Historie

Ela Monsens grandniese, Mia Haugland Habib, kommer med sin kollega Jassem Hindi, for å vise mini-forestillingen «Stranger within» på Thomasgaarden. Forestillingen vises på førstkommende fredag ettermiddag.

Mia Haugland Habib og Jassem Hindi er scenekunstnere som bor i Oslo og jobber med duo-prosjektet Stranger within. De gjør forestillinger i folks hjem i bytte mot en middag over hele Norge. Første del fant sted i Troms og Finnmark. Andre del finner sted i Hedmark og Røros. 

Stranger within er en musikalsk og visuell opplevelse av den skog-finske poeten Åsta Holth sine dikt fra Finnskogen i Hedmark. På Thomasgaarden skal de jobbe spesifikt med de rommene som de er i. De jobber med lyd som er laget av Jassem Hindi.

– Vi synes dette er en veldig fin måte å møte folk på. Og snakke om og forstå et sted. Vi kommer som fremmede. Det at vi som fremmede kommer inn i stuen til folk, eller inn på kjøkkenet åpner opp for en annen type samtale, etter at man allerede har sett et eller annet i forestillingen som er annerledes. Det åpner kanskje opp for en annerledes samtale. Forestillingen gjør at folk plutselig åpner seg på emner de ellers ikke ville snakket om, sier Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.

De synes også det er spennende å gjøre forestilling noen steder som er litt mer offentlige, slik som Thomasgaarden. De håper at det kommer rørosinger som gjerne blir igjen og snakker med dem etter forestillingen. Det er en fin mulighet for kunstnerne til å få en god samtale med folk om området her.

– Røros synes vi er utrolig spennende fordi Røros på en måte har en historisk kontakt opp mot Trondheim, oppover og nordover, men også sørover og ned i Østerdalen. Så vi synes det er et utrolig spennende sted historisk, sier Mia Haugland Habib.

Fleksible

Mia Haugland Habib og Jassem Hindi synes det er fint å høre at folk selv snakker om et sted. Mens de er på Røros er det Thomasgaarden som er basen deres. De er veldig glade for å få bo på Thomasgaarden. Timeplanen deres mens de er på Røros er ikke helt full, så dersom det er noen lesere som ønsker om en forestilling hjemme hos seg, ute på tunet eller i fjøset så er Mia Haugland Habib og Jassem Hindi åpne for det. De tar det på sparket.

– En stor del av prosjektet vårt handler om å være fleksible. Dersom vi møter noen som bare kan på et bestemt tidspunkt, imøtekommer vi det så langt det er mulig. Så vi prøver liksom å få med de menneskesamtalene vi får, sier Mia Haugland Habib.

Finnmark

Den første delen av prosjektet gjorde Mia Haugland Habib og Jassem Hindi i Finnmark. Der var det ei som hadde veldig lyst til å invitere dem på forestilling, men hadde ikke mulighet til å ta dem med hjem. Da ble forestillingen vist i bilen.

– Forestillingen den har noen ting som alltid er der. Men ellers så er den helt fleksibel, forteller Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.

De har ikke landet enda om forestillingen på Thomasgaarden blir oppe eller nede, men den blir innendørs.

Stranger within handler om å bli kjent med ulike deler av Hedmark og Røros gjennom folks hverdagsliv ved å gjøre forestillinger hjemme hos dem. Kunstnerne kaller det “dans mot mat”.

De to scenekunstnerne er godt i gang med forestillinger i vårt område. I går hadde de forestilling i et fjøs.

Grandniese

Mia Haugland Habib har en link til Thomasgaarden. Søsteren til hennes mormor er Ela Monsen. Mormoren heter Gudny Monsen. De var to søstre, Ela og Gudny. Mia Haugland Habib har vokst opp i Haugesund. Gudny flyttet dit og giftet seg der.

