Helse

Jordmor, tanntrekker og jungeldoktor

av

For 50 år siden reiste Gunvor Westgård ut som misjonær for første gang. I årenes løp har det blitt mange turer til Paraguay. Hun jobbet også mange år som jordmor på Røros. Gunvor er født og oppvokst i Øversjødalen, der bodde hun hele sin barndom. 

– Vi var ikke så mye utenom bygda der. Dro til Tolga til tannlegen, og en sjelden gang var det en skoletur. Mor var fra Røros, og vi hadde sommerturer hit – kanskje ikke hvert år men. Jeg husker flere turer til bestemor på Orvos, sier Gunvor Westgård.

Skole

Etter hvert reiste hun ut for å begynne på skole. Gunvor var ikke fylt 19 da hun begynte på Røde Kors sykepleierskole i Elverum. Der var hun i fire år. Deretter jobbet hun på Tynset sykehus i fire år, før hun reiste til Oslo på jordmorskolen, som den gang var på Rikshospitalet. Etter et år i Oslo reiste hun videre til Nord-Norge til en Røde Kors sykestue i Finnsnes. Etter et par år ble det Finnmark, nærmere bestemt Alta på en institusjon hvor det var frivillig arbeid. De jobbet for kost og losji. Det var psykiatrisk sykehjem, sykehjem og barnehjem. Gunvor jobbet med alt mulig der. Hun var bl.a. sjåfør for Alma Halsø fra Sunnmøre som var daglig leder. Alma hadde bygd et barnehjem i Alta før krigen. Under krigen ble alle barna evakuert. Etter krigen reiste de tilbake og bygde opp igjen barnehjemmet. Gunvor var med i teamet i et par år, før hun reiste til Paraguay som misjonær.

Jordmor

Gunvor var hjemme igjen fra Paraguay i perioder, da hadde hun jordmorvikariat på forskjellige sykehus. Da hun kom hjem fra Paraguay i 1982 var moren hennes blitt syk, og Gunvor skjønte at hun måtte være her. Da passet det veldig bra at det var jobb å få som jordmor på Røros. Hun ble her, men fikk to års permisjon fra jobben flere ganger. Det var arbeidsgiver pålagt, når noen ville ut i tjeneste, fikk man permisjon uten lønn. Den kommunale leiligheten fikk hun igjen når hun kom tilbake til Røros. Hun oppbevarte tingene sine i kjelleren, mens hun var ute i tjeneste.

Det var egentlig i 1983 Gunvor skulle begynne som jordmor på Røros, men allerede før jul 1982 tok hun imot det første barnet. Da hun startet som jordmor var det fødeavdeling på Røros sykehus. Det var ei ordentlig avdelingen med gynekolog. Det kom folk fra traktene rundt for keisersnitt. Gunvor hadde sett ultralyd på privatklinikker i Paraguay, det var mange som ikke hadde sett ultralyd her enda.

Fødeavdelingen ved Røros sykehus ble lagt ned i 1988. I ei overgangsordning fulgte jordmødrene på Røros den fødende til Tynset og tok imot barnet der. Men det varte ikke så lenge før alle førstegangsfødende skulle til Trondheim.

Gunvor har sett i ettertid at det ikke var liv laga for ei fødeavdeling på Røros, med så få fødsler som det har vært. Det hadde ikke gått an å ha full bemanning. Et år ble det født tre ganger så mange barn som det blir født nå.

Hun var hele tiden ansatt som kommunejordmor, men jobbet på sykehuset på fødeavdelingen. Kontrollene var på helsestasjonen. Det var først på 1980-tallet at kommunene ble pålagt å ha jordmor. Etterhvert ble de to jordmødre. Gunvor var noen måneder først ut, så kom Målfrid Rossebø. Det var nødvendig å være to for de hadde vakt døgnet rundt.

– Gikk med callingen, men det var dårlig dekning. Skulle jeg på ski så måtte jeg ikke gå bakenfor noen haug, sier Gunvor.

