Helse

+ Ikke overbevist om at det blir bedre

av

I formannskapsmøtet i dag fikk politikerne informasjon om Helseplattformen fra Tor Erling Evjen fra Trondheim kommune. Ikke alle ble overbevist om Helsplattformen er riktig vei å gå.

Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk. 

Det er Helse Midt-Norge RHF (Helse Midt) og Trondheim kommune som har deltatt i en felles anskaffelse av systemet, mens de øvrige kommunene i helseregionen har tegnet opsjonsavtale med mulighet for å tre inn i avtalen på et senere tidspunkt.

Tor Erling Evjen fra Trondheim kommune som har vært med på anskaffelsen av Helseplattformen fra deres side informerte formannskapet i dag om jobben som har vært gjort så langt og hva som venter for Røros kommune hvis man velger å løse inn opsjonen. Dette var den tredje gangen han fortalte om prosjektet for politkerne på Røros.

Skepsis fra fastleger

Representanten Hilde Fjorden (AP) som var den eneste legen blant politkerne i dag, var ikke overbevist etter fremlegget til Evjen.

– Jeg skjønner visjonen men er foreløpig ikke sikker på at det blir mye bedre. Per nå har man god kommunikasjon med andre systemer som man bruker. Kommunen vår sogner til to helseforetak og Sykehuset Innlandet vil ikke ta i bruk Helseplattformen, sa Hilde Fjorden (Ap) som stemte mot innstillingen.

Tidligere har også Per Arne Gjelsvik (V) uttalt en skepsis mot å ta i bruk systemet.

Blir avgjort i neste uke

I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I kommunestyremøtet denne måneden skal man beslutte om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I tillegg skal man bestemme om Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS. 

Under avstemmingen i formannskapet i dag ble det flertall for å løse inn opsjonen om å bli med. Den endelige politiske behandlingen av saken skjer i neste ukes kommunestyremøte.

+ Ingen permitteringer på Røros

av

Med nedstengingen i Viken av smittevernhensyn er nesten 1000 Nille-ansatte permittert på landsbasis. På Røros er det ingen permitteringer foreløpig.

– Det er ingen permitteringer på Røros per i dag, men hvis de lokale smittevernrådene endres til det strengere og butikkene må stenge så kan det være aktuelt, sier CEO for Nille i Norge Kjersti Hobøl til Rørosnytt.

Alle kjedens butikkansatte i Oslo var allerede permittert etter at kommunen stengte alle frittstående butikker fra 1. mars. Mandag valgte regjeringen også å stenge butikker i Viken fylke og Gran kommune. Butikkene  i Bodø er også stengt. Totalt er dermed nesten halvparten av de Nille-ansatte permittert på landsbasis. Hobøl er frustrert over korte frister for arbeidsgiverne i forhold til å overholde lover og regler for permitteringer.

– Når vi får beskjed om at butikkene skal stenge fra midnatt på en pressekonferanse klokken ni på kvelden så sier det seg selv at det er vanskelig for oss som må permittere 1000 ansatte, sier hun.

+ Pasientjournalsystem til debatt

av

I formannskapsmøtet på torsdag kommer spørsmålet om Røros kommune skal utløse sin opsjon på kjøp av Helseplattformen opp til forberedende politisk behandling.

Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk. 

Det er Helse Midt-Norge RHF (Helse Midt) og Trondheim kommune som har deltatt i en felles anskaffelse, mens de øvrige kommunene i helseregionen har tegnet opsjonsavtale med mulighet for å tre inn i avtalen på et senere tidspunkt. 

I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I formannskapet og kommunestyremøtet denne måneden skal man beslutte om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I tillegg skal man bestemme om Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS. 

Helseplattformen er for Helse Midt-Norge RHF og tilhørende kommuner svaret på visjonen «Én innbygger – én journal». 

Stortingsmelding 9 (2012-2013), «Én innbygger – én journal», ble godkjent i statsråd 30. november 2012. I meldingen beskrives flere sentrale utfordringer med at de teknologiske mulighetene ikke utnyttes, mange selvstendige aktører og mange tekniske løsninger med liten grad av integrasjon mellom hverandre. Meldingen vektlegger betydningen av strategisk bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren for å legge til rette for bedre pasientsikkerhet og kvalitet og en mer aktiv pasient- og brukerrolle.

