Helse

+ Alvorlige påstander om helsetjenestene

av

I kommunestyremøtet i kveld kom det kritikk mot kommunens medisinske tilbud til HDO-pasienter på Øverhagaen BHVS. Der ble det fremsatt det som ble karakterisert som alvorlige påstander av kommunedirektør Jensås om helsetjenestene i kommunen.

– Påstanden om at vi ikke har forsvarlige helsetjenester er en meget alvorlig påstand. Jeg har full tillit til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Røros kommune. Det er vanskelig for meg når en politiker sitter på annen informasjon enn meg. Vi sitter i en prosjektgruppe nå på mandag som skal vurdere organiseringen av legetjenestene på sykehjemmet fremover. Jeg ber om ro nå til å fortsette det arbeidet. Vi har gode tjenester i Røros kommune. Hvis det er noen som mener de ikke får de tjenestene de har krav på så ber jeg om at de kommer med en klage slik at vi kan forholde oss til saken på en profesjonell måte, sa kommunedirekør Kjersti Jensås om kritikken fra Gjelsvik. 

Per Arne Gjelsvik (V) fremmet kritikken i en interpellasjon til kommunestyret som han la frem i kveld. 

– Jeg ser at dere har lagt frem interpellasjonen min under tittelen “Organisering av pleie”. Det stemmer ikke. Intensjonen min i denne interpellasjonen går ikke på pleien ved Øverhagaen BHVS. Det går på om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og på at kriteriene for å bli tildelt en plass er helt like mellom to ulike pasientgrupper, sa Gjelsvik innledningsvis under sakens behandling. (Kommentar fra kommunedirektør Kjersti Jensås til dette via sms: Gjelsvik har sendt inn saken med den overskriften som står. Det er ikke vi som har funnet på den. Dokumentet heter «Organisering av pleie» og overskriften inne i dokumentet «Er det medisinske tilbudet… «).

Ordfører Busch pekte på i sitt svar til Gjelsvik at (Se egen sak) at man med et vedtak som fremmet gjennom interpellasjonen ville kunne sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid på spill. Med det pekte Busch på omstillingen av helse- og omsorgstjenesten i kommunen for å møte de demografiske utfordringene ved at vi blir flere eldre i kommunen de neste årene. Busch sa også at interpellasjonen kunne oppfattes som en omkamp om store omstillingsprosesser som allerede har vært gjenstand for politisk debatt.

Gjelsvik i sin replikk sa at han ikke var fornøyd med svaret fra Busch og at det ikke var snakk om en omkamp. 

– Dette er ikke en omkamp. Det er en stadfesting av dagens situasjon. Det medisinske tilbudet for HDO-pasientene er ikke godt nok.  Den medisinske oppfølgingen er glemt og ansvaret flyter. Det er ikke et forsvarlig tilbud, sa Gjelsvik i det som måtte oppfattes som krass kritikk for kommunedirektør Jensås som sitter med det faktiske ansvaret i saken. 

Representanten Hilde Fjorden (Ap) som i likhet med Gjelsvik er lege understøttet deler av interpellasjonen under debatten.

– Jeg ser at det med kriteriene ikke er avklart. Jeg har ikke noe problem med å støtte en endring av forskriften. Forvaltningskontoret må ha klare retningslinjer for å kunne ta en beslutning, sa Fjorden i sitt innlegg. 

Frafalt forslagene til vedtak

Etter at ordfører Busch gjorde klart at han kom til å bestille en orientering fra kommunedirektør Jensås om tildelingskriteriene for sykehjems- og HDO-plasser ved Øverhagaen til neste kommunestyremøte, ble det fra Rob Veldhuis (H) etterspurt om man også kunne bli informert om hvordan det medisinske blir håndtert. Som en følge av disse innspillene trakk Gjelsvik forslagene til vedtak.

– Jeg føler at jeg har fått belyst saken på en god måte og man kan fremdeles gå videre med dette som en sak hvis det er nødvendig etter orienteringen på neste kommunestyremøte. Derfor trekker jeg forslagene til vedtak, sa Gjelsvik. 

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

av

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.   

+ 85 over 85 vaksinert

av

I kommunestyremøtet i kveld orienterte kommunedirektør Kjersti Jensås om gruppevaksineringen som startet i Verket går.

De første som ble vaksinert var 85 personer over 85 år. Denne gruppen er de første etter de utsatte gruppene har blitt vaksinert. Kriteriene for gruppevaksineringen etter de utsatte gruppene går på alder, og de som ble vaksinert i går var den eldste gruppen av disse.

– Vi har fått flere doser tidligere enn det som var planlagt. Derfor kunne vi starte gruppevaksineringen i Verket i går. Den første gruppen som fikk vaksinen var 85 personer over 85 år, sa kommunedirektør Kjersti Jensås til kommunestyret.

