Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad informerte formannskapet i dag om arbeidet helseetatene i Røros kommune gjør for å forhindre smitte og være godt forberedt hvis det blir påvist coronasmitte i Røros kommune.
– I går var det ett positivt tilfelle i Trøndelag, og ellers så ser vi at det er Vestlandet og Osloområdet som har flest smittede per no. Her på Røros har vi ikke testet noen foreløpig, og har heller ikke noen påviste tilfeller, sier Kalstad.
Fokusområdet for helsevesenet på Røros er nå, som det har vært de siste ukene å begrense smitte og jobbe med smittevernet sier Kalstad.
– Vi har to tanker i hodet samtidig, for det første å begrense smitte, det er vi bedt om av norske helsemyndigheter, og å jobbe med smittevernet. For at vi skal kunne påvise mistenkte tilfeller og raskt diagnostisere og isolere og stoppe smittekilden. Det er det som egentlig hele Norge og hele verden jobber med akkurat nå, sa hun.
Som vi skrev om tidligere i dag har Røros kommune utarbeidet prosedyrer for å håndtere smittede med coronavirus.
Hvis pasienter på Røros skal testes, vil de etter en telefonsamtale med lege, motta besøk i hjemmet av helsevakt. Helsevakt er en sykepleier/paramedic, som er opplært i å utføre testen. Selve testen er en enkel prøve som tas fra nese/svelg.
Røros kommune har gjennomført en brukerundersøkelse blant beboere og pårørende på Røros sykehjem. Virksomhetsleder for sykehjemmeneGonda Brouwer sier at de totalt sett er fornøyd.
34% av beboerne deltok i undersøkelsen og de gir en helhetsvurdering på 4,8 som er 11 prosent under landsgjennomsnittet på 5,4. Halvparten av de pårørende som fikk tilsendt undersøkelsen har svart og de er mer fornøyd med en helhetsvurdering på 5,1.
– Vi har gjennomført en brukerundersøkelse blant våre beboere på Røros sykehjem, og deres pårørende. Resultatet viser at både pasienter og pårørende generelt sett er fornøyde med tjenesten de får fra oss. Beboerne på sykehjemmet gir oss en helhetsvurdering på 4,8 som er litt under landsgjennomsnittet på 5,4. Helhetsvurderingen fra de pårørende er 5,1 mot landsgjennomsnittet på 5. Totalt sett er vi fornøyd med resultatet, sier Brouwer.
Undersøkelsen har lagt vekt på følgende hovedområder: resultat for beboeren, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet og informasjon.
– Beboerne gir uttrykk for at de er svært fornøyde med trivsel på Røros sykehjem. Trivsel har stor betydning for den enkeltes helse, De pårørende sier også at sine nærmeste får en respektfull behandling på sykehjemmet, sier Brouwer.
Ikke fornøyd med informasjonen
– Behovet for bedre informasjon ser vi også av svarene i undersøkelsen. Både beboere og pårørende gir uttrykk for at de ikke er helt fornøyde med informasjon de får. Det er viktig å ha gode systemer for å formidle informasjon, og at beboere og pårørende kan ta opp ting. Dette er vi allerede i gang med, og det er en del av handlingsplanen for de neste tre årene, sier Brouwer.
Røros kommune bruker en undersøkelse som er utviklet av KS (Kommunenes sentralforbund). Den måler kvaliteten på ulike tjenesteområder, og brukes av mange av landets kommuner. Fordelen med å bruke et standardisert verktøy er at man kan sammenligne resultatene med flere kommuner i landet, og se hvordan man ligger an i forhold til landsgjennomsnittet. Brouwer sier at slike undersøkelser er nyttige.
– Vi er fornøyde med resultatene. Undersøkelsen gir oss mulighet til å forbedre våre tjenester. Vi får også nyttig kunnskap om hva beboere og pårørende er fornøyde med, og på hvilke områder vi kan bli bedre på. Samtidig gir den oss også innsikt i hva beboere og pårørende synes er viktig, sier Brouwer.
I kommunestyret i kveld kom saken om utvidet skjenketid under martnan opp til ny behandling. Resultatet ble et flertall for utvidet skjenketid men 12 representanter stemte mot.
