Helse

+ Sykepleiernes år

av

2020 er av Verdens helseorganisasjon utpekt som sykepleiernes og jordmødrenes år, og dette året skulle virkelig bli det året den viktige jobben sykepleierne gjør kom i fokus. Pål Henning Schjølberg er en av de som jobber som sykepleier i Røros kommune. 

Det var tilfeldigheter som spilte inn for at Pål Henning ble sykepleier. Han jobbet i produksjonen på Håg. Han synes det «lugget» veldig etter hvert, og begynte å tenke på noe annet å gjøre. Han ønsket å jobbe mer med folk, og hadde tanker om å ta hjelpepleierutdanning eller noe i den retning. Etter hvert dukket det opp en anledning til å søke på sykepleiefaget, som han kom inn på. 

– Litt sånn tilfeldig, men også den retningen jeg ønsket å gå, sier Pål Henning Schjølberg. 

Studier

Høsten 2004 startet Pål Henning på Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. Han var ferdig med grunnutdanningen mai 2007. Siden har han jobbet innen sykepleieryrket. 

– Jeg trives veldig godt. Føler at jeg har funnet meg selv. Det var et yrke som jeg trivdes i umiddelbart når jeg begynte med praksis, og kom ut og gjorde det som jeg skulle gjøre. Fant fort ut at det som sto i boka, det stemte ikke helt med praksis. Da var det bare å få med seg det grunnleggende, og så får man jobbe ut ifra de individuelle behovene som pasientene har. Da gikk det mye greiere, sier Pål Henning. 

Den siste praksisen til Pål Henning var i psykiatri, på DPS i Haltdalen, som fortsatt eksisterte da. De ønsket at han skulle søke på sommerjobb. Det gjorde han og fikk jobben. Nesten før han kom igang med sommerjobben, fikk han varsel om det ble ledige noen stillinger som han kunne søke på. Han søkte og fikk ei nattstilling. 

– Jeg var spent for jeg hadde aldri jobbet natt før. Spent på hvordan dette kom til å gå. Men jeg fant ut at det passet meg helt ypperlig, sier Pål Henning. 

Hjemmetjenesten

Etterhvert søkte han på ny jobb i Røros, ute i hjemmetjenesten, der jobbet han også natta. Han startet i jobben like over nyttår i 2011. 

– Det har vært mange interessante turer der også, møtt mange folk og pasienter, og opplevd både tunge og fine stunder, sier Schjølberg. 

Sykehjemmet

Forrige vinter flyttet han over til nattevakter på sykehjemmet, der han fikk fast ansettelse fra august i år. Nå jobber han som nattevakt ved Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Han jobber i turnus, men kun som nattevakt. Det er en sykepleier og to hjelpepleiere på vakt hver natt. I tillegg er det ei utevakt. 

– Det er egne utfordringer på natt, som ikke er de samme på dag og kveld. På samme måte som vi ikke har samme utfordringer som de har på dag og kveld. Alle skiftene har sine egne utfordringer, sier Pål Henning. 

Oppgaver

En sykepleier har mange forskjellige oppgaver. De legger opp og administrer medisiner, setter injeksjoner dersom det trengs og forestår intravenøs behandling. Ofte er sykepleieren på sykehjemmet den eneste sykepleieren på vakt i hele kommunen. Da hender det at de må være med hjemmetjenesten ut. Pål Henning starter på sin nattevakt klokken 22.15 og slutter klokken 07.45 om morgenen. 

Pål Henning synes det er ett meget bra og meningsfylt yrke/profesjon å jobbe i. Vi skal ta vare på de eldre. Det kan være rolige netter og det kan være ikke fullt så rolige netter. Det er hender selvsagt at det er dødsfall mens han er på nattevakt. 

Pål Henning angrer ikke på at han tok utdanningen. Han setter pris på gode kolleger, både sykepleiere og hjelpepleiere. De som jobber på natta møter pasientene på en annen måte enn på dag og kveld. De har ett mindre apparat å jobbe med da enn ellers på døgnet, da de er få personer på vakt da. De som jobber på natta har heldigvis legevakta i bakhånd.