– Jeg har alltid hørt om Røros siden jeg var bitte liten. Og masse om Thomasgaarden. Ela døde to år før jeg ble født. Men hun var alltid med i historiene. Og min mor hadde sommerjobb her hos Ela og Henry. Hun jobbet da i butikken. Hun sov og bodde her. Så ho snakker jeg nå med hver dag. Hun spør hvordan det er på Thomasgaarden, sier Mia Haugland Habib.

Mia Haugland Habib vokste opp med kunsten til Ela og arbeidet til Henry, som på en måte var hele hjemmet til hennes mormor i Haugesund. Mia Haugland Habib har mye av det hjemme hos seg, og moren hennes har mye av det hjemme hos seg.

– Når vi ankom søndag kveld gikk vi først inn i hennes systue og atelier. Det var helt uventet da brast jeg i tårer. Det var veldig, veldig sterkt. Det er jo rart å komme et sted hvor jeg kjenner igjen alt og føler meg så hjemme. Og så har jeg jo egentlig ikke vært her noe særlig mye. Jeg var innom her en tur for 11 år siden. Så det er første gang at jeg er her slik ordentlig. Det synes jeg er veldig spennende. Og vi synes det er spennende å hvordan Ela har jobbet med Røros og Røros sin historie inn i sin kunst. Det ble også en måte å forstå Røros på, sier Haugland Habib.

Masker

I forestillingen bruker Mia Haugland Habib og Jassem Hindi masker. Maskene er laget av kunstneren Kirsten Opstad. Men det er noe med maskene og hvordan de ser ut som relaterer til mye av arbeidet til Ela.

– Det er veldig emosjonelt og føles veldig viktig å være her, sier Mia Haugland Habib. Hun legger til at de selvfølgelig ønsker alle rørosinger velkommen til Thomasgaarden på fredag. Hun tror det blir et fint lite mellomrom fra folk er ferdig på jobb til de skal hjem og starte helgen. De håper at folk har lyst til å snakke med dem etter forestillingen.

Kunstnere

Mia Haugland Habib og Jassem Hindi møttes første gang i 2005 i Paris. Da bodde Jassem i Paris. Og de gjorde en improvisert forestilling i Paris med NRK på slep. Mia Haugland Habib og Jassem Hindi holdt kontakten og begynte å jobbe sammen i 2007. De har reist rundt hele verden og jobbet. Iblant annet i Mexico og Syria. I Marokko møtte de en mann som jobbet med dans. Han hadde en festival, han foreslo et format der man kunne gå hjem til folk og gjøre en forestilling i bytte mot en middag. Han inviterte dem til å gjøre det i Marokko.

– Vi likte det så godt fordi det startet en helt annen samtale. Så vi spurte han om vi kunne få låne den ideen og gjøre den andre steder. Først gjorde vi det litt i Frankrike, litt i Norge, litt på Island, litt i Danmark. Og så tenkte vi at dette vil vi ha som et eget prosjekt i Norge, og da ble det Stranger within, sier Mia Haugland Habib.

Fra besøket i Finnmark er det blitt laget film, bok og forestilling. Etter besøket i Hedmark og Røros skal det lages en lengre forestilling, en film og en bok. Den forestillingen de skal ha på Thomasgaarden på fredag er en miniforestilling. Høsten 2026 skal det bli en full forestilling. Mia Haugland Habib og Jassem Hindi jobber med prosjektet på heltid og får støtte fra Norsk Kulturråd.

Det blir en liten pause etter besøket i Hedmark og Røros. Men i mars skal Mia Haugland Habib og Jassem Hindi ut på tur igjen. Mellom mars og september 2026 har de mulighet til å komme tilbake til Røros. De som ønsker besøk kan ta kontakt til Mia Haugland Habib og Jassem Hindi.

 

Fiskefartøyet «Blomøy» fikk 150.000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet. Tildelingen markerer en viktig milepæl for fondet. Utdelingen skjedde tirsdag 9. desember.