I formannskapet 6. februar ble det innvilget utvidet skjenketid fra flertallet i formannskapet til Bergstadens hotel og Vertshuset under årets Rørosmartna.
Kommunedirektør Kjersti Jensås innstilte begge søknadene til avslag, men formannskapet ved Christian Elgaaen lanserte et endringsforslag som fikk flertall. Bakgrunnen for kommunedirektørens avslag er blant annet rørospolitiets ønske om en tydeligere og mer konsekvent alkoholpolitikk fra rørospolitikerne. I kveld var det større motstand i kommunestyret enn i formannskapet mot å igjen gi dispensasjon fra alkoholforskriften.
Representanten Hilde Fjorden (Ap) lanserte et endringsforslag som hadde samme ordlyd som den orginale innstillingen fra kommunaldirektøren.
– Jeg har vanskelig å tro at utvidet skjenkebevillig er et være eller ikke være for overnattingsstedene på Røros. I min jobb i helsevesenet ser jeg baksiden av medaljen av skjenkingen under martnan, sa Fjorden.
Flere representanter gikk opp på talerstolen og gav støtte til endringsforslaget til Fjorden men resultatet av avstemmingen ble altså 15 for utvidet skjenketid og 12 mot.
Røros Bandasje har i dag feiret sin 18-årsdag. Dagen ble feiret med kake og kaffe til kundene som var innom. På 18-årsdagen hadde driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård, fokus på føtter. Hun hadde invitert to damer fra Gehwol.
Liv Berit Luksengård sier at det har vært mye jobbing i løpet av disse 18 årene.
https://vimeo.com/391231587
Liv Berit Luksengård.
– Jeg har en spennende og utfordrende hverdag, sier Liv Berit.
I dag hadde Liv Berit besøk av Torild Hafnor som er produktsjef for Gehwol, og Lise Burud Smestad som er autorisert fotterapeut og kursansvarlig.
https://vimeo.com/391227341
– I dag er vi på Røros faktisk fordi vi har veldig lyst til å besøke den Bandabutikken som ligger her oppe på Røros. Fantastisk butikk som har utrolig mye å tilby, blant annet våre produkter Gewhol, som vi har lyst til å fremme i dag, sier Torild Hafnor.
Gewhol er en stor fotpleieserie som kommer fra Tyskland, og har historie tilbake til 1800-tallet. Den har et stort utvalg av produkter, og stor bredde som i følge Lise Burud Smestad dekker alle mulige behov og ønsker til føttene. Gewhol kan blant annet hjelpe mot smerter i foten på grunn av forskjellige årsaker som tørr hud, sår hud, sprukken hud, svette problematikk og lukt. Sensitive føtter som klør, er røde eller såre. Gehwol footcream er verdens eldste fotkrem, den ble laget på 1800-tallet. Det er en gnagsårkrem som brukes på hud som utsettes for tøff belastning.
– Når man er aktiv og bruker føttene mye. Enten man har et stående/gående arbeid eller er aktiv på fritiden med å drive sport, idrett, friluftsliv, så krever det mye av føttene. Og da er det viktig å ta litt ekstra godt vare på dem, sier Lise.
Hun legger til at det er viktig for de som har kroniske sykdommer, både hudsykdommer som eksem og psoriasis, og diabetikere er de opptatt av skal ta ekstra godt vare på føttene sine. Viktig at de holder huden hel, sunn og frisk. Da blir det mindre problemer, sier Lise.
– Forskjellen på autorisert fotterapeut og fotpleier, er at en autorisert fotterapeut har formell utdannelse. En er da klassifisert som autorisert helsepersonell, og får da fordypning i diabetes og sykdomslære. Da har en kompetanse til hjelpe med spesielle utfordringer, nedgrodde negler, hudproblematikk og litt mer enn det en fotpleier gjør. For en fotpleier jobber mer med velvære. Det er en litt sånn som vi sa i gamle dager pedikyrbehandling. For mange så er det nok, men dersom man får alvorlige problemer så er det en autorisert fotterapeut som gjelder. Dessverre pr i dag så vet jeg da at det ikke er noen autorisert fotterapeut her i Røros, men det får vi håpe at dere får med tiden, sier Lise.