+ Vaksiner til Røros over nyttår

av

I dag settes de første vaksinene mot Covid 19 i Norge. De første vaksinene settes blant risikogruppene på Østlandet. Svein Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet fikk den første dosen. På Røros settes det ingen vaksiner før vi har gjort oss ferdig med 2020.

I uke en får 25 beboere ved sykehjemmene vaksine som de første på Røros. Om alle forholder seg til smittevernreglene, har Røros alle muligheter til å komme seg greit igjennom denne pandemien. Det er bare to innbyggere på Røros som har fått påvist smitte så langt. Det er riktignok påvist smitte blant utflyttede Rørosinger, og etter det Rørosnytt kjenner til, skal det også være omkomne blant dem.

Det har også vært tilfeller der personer som har vært på Røros, har fått påvist Covid 19, etter at de hadde forlatt stedet.

Det er for tidlig å si med sikkerhet, hva konsekvensene har vært økonomisk.

+ 411 nye smittetilfeller i Jämtland

av

Den siste uka (Uke 51) er det registreret 411 nye med covid 19 i Jämtland og Härjedalen. Det betyr at det så langt er registrert 3970 smittetilfeller så langt i pandemien i vårt nabolän på svensk side av Riksgrensen. 411 er det nest høyeste antall nye smittetilfeller som er registrert på en uke, sien pandemien startet.

I Härjedalens kommune er det registrert 16 nye smittetilfeller den siste uka. Det er en betydelig nedgang siden forrige uke, da det ble registrert 34 nye smittetilfeller. Hittil i pandemien er det registret 208 smittetilfeller i Härjedalen.

I Røros og resten av kommunene som grenser til Røros, er det ikke registrert noen smitte de siste 14 dagene. Hittil i pandemien er det registrert 2 smittetilfeller i Røros, 0 i Tydal, i Holtålen 3, 1 i Os og 9 i Engerdal.

Forskjellen mellom kommunene på norsk og svensk side av grensen er veldig stor. Grensen har vært stengt under nesten hele perioden pandemien har herjet.

Oppfordrer til å redusere kontakt mellom folk i jula

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

De siste dagene er det meldt om økning av antall personer med påvist korona i Trøndelag. Nå oppfordrer fylkesmann Frank Jenssen til at vi har færre nærkontakter – og er mer bevisst på hvor mange steder vi oppsøker. Flere kommuner melder at smittesporingsarbeidet er svært krevende nå.Publisert 23.12.2020

De siste dagene er det meldt om flere smitteutbrudd av korona i Trøndelag. Nå er fylkesmann Frank Jenssen svært bekymret for situasjonen og meldingene Fylkesmannen får fra flere smittevernleger i de trønderske kommunene.

-De meldingene vi får fra kommuneoverlegene i hele fylket er at smittesporingsarbeidet nå er svært krevende. Årsaken er at folk kort og godt har for mye kontakt og alt for mange nærkontakter. Vi oppfordrer derfor alle innbyggere i Trøndelag til å redusere antall nærkontakter, sier Frank Jenssen fylkesmann i Trøndelag.

Mandag hadde Trondheim kommune 44 nye smittede, og det er det høyest antall smittede på ett døgn. Hitra, Heim, Levanger og Stjørdal kommune er også kommuner som har stigende smittetall og stort press på de som arbeider med smittesporing.

 -Smittesporingsarbeidet er viktig for å forebygge ytterligere smitte i samfunnet. Arbeidet er en av pilarene i smittevernarbeidet. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes, sier fylkeslege Jan Vaage.

-Slik situasjonen er nå, har kommunene vansker med å smittespore, fordi mange personer har alt for stor omgang med folk. Husk at du kan si nei til noen sammenkomster, er fylkeslegens sterke oppfordring.

Fem risikonivåer innføres

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Regjeringen innfører nytt system for å risikovurdere smittesituasjonen under covid-19. Slik skal smitteverntiltak treffe bedre lokalt og sikre at Norge kommer seg gjennom vinteren uten for høy smitte i samfunnet. Denne uka orienterte Fylkesmannen kommunedirektørene om det nye systemet.