– Først av alt vil jeg gratulere Salten Veteranbåtlag med tilskuddet og takke dem for at de har berget et viktig kulturminne. I tillegg er dette en viktig milepæl for Kulturminnefondet, som nå har rundet ti tusen tildelinger, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Norsk Kulturminnefond har innvilget søknad nummer 10 000. Tilskuddet i denne saken er 150 000 kroner til overhaling av clutch og å montere tilbake innredningen etter tidligere reparasjoner på skrog og dekk på fiskefartøyet «Blomøy». 

Reddet fra kondemnering

-Det er med stor glede at Kulturminnefondet i vårt tilskudd nr. 10 000 får bidra til at arbeidet med restaureringen av «Blomøy» kan ferdigstilles. Slik kan fartøyet blir ivaretatt til glede for framtidige generasjoner, sier styreleder i Kulturminnefondet Hanne Kristin Jakhelln.

I 1991 sto «Blomøy» i fare for å bli kondemnert. Like før kondemneringen fikk imidlertid Salten Veteranbåtlag overtatt «Blomøy» og et omfattende arbeid med å sette skuta i stand ble da påbegynt. Uten den den frivillige innsatsen som Salten Veteranbåtlag har lagt ned i bevaring av «Blomøy», så hadde ikke fartøyet eksistert i dag. (Se mer om båten og frivilligheten i vedlegget)

Milliardbeløp

Kulturminnefondet er en tilskuddsordning for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Fondet, som ligger under Klima- og miljødepartementet, har siden 2003 delt ut 1,6 milliarder kroner, eller 2,1 milliarder etter dagens kroneverdi.

For hver krone staten har lagt inn, har eiere og andre kilder bidratt med 3,5 kroner.

– Gjennom Kulturminnefondet har vi sammen med eiere og organisasjoner bidratt til å ta vare på kulturminner i alle landets kommuner. Uten disse pengene ville en rekke kulturminner vært revet, ødelagt eller stått tomme, sier klima- og miljøministeren.

Statistikk om de 10 000 tilskuddene 

Kulturminnefondet har siden starten behandlet 23 086 søknader. Totalt 10 000 søknader har fått tilskudd. Det er 8318 prosjekt som er fullført og registrert avsluttet. Det er gitt tilskudd til prosjekter i 357 kommuner, det vil si samtlige kommuner i Norge.

	Kroner i milliarder	Kroner etter indeksregulering
Det er søkt om	6,5	8,3
Vedtatt støtte	1,6	2,1
Avsluttede prosjekter	1,2
Med egenkapital, egeninnsats og annen finansiering i avsluttede prosjekter.	4,3

Fakta om MK «Blomøy»:

«Blomøy» ble opprinnelig bygd som krysser for banklinefiske hos Møllevik og Sønner Båtbyggeri på Sund i Hemnes i 1953. Båten hadde hjemmehavn på Sørfold i Nordland. Bygd for banklinefiske. Banklinefiske er fiske som drives på grunne områder (fiskebanker) med line som kunne brukes på flere måter. Noen liner ble lå på bunnen og var forankret i begge ender, og festet til en blåse eller bøye på overflaten.

De ble brukt til fiske etter torsk, hyse, lange, brosme og andre bunnfiskarter. Linefisket var arbeids- og tidkrevende, og trekking av lina kunne ta mange timer.

I 1986 og fram til 1991 ble Blomøy benyttet til not- og rekefiske langs hele kysten og til dels langt til havs.

MK «Blomøy» ble noe ombygd på 1960-tallet, men skroget er originalt.

Frivillighet: 

Uten den den frivillige innsatsen som Salten Veteranbåtlag har lagt ned i bevaring av «Blomøy», så hadde ikke fartøyet eksistert i dag. I 1991 sto «Blomøy» i fare for å bli kondemnert. Like før kondemneringen fikk imidlertid Salten Veteranbåtlag overtatt «Blomøy» og et omfattende arbeid med å sette skuta i stand ble da påbegynt. Gjennom årene har Salten Veteranbåtlag har lagt ned tusenvis av timer med frivillig arbeid for å sette «Blomøy» i stand, og deres innsats førte til at fartøyet gikk fra planlagt kondemnering til å oppnå status som vernet skip i 1993.

