Helse

+ Spør ordføreren om selvmord

av

Gaebpien Hilde M. Danielsen (SV) stiller et spørsmål til ordfører Isak Busch (Ap) om Røros kommune har en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading.

Spørsmålet kommer opp i kommunestyremøtet på torsdag og Busch vil fremlegge et svar der. Spørsmålet fra Danielsen er gjengitt under i sin helhet.

10 september i år la helseminister Bent Høye frem den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord. I snitt har 500-600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv årlig de siste årene. Menn skiller seg her ut med høyest statistikk (Folkehelseinstituttet).

Regjeringen har nå vedtatt en nullvisjon for selvmord,og anerkjent selvmord som ett samfunnsproblem. Selvmord og selvmordstanker er forbundet med skam. Og svært vanskelig å prate om for svært mange. Nullvisjon skal også gjelde for hele samfunnet fordi arbeidet med å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer.

Vi har ett felles ansvar. Og vi har ingen å miste.

Kommuners ansvar inngår som en del av kommunenes sørge-for-ansvar for egne innbyggere. En måte for kommunene er å ha en handlingsplan med konkrete tiltak.

Jeg spør derfor Ordfører: Har Røros kommune en kommunal handlingsplan for selvmord og selvskading? Og hvordan jobber Røros kommune med forebygging og oppfølging av selvmord?

Gaebpien Hilde M Danielsen.

Røros SV. 

+ Ingen dramatikk i karantene

av

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad sier at det er kun en nærkontakt som er på Røros.

– Det er kun en av de tre som ble testet som er på Røros i karantene. Det vil si at vi kun har en nærkontakt på Røros, så det er ikke en dramatisk situasjon, sier Kalstad til Rørosnytt.

Bakgrunnen til tiltakene er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune. Kalstad sier at alle tre som ble testet på Røros har fått svar.

– Vi har testet tre av dem som var på Røros fordi de andre hadde reist, og de tre har vi fått negative prøvesvar på. Og de sitter altså i ti dagers karantene ut fra retningslinjene til Folkehelseinstituttet, sier hun.

Kalstad sier at hun ikke vet om de tre andre som allerede hadde reist fra Røros og som ble testet i hjemkommunene sine skal tilbake til Øverhagaen og fortsette arbeidet.

– Jeg vet ikke hva som er planen for dem, om de er ferdige her eller ikke, sier hun.

Fortsatt viktig med smittevern

Kalstad understreker videre at hvis man opprettholder gode smittevernrutiner så vil smitte utenfra ikke få noen betydning.

– Det som er viktig nå er at man ser at det er Covid-19 i samfunnet og det gjør at lokalbefolkningen må være veldig flink med smittevernregler, og gjør man det så skal det mye til for å smittes. Man må holde god avstand på butikk og kafé, og må vaske hendene veldig ofte og ikke ta seg til ansiktet når man er ute i samfunnet. Gjør vi dette her så skal det veldig mye til før man blir smittet, selv om det kommer folk innom Røros med Covid-19, avslutter Kalstad.

+ Omfattende innkjøringsproblemer

av

Fire uker etter pasienter og ansatte har flyttet inn i det nye bygget på Øverhagaen sier prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet Bente Tellebon at de skal løse problemene som har vært i innkjøringsfasen.

– Det er jo innkjøringsproblemer som egentlig var forventet med den nye teknologien. Det er ikke helt de samme tilbakemeldingene fra alle ansatte, men jeg har stor forståelse av at de kan oppleve dette som stressende. Vi ønsker jo å gjøre noe med dette her og vi håper at vi skal klare å løse problemene, sier hun.

– Hva er det de ansatte har reagert på?

– Det går vel på det at de føler at det har blitt veldig mye teknologi som de har følt at de ikke har kontroll over. Det er veldig mye nytt, mye pålogginger og stressende lyder i alarmene. Vi har fremdeles lyden der, men vi jobber nå med å få til en annen lyd, og skal regulere volumet, sier hun. 

– Hva slags alarm er det snakk om?

– Det er når pasientene trykker på sin alarm og de trenger hjelp. De ansatte går rundt med mobiler som de får alarmene på, og da har de opplevd at de får inn den stressende lyden flere ganger, sier Tellebon.

– Alarmene fra pasientene går relativt ofte gjennom en arbeidsdag?

– Ja den går jo hver gang en pasient trykker på sin alarm, og de har ikke bestandig en forståelse når de har ringt på en gang, om de har faktisk gjort det eller ikke. Det at de ansatte har fått den lyden ganske ofte har vært stressende, bekrefter Tellebon.

– Har det vært møter med de ansatte der disse problemene har vært diskutert?

– Ja det stemmer. Vi har startet en evaluering med ansatte og vi er snart ferdig med dette. Vi hadde det første møtet på tirsdag denne uken med én etasje, så hadde vi møte i går med den andre etasjen. I dag hadde vi møte med renholdspersonalet og så skal vi ta møte med nattevaktene i neste uke.  Etter fire ukers drift så tenkte vi at vi måtte ha en slik evaluering. Nå har vi vært i gang så lenge at nå må vi se på hva som fungerer og som ikke gjør det, sier hun.