– Kommunene kan innføre tiltak med utgangspunkt i egen risikovurdering og risikovurderingen fra FHI og Helsedirektoratet. Det sikrer at tiltakene blir forholdsmessige og kommunene kan velge tiltak som passer risikonivået i egen kommune og nabokommunene, sier Marit Dybdal Kverkild smittevernansvarlig hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er kommunene, sammen med Fylkesmannen i Trøndelag, som skal gjøre risikovurderingen basert blant annet på informasjon fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Femnivå-modellen legger opp til at kommunene samordner tiltakene innenfor egen bo- og arbeidsregion. Det skal gi større forutsigbarhet for befolkningen og næringslivet.

Tirsdag 22. desember ble det sendt ut en orientering til alle kommunene i Trøndelag om ordningen.

Hva innebærer femnivå-modellen?

Smittesporing har vært bærende nasjonale tiltak. Nå innføres et verktøy til – å dele Norge inn i ulike risikonivåer.  Modellen bruker skalaen 1 – 5, der 1 betyr at det er få ingen eller på påviste smittede. Nivå 5 betyr at det er ukontrollert spredning i samfunnet, og fare for at sykehusenes kapasitet overskrides.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet  tiltakspakker knyttet til fem ulike risikonivå som er beskrevet i Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19 utbrudd i kommunen. Målet med femnivå-modellen er at smittespredningen til enhver tid er under kontroll. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes. Dessuten skal de mest inngripende tiltakene innføres der de trengs, slik at virksomheter og befolkningen i andre deler av landet kan fortsette aktivitetene der de bo.

Alle som har kommet fra Storbritannia de siste 14 dagene skal teste seg

av

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen besluttet mandag 20. desember at alle direkteflygninger fra Storbritannia stanses med umiddelbar virkning. Tiltaket gjelder i første omgang for to døgn, fra mandag 21. desember, men kan bli forlenget. Samtidig strammes det inn på flere tiltak overfor alle reisende fra Storbritannia til og med 10. januar 2021. I forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet gjøres endringer ved blant annet ny § 4b og § 5c.

  • Alle reisende som ankommer Norge skal fylle ut skjema for innreiseregistrering. Skjema ligger på regjeringen.no.
  • Alle som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst til Norge og etter 21. desember skal teste seg så snart som mulig og senest 1 døgn etter ankomst.
  • De skal deretter ta ny test tidligst 7 døgn etter ankomst, og resultatet må foreligge før karantenen avsluttes etter tidligst 10 døgn.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia etter 7. desember 2020, og har ankommet Norge før 22. desember 2020 skal så snart som mulig teste seg. Personen skal teste seg selv om vedkommende har testet seg før 22. desember 2020.
  • Personene kal kontakte kommunen eller testsenter for å få gjennomført testing og de skal opplyse om at testingen skyldes opphold i Storbritannia
  • Kravet gjelder test for SARS-CoV-2 med testmetoden PCR.
  • Kravene gjelder bare for personer som er 12 år eller eldre
  • Unntakene fra innreisekarantene er skjerpet for personer som har oppholdt seg i Storbritannia. Unntakene fra innreisekarantene i § 6b, § 6f, § 6g med unntak av første ledd første punktum, § 6h, og § 6i gjelder ikke for personer som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst og ankommer Norge etter 21. desember 2020.
  • Det er presisert i en tilleggsbestemmelse, § 5c, at det er krav om innreisekarantene for personene som har oppholdt seg i Storbritannia.

Lenker for ytterligere informasjon:

Strengere smitteverntiltak for reisende fra Storbritannia – Regjeringen

Stans i alle direkteflygninger fra Storbritannia – Helsedirektoratet

Testing i Røros kommune

Vi har åpent for testing gjennom hele jula. Her ser du når du kan teste deg på Røros.

Du bestiller time via elektronisk timebestilling eller via koronatelefonen. Bestill time før klokka 10.15, så får du teste deg samme dag.

