det var noen konserter i Sangerhuset før jul i fjor med blant annet Bendik Qvam med trio. Røros Folkedanslag hadde noen mandagskveld der folk kom og fikk høre musikk, men de fikk ikke danse sammen bortsett ungdommene. 

Hans Petter og Olav håper at det snart går an å åpne huset igjen gradvis, og at det skal gå an å arrangere Røros Folk Festival i en aller annen form på begynnelsen av juni. 

Foreninger

Det er tre foreninger som drifter Sangerhuset på frivillig basis. Det er Røros Folkedanslag, Bergstadkoret og Røros Sangforening. De tre foreningene er eiere av Foreningen Sangerhuset. Tidligere var ei forening til med. Foreningen Sangerhuset vurderer om det er noen annen forening på Røros som kan passe inn i miljøet og som kunne vært nummer fire eller fem i denne samarbeidskonstellasjoner. 

– Dersom det er noen foreninger som har lyst til å vite mer hva det betyr av muligheter og forpliktelser så kan de bare ta kontakt, sier Kvikne. 

I vedtektene står det at dersom de foreningene som står bak det og drifter huset, ikke ønsker eller klarer det, skal huset gå vederlagsfritt til Røros Kommune. 

– Det fungerer slik som det er nå, men det krever jo en god del arbeid og innsats fra medlemmene i disse foreningene, sier Hans Petter. Det er et stort og kaldt hus. Det går en del strøm, og det er et dyrt hus på vinteren. 

– Selv om vi ønsket en annen løsning, er vi nå veldig glad for at vi har den faste inntekten fra selgeren. Uten det så tror jeg vi har hatt utfordringer, sier Kvikne. 

Maling

I 2006 ble Sangerhuset malt opp igjen i en grønnfarge som det ble mye diskusjon rundt. Mange synes fargen var «selvlysende» grønn. Foreningen har vurdert om de skal måle opp huset igjen. De er blitt anbefalt av teknikerne på Antikvarisk at de skal vente noen år enda, til det blir enda mer slitt, da vil ei ny maling henge bedre. 

Trolig skulle ikke den grønne malingen som er på huset i dag bli akkurat slik. Det er en feil. Men de er spent på neste gang det skal males om, om det blir slik som det er nå eller om det blir slik som det var tenkt. Eller blir det en tredje mulighet. Siden huset er fredet er det ikke foreningen som bestemmer fargen. 

Historien

Historien til Sangerhuset starter i 1907 da huset ble oppført for Røros Sangforening, i Bergmannsgata. Det er Alfred Getz som har tegnet huset. Getz var da direktør ved Røros Kobberverk. Kristen Schwartz var byggmester. Kobberverket stilte tomt til disposisjon. Bortsett fra noen små endringer ser Sangerhuset ut slik i dag som det gjorde i 1907. Huset er bygd i sveitserstil. 

I perioden 1920 – 1979 holdt kinoen til i Sangerhuset. Den gang var kinoen i regi av Bergstadens Vel. Huset ble i 1978 solgt til Røros Elektrisitetsverk med planer om riving. Et stort lokalt engasjement for huset reddet det. 8. juni 1983 ble Sangerhuset fredet. Da var huset malt i en forholdsvis mørk, svak rødlig sandsteinsfarge.

Meteorologisk institutt har hatt målestasjon på Røros i 150 år. I dag er målestasjonen plassert på Røros lufthavn. Det har vært stor interesse for været på Røros siden starten. De første regelmessige meteorologiske observasjoner på Røros ble foretatt av cand. jur. Lars Thurmann. Fra 1. juli 1862 tok han daglige temperaturmålinger som han noterte ned. Dette gjorde han til og med 2. mai 1869. Det var et godt arbeid Thurmann hadde utført. Hans observasjoner er en ubrutt rekke i alle disse årene, står det i Rørosboka bind 1. 

På eget initiativ begynte Thurmann sine iakttagelser. Han laget et observasjonsskjema, som var delt inn i seks grupper: Klart, skyet, snøvær, regn, sludd og sterk blåst. Hver av gruppene ble angitt med et siffer eller en bokstav. Sammenlignet med dagens værtjeneste var Thurmann sin inndeling av været et meget forenklet system. Men til tross for enkel inndeling ga hans observasjoner et godt bilde av været i årene han observerte. 