Begge sykehjemmene i kommunen er tidligere vaksinert. 20 prosent av alle vaksinene som kommunen mottar går til helsepersonell. Disse blir prioritert lokalt hver uke men etter statlige føringer. 

Kommunen rapporterer også inn til Statsforvalteren i Trøndelag hver fredag om smittesituasjonen og risikovurderingen. Røros kommune ligger nå fremdeles på nivå en som er det laveste nivået av fem i forhold tiltakene som kan settes inn.

+ Innstilt som kulturvert

av

Ane Linn Haagaas er innstilt som kulturvert ved Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter. Stillingen er et engasjement på 30%. Det var to søkere til stillingen. Kirsti Elina Nieminen Hage er innstilt på andre plass.

+ Vennene i hjemlandet syke av covid 19

av

Når nesten 11 måneder med pandemi er tilbakelagt, er det fortsatt bare to personer på Røros, som er registrert smittet av covid 19. På Glåmos, der Ewa Laxa og hennes familie bor, har så langt ingen blitt smittet. De flyttet til Norge fra polen, og i hjemlandet har det ikke gått så bra.

I deler av landet har det vært massiv smitte, og 3825 polakker er døde som følge av covid 19. Ingen av Laxas venner har blitt alvorlig syke, men alle hun kjenner og husker fra hjemlandet har pådratt seg smitte, og blitt syke.

+ Endelig sterk nedgang i smitte

av

I uke 3 er det registrert fire nye smittetilfeller i Härjedalen. Det er det laveste antallet nye smittetilfeller registrert på en uke, siden uke 44. Dette er en stor oppmuntring, og et godt svar til kommuneledelsen om at tiltakene som er innført for å begrense smitte gir resultater. Det er tidlig å anslå, men det gir håp om at det kan komme innenlands besøkende til alpinbakkene også denne vinteren.

Det er fortsatt en vei å gå, før vi kan håpe på åpning av grensa. Nylig stengte også Sverige grensen til Norge, for å holde en mer aggressiv variant av Covid 19, som har kommet til Norge, ute av landet. Grenseåpning er slik det ligger an nå, ikke et tema for norske myndigheter.

I Jämtland/Härjedalens län er det også fin nedgang i smitten nå. I uke tre er det rapportert 248 nye smittetilfeller, Det er det laveste antallet siden uke 45.

Innreiserestriksjoner for utlendinger fra midnatt natt til fredag 29. januar

av

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen innfører nå strengere innreiseregler til Norge. Fra 29. januar får kun norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge reise inn i Norge. Noen unntak gjelder. Det betyr at blant andre gjestearbeidere og familiemedlemmer som besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.

Dette gjøres for å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset, strammer regjeringen kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge, for en periode.

Se hvilke grupper som nå ikke kan reise inn til landet, og hvem som er unntatt innreiserestriksjonene.

Innreise over grensa ved Vauldalen

For de som er unntatt innreiserestriksjonen gjelder reglene om obligatorisk testing, reiseregistrering, karantene og karantenehotell. På grensen ved Vauldalen er teststasjonen åpen hver dag fra klokken 8.00 til 12.00. Når teststasjonen er stengt er også grensa stengt for grensepasseringer. Da er det kun personer som er unntatt kravet om testing ved grensa som får reise inn til Norge.

Mer informasjon

Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021. Utlendinger som har påbegynt en reise til Norge før ikrafttredelse, gis likevel adgang til innreise.

Alle som skal reise inn til Norge har selv et ansvar for å sette seg inn i innreisereglene:

Les pressemelding fra regjeringen / Read press release in English:

Rørosbefolkningen holder ut og står sammen mot korona

av

Pressemelding fra Røros kommune

Snart 10 måneder etter at koronaen snudde hverdagen vår på hodet, har vi fortsatt sluppet unna større utbrudd i kommunen vår. Det kan vi takke hverandre for. Både innbyggere og hyttebefolkning har fulgt smitteverntiltakene trofast gjennom hele perioden. Lokalt kultur- og næringsliv har lagt til rette for trygg handel og andre opplevelser – for både oss som bor her og alle som besøker oss.

Vi kom oss trygt gjennom jula – ja, hele desember – uten et eneste smittetilfelle! Det kan alle gi seg selv en stor klapp på skuldra for. Godt smittevern hos hver enkelt av oss er dét som holder viruset unna.

Det nye året startet med økning i smittetallene og forsterkede tiltak. Vi har innført testing på grensen mot Sverige, og grensen er åpen bare 4 timer i døgnet for alle, med noen unntak. Den siste uken har østlandsregionen fått et utbrudd av det muterte viruset, som også påvirker tiltakene vi har lokalt. Og slik vil det nye året være fremover. Det vil komme utbrudd på ulike steder i landet, og vi vil i perioder få nye tiltak vi må følge.