Fartøyet er i dag sertifisert for 12 personer. Veteranbåtlaget arrangerer fiske- og rekreasjonsturer langs kysten, og i det lokale farvannet i Saltendistriktet. Gjennom denne aktive bruken tilbyr veteranbåtlaget også undervisning og formidling av kystkultur og nordnorsk fiskerihistorie.

Dette skaper glede, kunnskap, opplevelser og engasjement ved at publikum får ta del i opplevelsen av «Blomøy» i seg selv, men også opplevelser til sjøs og vår felles maritime kulturarv. Denne virksomheten gir også inntekter som kanaliseres tilbake til vedlikehold og reparasjoner på «Blomøy».

Arbeidet med å sette i stand og vedlikeholde fartøyet, har ført til at «Blomøy» som kulturminne har blitt tatt i bruk som en viktig ressurs som gir grunnlag for positive effekter i form av økonomisk og sosial verdiskaping, økt tilgjengelig, opplevelses- og kunnskapsverdier til glede for lokalsamfunnet så vel som for andre grupper i samfunnet.

Bevaringen av «Blomøy» vil gi miljøgevinst gjennom bruk av gode materialer og metoder for istandsetting.

Under julemarkedet er det mye som skjer hos Rørosmuseet. Det er aktiviteter både inne på museet og ute i Kurantgården. Det er en tradisjon at museet åpner opp i Kurantgården under julemarkedet. Der er det bålkos der folk kan komme og varme seg. En kjent klassiker vises på skjerm. Det er også aktiviteter for barn som lassokasting og lafting. I tillegg er det salg av varm mat og drikke fra boden til Rørosmuseet. Kubjella UB er også på plass i Kurantgården med sin bod. Inne på museet er det tradisjonelt juleverksted der barn kan lage julepynt.

Rørosmuseet tar juletradisjoner ut i julemarkedet. I går var det og på søndag blir det tradisjonelle juleleker og gang rundt juletreet. I dag er det mulighet til å bli med å gå julebukk.

De siste årene har Rørosmuseet gitt ungdomsbedrifter mulighet til å stå i Kurantgården og selge sine varer, slik som Kubjelle UB gjør i år.

For ordens skyld artikkelforfatter Tove Østby jobber noen ganger som omviser hos Rørosmuseet.

Glåmos kirke har 100-årsjubileum neste år, og det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken. Nå har Riksantikvaren mottatte søknad om å ta en del av regninga gjennom Kirkebevaringsfondet.

Totalkostnaden for prosjektet er på 443 126,- kroner. Det er ikke spesifisert noe søknadsbeløpet. Kirkebevaringsfondet har en ramme på Det har kommet inn 374 søknader. Om Glåmos kirke får noe av potten, og eventuelt hvor mye, kommer an på prioriteringene som gjøres i tildelingen.

Regjeringen har satt av 10 milliarder kroner til Kirkebevaringsfondet. Etter planen skal fondet få årlege midler på inntil 500 millioner kroner etter en gradvis opptrapping. I 2025 ble det satt av 300 millioner kroner til fondet, og i 2024 ble det satt av 100 millioner.  I forslaget til statsbudsjettet ligger det inne 400 millioner kroner for 2026.    

Glåmos menighetsråd har også satt i gang en spleis til oppussing av Glåmos kirke. Det er planlagt maling utvendig, restaurering av vinduer, maling av kirkebenker, sliping av gulv, restaurering av altertavle, stemming av hovedorgelet og oppgradering av varmesystemet i kirken.

Glåmos kirke sto ferdig i 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. Derfor ble kirken kalt Jensvoll kirke en periode. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. 

Jensenorgelet ferdig montert

Pressemelding fra Røros kommune:

Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I år går prisen til Forbonde- og Lasskjørerunionen for sin unike innsats for å ivareta forbonde- og lasskjørertradisjonen. 