+ Rekordsmitte i Härjedalen

av

I uke 50 ble det påvist 34 nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst, Härjedalen. Dette tilsvarer 340 smittede/100.000, og er det største antall smittetilfeller påvist siden pandemien startet. Maksimalsmittetn norske myndigheter har satt for å åpne grensa er 20 smittede/100.000. Hittil i pandemien har det vært 192 sykdomstilfeller i Härjedalen. I Røros har det så langt i pandemien været 2 smittetilfeller.

I Jämtlands län er det rapportert om 355 nye smittetilfeller. Vårt nabolän har så langt i pandemien hatt 2721 smittetilfeller. Sverige har skjerpet smitteverntiltakene på grunn av utviklingen. Det legges stor vekt på å hindre at smitte kommer inn i institusjonene for eldre. Alle badeanlegg og idrettsanlegg stenges nå ned. Taket for mennesker samlet til julefeiring er fire personer.

Tilbud om koronavaksine

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi forbereder oss på å kunne starte vaksinering mot covid-19 i januar. Innbyggere i risikogruppene får nå tilbud om vaksine først, blant annet personer i alderen 65 år og eldre.

Vaksinen er frivillig, og den er gratis for alle innbyggere i Norge. Du skal ta vaksinen i din hjemkommune (der du er folkeregistret).

Ønsker du å ta vaksinen? Da må du gi oss beskjed

Alle som er 65 år og eldre kan nå ta kontakt med Røros legesenter så raskt som mulig og senest 30. desember. Du blir da satt opp på liste for vaksinering. Om du ikke har mulighet for å svare før 30. desember, ber vi om at du tar kontakt med oss så fort du har mulighet.

  • Logg inn på helsenorge.no, klikk på Kontakt legekontoret. Her kan du sende melding til oss.
  • Hvis du ikke kan bruke internett kan du ringe koronatelefonen på 72 41 94 80 – tastevalg 1. Vi svarer på telefonen alle hverdager fra klokken 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00. Julaften og nyttårsaften svarer vi fra klokken 09.00 til 12.00.

Du får melding om time for vaksinering

Når du står på listen for vaksinering får du beskjed fra oss når det er din tur:

  • Vi sender en SMS til din mobiltelefon med dato og klokkeslett når du skal møte for å få vaksinen.
  • Hvis vi ikke har et mobilnummer til deg, får du et brev i posten fra oss.

Tidspunkt

Vi vet ikke eksakt dato for når de første vaksinene kommer til Røros. Sannsynligvis får vi varsel ca. 5 dager før vaksinen kommer til Røros. Vi sender da ut bekreftelse på time for vaksinering til de som har meldt seg, når vi vet dato for dager for vaksinering. Dette betyr at vi alle må være forberedt på å stille til time på relativt kort varsel.

Vi forventer at vaksineringen i Røros vil foregå over flere måneder.

Sted

Vaksineringen vil gjennomføres på samme måte som årets influensavaksine, og skjer i gymbygget på Røros. Forskjellen er at du nå får en time for vaksinering. Når du kommer til gymbygget vil det være gode hjelpere som viser deg til lokalene.

Hvem får vaksinen?

Det er begrenset tilgang på vaksiner i starten av året, og vi prioriterer risikogruppene i denne rekkefølgen:

  1. beboere i sykehjem og omsorgsboliger (er allerede kontakter)
  2. personer i alderen 65 år og eldre (mottar SMS og brev før jul)
  3. personer i alderen 18–64 år som har en eller flere av sykdommer (vil bli kontaktet fortløpende på nyåret)
  4. helsepersonell (blir kontaktet via arbeidsgiver)

I Røros følger vi prioriteringen som regjeringen har fastsatt etter råd fra Folkehelseinstituttet. Rekkefølgen kan bli endret underveis. Det er risikogruppene som har størst risiko for alvorlig forløp og død. Ved å beskytte disse med vaksiner, reduseres alvorlig sykdom og dermed også belastningen på helsevesenet og alle som jobber der.

Folkehelseinstituttet vil komme med nærmere spesifisering av hvilke sykdommer som gjelder for de mellom 18-64 år.