Da er det godt å se at smittetallene nasjonalt nå går ned, og i Trøndelag har smittetallene falt kontinuerlig siden nyttår.

Vi må unngå virusutbrudd når vi starter vaksinering

Det vi alle ser frem til nå er å få vaksiner hit. Vi har allerede startet, og de eldste i risikogruppene, beboere på sykehjem og utvalgte helsearbeidere har fått vaksinen – 89 personer så langt. Foreløpig får vi kun mindre leveranser av vaksinen, og vi vet ikke sikkert når vi får større leveranser.

Helsevirksomheten i Røros har vaksineplanen klar, og er godt forberedt på å vaksinere større grupper personer på kort varsel. For at vi skal få til dette er det viktig at vi ikke samtidig har et pågående utbrudd av viruset. Det vil gå ut over ressursene vi har til å vaksinere befolkningen.

Derfor er oppfordringen vår at vi alle fortsetter å holde ut – og følger nasjonale og lokale smitteverntiltak i tiden som kommer.

+ Tar ikke risikoen på syv doser per ampull

av

I formannskapsmøtet i dag informerte kommunedirektør Kjersti Jensås om hvorfor det er forskjell i tallene på vaksinerte mellom Tynset og Røros.

– Vi mener det er for stor risiko å ta ut syv doser for hver ampull med vaksiner vi får. Våre fagfolk har vurdert det slik at det vil være for stor usikkerhet om man får ut det antallet og mengden man trenger hvis man gjør det slik. Spesielt i forhold til at man skal sette en dose to for at vaksinen skal være effektiv, sa Jensås. 

Det som ble sagt i utgangspunktet var at man kunne få fem doser per ampull som kommunene får av vaksinen til Pfizer/Biotech. Etter hvert ble dette endret til at man kan få seks doser per ampull. Tynset kommune har altså gått for syv doser per ampull mens Røros kommune velger å holde seg på den sikre siden med seks doser per ampull. 

Hun påpekte ellers at det er cirka 90 personer som er vaksinert i kommunen og at kommuneadministrasjonen etter hvert vil med ukentlige oppdateringer for hvordan det går. Det at vaksinen fra Astra Zeneca ikke enda er godkjent av EU gjør at datoen for starten av gruppevaksineringen i Verket som skulle starte i midten av februar er usikker. 

Kommunedirektøren roste ellers innbyggerne i kommunen for at de har vært flinke til å teste seg og til å følge smittevernsreglene. 

Innfører strenge innreiseregler

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen strammer kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

Hensikten med de nye innreisereglene er å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset. Norge er allerede blant de landene i Europa med strengest regler for innreise, og adgangen til innreise for utlendinger utenfor EØS er allerede svært begrenset.

En stor andel av de som nå reiser inn til Norge kommer fra EØS-området. Det er nødvendig å begrense reiser innad i EØS, og dermed legge begrensninger på den frie bevegeligheten, for å oppnå ønsket effekt, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse torsdag kveld. 

Regjerningen iverksetter nå de strengeste innreisereglene siden 20 mars 2020.

Innstrammingene kommer på bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Endringene trer i kraft ved midnatt, natt til fredag 29. januar 2021.

Følgende grupper får ikke lenger adgang til riket:

  • utlendinger bosatt i EØS-området og EØS-borgere bosatt i tredjeland (med mindre de er omfattet av unntak som også gjelder tredjelandsborgere)
  • Familiemedlemmer som ikke er nærmeste familie, både for EØS-borgere og andre. Det vil si at besteforeldre, voksne barn, foreldre til voksne barn og kjærester ikke lenger kan komme på besøk.
  • Utlendinger fra land utenfor EØS som gis oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier, herunder sesongarbeid, og som student.
  • Utlendinger som skal arbeide med film- eller serieproduksjon eller som forsker som er unntatt krav om oppholdstillatelse.

Det gjøres fremdeles unntak for noen grupper. Bl.a. har følgende grupper adgang til innreise:

  • Utlendinger som er bosatt i Norge
  • Dersom særlige grunner tilsier at utlendingen gis rett til innreise, slik som særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller andre sterke velferdshensyn
  • Utlendinger som skal gjennomføre samvær med barn
  • Nære familiemedlemmer til personer som er bosatt i Norge, det vil si ektefelle/registrert partner/samboer, mindreårige barn eller stebarn, foreldre eller steforeldre til mindreårige barn eller stebarn
  • Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon
  • Utlendinger som skal mellomlande på flyplass i Norge (både i internasjonal lufthavntransitt og innad i Schengen)
  • Sjømenn og personell innen luftfart
  • Utlending som gjennomfører gods- og persontransport
  • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner
  • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten  

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.