Helse

+ Grenseovergangen er ikke stengt

av

Politiet på Røros har det siste døgnet fått flere henvendelser og spørsmål om grenseovergangen på Vauldalen stengte andre januar. Dette skyldes nye regler fra Regjeringen, som innebar stenging av flere mindre grenseoverganger. I Trøndelag er det nå bare Vauldalen og Storlien som fortsatt er åpen.

Regjeringen har kommet med et nytt krav om at de som kommer fra røde land må testes innen et døgn etter de har kommet til Norge. Siden det ikke er teststasjon på Vauldalen må testing avtales med aktuell kommune eller en annen teststasjon. Kravet om en negativ covid-19 test før grensepassering fra de siste 72 timene gjelder fortsatt.

Det er nå et krav om at alle som passerer grensen må registrere seg med et innreiseregistreringsskjema før de kommer til en åpen grenseovergang. I startfasen kan registreringen være digital eller i papirversjon, og må fremvises til kontrollmyndighetene på de åpne grenseovergangene.

En bekreftet smittet med covid-19 og seks nærkontakter i karantene

av

Pressemelding fra Røros kommune

En person på Røros er bekreftet smittet med covid-19. Personen har kommet til Norge for å jobbe på byggeprosjektet på Øverhagaen, sammen med seks andre arbeidere. Det er sannsynlig at personen er smittet i sitt hjemland. Personen er satt i isolasjon.

Smittesporing er utført i henhold til rutiner og prosedyrer. Vi har vært i kontakt med alle de seks nærkontaktene som nå er satt i isolasjon. De har alle testet negativt, og skal testes på nytt på lørdag.

De syv personene har vært i karantene siden de kom inn i landet, og har ikke vært i kontakt med andre. Arbeidsgiver er informert.

+ 20 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

I uke 52 er det registrert 20 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det betyr at det totale antall smittede hittil i pandemien er 228 mennesker. Uken før var det 16 nye smittetilfeller.

I Jämtland/Härjedalens län er det registrert 345 nye smittetilfeller i uke 52. Totalt antall smittetilfeller i länet så langt, er 4.315. 70 er døde i Jämtland/Härjedalens lån så langt i pandemien.

+ Sykepleiernes år

av

2020 er av Verdens helseorganisasjon utpekt som sykepleiernes og jordmødrenes år, og dette året skulle virkelig bli det året den viktige jobben sykepleierne gjør kom i fokus. Pål Henning Schjølberg er en av de som jobber som sykepleier i Røros kommune. 

Det var tilfeldigheter som spilte inn for at Pål Henning ble sykepleier. Han jobbet i produksjonen på Håg. Han synes det «lugget» veldig etter hvert, og begynte å tenke på noe annet å gjøre. Han ønsket å jobbe mer med folk, og hadde tanker om å ta hjelpepleierutdanning eller noe i den retning. Etter hvert dukket det opp en anledning til å søke på sykepleiefaget, som han kom inn på. 

– Litt sånn tilfeldig, men også den retningen jeg ønsket å gå, sier Pål Henning Schjølberg. 

Studier

Høsten 2004 startet Pål Henning på Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. Han var ferdig med grunnutdanningen mai 2007. Siden har han jobbet innen sykepleieryrket. 

– Jeg trives veldig godt. Føler at jeg har funnet meg selv. Det var et yrke som jeg trivdes i umiddelbart når jeg begynte med praksis, og kom ut og gjorde det som jeg skulle gjøre. Fant fort ut at det som sto i boka, det stemte ikke helt med praksis. Da var det bare å få med seg det grunnleggende, og så får man jobbe ut ifra de individuelle behovene som pasientene har. Da gikk det mye greiere, sier Pål Henning. 

Den siste praksisen til Pål Henning var i psykiatri, på DPS i Haltdalen, som fortsatt eksisterte da. De ønsket at han skulle søke på sommerjobb. Det gjorde han og fikk jobben. Nesten før han kom igang med sommerjobben, fikk han varsel om det ble ledige noen stillinger som han kunne søke på. Han søkte og fikk ei nattstilling. 

– Jeg var spent for jeg hadde aldri jobbet natt før. Spent på hvordan dette kom til å gå. Men jeg fant ut at det passet meg helt ypperlig, sier Pål Henning. 

Hjemmetjenesten

Etterhvert søkte han på ny jobb i Røros, ute i hjemmetjenesten, der jobbet han også natta. Han startet i jobben like over nyttår i 2011. 

– Det har vært mange interessante turer der også, møtt mange folk og pasienter, og opplevd både tunge og fine stunder, sier Schjølberg. 

