Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås skal i kommunestyremøtet på torsdag informere om hva situasjonen er i forhold til det medisinske tilbudet for HDO-pasientene på Øverhagaen og inntakskriteriene for sykehjems- og HDO-pasienter.
Orienteringen skjer som en følge av interpellasjonen til Per Arne Gjelsvik (V) stilt i forrige kommunestyremøte. Der stilte Gjelsvik spørsmålet om det faglige medisinske tilbudet blir ivaretatt for HDO-pasientene og påpekte at kriteriene for å bli tildelt en plass av Forvaltningskontoret av er helt like mellom de to helt ulike pasientgruppene.
– Det medisinske tilbudet for HDO-pasientene er ikke godt nok. Den medisinske oppfølgingen er glemt og ansvaret flyter. Det er ikke et forsvarlig tilbud, sa Gjelsvik under interpellasjonen i kommunestyremøtet den 5. februar.
Sentralt i interpellasjonen fra Gjelsvik er forskjellen på de to pasientgruppene. HDO-pasienter har større funksjonsevne enn sykehjemspasienter og kan til en viss grad klare seg selv. Det er derfor blant annet at disse pasientene har en kjøkkenkrok på rommene sine.
HDO-pasientene skal få medisinsk oppfølging av sin fastlege mens sykehjemspasientene får tilsyn av legene som er på jobb på Øverhagaen. I praksis blir det ikke slik og begge pasientgruppene blir i det daglige likestilt ifølge Gjelsvik.
Gjelsvik fikk støtte fra Hilde Fjorden (Ap) for deler av interpellasjonen.
– Jeg ser at det med kriteriene ikke er avklart. Jeg har ikke noe problem med å støtte en endring av forskriften. Forvaltningskontoret må ha klare retningslinjer for å kunne ta en beslutning, sa Fjorden i sitt innlegg.
Gjelsvik trakk forslagene til vedtak etter det ble klart at Jensås skulle orientere om det medisinske tilbudet og inntakskriteriene på det kommende kommunestyremøtet.
Styret i Røros Røde Kors har bestemt at man stenger Avholdshytta for sesongen. Dette for å hindre arenaer for spredning av smitte.
– Da smitte øker mange steder og det forventes stort innrykk av folk til påske, har styret i kveld bestemt at vi stenger Avholdshytta for sesongen. Røde Kors kan ikke stå inne for at vi skaper en arena der smitte kan spre seg jfr FHI sine anbefalinger for påske, sier styremedlem for Røros Røde Kors Gitte Iren Søberg Dahlen i en pressemelding.
Regjeringen oppfordret folk i forrige uke til å unngå å oppsøke steder i påsken der mange er samlet, og der det ikke er lett å holde avstand, som serveringssteder, skistuer, varmestuer, lekeland, badeland og liknende.
Styret sier at de syns det er synd å stenge, men også at de har et ansvar for å hindre smitte av personer i Røde Kors som jobber innen helse og med å opprettholde beredskapen i påska.
Os kommune melder at 2 personer som oppholder seg i kommunen, har testet positivt på Covid-19. I følge kriseledelsen har begge vært i nærkontaktkarantene siden forrige helg. De to sitter nå i isolasjon med lette symptomer.
Siden de to allerede var i karantene som nærkontakter, er smitteveien kjent. Det skal ikke være fare for videre smittespredning. I løpet av de siste 14 dagene er det oppdaget to nye smittetilfeller hos rørosinger, ett nytt smittetilfelle i Engerdal og ett i Tolga. I Tynset er det to nye smittetilfeller. I Härjedalen ble det oppdaget 26 nye smittetilfeller i uke 10.
Ingen av disse smittetilfellene er oppgitt å ha nærkontakter i Røros kommune.
Det er fortsatt mye smitte av covid 19 både i Härjedalens kommun og Jämtland Härjedalens län. I Härjedalen er det registrert 26 nye sykdomstillfeller i uke 10, og det er det tredje høyeste antallet på ei uke siden pandemien startet. Det har vært 442 sykdomstilfeller i Härjedalen så langt under pandemien.
I länet er det registrert 371 nye smittetilfeller i uke 10. Hittil i pandemien er 7.661 registrert smittet, og 117 er døde som følge av covid 19 i Jämtland Härjedalen. Grafen under viser antall smittede i Jämtland Härjedalen uke for uke.
– Smittspridningen av covid-19 har ökat något i Jämtland Härjedalen. Ökningen syns i hela länet och kan inte kopplas direkt till sportlovsfirare som är på besök. Just nu sker det mesta av smittspridningen på arbetsplatser och bland familj och närstående i hemmen. Därför måste vi göra allt vi kan! Vi ska fortsätta hålla i och anpassa oss till de rekommendationer som finns, skriver Region Jämtland Härjedalen på sine nettsider.
I formannskapsmøtet i dag fikk politikerne informasjon om Helseplattformen fra Tor Erling Evjen fra Trondheim kommune. Ikke alle ble overbevist om Helsplattformen er riktig vei å gå.
Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk.