Helseplattformen vil hvis det blir tatt i bruk erstatte de fire eksisterende systemene som brukes i de forskjellige fagmiljøene i Røros kommune innenfor helse.

Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

I resten av Norge og i Innlandet fylkeskommune velger man andre løsninger. Det vil si at det fremdeles ikke vil finnes en felles pasientjournal i Norge etter innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge.

Økonomi og organisasjonsutvikling

Røros kommune ser på arbeidet med Helseplattformen som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten. 

– I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helsepersonell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem.Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt, sa Kjersti Jensås under debatten rundt opsjonsavtalen i 2019. 

Ved kjøp av systemet skal det betales en enkelt sum på estimert 17 millioner ved igangsettelse høsten 2022. I tillegg er det årlige utgifter på cirka 2,1 millioner i en periode på 15 år.  

Ved fortsatt bruk av de eksisterende systemene har man estimert cirka 2,4 millioner i årlige utgifter. 

Kontroverser ved innføring

I både Danmark og England førte innføringen av pasientjournalen EPIC RMF til store kontroverser. I England mistet ansatte, pasienter og ledelsen ved Cambridge universitetssykehus raskt troen på systemet i 2016 etter innføringen. Det tok mange måneder og en voldsom innsats å gjenopprette troen på EPIC RMF. Både CEO og CFO ved sykehuset gikk av etter kaoset ved innføringen. 

Fra innføringen av systemet i Danmark. Skjermbilde fra artikkel i Politico.

I Danmark innførte man systemet i 2016 og tre år senere i 2019 var systemet fremdeles ikke integrert med den danske nasjonale pasientjournalen. Blant annet så opplevde danske kirurger at når de skulle amputere en fot så fikk de valget mellom å legge inn venstre fot(left) og “den riktige”(right) foten i stedet for høyre fot. Dette på grunn av en feil oversettelse fra engelsk til dansk.  Flere slike feil eksisterte etter innføringen. 

To år etter innførelsen av systemet i Danmark sa 62% av de spurte legene at de var misfornøyd med systemet og 71 leger signerte et opprop om å få fjernet det fra bruk i det danske helsevesenet.

Helseplattformen kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

+ 24 nye smittetilfeller i Härjedalen

av

Oversikten fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at det ble oppdaget 24 nye smittetilfeller i Härjedalen i uke 9. Totalt antall smittede i Härjedalen er nå opp i 420. Til sammenligning hadde Røros to nye smittetilfeller de siste sju dagene, og er opp i 4 smittede totalt siden pandemien startet.

I länet Jämtland Härjedalen ble det registrert 367 nye smittetilfeller i uke 9. Dermed er sykdomstilfeller totalt oppe i 7.291.

+ I kamp mot kreft og pandemi

av

Portrett med kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad

Som fersk kommuneoverlege, sto hun imot presset, og stoppet Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Anne Lajla Westerfjell Kalstad har siden da stått i midten av kampen mot covid 19 på Røros. Før pandemien kom, hadde hun vunnet sin egen kamp mot kreft. Hun fikk beskjed om å at hun hadde brystkreft, like etter at hun startet i jobben som kommuneoverlege på Røros.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad er født og oppvokst midt på Finnmarksvidda i Kautokeino. Hun vokste opp med to morsmål, nordsamisk og norsk. Hennes mor fant kjærligheten i Kautokeino, og flyttet dit fra Namsskogan. Selv fant hun kjærligheten hos Jon i Haltdalen, og bor nå på Røros sammen med sin mann og tre barn. På fritiden dreide oppveksten seg mye om langrenn. Hun var en lovende utøver, med 10 kilometer skøyting som favorittdistanse. Etter barne og ungdomsskolen ble det skigymnas i Nordreisa i Troms.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Det ble mange konkurranser og mange gode resultater. Høydepunktet kom i VM-løypene i Granåsen.

Femteplass i Norgescup til tross: Anne Lajla Westerfjell Kalstad valgte en annen vei. Om hun la skiene på hylla, så kastet hun dem ikke. Hun er både samisk mester på ski og grønlandsk mester på ski. Nå blir det ofte skiturer med familie og barn.