Torild Hafnor og Lise Burud Smestad. Foto: Tove Østby
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten støtter Røros Pride. Helsesykepleiere og legen som jobber på helsestasjonen er opptatt av barnas psykiske helse.
– Det å være synlig og lage et opplegg rundt Pride-uken vil være veldig viktig, for å vise at vi er tilstede for barn og unge som har lyst til å prate om det med kjønnsidentitet, og følelser rundt det om å kanskje føle seg homofil, lesbisk og usikker på hvilke følelser det her er. Komme med litt informasjon om akkurat det, og bare vise at vi er tilstede og støtter opp om likeverd i mennesket, sier helsesykepleier ved Røros Helsestasjon, Elisabeth Undhjem.
Skolene
Den uken Pride er skal helsesykepleierne som har ansvaret for skolene fra 1. trinn til videregående, ha et undervisningsopplegg på skolene. De skal snakke om Pride og likeverd. På helsestasjonen blir også Pride markert.
– Vi har med en mannlig lege som jobber på helsestasjonen for ungdom, som også skal være involvert i Pride-uka, sier Elisabeth.
Spørsmål
Helsestasjonen får spørsmål om Pride-temaet.
– Vi som jobber i skolehelsetjenesten har noe som kalles for «Åpen dør». Det er barn som kommer og lurer på at man er forelsket i en gutt og så er man en gutt selv. Er dette normalt? Er det her noe som vil gå over? Noen kommer med spørsmål i forhold til at man ikke føler seg vel i den kroppen man har. Vi snakker litt rundt det, og prøver å normalisere det på best mulig måte. At følelser gitt det her med identitet, kjønn og kropp, det er normalt. Vi vil være med på å ufarliggjøre det, sier Undhjem.
Glad
Leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes er glad for at helsestasjonen støtter Pride. Helsesykepleierne og legen har en unik mulighet til å møte alle fra 0 – 20 år. Alle ungdommene og barna i skolen og på helsestasjonen.
Hans Oddvar synes at de som jobber på helstasjonen er flinke til å snakke med barn og unge om temaet, som for noen er vanskelig å ta opp. Men på helsestasjonen er muligheten, og det er Stuenes kjempeglad for, og at de ønsker å bidra inn i Pride og hjelpe med dette.
Hans Oddvar tror at det er kjempeviktig at helsestasjonen er med.
– Det er helse, og det med psykisk helse. Alle kjenner til helsetasjonen og vet arbeidet de står for. Jeg tenker det er en veldig god og bra samarbeidspartner under den uka, sier Hans Oddvar Stuenes. Røros Pride blir arrangert 25. – 31. mai i år.
Gry Kristin Holden, Bjørg Todalshaug, Hans Oddvar Stuenes, Kristine Røttereng, Marius Kaland og Elisabeth Undhjem. Foto: Tove Østby
Politioverbetjent og politikontakt for Røros og Holtålen Stein Bjørnli etterlyser en tydeligere alkoholpolitikk fra rørospolitikerne.
I den lokale alkoholforskriften er skjenketiden fastlåst og Bjørnli sier politiet opplever stadig vekk at blir vedtatt utvidet skjenketider fra politisk hold når det kommer inn søknader om det.
– Det politiet vil med det her er at vi uttrykker at vi ønsker en mer tydelig alkoholpolitikk. Med det mener jeg at politikerne skal forholde seg til den alkoholforskriften som vi har eller som blir vedtatt, uten så mye dispensasjoner til utvidet skjenketid. Det som gir forutsigbarhet og det som er tydelig er at man følger det som står i den lokale alkoholforskriften i forhold til alle arrangementene som er på Røros, sier Bjørnli.
https://vimeo.com/387698098
Stein Bjørnli intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Undersøkelser viser at det er et alkoholforbruk over gjennomsnittet i kommunen både blant unge og i andre aldersgrupper og Bjørnli sier at det i seg selv er grunn god nok til å være mer restriktiv med skjenkebevilgningene.