Hun sluttet som jordmor i 2001 Da reiste hun til Paraguay på KLP-pensjon. Etter at hun kom hjem igjen, var hun sommervikar i sin egen jobb i to måneder. Så reiste hun ut igjen i et år. Hun begynte å nærme seg 70 årsalderen. Etter at hun ble pensjonist har periodene i Paraguay vært på tre måneder.

I 1985 hadde hun permisjon et år fra jordmorjobben på Røros. Hun fikk forespørsel om å avløse foreldrene på et barnehjem, som misjonær i Paraguay. Hun ble der bare i et år. Faren hadde blitt alene og hun synes ikke at hun kunne være borte lenger en det året.

50 år

I 1969 reiste Gunvor til Paraguay første gangen. Da reiste hun med båt, en reise som varte i tre uker, fra Norge til Brasil. 19.mars i 1969 gikk de i land i Santors. Der kom det norske misjonærer fra Paraguay, som hentet henne med bil. Hun som skulle jobbe sammen med Gunvor på klinikken var med.

Totalt har Gunvor vært 16 år i Paraguay. Den første turen var en periode på over fire år. Gunvor reiste ut til ei nyopprettet sykestue med fødestue, poliklinikk og tanntrekkningskontor, i landsbyen Àtira. De to som hadde bygd opp sykestuen, måtte på grunn av sykdom være i Norge i et år.

Under båtreisen tok Gunvor Lingafone kurs. En paraguayer som var ombord på båten hørte henne i lekser og lærte henne uttale.

– Han var nok ikke tilfeldig på båten, men plassert der for å hjelpe meg, sier Gunvor.

Mens Gunvor var i Kautokeino følte hun at tiden snart var inne for at hun skulle reise ut. Mens hun var i Alta hadde hun vært i Sverige på bibelskole i et par måneder. Kvinnen som hadde opprettet barnehjemmet i Alta, synes ikke at noe hus skulle stå ledig, hvor det var kristne som kunne arbeide. Kvinnen synes Gunvor skulle være på et gjestehuset om sommeren og ta imot gjester, og få litt inntekt. Det kom en del turister over fra Finnland. Der var Gunvor om høsten. Da følte hun på seg at det måtte skje noe snart. Så fikk hun oppringning fra en som hun hadde gått på bibelskole sammen med. Han spurte om hun ville reise til Paraguay.

Gunvor reise til Paraguay alene. En ung sykepleier fra Halden som hadde vært noen år i Chile ble lånt ut, for å lære opp Gunvor til å bli jungeldoktor, tanntrekker og i språkundervisning. Etter et halvt år måtte hun tilbake til sitt arbeid i Chile, og Gunvor måtte klare seg alene. Hun måtte kunne spansk såpass at hun greide seg uten tolk. Hun ble også alene med søndagsskolen. Torsdag formiddag var det tanntrekking, fra tidlig om morgenen var det kø.

– Det var harde bud, men det gikk greit, sier Gunvor.

Fotoalbum

Gunvor har et svart/hvitt fotoalbum fra den første turen. Der er det bl.a bilde av båten hun kom med til Paraguay, den første pasienten hun behandlet, og den første babyen hun tok imot. Minner som hun ser tilbake på i dag.

Da Gunvor reiste måtte hun ha med seg alle eiendeler, personlige ting og minner. Det var ikke sikkert hun kom til Norge igjen. Det sa de rett ut, så hun var forberedt på det.

Det var ikke bilveier. Både pasienter og fødende ble fraktet i oksekjerre. Nå er landsbyen Àtyra den reneste byen i Paraguay. Det er mye lærindustri der. I flere år etterpå ble klinikken brukt til skole for norske misjonærbarn. Det ble bygd sykehus i byen, da ble klinikken overflødig.

Verden er ikke så stor. Ei jente, som Gunvor tok imot da hun var på sykestua på Finnsnes, møtte Gunvor igjen i Argentina. Foreldrene er misjonærer i Argentina. Gunvor har kontakt med sine venner i Paraguay på Facebook. Slik kontakt kunne hun ikke hatt dersom Facebook ikke hadde vært oppfunnet. Gunvor er glad for at hun har lært seg å bruke Facebook. Heldigvis fikk hun begynt med PC i jobben, og ble vant med det.