Etter videregående ville Anne Lajla få seg en utdannelse. Levende opptatt av mennesker og samfunn sa veien seg litt selv. Det var ikke legestudier med en gang.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Underveis i studiet, kom utferdstrangen over henne. Anne Lajla Westerfjell Kalstad la ut på ekspedisjon. I 2005, brakte historien henne til Grønland. Hun ledet det som var en minneekspedisjon i sporene etter en mann, som Fritjof Nansen ofret en setning på, i en av sine polarbøker. Anne Lajla hadde lest denne boka da hun studerte friluftsliv i Alta. I en setning var det tatt med at Fritjof Nasen hadde med seg to samer fra Finnmark, fordi de var veldig god til å takle kulde og var veldig gode til å gå på ski.

Hun lot seg fascinere av historien, og bestemte seg for å hedre de to samene, Samuel Balto og Ole Ravna, med en ekspedisjon. De to samene hadde fått lite oppmerksomhet, fordi de også krysset Grønland sammen med Fritjof Nansen i 1888. Det lyktes å gi de to litt blest, siden det ble oppslag i Aftenposten og innslag på grønlandsk TV. Ekspedisjonen fikk plass mellom andre og tredje året på medisinstudiet.

Som utdannet lege, fikk Anne Lajla sin første jobb i Kautokeino. Da hun senere fikk jobb på Røros, var valget enkelt. Etter fire måneder i sin nye jobb, kom kreftsjokket.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Så sent som i dag kom meldingen om at en innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid 19-test. Pandemien ser ikke ut til å slippe taket på en stund. Kommuneoverlegen har ansvaret for at alle utfordringer som kommer takles på en god måte. Det handler både om å ivareta den som har testet positivt, og å hindre smittespredning. Midt oppe i alt dette holder Anne Lajla Westerfjell Kalstad fast i sin ambisjon for livet.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

En innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid-19-test

av

Pressemelding fra Røros kommune

En innbygger i Røros er nå i isolasjon i Røros etter en positiv covid-19-test på Gardermoen, på vei hjem fra arbeid.

Personen har oppholdt seg utenlands i forbindelse med tjeneste, og gjennomgått covid-19-sykdom under oppholdet. Det er årsaken til den positive covid-19-testen.

Personen har ikke hatt nærkontakter i Røros etter hjemkomst.

Legemiddelverket har mottatt meldinger om blodpropp og blødninger hos yngre etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

av

Pressemelding fra FHI

Legemiddelverket ber personer som er vaksinert med AstraZeneca de siste 14 dagene og som opplever økt sykdomsfølelse med flere blå flekker (hudblødninger) mer enn tre dager etter vaksinasjon oppsøker legevakt eller fastlege umiddelbart.

Legemiddelverket har fått flere bivirkningsmeldinger om yngre vaksinerte som har fått hudblødninger (småprikket hudblødning og/eller større eller mindre blå flekker) etter koronavaksinasjon. Dette er alvorlig og kan være et tegn på nedsatt antall blodplater

Hvem bør oppsøke legehjelp?

Personer som har fått AstraZeneca vaksinen og  opplever kraftig økende sykdomsfølelse mer enn tre dager etter vaksinasjon og  ser større eller mindre blå flekker i huden (hudblødninger) må oppsøke fastlege eller legevakt så snart som mulig.

Melding om blodpropper og hjerneblødninger etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet orienterte i går om en melding fra Tynset om et uventet dødsfall som følge av hjerneblødning etter vaksinering med COVID-19 Vaccine AstraZeneca.

Vi har i dag, 13. mars, mottatt ytterligere tre meldinger om alvorlige tilfeller av blodpropp eller hjerneblødning hos yngre personer som har fått AstraZeneca-vaksinen. Disse får nå behandling på sykehus.

Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet. Blodpropp og påfølgende hjerneblødning er en sjelden tilstand.

– FHI har satt AstraZeneca vaksinen på pause i koronavaksinasjonsprogrammet. Nå er det Legemiddelverkets rolle å følge opp disse mistenkte bivirkninger og foreta nødvendige tiltak i denne alvorlige situasjonen, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.