Det er Helse Midt-Norge RHF (Helse Midt) og Trondheim kommune som har deltatt i en felles anskaffelse av systemet, mens de øvrige kommunene i helseregionen har tegnet opsjonsavtale med mulighet for å tre inn i avtalen på et senere tidspunkt.
Tor Erling Evjen fra Trondheim kommune som har vært med på anskaffelsen av Helseplattformen fra deres side informerte formannskapet i dag om jobben som har vært gjort så langt og hva som venter for Røros kommune hvis man velger å løse inn opsjonen. Dette var den tredje gangen han fortalte om prosjektet for politkerne på Røros.
Skepsis fra fastleger
Representanten Hilde Fjorden (AP) som var den eneste legen blant politkerne i dag, var ikke overbevist etter fremlegget til Evjen.
– Jeg skjønner visjonen men er foreløpig ikke sikker på at det blir mye bedre. Per nå har man god kommunikasjon med andre systemer som man bruker. Kommunen vår sogner til to helseforetak og Sykehuset Innlandet vil ikke ta i bruk Helseplattformen, sa Hilde Fjorden (Ap) som stemte mot innstillingen.
Tidligere har også Per Arne Gjelsvik (V) uttalt en skepsis mot å ta i bruk systemet.
Blir avgjort i neste uke
I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I kommunestyremøtet denne måneden skal man beslutte om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I tillegg skal man bestemme om Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS.
Under avstemmingen i formannskapet i dag ble det flertall for å løse inn opsjonen om å bli med. Den endelige politiske behandlingen av saken skjer i neste ukes kommunestyremøte.
Med nedstengingen i Viken av smittevernhensyn er nesten 1000 Nille-ansatte permittert på landsbasis. På Røros er det ingen permitteringer foreløpig.
– Det er ingen permitteringer på Røros per i dag, men hvis de lokale smittevernrådene endres til det strengere og butikkene må stenge så kan det være aktuelt, sier CEO for Nille i Norge Kjersti Hobøl til Rørosnytt.
Alle kjedens butikkansatte i Oslo var allerede permittert etter at kommunen stengte alle frittstående butikker fra 1. mars. Mandag valgte regjeringen også å stenge butikker i Viken fylke og Gran kommune. Butikkene i Bodø er også stengt. Totalt er dermed nesten halvparten av de Nille-ansatte permittert på landsbasis. Hobøl er frustrert over korte frister for arbeidsgiverne i forhold til å overholde lover og regler for permitteringer.
– Når vi får beskjed om at butikkene skal stenge fra midnatt på en pressekonferanse klokken ni på kvelden så sier det seg selv at det er vanskelig for oss som må permittere 1000 ansatte, sier hun.
I formannskapsmøtet på torsdag kommer spørsmålet om Røros kommune skal utløse sin opsjon på kjøp av Helseplattformen opp til forberedende politisk behandling.
Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk.
Det er Helse Midt-Norge RHF (Helse Midt) og Trondheim kommune som har deltatt i en felles anskaffelse, mens de øvrige kommunene i helseregionen har tegnet opsjonsavtale med mulighet for å tre inn i avtalen på et senere tidspunkt.
I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I formannskapet og kommunestyremøtet denne måneden skal man beslutte om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I tillegg skal man bestemme om Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS.
Helseplattformen er for Helse Midt-Norge RHF og tilhørende kommuner svaret på visjonen «Én innbygger – én journal».
Stortingsmelding 9 (2012-2013), «Én innbygger – én journal», ble godkjent i statsråd 30. november 2012. I meldingen beskrives flere sentrale utfordringer med at de teknologiske mulighetene ikke utnyttes, mange selvstendige aktører og mange tekniske løsninger med liten grad av integrasjon mellom hverandre. Meldingen vektlegger betydningen av strategisk bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren for å legge til rette for bedre pasientsikkerhet og kvalitet og en mer aktiv pasient- og brukerrolle.
Helseplattformen vil hvis det blir tatt i bruk erstatte de fire eksisterende systemene som brukes i de forskjellige fagmiljøene i Røros kommune innenfor helse.
Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.
I resten av Norge og i Innlandet fylkeskommune velger man andre løsninger. Det vil si at det fremdeles ikke vil finnes en felles pasientjournal i Norge etter innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge.
Økonomi og organisasjonsutvikling
Røros kommune ser på arbeidet med Helseplattformen som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten.
– I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helsepersonell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem.Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt, sa Kjersti Jensås under debatten rundt opsjonsavtalen i 2019.
Ved kjøp av systemet skal det betales en enkelt sum på estimert 17 millioner ved igangsettelse høsten 2022. I tillegg er det årlige utgifter på cirka 2,1 millioner i en periode på 15 år.
Ved fortsatt bruk av de eksisterende systemene har man estimert cirka 2,4 millioner i årlige utgifter.
Kontroverser ved innføring
I både Danmark og England førte innføringen av pasientjournalen EPIC RMF til store kontroverser. I England mistet ansatte, pasienter og ledelsen ved Cambridge universitetssykehus raskt troen på systemet i 2016 etter innføringen. Det tok mange måneder og en voldsom innsats å gjenopprette troen på EPIC RMF. Både CEO og CFO ved sykehuset gikk av etter kaoset ved innføringen.