– Jeg vil også komme med det at ser du på ung data undersøkelsen som ble gjennomført for en stund siden, ser du på ruspolitisk handlingsplan og den lokale alkoholforskriften, så har kommunen mer enn nok å ta tak i, for å si nei i hvertfall enkelte ganger, sier Bjørnli.
Formannskapet i dag innstilte forslag til representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Det endelige valget foretas på kommunestyremøtet neste torsdag.
Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.
I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.
For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.
For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant.
Til Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.
Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.
Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Hilde Fjorden og Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.
Fire ansatte som jobber på Gjøsvika sykehjem har sagt opp stillingene sine. Det er snakk om tre helgestillinger og en større stilling.
– Det gjelder tre helgestillinger og en større stilling. Vi har oversikt over bakgrunnen til disse oppsigelsene, sier kommunalsjef Mona Landsverk til Rørosnytt.
Vi har tidligere skrevet om en situasjon med konflikter mellom ansatte og høyt sykefravær ved Gjøsvika sykehjem. Røros kommune har satt inn ulike tiltak for å bedre situasjonen og har nå hentet inn ekstern konsulenthjelp. KS konsulent vant den begrensede anbudskonkurransen i konkurranse med PWC og Rådhuset Vingelen for å utvikle arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen på Gjøsvika sykehjem.
Røros kommune har fått tilbud på utvikling av arbeidsmiljø og organisasjonskultur ved Gjøsvika sykehjem fra flere konsulentfirmaer.
Dette er ikke den første gangen Røros kommune søker ekstern konsulenthjelp i forhold til Gjøsvika, de har tidligere fått hjelp fra andre konsulenter for den samme situasjonen.
Langvarige personalkonflikter og høyt sykefravær har preget situasjonen ved Gjøsvika sykehjem over lang tid. I november leverte Per Arne Gjelsvik (V) en interpellasjon til ordfører Isak Busch der han ville ha svar på om kommunen har gjort nok, og om de pårørende er varslet om situasjonen.
– Situasjonen med konflikter mellom ansatte og stort sykefravær gjør at det er fare for behandlingen av de demente beboerne. Det er utenkelig at situasjonen ikke rammer behandlingen av våre svakeste innbyggere, sa han.
Gjelsvik fremmet et forslag i kommunestyret samme kveld om at ordfører Busch skal gi en redegjørelse for de tiltakene som har blitt satt inn, og effekten av dem på aprilmøtet i kommunestyret.
Det er tre tilbydere som har levert tilbud. Det er PWC, Rådhuset Vingelen og KS Konsulent. Det er KS Konsulent som har vunnet anbudet og et av tiltakene som det vil bli redegjort for på aprilmøtet i kommunestyret vil være dette.
For 50 år siden reiste Gunvor Westgård ut som misjonær for første gang. I årenes løp har det blitt mange turer til Paraguay. Hun jobbet også mange år som jordmor på Røros. Gunvor er født og oppvokst i Øversjødalen, der bodde hun hele sin barndom.
– Vi var ikke så mye utenom bygda der. Dro til Tolga til tannlegen, og en sjelden gang var det en skoletur. Mor var fra Røros, og vi hadde sommerturer hit – kanskje ikke hvert år men. Jeg husker flere turer til bestemor på Orvos, sier Gunvor Westgård.
Skole
Etter hvert reiste hun ut for å begynne på skole. Gunvor var ikke fylt 19 da hun begynte på Røde Kors sykepleierskole i Elverum. Der var hun i fire år. Deretter jobbet hun på Tynset sykehus i fire år, før hun reiste til Oslo på jordmorskolen, som den gang var på Rikshospitalet. Etter et år i Oslo reiste hun videre til Nord-Norge til en Røde Kors sykestue i Finnsnes. Etter et par år ble det Finnmark, nærmere bestemt Alta på en institusjon hvor det var frivillig arbeid. De jobbet for kost og losji. Det var psykiatrisk sykehjem, sykehjem og barnehjem. Gunvor jobbet med alt mulig der. Hun var bl.a. sjåfør for Alma Halsø fra Sunnmøre som var daglig leder. Alma hadde bygd et barnehjem i Alta før krigen. Under krigen ble alle barna evakuert. Etter krigen reiste de tilbake og bygde opp igjen barnehjemmet. Gunvor var med i teamet i et par år, før hun reiste til Paraguay som misjonær.