Thurmann brukte et Réaumur-termometer. Han hadde ikke barometer, derfor ble ikke lufttrykket målt. Thurmann hadde ulike observasjonstider i løpet av året. I desember og januar observerte han for eksempel kl 9 og 15. I februar, mars, april, september, oktober og november kl 8 og 16. I mai og august kl 7 og 17. I juni og juli var det tre observasjoner daglig, kl 6, 12 og 18. Dette bygget han trolig på erfaring. I de fleste månedene var morgen – og aften avlesningene i nærmeste time etter det klokkeslettet hvor den laveste, henholdsvis den høyeste temperatur i gjennomsnitt forekom. Ved å ta middel av disse to ekstremer kunne han få en brukbar middeltemperatur. 

150 år

Det Norske Meteorologiske Institutt har målt været på Røros i 150 år. De opprettet en værstasjon på Røros 17. juli 1871. Værstasjonen hadde fullstendige observasjoner av lufttrykk, temperaturer, fuktighet, vær og vind tre ganger daglig. Først var værstasjonen var plassert i sentrum, i Bergskrivergården med bergskriver H. Falch som iakttaker. Senere hos apoteker I. Nielsen. 9. april 1879 ble værstasjonen flyttet til Røros jernbanestasjon. i 2003 ble værstasjonen flyttet dit den er i dag, på Røros lufthavn. 

Kongens gruve

Samtidig med målingene på Røros ble det i årene 1893 – 1934 tatt regelmessige observasjoner ved Kongens gruve. 

Dersom man sammenligner middeltemperaturen i de enkelte måneder for Røros og Kongens gruve, viser det seg at denne i januar, februar, november og desember er lavere på Røros enn for Kongens gruve. Gruva ligger rundt 250 meter høyere. I alle de andre månedene er middeltemperaturen for Røros derimot høyere eller lik middeltemperaturen for Kongens. 

Rørosrekorden på kulde er fra det året som første verdenskrig startet, i 1914. Rekorden er på minus 50,4 grader, og ble målt natten mellom 12. og 13. januar. Den rekorden setter Røros på topp tre listen over norske kommuner i målt minimumstemperatur. Spennet i temperaturer er på over 80 grader. Det er ganske friskt. I følge Rørosboka ble det den samme natten målt minus 31,3 grader ved Kongens gruve.

Den laveste middeltemperaturen i januar, målt i årene 1861 – 1942 er minus 20,8 grader i 1867. I samme periode var januar 1932 den mildeste. Da var middeltemperaturen minus 3,2 grader. Juli i 1901 var den varmeste med middeltemperatur på 16,0 grader. Mens juli sommeren året etterpå ble den kjøligste med med middeltemperatur på 7,8 grader. Sommeren 1878 var en varm sommer, da ble det målt 29,4 grader den 27.juli.

Røros lufthavn

Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes synes det er litt artig for de som jobber på lufthavna og i Avinor at den offisielle målestasjon og de tallene som man ser på TV-skjermen, værmeldingen og ellers, er de dataene som blir hentet ut fra Røros lufthavn. 

Røros lufthavn ligger et lite stykke utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget. Derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum. 

Målestasjon

Det er en standard målestasjon som er lik de andre målestasjonene, som man finner på andre lufthavner og hos Meteorologisk institutt som er plassert på Røros lufthavn. Målestasjon står plassert på et sted innenfor lufthavngjerdet, midt mellom jernbanen og rullebanen. Den står hele tiden og måler temperaturen, og sender data til de som har behov for det i en værvarslings sammenheng, og andre som liker å følge med, og som er litt nysgjerrige på været, som for eksempel Gudbrand Rognes. 

Det er stor interesse rundt været på Røros. I sosiale media koker det når det blir litt spesielt vær. Om det er mye vind, mye nedbør, ekstra varmt eller ekstra kaldt. 

– For oss som er litt opptatt av det på lufthavna, og i luftfarten er det selvsagt litt avhengig av temperatur og været, særlig for de som flyr er det relevant. Man blir kanskje litt sånn værnerd da, sier Rognes. 

Målestasjonen kom på lufthavna i 2003. 

– Vi synes det var artig at vi ble det offisielle stedet, men i og med at den kom såpass nylig, så har vi ikke noen sånn «skikkelig» kulderekord å slå i bordet med. Jeg tror vi har minus 42,1 som er det laveste vi har målt her. Det var i januar i 2010. Gudbrand var på jobb selv og husker dagen ganske godt. Mange minnes nok januar 2010. Da var det fire dager på rad med en minimumstemperatur på under 40. Da var det slik man kan høre eldre generasjoner forteller om, ordentlig vinter. 