Indianere

Gunvor ble presentert for indianerne. Da hun hadde vært i Paraguay i bare noen måneder fikk hun besøke et indianerreservat lenger nord i landet. Der ble det bygd sykestue. Det var også et sagbruk og skole i reservatet. Det ble et Norad-prosjekt, og Gunvor ble der i seks år fordelt på to perioder.

Bryllup

Sist gang Gunvor var i Paraguay var i bryllup. Mor til bruden fikk Gunvor som baby i fanget første gang hun var i landet. Babyen var lagt på veien. Gunvor er bestemor i den familien. Hun har bildene av familien stående fremme i stua. Mor og far til bruden var på Rørosbesøk i sommer.

Varm jul

– I Paraguay er det ikke så lang jul som i Norge. Men de har veldig til jul, som er katolsk. De har mange julekrybber, store julekrybber. De har store dukker som er Jesusbarnet, for det må synes. Maria og Josef er veldig tydelig, for Maria er den største, hun er større enn Gud i deres trosverden, sier Gunvor.

Før jul er det full fart i butikkene. På et kjøpesenter stod det «Nå er Rudolf kommet». Det var et lysarrangement med en rein og en same med pulk oppå veggen.

– Det synes vi var artig at han kom der med pulk i varmen, sier Gunvor. Det er ganske vanlig at det er 45 grader i skyggen fra november til ut i februar. 

Arkivfoto. Røros Pensjonistforening har vaffelbod utenfor Røros Frivillighetssentral. Gunvor Westgård og Magni Elise Grådal i vaffelboden. Foto: Tove Østby

Eksklusivt å være i Brekken

av

Janne Herje (42) jobber som fysioterapeut. Hun er trebarnsmamma, bor i Bruksvallarna i Sverige, men kommer opprinnelig fra Melhus. Janne møtte mannen sin i Trondheim, der de bodde i fire år. Da Janne ble gravid med barn nummer to og skulle være hjemme et år med barnet, bestemte paret seg for å bygge et hus i Sverige for å se om de trivdes eller ikke. Dersom de ikke trivdes skulle familien ha huset som hytte. De ble boende i Sverige og flyttet aldri tilbake til Trondheim. 

Da Janne hadde vært hjemme et år med det mellomste barnet, sa hun opp jobben i Trondheim, og begynte som sommervikar på Røros Rehabiliteringssenter. Dette var i 2009. Hun rakk bare å være noen måneder på rehaben, før hun hoppet rett inn i et vikariat som fysioterapeut i Brekken. På den tiden var dette en fulltids stilling. Etter et år gikk Janne ut i ny svangerskapspermisjon. Etter noen år ble stillingen i Brekken utlyst. Janne søkte og fikk jobben, så nå er hun igjen på plass i Brekken. Hun har kontor i lokalene til Brekken oppvekst- og lokalsenter. Nå er det ikke lenger en fulltidsstilling, men 40% stilling.

Janne jobber som privat fysioterapeut, og har et driftstilskudd på 80% som innebærer at hun har ei avtale med Røros kommune om at hun jobber 40% i Brekken og 40% på Røros. I tillegg har hun en 20% kommunal stilling som rideterapeut, som er en fysioterapeut som driver med rideterapi. På Røros har Janne kontor hos fysikalsk avdeling på sykehjemmet. Hun er også utdannet psykomotorisk fysioterapeut. Janne har kontor på Brekken oppvekst- og lokalsenter, der hun har to fulle dager i uken; tirsdager og fredager. På tirsdager er det en eldregruppe på Pensjonisthuset, det er et tilbud for de som gjerne vil få hjelp med treningen. Etter trening drikker de kaffe sammen.

– Det er veldig trivelig å få være i Brekken. Det er det. Det er ikke noe mindre trivelig på Røros altså, men man kjenner liksom at det er litt eksklusivt å være her. Brekkingene er veldig flinke til å benytte tilbudet sitt. Det gjør at man føler seg veldig vel på jobb da, når man vet at folk synes man er en viktig del av tilbudet, sier Janne Herje.