Seks nærkontakter er testet for covid-19 og sitter i karantene

av

Pressemelding fra Røros kommune

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på covid-19. Den smittede er ikke hjemmehørende på Røros, og ble testet i sin hjemkommune.

Søndag har tre fått svar på sine prøver, som alle er negative. Kun en er hjemmehørende på Røros, og har testet negativt. Tre personer venter fortsatt svar på sine prøver. Alle seks sitter nå i karantene i 10 dager.

Vi følger retningslinjene for sporing og smittevern. Av sikkerhetsmessige årsaker er arbeidsplassen stengt inntil vi har fått avklaringer og svar på alle tester. Vi presiserer at dette ikke gjelder det nye bygget som nettopp er tatt i bruk, men oppstart av byggetrinn 2 og rivingen av det gamle sykehjemmet.

+ Åpnet byggetrinn én

av

Ordfører Isak Busch foretok den offisielle åpningen av byggetrinn én av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter i dag.

Representanter for administrasjonen i Røros kommune, entreprenøren, ledere og ansatte og andre interesserte hadde samlet seg i uteområdet mellom fløyene av det nye bygget i dag for den offisielle åpningen. Ordfører Busch gratulerte de som har bidratt underveis og kalte åpningen en viktig begivenhet. 

– Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle som har vært med i prosessen fram mot det vi står foran nå. Åpningen av det første byggetrinnet av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter er en viktig begivenhet for oss den høsten her, sa Busch.

Nybygget på Øverhagaen er en del av den nødvendige omstillingen i helse- og omsorgssektoren i kommunen for å møte fremtidens demografiske utfordringer. Busch sa at det har vært mange drakamper i kommunestyret om retningen på den omleggingen.

– Det nye omsorgsbygget som vi står foran er et bygg som er tilrettelagt både for dagens og fremtidens omsorgsbehov. Nettopp fremtiden omsorgsbehov er et nøkkelord i den her sammenhengen. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært ganske mange drakamper i kommunestyret om fremtidens helse og omsorgstjenester i Røros kommune de siste årene, sa han. 

Busch fortsatte med å si at kommunen har tatt nødvendige grep og dermed kan ha styringen i en krevende prosess. 

– Jeg er glad for at vi på Røros har tatt nødvendige grep i tide og derfor kan ha hånda på rattet i en krevende men nødvendig omstillingsprosess. Bygget bak meg her en et konkret bevis på en historisk satsing innenfor omsorgstjenestene i Røros kommune. I vår kommune skal det være trygt og godt å bli gammel, sa han før han klippet snoren og erklærte byggetrinn en av Øverhagaen bo- helse- og velferdssenter for offisielt åpnet.

De ansatte og beboerne på trinn én flyttet inn for fire uker siden, men den offisielle åpningen ble altså foretatt i dag. 

Årets Rosa sløyfe-løp blir virtuelt

av



Pressemelding fra Kreftforeningen:

For første gang kan alle i hele landet være med å gå eller løpe til
inntekt for brystkreftsaken. Hver oktober inviteres nordmenn til å vise sin solidaritet med brystkreftrammede og støtte viktig forskning ved å delta i Rosa sløyfe-løpet. På grunn av koronapandemien blir årets løp virtuelt. Det vil si at du får startnummer og medalje i posten, løper der du bor og registrerer resultatet ditt selv på internett.


– Årets Rosa sløyfe-løp blir selvfølgelig annerledes når vi ikke kan løpe side om side
som en stor rosa bølge, men samtidig åpner det opp for nye muligheter, forteller Tom
Anders Stenbro, distriktssjef i Kreftforeningen i Midt-Norge.


– Rosa sløyfe-løpet har tidligere bare vært arrangert i byer, men når det nå blir
virtuelt, kan folk løpe der de vil. Det gjør at også menn og kvinner på mindre steder i
landet kan være med i fellesskapet.


Pengene går til forskning
Dette er femte året Kreftforeningen og Brystkreftforeningen arrangerer løpet som en
del av den internasjonale folkebevegelsen Rosa sløyfe, og i fjor deltok 12 000
nordmenn i ti ulike byer i landet. I løpet av disse årene har løpet samlet inn seks
millioner kroner til brystkreftsaken.


– Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og selv om 9 av 10 overlever,
trengs det mer forskning. I år samler vi inn penger til forskning på persontilpasset
behandling. Mange kvinner får smertefulle senskader etter kreftbehandling som
kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte, forteller
styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.


Alene, men sammen
Rosa sløyfe-løpet utvider i år til å vare en hel uke, fra søndag 4. oktober til 11.
oktober. Du velger selv når du vil starte og hvor løypa går.


– Vi håper folk deler bilder i sosiale medier og at vi på den måten klarer å skape et
digitalt fellesskap i denne spesielle tiden. Kreft tar ikke pause. De som rammes
trenger vår støtte mer enn noen gang. Vi løper hver for oss, men sammen mot
brystkreft, avslutter Stenbro i Kreftforeningen.