Jordmor
Gunvor var hjemme igjen fra Paraguay i perioder, da hadde hun jordmorvikariat på forskjellige sykehus. Da hun kom hjem fra Paraguay i 1982 var moren hennes blitt syk, og Gunvor skjønte at hun måtte være her. Da passet det veldig bra at det var jobb å få som jordmor på Røros. Hun ble her, men fikk to års permisjon fra jobben flere ganger. Det var arbeidsgiver pålagt, når noen ville ut i tjeneste, fikk man permisjon uten lønn. Den kommunale leiligheten fikk hun igjen når hun kom tilbake til Røros. Hun oppbevarte tingene sine i kjelleren, mens hun var ute i tjeneste.
Det var egentlig i 1983 Gunvor skulle begynne som jordmor på Røros, men allerede før jul 1982 tok hun imot det første barnet. Da hun startet som jordmor var det fødeavdeling på Røros sykehus. Det var ei ordentlig avdelingen med gynekolog. Det kom folk fra traktene rundt for keisersnitt. Gunvor hadde sett ultralyd på privatklinikker i Paraguay, det var mange som ikke hadde sett ultralyd her enda.
Fødeavdelingen ved Røros sykehus ble lagt ned i 1988. I ei overgangsordning fulgte jordmødrene på Røros den fødende til Tynset og tok imot barnet der. Men det varte ikke så lenge før alle førstegangsfødende skulle til Trondheim.
Gunvor har sett i ettertid at det ikke var liv laga for ei fødeavdeling på Røros, med så få fødsler som det har vært. Det hadde ikke gått an å ha full bemanning. Et år ble det født tre ganger så mange barn som det blir født nå.
Hun var hele tiden ansatt som kommunejordmor, men jobbet på sykehuset på fødeavdelingen. Kontrollene var på helsestasjonen. Det var først på 1980-tallet at kommunene ble pålagt å ha jordmor. Etterhvert ble de to jordmødre. Gunvor var noen måneder først ut, så kom Målfrid Rossebø. Det var nødvendig å være to for de hadde vakt døgnet rundt.
– Gikk med callingen, men det var dårlig dekning. Skulle jeg på ski så måtte jeg ikke gå bakenfor noen haug, sier Gunvor.
Hun sluttet som jordmor i 2001 Da reiste hun til Paraguay på KLP-pensjon. Etter at hun kom hjem igjen, var hun sommervikar i sin egen jobb i to måneder. Så reiste hun ut igjen i et år. Hun begynte å nærme seg 70 årsalderen. Etter at hun ble pensjonist har periodene i Paraguay vært på tre måneder.
I 1985 hadde hun permisjon et år fra jordmorjobben på Røros. Hun fikk forespørsel om å avløse foreldrene på et barnehjem, som misjonær i Paraguay. Hun ble der bare i et år. Faren hadde blitt alene og hun synes ikke at hun kunne være borte lenger en det året.
50 år
I 1969 reiste Gunvor til Paraguay første gangen. Da reiste hun med båt, en reise som varte i tre uker, fra Norge til Brasil. 19.mars i 1969 gikk de i land i Santors. Der kom det norske misjonærer fra Paraguay, som hentet henne med bil. Hun som skulle jobbe sammen med Gunvor på klinikken var med.
Totalt har Gunvor vært 16 år i Paraguay. Den første turen var en periode på over fire år. Gunvor reiste ut til ei nyopprettet sykestue med fødestue, poliklinikk og tanntrekkningskontor, i landsbyen Àtira. De to som hadde bygd opp sykestuen, måtte på grunn av sykdom være i Norge i et år.
Under båtreisen tok Gunvor Lingafone kurs. En paraguayer som var ombord på båten hørte henne i lekser og lærte henne uttale.
– Han var nok ikke tilfeldig på båten, men plassert der for å hjelpe meg, sier Gunvor.