Sykehjemmet

Forrige vinter flyttet han over til nattevakter på sykehjemmet, der han fikk fast ansettelse fra august i år. Nå jobber han som nattevakt ved Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Han jobber i turnus, men kun som nattevakt. Det er en sykepleier og to hjelpepleiere på vakt hver natt. I tillegg er det ei utevakt. 

– Det er egne utfordringer på natt, som ikke er de samme på dag og kveld. På samme måte som vi ikke har samme utfordringer som de har på dag og kveld. Alle skiftene har sine egne utfordringer, sier Pål Henning. 

Oppgaver

En sykepleier har mange forskjellige oppgaver. De legger opp og administrer medisiner, setter injeksjoner dersom det trengs og forestår intravenøs behandling. Ofte er sykepleieren på sykehjemmet den eneste sykepleieren på vakt i hele kommunen. Da hender det at de må være med hjemmetjenesten ut. Pål Henning starter på sin nattevakt klokken 22.15 og slutter klokken 07.45 om morgenen. 

Pål Henning synes det er ett meget bra og meningsfylt yrke/profesjon å jobbe i. Vi skal ta vare på de eldre. Det kan være rolige netter og det kan være ikke fullt så rolige netter. Det er hender selvsagt at det er dødsfall mens han er på nattevakt. 

Pål Henning angrer ikke på at han tok utdanningen. Han setter pris på gode kolleger, både sykepleiere og hjelpepleiere. De som jobber på natta møter pasientene på en annen måte enn på dag og kveld. De har ett mindre apparat å jobbe med da enn ellers på døgnet, da de er få personer på vakt da. De som jobber på natta har heldigvis legevakta i bakhånd.

+ Vaksiner til Røros over nyttår

av

I dag settes de første vaksinene mot Covid 19 i Norge. De første vaksinene settes blant risikogruppene på Østlandet. Svein Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet fikk den første dosen. På Røros settes det ingen vaksiner før vi har gjort oss ferdig med 2020.

I uke en får 25 beboere ved sykehjemmene vaksine som de første på Røros. Om alle forholder seg til smittevernreglene, har Røros alle muligheter til å komme seg greit igjennom denne pandemien. Det er bare to innbyggere på Røros som har fått påvist smitte så langt. Det er riktignok påvist smitte blant utflyttede Rørosinger, og etter det Rørosnytt kjenner til, skal det også være omkomne blant dem.

Det har også vært tilfeller der personer som har vært på Røros, har fått påvist Covid 19, etter at de hadde forlatt stedet.

Det er for tidlig å si med sikkerhet, hva konsekvensene har vært økonomisk.

+ 411 nye smittetilfeller i Jämtland

av

Den siste uka (Uke 51) er det registreret 411 nye med covid 19 i Jämtland og Härjedalen. Det betyr at det så langt er registrert 3970 smittetilfeller så langt i pandemien i vårt nabolän på svensk side av Riksgrensen. 411 er det nest høyeste antall nye smittetilfeller som er registrert på en uke, sien pandemien startet.

I Härjedalens kommune er det registrert 16 nye smittetilfeller den siste uka. Det er en betydelig nedgang siden forrige uke, da det ble registrert 34 nye smittetilfeller. Hittil i pandemien er det registret 208 smittetilfeller i Härjedalen.

I Røros og resten av kommunene som grenser til Røros, er det ikke registrert noen smitte de siste 14 dagene. Hittil i pandemien er det registrert 2 smittetilfeller i Røros, 0 i Tydal, i Holtålen 3, 1 i Os og 9 i Engerdal.

Forskjellen mellom kommunene på norsk og svensk side av grensen er veldig stor. Grensen har vært stengt under nesten hele perioden pandemien har herjet.

Oppfordrer til å redusere kontakt mellom folk i jula

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

De siste dagene er det meldt om økning av antall personer med påvist korona i Trøndelag. Nå oppfordrer fylkesmann Frank Jenssen til at vi har færre nærkontakter – og er mer bevisst på hvor mange steder vi oppsøker. Flere kommuner melder at smittesporingsarbeidet er svært krevende nå.Publisert 23.12.2020

De siste dagene er det meldt om flere smitteutbrudd av korona i Trøndelag. Nå er fylkesmann Frank Jenssen svært bekymret for situasjonen og meldingene Fylkesmannen får fra flere smittevernleger i de trønderske kommunene.

-De meldingene vi får fra kommuneoverlegene i hele fylket er at smittesporingsarbeidet nå er svært krevende. Årsaken er at folk kort og godt har for mye kontakt og alt for mange nærkontakter. Vi oppfordrer derfor alle innbyggere i Trøndelag til å redusere antall nærkontakter, sier Frank Jenssen fylkesmann i Trøndelag.

Mandag hadde Trondheim kommune 44 nye smittede, og det er det høyest antall smittede på ett døgn. Hitra, Heim, Levanger og Stjørdal kommune er også kommuner som har stigende smittetall og stort press på de som arbeider med smittesporing.