Hun er glad for å ha lokaler i oppvekst- og lokalsenteret, der har hun noen å spise lunsj og drikke kaffen sin sammen med. I tillegg er det kort vei til de barna som øver fysio.

Fotball

Janne er fotball-mamma, og har to gutter som spiller for Brekken IL. En spiller på G14 og en på G16. To ganger i uken er guttene til Brekken på trening, i tillegg er det kamper. Foreldrene til de svenske spillerne kjører på rundgang. Sønnene trives godt som Brekken-spillere. G16-laget har denne sesongen bestått av spillere fra Brekken, Funäsdalen og Røros.

– Det er topp det samarbeidet som har vært der, sier Janne. Hun håper samarbeidet fortsetter også neste sesong.

Belastningslidelser

Janne behandler mye belastningslidelser, som ikke nødvendigvis kommer av at man har jobbet veldig hardt. Men det kan være at man rører seg for lite, sitter fremfor pc, sitter med mobilen, det blir for ensidige oppgaver i mange timer etter hverandre.

– Kroppen er ikke sterk nok for å håndtere det, sier hun.

Det viktigste for Janne som fysioterapeut er å høre på pasienten, få tak i hva problemet er og løse det.

Norsk julemat

Janne er glad i julehøytiden. For henne er det ei tid for hygge sammen med nære og kjære. Desember og juleforberedelsene med pepperkaker og Luciaboller synes hun er like hyggelig som selve julen.

– Når man har tre barn er det ekstra stas med jula for dem, sier Janne.

Selv om Janne og familien bor i Sverige har familien beholdt de norske juletradisjonene med norsk julemat, juletre og julegaver.

– Juletre og julegaver har svenskene også, men julematen er annerledes, så jeg holder en knapp på den norske, sier Janne.

Familien spiser ribbe på juleaften, og pinnekjøtt 1. juledag. Janne synes også det er trivelig med lange gode frokoster i julen. I Sverige har hun en stall med hester i, og det går litt julemat der også

– Stallen og julen er også noe spesielt. Ta vare på dyrene litt ekstra. Julegrøt i stallen. Det er hyggelig, sier Janne.

Som fysioterapeut møter hun pasienter som gruer seg til jul. En del er ensomme. En del har mistet noen. En del har minner som ikke er spesielt god med julen. For en del personer kan det være ei tid for mer angst og anspenthet.

– Så jobbmessig er det ikke noe mindre omkring jul, sier fysioterapauten.

Rideterapi

Hver torsdag er det terapiridning på Kvernengan hos Røros Hestesportsenter. Det er 28 personer som har denne formen for behandling i dag. Terapiridning er en metode innen fysioterapien, hvor hestens bevegelser er grunnlaget for behandlingen.

– Hestens bevegelser har en terapeutisk effekt, og vi får utrettet masse på hesteryggen. Det blir en gevinst for det er en veldig trivelig måte å trene på. Eksempler på grupper som kan ha nytte av terapiridningen er personer med cerebral parese, lammelser, visse kroniske sykdommer, ryggplager, hjerneskader etter slag eller ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke, demente, blinde og hørselshemmede. Det kan for eksempel være at du har et balanseproblem, da jobber vi med å utfordre det hele tiden. Å sitte sånn på et bevegelig underlag, er utfordrende for balansen. Det får vi til på en helt annen måte, enn om vi skulle gjøre det inne på treningsrommet her, sier Janne.  

Hos CP pasienter kan ridningen være en form for avspenning og fungere som en spasmedemper. Ved f.eks spasmer på innsiden av lårene kan vi jobbe godt med tøyninger der. Å sitte rett på hesteryggen uten sal gir varme og en gyngende god bevegelse som også virker spasmedempende. Hos eksempelvis angstpasienter eller nærliggende lidelser kan det handle om å våge å komme seg ut. Våge å forholde seg til folk. I følge Janne er da hesten et gunstig virkemiddel fordi det er et stor dyr som tar veldig mye av oppmerksomheten.