I motsatt ende er det målt høye temperaturer, over 30 grader. Det er et typisk innlandsklima på Røros, og det gjør at man har veldige variasjoner i ytterpunkt. Røros er en av de tre kaldeste kommunene i Norge når det gjelder minimumstemperatur. Om sommeren kan det være svært høye temperaturer. I juli 2008 ble det satt varmerekord med 30,7 grader.

– Det er klart det begynner å bli ganske varmt når det har passert 25 grader stigende. Særlig dersom du sitter i tårnet, og får alle de glassrutene sin effekt. Det er som et skikkelig drivhus, sier Gudbrand. 

Flyvær

Målestasjonen blir også brukt i flyvær sammenheng. I tillegg til de sivile meteorologene som er opptatt av å lage værmeldingen som man ser NRK, TV2 osv. Det finnes også en flyværtjeneste i Norge. Røros er faglig knyttet opp mot flymeteorolog som sitter på Blindern i Oslo. De bruker tallene og dataene derfra til å lage sine varsel. 

– Ofte når det er sprettkaldt, dvs fra 30 minusgrader og nedover så skal man ikke så veldig langt opp i lufta før det er betydelig mildere. Det er det vi på fagspråket kaller for en inversjon. Mange som kommer flyvende inn til Røros de lever nesten i god tro, og tenker at så kaldt er det ikke, før de dukker ned i denne gryta i nærheten av flyplassen. Da føler de gradene både på flyet sitt, og de føler det selvsagt i kjakene når de kommer ut av flyet, sier Gudbrand. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 1.

Førstkommende torsdag, 11.mars skal Reidun Roland og Mat- Helse – Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubiluem. I 25 år har de jobbet for miljø, helse og sunn mat. Jubileet var planlagt markert i mars i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Markeringen ble utsatt til i fjor høst, men ble da også utsatt. Nå er Reidun Roland glad for at jubileet endelig kan markeres, og hun har et innholdsrikt program for kvelden.

På arrangementet deltar blant annet: Røros Soul Children, ordfører Isak Veierud Busch, Glåmos skole og elevbedriften Epleskrell. Unni Ryen er kveldens konferansier.

Helse- og Miljøalliansen kom i gang etter det tredje internasjonale symposium for landbruk og bygdeutvikling.

-Vi fant ut at det var så mye vi måtte rette opp i, eller ta fatt i. At da ble vi enige om å danne en allianse som vi kalte Mat- Helse – Miljø Alliansen, for de tre tingene henger nøye sammen. Det var i mars i 1995. Da brakte vi videre det som NØØL hadde drevet på med, og fokuserer på forbrukerdagen den 15. mars, og Verdens matvaredag den 16. oktober. Det var vi som dro i gang Smakeriet også. Men det var noen andre som ville holde på med det, sier Reidun.

I 25 år har Mat- Helse – Miljø Alliansen forsøkt å bevisstgjøre forbrukeren om å redusere matsvinn, om å ha sunn mat og om å ta vare på miljøet.

På torsdagens arrangement er det plass til 100 personer. De som ønsker å delta må melde seg på til Reidun på e-post eller på mobil. Det må holdes telling slik at det ikke overskrider antallet.

-Alle er hjertelig velkommen, sier Reidun.

I følge offisiell historie ryddet Hans Olsen Aasen gård, der Aasengården ligger i dag. Arkeologiske undersøkelser tyder på at det kan ha vært bosetting på stedet allerede på 1400-tallet. Midt på tunet er det gjort funn av et kulturlag med sot og trekull ca 30 centimeter under dagens markoverflate. En bit trekull er karbondatert til å stamme fra mellom 1474 og 1631. Dette kan stamme fra et ildsted eller ei gruve. Funnet kan stemme ganske bra med opplysningene om at Hans Olsen Aasen ryddet gård her på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet.

Omkring 1900 ble det sendt inn gjenstander fra en kvinnegrav fra vikingetiden, som skulle være funnet i nærheten av Aasengården. Deler av gravgodset er datert til 900-tallet. Nå fortsetter undersøkelsene for å bringe klarhet i om bosettingen på stedet kan være eldre enn tidligere antatt.

Byantikvar Magnus Borgos tror undersøkelser av området rundt gården vil gi sikrere svar etterhvert.