Fakta om Rosa sløyfe-aksjonen:
Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i
oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes,
øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning.
Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa
sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over
280 millioner kroner til brystkreftsaken.
Årets tema for aksjonen er persontilpasset behandling. Selv om to personer har lik
diagnose, kan de trenge ulik behandling fordi kreftsvulstene er ulike. Mer forskning
gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan
flere overleve og færre få senskader av behandlingen.


Fakta om brystkreft:
Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge med rundt 3500 nye
tilfeller hvert år. Ni kvinner får diagnosen hver dag.
Det er i dag nesten dobbelt så mange som får brystkreft enn det var for rundt 60 år
siden. Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men
mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller
kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt
fysisk aktivitet.
Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes, er i live
fem år etter diagnosen. Denne positive utviklingen ser vi mye takket være viktig
forskning som har ført til bedre behandling og at vi oppdager kreften tidligere.

Foto: Steffen Aaland

Advarer mot å drikke vann

av

Pressemelding fra Røros kommune

Det er påvist harepest i store deler av Trøndelag – Ikke drikk vann fra elver, bekker og små vann!

Det er påvist harepest en rekke steder i Trøndelag. I sørlige deler av Trøndelag er det korrekt å opptre som om det er harepest i alle kommuner. Det er svært viktig å ta visse forholdsregler.

Forebyggende tiltak:

• Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.

• Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn.

• Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.

– Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 % klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (40-50 milligram/liter klor). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer.

– Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.

– I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

• Tett alle huller og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementeringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.

• Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.

• Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå smitte:

• Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere. Bruk hansker hvis håndtering er nødvendig.

• Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring. En bruksløsning av husholdsklorin (1dl klorin i 5 liter vann) kan brukes for å fjerne smittestoffer.

• Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

• Bruk myggbeskyttelse.

Kommuneoverlege Anne-Lajla Westerfjell Kalstad

+ Friluftsgruppe for unge voksne

av


I et samarbeid mellom fysioterapitjenesten, psykisk helse-og rustjeneste og frisklivssentralen ønsker Røros Kommune å etablere et gratis friluftstilbud for unge voksne mellom 18 og 30 år. Tilbudet vil i første omgang bli gitt en gang pr uke i en periode på 8 uker. Dette vil foregå på onsdager.

Innholdet vil variere fra gang til gang, men det vil være et hovedfokus på å benytte de fine nærområdene våre for friluftsliv. Noen ganger kan det bety en gåtur, mens det andre
ganger blir gjennomført med litt mer spesifikt innhold som eksempelvis fiske, bål, kaffe etc.

– Dette vil foregå på onsdager i tidsrommet 14 -15. Oppstart vil være onsdag 16.9. Hvis du tror dette kan være noe for deg, så er du hjertelig velkommen til å møte opp ved Doktortjønna, sier Kristian Haugen ved psykisk helse-og rustjeneste, Runar Aune ved fysioterapitjenesten og Frode Bukkvoll ved frisklivssentralen.

Foto: Tove Østby

+ God overgang til «elektrisk hjemmetjeneste»

av

For hjemmetjenesten i Røros kommune, er det nye Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter veldig «god på bunnen». Der ligger nemlig det nye parkeringshuset, med ladesstasjoner for de nye el-bilene. Dermed starter alle turer, ut fra en varm og tørr garasje.

Hjemmetjenestens ansatte tilbringer en god del av arbeidsdagen i bilene. Slik sett er de med å definere arbeidsmiljøet for de som er omreisende i omsorg. I dag fikk Rørosnytt være med og se hvordan nyvinningene fungerer i bruk sammen med bilansvarlig Marianne Tamnes og hennes kollega med aner fra samme halvøy, Anna Tamnes.

https://vimeo.com/455841665
Anna og Marianne Tamnes intervjuet av Tore Østby

+ Fin diltdag

av

I dag ble Hjartklappdilten 2020 arrangert. Arrangøren melder om at det har vært en fin diltdag på Unicare Røros, med mange spreke og fornøyde diltere, smådiltere og firbeinte.

-Vi var veldig heldig med været, og oppslutningen til arrangementet ble derfor også i år bra, sier Ingrid Bendixvold og Andreas Tønset i diltkomiteen. De har ikke noe eksakt tall på hvor mange som gikk løypa, men basert på hvor mange som passerte frukt- og saftstasjonen mellom kl 16-18, anslår de ca 120 diltere totalt. Det er halvparten av en vanlig Hjartklappdilt, men arrangøren er likevel strålende fornøyd siden det ble et mindre arrangement i år og at 2020 ble et spesielt år.

Det har vært bra engasjement i fotokonkurransen og det er kommet inn mange fine og artige bilder.

-Nå gjenstår det å trekke ut de mange fine premiene vi har, vinnere vil bli varslet og bilder delt på facebooksiden vår. Vi håper vi er tilbake for fullt neste år! Vi takker alle som tok turen, som støttet oss og var med på å lage et bra arrangement i år også, sier Ingrid og Andreas.

Ingrid Bendixvold og Andreas Tønset ved Unicare Røros. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.