– Det kan være en startport for å komme seg ut videre. Tanken er at det skal overføres til andre aktiviteter etterhvert. Noen pasienter sliter med kroniske ryggsmerter og har nytte av ridningen ettersom det gir en skånsom rytmisk bevegelse for ryggens ledd og muskler, sier Janne.

Det er fire stykker som er tilstede under rideterapi, i tillegg til Janne er det hesteeier og to assistenter. Det kjøres grupper på fire og fire personer. Tilbudet følger skoleåret, og er for både barn, ungdom og voksne. Rideterapi er et tilbud som ikke finnes i nabokommunene. Derfor er det også trykk fra andre kommer om å få med pasienter. Når det finnes et spesialtilbud en plass så har man rett til å få den nabokommunen

Psykomotorisk fysioterapeut

Janne har spesialisert seg som psykomotorisk fysioterapeut, det er det hun jobber med på Røros, og i Brekken dersom det er behov for det. Men i Brekken er hun også vanlig fysioterapeut som jobber med folk fra 0 – 100 år.

For å bli psykomotorisk fysioterapeut, har Janne tatt en videreutdannelse som retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp. Pust og spenningstilstander i muskulatur endrer seg i forhold til hvordan vi har det med oss selv. Vedvarende spenningsmønstre kan låse seg over tid og gi smerter i muskler og skjelett eller andre plager. Stress, bekymringer, konflikter, traumatiske opplevelser og livsbelastninger virker inn på vår kropp og kroppsopplevelse. Man har egne undersøkelsesmetoder for å se hvordan det er fatt med en person, så kan en psykomotorisk fysioterapeut sortere ut om de kan tilby behandling. Janne har jobbet med denne behandlingen i 5 år, og ventelisten er lenger enn lang. 

– Det er slik i den moderne tiden vi lever i, at det blir ikke noe mindre å gjøre i den retningen der. Det kan være alt fra lettere ting som å håndtere hverdagsstresset på en ugunstig måte, til de pasientene som har opplevd traumer i livet sitt. Det er hele spekteret, sier Janne Herje. Hun legger til at se spenningene som sitter i muskulaturen ikke popper opp av seg selv. Det finnes alltid en årsak til at muskulaturen endrer spenningstilstand.

Når en psykomotorisk fysioterapeut behandler spenningene kan det komme opp ting som pasienten synes har vært tøft eller tungt, som har forårsaket spenningen.

– Vi trenger ikke nødvendigvis å snakke så mye, men vi gjør gjerne det om pasienten ønsker.  Men det er ikke sånn at er nødt til å gå veldig inn på traume for eksempel, sier hun.

Mye helse i gode sko

av

Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken har vært på Domussenteret siden februar 2002, da den ble flyttet fra Bergmannsgata. Driver av er bandagist Liv Berit Luksengård. 

Røros Bandasje er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er rundt 55 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandasjist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for 37 år siden. En populær artikkel hos Røros Bansje er Joyasko, som finnes i flere varianter.

Liv Berit Luksengård ble intervjuet av Tove Østby.

-Joya er noen av de skoene med best mulig støtdemping. De har en helt unik sålekonstruksjon som gjør at det er veldig god støtdemping, sier Liv Berit.

– Dyrt for kommunen med høyt sykefravær

av

Kommunestyret ble i kveld orientert om rapporten som går på varslings- og ytringsklimaet blant ansatte i Røros kommune.

Leder for kontrollutvalget Ole Jørgen Kjellmark orienterte kommunestyret om innholdet i rapporten.

– Det at vi har et høyt sykefravær og mistrivesel koster kommunen dyrt. Det er beklagelig at det har blitt sånn. Vi i kontrollutvalget har funnet et problem, men vi i kontrollutvalget kan ikke løse det. Administrasjonen må finne løsningen på dette etter hvert, sa Kjellmark.

Flere kommunestyretrepresentanter understreket viktigheten av innholdet i rapporten og at dette er et problem man må ta på alvor.

– Innholdet i rapporten er trist men særdeles viktig. Dette er en bunnsolid rapport. Mye er kjent men det er viktig å få det systematisert og nedtegnet. Det er feilene og manglene vi må tak i for å forbedre dette, sa Per Arne Gjelsvik (V).