 -Smittesporingsarbeidet er viktig for å forebygge ytterligere smitte i samfunnet. Arbeidet er en av pilarene i smittevernarbeidet. Det skal sikre lav smitte i samfunnet og at helse- og omsorgstjenestene ikke overbelastes, sier fylkeslege Jan Vaage.

-Slik situasjonen er nå, har kommunene vansker med å smittespore, fordi mange personer har alt for stor omgang med folk. Husk at du kan si nei til noen sammenkomster, er fylkeslegens sterke oppfordring.

+ Rekordsmitte i Härjedalen

av

I uke 50 ble det påvist 34 nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst, Härjedalen. Dette tilsvarer 340 smittede/100.000, og er det største antall smittetilfeller påvist siden pandemien startet. Maksimalsmittetn norske myndigheter har satt for å åpne grensa er 20 smittede/100.000. Hittil i pandemien har det vært 192 sykdomstilfeller i Härjedalen. I Røros har det så langt i pandemien været 2 smittetilfeller.

I Jämtlands län er det rapportert om 355 nye smittetilfeller. Vårt nabolän har så langt i pandemien hatt 2721 smittetilfeller. Sverige har skjerpet smitteverntiltakene på grunn av utviklingen. Det legges stor vekt på å hindre at smitte kommer inn i institusjonene for eldre. Alle badeanlegg og idrettsanlegg stenges nå ned. Taket for mennesker samlet til julefeiring er fire personer.

+ På nåler i smittefri sone

av

Det er mange som er og har vært bekymret for at Covid 19 skulle spre seg til Røros under Jul på Røros i desember. Fortsatt er det ikke registrert smittespredning på Røros, selv om det i perioder har vært mye folk i gatene. Særlig de to lørdagene hittil i desember har det vært folksomt i gatene. Det har også vært smittede mennesker innom, uten at det er registrert ny lokal smitte.

Smittekartet viser at Røros er omgitt av smittefrie kommuner.

Langs svenskegrensa fra og med Meråker til og med Åmot er det nå ingen smittede. I Tolga, Tynset og Trysil er det registrert en med smitte i hver av kommunene. Få innbyggere gjør at Tolga er markert med en nokså dramatisk farge.

I oversikten nå er gamle smittetilfeller tatt ut. I løpet av pandemien er det påvist smitte hos to personer på Røros.

Mellom to smittesoner

Både på vestsiden og østsiden av det smittefrie beltet ligger det kommuner med en del smitte. Sør-Fron og Nord-Fron stikker seg ut med til sammen 108 smittetilfeller, noe som tilsvarer 1.300 smittetilfeller/100.000 innbyggere.

På østsiden står det fortsatt verre til. I flere av kommunene langs grensen på svensk side, har det vært mye smitte under hele pandemien. Fortsatt har alle grensekommunene på svensk side mye mer smitte enn Fronskommunene.

Malung har 50 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 2900 smittede/100.000 innbyggere. Åre har 334 smittetilfeller tilsvarende 2850/100.000 innbyggere i den samme perioden. Härjedalen, som i hele perioden har hatt mindre smitte enn nabokommunene i Sverige, har 18 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 1.580/100.000 innbyggere.

Det er mange spekulasjoner om årsakene til den enorme forskjellen, og hvorfor det er et belte med svært lite smitte i vårt området. Det kan for Røros sin del ikke forklares med lite reiser inn og ut. Her har det under det meste av pandemien kommet mye besøkende utenfra. Hyttefolket har brukt sine hytter i Røros flittig. og det har også vært mye pendling hit fra flere land med mye smitte. Mye av dette skyldes trolig tidlig nedstenging i pandemiens aller første fase, men det meste av tiden har Røros fulgt nasjonale retningslinjer.

I pandemiens første måneder gikk diskusjonen høyt om flokkimmunitet ville inntre, og får spredningen til å stoppe opp. Erfaringene viser at mye smitte i områder, har hatt motsatt effekt. Mye smitte ser ut til å ha skapt en stor smittebase, som hele tiden medfører nye utbrudd. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i måten pandemien ble møtt helt i starten.

Det spekuleres også i at kobber i jorden har hatt en beskyttende effekt. Undersøkelser har riktignok vist av Covid 19 har kortere levetid på kobber, enn på andre overflater. Trolig er det de lokale smitteverntiltakene som har størst betydning. Null smittespredning over så lang tid er en stor fjær i hatten til butikkdrivere og andre, som står for de daglige smitteverntiltakene. Skal nullsmitte holde seg fram mot massevaksinering er på plass, er det viktig at smittevernarbeidet ikke blir slappere.