Det er ennå ikke bestemt om resten av befolkningen vil få tilbud om vaksinering. Barn og gravide skal ikke vaksineres.

Om koronavaksinen

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner mot koronaviruset.

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.

Det er ikke besluttet hvilken vaksine vi får. Informasjon blir lagt ut på vår nettside så fort vi vet hvilken type vi får.

+ Ordføreren: – Trygt å vaksinere seg

av

I en oppfordring på pressekonferansen i dag ba ordfører Isak Busch innbyggerne i kommunen om å stole på vaksinene som kommer og vise aktsomhet under julefeiringen.

– Jeg har registrert at en del er skeptisk til vaksinering. Mye av det handler om at man tenker at det vanligvis tar 10 år å utvikle en vaksine og det her har gått på ett år. Det er klart at det er rekordfort i vestlig medisinsk historie, sa Busch.

Busch fortalte en metafor for hvordan det er mulig å utvikle en vaksine på så kort tid. Han syns metaforen beskriver veldig godt hvorfor han kan si at det er trygt å vaksinere seg.

Busch´s metafor

– Se for deg at du skal gjøre et ærend på et kjøpesenter. Du skal innom Vinmonopolet, posten, dagligvarebutikken og en klesbutikk. Skal du gjøre dette på egen hånd så tar det kanskje en halv time eller en time. Er dere fire stykker som gjør det, en går på posten, en går på Vinmonopolet, en går på dagligvarebutikken og en går på klesbutikken, så går ærendet mye raskere. Det er akkurat det som har skjedd under utviklingen av denne vaksinen. Svære fagmiljø i hele verden har jobbet og dratt i samme retning for å få dette på plass så raskt som mulig, sa Busch.

Busch sa at han mener at det er ingen grunn til å tvile på at det er trygt å ta vaksinen. 

– Alle våre fremste fagfolk sier at at dette er trygt, viktig og at det er det vi må gjøre for at vi skal kunne komme tilbake igjen å feire jul som normalt i 2021, la han til. 

Vise aktsomhet

Busch understreket også viktigheten av å unngår smitte i de siste ukene og dagene frem mot vaksinen er på plass. 

– Det understrekes viktigheten av at vi unngår et lokalt utbrudd nå på tampen av året frem mot vi skal starte med vaksineringen. Jeg vil gjerne forsterke det budskapet. Det er enormt viktig. Vi har lyst til å bruke ressursene våre på å jobbe med vaksinering fremfor smittesporing. Det er det vi trenger nå og har jobbet for og holdt ut for i nesten et helt år, sa Busch.

Ordføreren oppfordret alle innbyggerne til å vise aktsomhet under julefeiringen og ta en telefon for å bestille testing hvis man er usikker på om man er smittet. 

– Nå er det slik at vi nærmer oss en tid der vi vet at det er omløp av folk. Det er mange som reiser i forbindelse med julefeiringen. Jeg oppfordrer alle innbyggerne til å vise aktsomhet. også de som får besøk av familie som kommer fra andre steder. Det er veldig hyggelig at vi kan samles til jul men vi må alle passe på og være ekstra oppmerksom på symptomer og andre ting. Er vi usikker så er det bedre at vi tar en telefon og ber om å få en test, sa han.

Vil ta tid

Busch sa også at selv om kommunen begynner med vaksinering så er det bare en begynnelse. Man kommer ikke til å være i mål med å vaksinere alle den første måneden. Det kommer til å ta lengre tid. Og det handler om tilgangen Røros kommune har på vaksinen. I tillegg vil det gå 28 dager etter første dose med vaksinen før man er immun. 

– Jula 2020 blir ikke normal og det er det heller ikke sikkert at sommeren 2021 blir. Men jula neste år ser ut til å bli bra hvis vi tar det her på alvor og gjør vår skjerv den siste tida i innspurten her. Det er viktig for meg å understreke at man er nødt til å akseptere at jula i år blir annerledes enn før, men det gjør vi for at vi skal kunne få det bra senere, sa ordføreren.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.