Representanten Hilde Fjorden (Ap) sa at selv om det finns systemer for varsling så er det ikke det samme som at det er en kultur hvor det er greit å si ifra.

– Vi ønsker å være en kommune basert på åpenhet og tillit og da er innholdet i rapporten betenkelig. At det finnes systemer er ikke det samme som at det er kultur for å si fra.  At folk foretrekker anonym varsling sier at det ikke er et klima for varsling, sa hun.

Kommunaldirektør Kjersti Jensås fremhevet at det jobbes grundig ut i organisasjonen med innholdet som har kommet frem i rapporten.

– Vi tar problematikken på alvor, og jeg setter dette på dagsorden allerede i januar. Dette er prosesser som vi må jobbe med hele tiden for å forbedre oss, sa kommunaldirektør Kjersti Jensås.

Innholdet i det ene forslaget fra representanten Gjelsvik førte til en pause på 15 minutter fordi man var usikker på om opplysningene kunne gjøres kjent og dermed voteres over. Forslaget fikk endret ordlyd slk at det kunne bli fremmet til votering.

Forslaget til Gjelsvik gikk på om kontrollutvalget skulle undersøke administrasjonens håndtering av rettsaken som ble anket til Høyesterett av Røros kommune der en tidligere ansatt vant frem mot kommunen. Dette forslaget ble nedstemt mot ti stemmer.

Saksopplysninger:

Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2016–2019 ble behandlet av kontrollutvalget i sak 33/2016 og kommunestyret i sak 76/2016. I planen er kontrollutvalget gitt myndighet til å foreta endringer i planperioden. På bakgrunn av flere innkomne saker til kontrollutvalget, besluttet utvalget å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet «Varslings-og ytringsklima blant ansatte og ledere i Røros kommune». Prosjektplanen ble behandlet i kontrollutvalget 19.03.19, sak 14/19.

Innstilling

Forvaltningsrevisjonsrapporten «Varslings-og ytringsklima blant ansatte og ledere i Røros kommune» av 14.november2019 tas til etterretning.

Kommunedirektøren rapporterer til kontrollutvalget og kommunestyret om iverksatte tiltak innen 01.05.2020. Enstemmig vedtatt med en endring som inkluderer kommunestyret i siste setning.

Studert spanskesjuka i Røros

av

Mandag 13.januar 2020 skal Ragnar Kokkvoll ha foredrag på Rørosmuseet om spanskesjuka. Den siste tiden har Ragnar kartlagt hvordan epidemien var i Røros. Han har blant annet sett nærmere på hvem som døde av sykdommen, hva folk visste som spanskesjuka og hva slags behandling de syke fikk.

Inge Hånes i Slekt og Data Røros tok i vinter kontakt med Ragnar, i anledningen at det nå er 100 år siden spanskesjuka slo til. Kokkvoll begynte å lese i gamle Rørosaviser. I Fjell-Ljom i juli, august, september 1918, ut året og inn i 1919. Han leste nummer for nummer. Også Arbeidets Rett og Dovre ble lest.

– Det ble veldig interessant. Der sto det mye om hvordan denne epidemien kom som et plutselig uvær, sier Ragnar Kokkvoll.

Det første tegnet er i Fjell-Ljom tidlig i juli. «Spanskesygen er nu kommet til Kristiania». Men i dødsannonsene i september 1918 ser han at influensaen har kommet til Røros.

– Etterhvert blir det hustrig lesning. Avisen ble mildest talt full av dødsannonser, sier Kokkvoll.

Han oppdaget at egentlig var det skrevet veldig lite om spanskesjuka. Anders Sakrisvoll har skrevet en notis om de som døde borti Vika og Sandneset. Men det var lite skrevet om epidemien i Norge, og ute i verden, til tross for at det var den verste katastrofen. Spanskesjuka tok flere menneskeliv i løpet av kort, enn to verdenskriger. Mer enn 50 millioner mennesker på verdensbasis døde. Sykdommen spredde seg over absolutt hele verden, til de minste utpostene.