Levendegjøring og videreformidling av viktig historie og tradisjon

Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU) ble stiftet i 2012, og har som formål å være en samlende organisasjon med formidling og ivaretakelse av lasskjørerkulturen og -historien som grunnpilar. FLU er en frivillig forening som består av de åtte kjørelagene som hvert år ankommer Rørosmartnans åpningsarrangement. De kommer fra ulike dalfører i Norge og Sverige, og reiser i mange mil og dager på tradisjonelt vis med hest og slede.

De tilfører verdensarvstatusen til Røros en ny dimensjon med sin innmarsj på åpningsseremonien under Rørosmartnan, og ved å gjenskape martnaslivet i bakgårdene på Røros gjennom musikk, handel, historier og skjemt. Gjennom sin tilstedeværelse levendegjør de historien og formidler den videre til kommende generasjoner. Sang og musikk har alltid vært en sterk og viktig tilhørighet i forbondekulturen, og disse tradisjonene ivaretas gjennom enkeltmusikere og spelemannslag som hvert år følger lasskjørerne på veien til Røros.

FLU er en helt sentral aktør i ivaretakelsen av forbonde- og lasskjørertradisjonen. Lasskjøring og lasskjørere er en viktig del av kobberverkets historie og verdensarven Røros, da de fungerte som datidens distribusjonsnettverk. I årevis har FLU formidlet den særegne kulturen som er tilknyttet lasskjørertradisjonen, som igjen er tett knyttet til Rørosmartnan, gjennom kunnskapssamlinger, kurs og aktiviteter for medlemmene gjennom hele året. Disse kursene og aktivitetene handler i all hovedsak om å formidle kunnskap om tradisjonen. Dette kan være kurs i bruk av forskjellige typer sleder, produksjon av utstyr og/eller sying av klær i tradisjonell stil med funksjon tilpasset lasskjøring.

Forbonde- og Lasskjøreunionen trekkes fram som en av våre fremste eksponenter på vår immaterielle kulturarv, og Røros kommune gratulerer med velfortjent kulturpris!

Den samiske språkuken er godt i gang. Og i forbindelse med språkuken, blir det tirsdag 21. og onsdag 22. oktober klokken 11.00-13.00 servering av samisk tradisjonsmat Gaavnedibie Hånesåsesne. Det fyres opp i lavvoen. Arrangementet er gratis og det blir mulighet for kjøp av varm lunsj. Svein Ole Granefjell forteller om lavvo-tradisjoner. Det er også Svein Ole Granefjell som står for maten.

Veibeskrivelse: Kjør opp på toppen av Hånesåsen, parker ved de lyseblå garasjene. Gå ca 700 meter innover Hans Jacobveien. Lavvoen ligger på venstre side og den er godt synlig.

Arrangør er Røros Frivilligsentral, Rossen tjïelte og Sørsamisk helsenettverk.

Fron Lasskjørarlag sine turer til Rørosmartnan var med på å gi Fron Lasskjørarlag kulturprisen fra Nord-Fron kommune 2025. Formannskapet i Nord-Fron behandla på møte 11. september sak om tildeling av kulturprisen. Her er begrunnelsen fra formannskapet:

Lasskjørerlaget formidler kulturhistorie på en framifrå måte ved å ivareta sterke tradisjoner som turen gjennom vinterleia fra Vinstra over fjellet til Røros, gjennom slåttedager og hesteslepp lokalt. Alt ivaretas med norske hesteraser i fokus, spesielt Dølahesten som står sterkt i Frons kommunene. Alt vel gjennomført med tidsriktig utstyr både for folk og dyr.
Tradisjonsbærere for både lokalhistorien, utstyr, dølahesten. Prisen blir utdelt på Kulturfest i Vinstrahallen fredag 14. november.

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan 2025. Video: Tove Østby

Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan litt over en uke før martnan starter. Før avreisen til Røros deltar de på Sødorpmartnan. Fron lasskjørarlag kjører den gamle vinterleia fra Fron til Røros. På lasset til Røros i år hadde lasskjørerlaget blant annet skinn og klokker. De hadde også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.

Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Laget har åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.