Mens Gunvor var i Kautokeino følte hun at tiden snart var inne for at hun skulle reise ut. Mens hun var i Alta hadde hun vært i Sverige på bibelskole i et par måneder. Kvinnen som hadde opprettet barnehjemmet i Alta, synes ikke at noe hus skulle stå ledig, hvor det var kristne som kunne arbeide. Kvinnen synes Gunvor skulle være på et gjestehuset om sommeren og ta imot gjester, og få litt inntekt. Det kom en del turister over fra Finnland. Der var Gunvor om høsten. Da følte hun på seg at det måtte skje noe snart. Så fikk hun oppringning fra en som hun hadde gått på bibelskole sammen med. Han spurte om hun ville reise til Paraguay.
Gunvor reise til Paraguay alene. En ung sykepleier fra Halden som hadde vært noen år i Chile ble lånt ut, for å lære opp Gunvor til å bli jungeldoktor, tanntrekker og i språkundervisning. Etter et halvt år måtte hun tilbake til sitt arbeid i Chile, og Gunvor måtte klare seg alene. Hun måtte kunne spansk såpass at hun greide seg uten tolk. Hun ble også alene med søndagsskolen. Torsdag formiddag var det tanntrekking, fra tidlig om morgenen var det kø.
– Det var harde bud, men det gikk greit, sier Gunvor.
Fotoalbum
Gunvor har et svart/hvitt fotoalbum fra den første turen. Der er det bl.a bilde av båten hun kom med til Paraguay, den første pasienten hun behandlet, og den første babyen hun tok imot. Minner som hun ser tilbake på i dag.
Da Gunvor reiste måtte hun ha med seg alle eiendeler, personlige ting og minner. Det var ikke sikkert hun kom til Norge igjen. Det sa de rett ut, så hun var forberedt på det.
Det var ikke bilveier. Både pasienter og fødende ble fraktet i oksekjerre. Nå er landsbyen Àtyra den reneste byen i Paraguay. Det er mye lærindustri der. I flere år etterpå ble klinikken brukt til skole for norske misjonærbarn. Det ble bygd sykehus i byen, da ble klinikken overflødig.
Verden er ikke så stor. Ei jente, som Gunvor tok imot da hun var på sykestua på Finnsnes, møtte Gunvor igjen i Argentina. Foreldrene er misjonærer i Argentina. Gunvor har kontakt med sine venner i Paraguay på Facebook. Slik kontakt kunne hun ikke hatt dersom Facebook ikke hadde vært oppfunnet. Gunvor er glad for at hun har lært seg å bruke Facebook. Heldigvis fikk hun begynt med PC i jobben, og ble vant med det.
Indianere
Gunvor ble presentert for indianerne. Da hun hadde vært i Paraguay i bare noen måneder fikk hun besøke et indianerreservat lenger nord i landet. Der ble det bygd sykestue. Det var også et sagbruk og skole i reservatet. Det ble et Norad-prosjekt, og Gunvor ble der i seks år fordelt på to perioder.
Bryllup
Sist gang Gunvor var i Paraguay var i bryllup. Mor til bruden fikk Gunvor som baby i fanget første gang hun var i landet. Babyen var lagt på veien. Gunvor er bestemor i den familien. Hun har bildene av familien stående fremme i stua. Mor og far til bruden var på Rørosbesøk i sommer.
Varm jul
– I Paraguay er det ikke så lang jul som i Norge. Men de har veldig til jul, som er katolsk. De har mange julekrybber, store julekrybber. De har store dukker som er Jesusbarnet, for det må synes. Maria og Josef er veldig tydelig, for Maria er den største, hun er større enn Gud i deres trosverden, sier Gunvor.
Før jul er det full fart i butikkene. På et kjøpesenter stod det «Nå er Rudolf kommet». Det var et lysarrangement med en rein og en same med pulk oppå veggen.
– Det synes vi var artig at han kom der med pulk i varmen, sier Gunvor. Det er ganske vanlig at det er 45 grader i skyggen fra november til ut i februar.
Arkivfoto. Røros Pensjonistforening har vaffelbod utenfor Røros Frivillighetssentral. Gunvor Westgård og Magni Elise Grådal i vaffelboden. Foto: Tove Østby