Tre bølger

Spanskesjuka kom i tre bølger. Først på forsommeren 1918, så ble den mye verre på høsten 1918, og inn i 1919 kom et etterslep. Den siste som blir syk av Spanskesjuka er en japaner i mars 1920.

Myndighetene gjorde lite for å beskytte folk mot spanskesjuka. Noen steder i USA var de flinke til å påby munnbind og forby samling av folk. Dermed falt dødsraten med 50%. Men i Europa var det mindre av dette. Det forundret Ragnar at han ikke kunne lese i avisene at skolene ble stengt. Forsamlingslokalene var åpen, det var fortsatt fest på Vonheim, og det var kirkekonserter.

Det var ikke de helt unge, og ikke de helt gamle, men det var kvinner og menn mellom 20 – 40 år som døde av spanskesjuka. Det skjedde i veldig stort omfang. Høsten 1918 døde det rundt 35 personer i Røros og Ålen. Mange av dem var familiefolk, og hadde mange barn. Noen kvinner som mistet ektemannen giftet seg om igjen, men det var også mange mødre som ikke gjorde det. Enker som forble enslige klarte seg som syersker. Noen strikket for salg, og noen tok husposter, i tillegg til at de hadde barn og kanskje et småbruk. En del barn ble også satt bort.

– Spanskesjuka er et blaff i verdenshistorien. Tuberkulosen tok flere liv, sier Ragnar. Han har sammenlignet statistikk fra 1918 og 1919 i Røros legedistrikt, som på den tiden er Røros og Ålen. I løpet av disse to årene så dør det flere i tuberkulose enn i spanskesjuka.

Spanskesjuka

Spanskesjuka var et influensavirus, som folk ikke viste hva var. De som fikk sykdommen fikk høy feber og veldig vondt i hodet. 30 – 50 % av befolkningen ble smittet og ble syke. Dyrene fikk ikke stell. På de gårdene det var eldre, som unngikk spanskesjuka var de heldige som kunne få hjelp av de eldre til stell av dyrene. Egentlig var det få som døde av spanskesjuka i antall syke. Folk var veldig syke i ei uke. Då lå med høy feber og ventet nærmest på å dø, så ble de bra. Men det var noen som ikke tålte dette og døde.

– Det var en slik epidemi som neste alle hjem, alle hus og nesten alle familier ble berørt av, sier Ragnar.

På slutten av første verdenskrig ligger tyskerne, engelskmenn, amerikanerene og franskmenn å sloss mot hverandre. Der er det veldig mye syke folk, men det er sensur. Ingen skulle vite at inne i skyttergravene ligger det syke folk. Spania var ikke med i krigen. Kong Alfonso XIII av Spania og hans regjeringsmedlemmer ble liggende syke, men de kom seg igjen. Det ble en nyhet ute i verden, at de hadde fått den mystiske influensasykdommen som var så veldig smittsom. Derfor ble den kalt Spanskesjuka. Man tror at spanskesjuka oppsto i en militærleir i USA, og ble transportert over til Europa med troppeskip.

Kokkvoll håper at det er interesse for hvordan spanskesjuka var i Røros, og kommer på foredraget han skal ha på Rørosmuseet. Arrangør er Slekt og Data Røros i samarbeid med Rørosmuseet.




– Sammenheng mellom ytringsklima og sykefravær

av

Venstre med Per Arne Gjelsvik er bekymret for situasjonen på Gjøsvika sykehjem og fremmet i kveld en interpellasjon til ordfører Busch og kommunestyret angående situasjonen.

Gjelsvik sier at situasjonen går ut over pasientene og at saken burde kommet opp i kommunestyret for lenge siden.

– Situasjonen med konflikter mellom ansatte og stort sykefravær gjør at det er fare for behandlingen av de demente beboerne. Det er utenkelig at situasjonen ikke rammer behandlingen av våre svakeste innbyggere, sier han.

Per Arne Gjelsvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Vi omtalte situasjonen på Gjøsvika tidligere i sommer, og nå har kommunestyret med et forslag fremmet av Gjelsvik vedtatt at ordfører Busch skal gi en redegjørelse for de tiltakene som har blitt satt inn, og effekten av dem på aprilmøtet i kommunestyret.