Fra innføringen av systemet i Danmark. Skjermbilde fra artikkel i Politico.
I Danmark innførte man systemet i 2016 og tre år senere i 2019 var systemet fremdeles ikke integrert med den danske nasjonale pasientjournalen. Blant annet så opplevde danske kirurger at når de skulle amputere en fot så fikk de valget mellom å legge inn venstre fot(left) og “den riktige”(right) foten i stedet for høyre fot. Dette på grunn av en feil oversettelse fra engelsk til dansk. Flere slike feil eksisterte etter innføringen.
To år etter innførelsen av systemet i Danmark sa 62% av de spurte legene at de var misfornøyd med systemet og 71 leger signerte et opprop om å få fjernet det fra bruk i det danske helsevesenet.
Helseplattformen kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.
Oversikten fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at det ble oppdaget 24 nye smittetilfeller i Härjedalen i uke 9. Totalt antall smittede i Härjedalen er nå opp i 420. Til sammenligning hadde Røros to nye smittetilfeller de siste sju dagene, og er opp i 4 smittede totalt siden pandemien startet.
I länet Jämtland Härjedalen ble det registrert 367 nye smittetilfeller i uke 9. Dermed er sykdomstilfeller totalt oppe i 7.291.
Portrett med kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad
Som fersk kommuneoverlege, sto hun imot presset, og stoppet Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Anne Lajla Westerfjell Kalstad har siden da stått i midten av kampen mot covid 19 på Røros. Før pandemien kom, hadde hun vunnet sin egen kamp mot kreft. Hun fikk beskjed om å at hun hadde brystkreft, like etter at hun startet i jobben som kommuneoverlege på Røros.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad er født og oppvokst midt på Finnmarksvidda i Kautokeino. Hun vokste opp med to morsmål, nordsamisk og norsk. Hennes mor fant kjærligheten i Kautokeino, og flyttet dit fra Namsskogan. Selv fant hun kjærligheten hos Jon i Haltdalen, og bor nå på Røros sammen med sin mann og tre barn. På fritiden dreide oppveksten seg mye om langrenn. Hun var en lovende utøver, med 10 kilometer skøyting som favorittdistanse. Etter barne og ungdomsskolen ble det skigymnas i Nordreisa i Troms.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Det ble mange konkurranser og mange gode resultater. Høydepunktet kom i VM-løypene i Granåsen.
Femteplass i Norgescup til tross: Anne Lajla Westerfjell Kalstad valgte en annen vei. Om hun la skiene på hylla, så kastet hun dem ikke. Hun er både samisk mester på ski og grønlandsk mester på ski. Nå blir det ofte skiturer med familie og barn.
Etter videregående ville Anne Lajla få seg en utdannelse. Levende opptatt av mennesker og samfunn sa veien seg litt selv. Det var ikke legestudier med en gang.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Underveis i studiet, kom utferdstrangen over henne. Anne Lajla Westerfjell Kalstad la ut på ekspedisjon. I 2005, brakte historien henne til Grønland. Hun ledet det som var en minneekspedisjon i sporene etter en mann, som Fritjof Nansen ofret en setning på, i en av sine polarbøker. Anne Lajla hadde lest denne boka da hun studerte friluftsliv i Alta. I en setning var det tatt med at Fritjof Nasen hadde med seg to samer fra Finnmark, fordi de var veldig god til å takle kulde og var veldig gode til å gå på ski.
Hun lot seg fascinere av historien, og bestemte seg for å hedre de to samene, Samuel Balto og Ole Ravna, med en ekspedisjon. De to samene hadde fått lite oppmerksomhet, fordi de også krysset Grønland sammen med Fritjof Nansen i 1888. Det lyktes å gi de to litt blest, siden det ble oppslag i Aftenposten og innslag på grønlandsk TV. Ekspedisjonen fikk plass mellom andre og tredje året på medisinstudiet.
Som utdannet lege, fikk Anne Lajla sin første jobb i Kautokeino. Da hun senere fikk jobb på Røros, var valget enkelt. Etter fire måneder i sin nye jobb, kom kreftsjokket.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
Så sent som i dag kom meldingen om at en innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid 19-test. Pandemien ser ikke ut til å slippe taket på en stund. Kommuneoverlegen har ansvaret for at alle utfordringer som kommer takles på en god måte. Det handler både om å ivareta den som har testet positivt, og å hindre smittespredning. Midt oppe i alt dette holder Anne Lajla Westerfjell Kalstad fast i sin ambisjon for livet.
Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby
En innbygger i Røros er nå i isolasjon i Røros etter en positiv covid-19-test på Gardermoen, på vei hjem fra arbeid.
Personen har oppholdt seg utenlands i forbindelse med tjeneste, og gjennomgått covid-19-sykdom under oppholdet. Det er årsaken til den positive covid-19-testen.
Personen har ikke hatt nærkontakter i Røros etter hjemkomst.