Lignende tilfeller i andre land

Det er meldt om lignende hendelser i andre europeiske land, og europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) vurderer om det kan være en sammenheng med koronavaksinene.  Foreløpig er det ikke kommet noen konklusjon.

Ser nøye på bivirkningsmeldinger om blodpropp og blødninger

FHI og Legemiddelverket har satt i gang analyser for å undersøke sammenhengen mellom vaksinen og ulike former for blodpropp, for eksempel hjerneslag og blodpropp i lungene. Disse analysene vil ta tid.

Legemiddelverket vil nå se ekstra nøye på meldinger om blodpropp og blødninger for samtlige koronavaksiner. Vi ber helsepersonell som mistenker bivirkninger etter vaksinering om å melde snarest mulig.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har også iverksatt egne undersøkelser av vaksinen.

Slik melder du bivirkninger

Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Bemanningen hos FHI er styrket og RELIS bistår FHI i behandlingen av meldinger slik at disse blir behandlet raskere.

Privatpersoner kan melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering.

+ 200 har fått AstraZenecavaksine på Røros

av

200 personer på Røros har fått AstraZenecavaksine. Klokka 16.00 i dag holdt Folkehelseinstituttet pressekonferanse etter at tre helsearbeidere er lagt inn på sykehus med blodpropp. Det undersøkes nå om det kan være en sammenheng mellom denne vaksinen og blodpropp eller hjerneblødning. Norge har stoppet all vaksinering med AstraZeneca så lenge undersøkelsene pågår.

AstraZenecavaksine er gitt til mange millioner i mange land, uten at det er oppdaget alvorlige bivirkninger.

Anne Lajla intervjuet av Tore Østby

Det som har fått AstraZenecavaksine og fått blødninger i huden bes kontakte lege. Dette kan tyde på svekkede blodplater, som kan føre til blodpropp eller hjerneblødninger.

Råd for påskeferien

av

Pressemelding fra Regjeringen

Fredag la regjeringen frem tiltakene for påskeferien. Alle blir bedt om å reise mindre og møte færre personer i påsken. Reiser til fritidseiendommer i Norge kan gjennomføres, men alle oppfordres til å ta ekstra smittevernhensyn.Publisert 12.03.2021

Regjeringen la fredag frem sine råd og anbefalinger for påsken 2021. Justisminister Monica Mæland slo fast at påsken 2021 ikke blir helt som tidligere år. Drar du på en unødvendig fritidsreise utenlands i påsken, må du nå tilbringe karantene på hotell når du returnerer til Norge. Men har du en eid eller en leid fritidseiendom i Norge, kan du reise på hytta dersom du tar ekstra smittevernhensyn.

Selv om du tar påskeferie på hytta eller hjemme er det aller viktigste at du ikke tar fri fra smittevernreglene, og følger kommunale og nasjonale smittevernråd.

Selv om Norge har strenge tiltak for å hindre smitte av Covid-19 er smitten på veg opp. Det er årsaken til regjeringens tiltak og anbefalinger i forbindelse med påskeferien.

De generelle smittevernrådene gjelder om du er hjemme eller reiser bort i påskeferien. Hold deg hjemme om du ikke er frisk, hold god avstand til andre, begrens dine sosiale kontakter, og vask hendene. Husk også å laste ned smittevernappen smittestopp for å være med å begrense smittespredning.

+ Rørosing smittet av covid 19 i følge VG

av

I sin daglige smitteoversikt for covid 19, har VG lagt inn en smittet på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad er ikke orientert om smittetilfellet.

– Nei det stemmer ikke at noen på Røros er smittet. Må være en med folkeregistrert adresse her som bor et annet sted, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

I oversiktene legges de smittede inn der de er folkeregistrert, ikke der de oppholder seg. Det kan derfor vises tilfeller kommunen selv ikke har oversikt over. Når det gjelder smittesporing og fare for smittespredning, blir kommuneoverlegene varslet. Derfor tyder alt på at personen som har fått påvist smitte, ikke har vært på Røros på en stund, og ikke har nærkontakter her.

Det kan også dreie seg om en feilregistrering fra VGs side, men etter det Rørosnytt kjenner til, har VGs oversikt vist seg å være pålitelig.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.