Busch kom med et lengre svar på interpellasjonen fra Venstre, og dette svaret vil bli omtalt i en egen sak.

Utvidet skjenketider i jula

av

Kommunestyret vedtok i kveld utvidede skjenketider i jula for utesteder tilknyttet Bergstadens hotell på Røros.

Søknaden som ble behandlet i kveld inneholdt spørsmål om utvidet skjenking både under julemarkedet og i selve jula. På grunn av en saksuttalelse fra politiet på Røros landet man på et nei til utvidet skjenking under julemarkedet.

– Utalelsen som kom fra politiet er verdt å merke seg. Vi har en rusplan men dette bare sklir ut, sa Reidun Roland. Hun lanserte et endringsforslag der det blir sagt nei til begge søknadene.

Saksopplysninger: 
Kommunen har mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.

Saksvurdering: 

Søknadene er oversendt NAV og politiet for uttalelse. NAV har ingen innvendinger på at søknadene kan innvilges. 

Politiet stiller seg negativ til begge søknadene om utvidet skjenketid. De skriver at julemarkedet vokser fra år til år, at overnattingstedene på Røros er fulle, og at politiet ikke har noen økt beredskap disse dagene. Den økte tilstrømningen til Røros disse dagene skaper nok utfordringer i seg selv. Om utvidet skjenking i perioden 23.12.19-31.12.19 skriver de at å innvilge søknaden på bakgrunn av at juledagene er en enkeltanledning vil være å feiltolke alkoholloven. I alkoholloven § 4-4 og § 1-6 defineres «enkelt anledning» som å være «en bestemt anledning».

Vedtak/Innstilling: 

1) Søknad om utvidet skjenketid under julemarkedet 2019 avslås med bakgrunn i politiets uttalelse, og for å støtte opp under merkevaren Røros julemarked. 

2) Søknaden om utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12 – 31.12 innvilges. Søknaden gjelder for stedene Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Kommunen minner om at alkohollovens øvrige bestemmelser overholdes.

Ordfører Isak Busch fremmet et endringsforslag i formannskapet 14.11 som gjorde at punkt to ble utvidet til å gjelde hele perioden i jula, i stedet for for 29.12 – 31.12 som var foreslått i utgangspunktet. 

Endringsforslaget fra Reidun Roland som gikk på nei til begge søknadene fikk to stemmer fra Reidun Roland og Per Arne Gjelsvik, ergo ble det ikke vedtatt.


Fremtidens legesenter

av

Kommunestyret tok i kveld  fagrapporten«Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.

Kommuneoverlege Anne Lajla W.Kalstad og virksomhetsleder Jan Roger Wold orienterte kommunestyret om fagrapporten «Fremtidens helsetjenester på Røros».

– Vi har masse god kompetanse på Røros, det her handler om hvordan tar vi i bruk den best mulig, sa Wold.

Fagrapporten omhandler hvordan man skal møte fremtidens behov for helsetjenester på Røros. I dette ligger det blant annet nytt legesenter og samlokalisering av tjenestene.

Saksvurdering: 

For å gi pasientene og befolkningen et best mulig helsetilbud må man sikre helhetlige og tilgjengelige helsetjenester, gode pasientforløp, kompetente fagfolk og god ledelse. For å få til dette i små kommuner med små fagmiljø og begrensete økonomiske rammer, er det avgjørende med gode samhandlingsarenaer, tverrfaglig arbeid og en effektiv utnyttelse av helsepersonell.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering. 
2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene. 
3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse. 
4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Stor dag for Vaida

av

I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.

-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.

-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.

Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da Apotek 1 Røros ble åpnet. Dette var den første snoren Isak klippet som ordfører. Foto: Tove Østby

Innstilt som helsesykepleier

av

Trude Skott er innstilt som helsesykepleier ved Røros helsestasjon. Stillingen er vikariat/prosjektstilling. Kristine Røttereng er innstilt på 2. plass, og Silje Mari Heggdalsvik er innstilt på 3. plass. Det var tre søkere til stillingen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.