Legemiddelverket har mottatt meldinger om blodpropp og blødninger hos yngre etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Pressemelding fra FHI

Legemiddelverket ber personer som er vaksinert med AstraZeneca de siste 14 dagene og som opplever økt sykdomsfølelse med flere blå flekker (hudblødninger) mer enn tre dager etter vaksinasjon oppsøker legevakt eller fastlege umiddelbart.

Legemiddelverket har fått flere bivirkningsmeldinger om yngre vaksinerte som har fått hudblødninger (småprikket hudblødning og/eller større eller mindre blå flekker) etter koronavaksinasjon. Dette er alvorlig og kan være et tegn på nedsatt antall blodplater

Hvem bør oppsøke legehjelp?

Personer som har fått AstraZeneca vaksinen og  opplever kraftig økende sykdomsfølelse mer enn tre dager etter vaksinasjon og  ser større eller mindre blå flekker i huden (hudblødninger) må oppsøke fastlege eller legevakt så snart som mulig.

Melding om blodpropper og hjerneblødninger etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet orienterte i går om en melding fra Tynset om et uventet dødsfall som følge av hjerneblødning etter vaksinering med COVID-19 Vaccine AstraZeneca.

Vi har i dag, 13. mars, mottatt ytterligere tre meldinger om alvorlige tilfeller av blodpropp eller hjerneblødning hos yngre personer som har fått AstraZeneca-vaksinen. Disse får nå behandling på sykehus.

Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet. Blodpropp og påfølgende hjerneblødning er en sjelden tilstand.

– FHI har satt AstraZeneca vaksinen på pause i koronavaksinasjonsprogrammet. Nå er det Legemiddelverkets rolle å følge opp disse mistenkte bivirkninger og foreta nødvendige tiltak i denne alvorlige situasjonen, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.

Lignende tilfeller i andre land

Det er meldt om lignende hendelser i andre europeiske land, og europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) vurderer om det kan være en sammenheng med koronavaksinene.  Foreløpig er det ikke kommet noen konklusjon.

Ser nøye på bivirkningsmeldinger om blodpropp og blødninger

FHI og Legemiddelverket har satt i gang analyser for å undersøke sammenhengen mellom vaksinen og ulike former for blodpropp, for eksempel hjerneslag og blodpropp i lungene. Disse analysene vil ta tid.

Legemiddelverket vil nå se ekstra nøye på meldinger om blodpropp og blødninger for samtlige koronavaksiner. Vi ber helsepersonell som mistenker bivirkninger etter vaksinering om å melde snarest mulig.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har også iverksatt egne undersøkelser av vaksinen.

Slik melder du bivirkninger

Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Bemanningen hos FHI er styrket og RELIS bistår FHI i behandlingen av meldinger slik at disse blir behandlet raskere.

Privatpersoner kan melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering.

+ 200 har fått AstraZenecavaksine på Røros

200 personer på Røros har fått AstraZenecavaksine. Klokka 16.00 i dag holdt Folkehelseinstituttet pressekonferanse etter at tre helsearbeidere er lagt inn på sykehus med blodpropp. Det undersøkes nå om det kan være en sammenheng mellom denne vaksinen og blodpropp eller hjerneblødning. Norge har stoppet all vaksinering med AstraZeneca så lenge undersøkelsene pågår.

AstraZenecavaksine er gitt til mange millioner i mange land, uten at det er oppdaget alvorlige bivirkninger.

Anne Lajla intervjuet av Tore Østby

Det som har fått AstraZenecavaksine og fått blødninger i huden bes kontakte lege. Dette kan tyde på svekkede blodplater, som kan føre til blodpropp eller hjerneblødninger.

Råd for påskeferien

Pressemelding fra Regjeringen

Fredag la regjeringen frem tiltakene for påskeferien. Alle blir bedt om å reise mindre og møte færre personer i påsken. Reiser til fritidseiendommer i Norge kan gjennomføres, men alle oppfordres til å ta ekstra smittevernhensyn.Publisert 12.03.2021

Regjeringen la fredag frem sine råd og anbefalinger for påsken 2021. Justisminister Monica Mæland slo fast at påsken 2021 ikke blir helt som tidligere år. Drar du på en unødvendig fritidsreise utenlands i påsken, må du nå tilbringe karantene på hotell når du returnerer til Norge. Men har du en eid eller en leid fritidseiendom i Norge, kan du reise på hytta dersom du tar ekstra smittevernhensyn.

Selv om du tar påskeferie på hytta eller hjemme er det aller viktigste at du ikke tar fri fra smittevernreglene, og følger kommunale og nasjonale smittevernråd.

Selv om Norge har strenge tiltak for å hindre smitte av Covid-19 er smitten på veg opp. Det er årsaken til regjeringens tiltak og anbefalinger i forbindelse med påskeferien.

De generelle smittevernrådene gjelder om du er hjemme eller reiser bort i påskeferien. Hold deg hjemme om du ikke er frisk, hold god avstand til andre, begrens dine sosiale kontakter, og vask hendene. Husk også å laste ned smittevernappen smittestopp for å være med å begrense smittespredning.

+ Rørosing smittet av covid 19 i følge VG

I sin daglige smitteoversikt for covid 19, har VG lagt inn en smittet på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad er ikke orientert om smittetilfellet.

– Nei det stemmer ikke at noen på Røros er smittet. Må være en med folkeregistrert adresse her som bor et annet sted, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

I oversiktene legges de smittede inn der de er folkeregistrert, ikke der de oppholder seg. Det kan derfor vises tilfeller kommunen selv ikke har oversikt over. Når det gjelder smittesporing og fare for smittespredning, blir kommuneoverlegene varslet. Derfor tyder alt på at personen som har fått påvist smitte, ikke har vært på Røros på en stund, og ikke har nærkontakter her.

Det kan også dreie seg om en feilregistrering fra VGs side, men etter det Rørosnytt kjenner til, har VGs oversikt vist seg å være pålitelig.

+ Ett år siden de stoppet Vinterfestspill

I dag er det ett år siden Norge ble stengt ned på grunn av pandemi. Allerede to dager tidligere vedtok Formannskapet i Røros å sette foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Feststemte mennesker fikk avlysning midt i ansiktet, og det ble murret om overreaksjon mot en helt vanlig influensa.

Midt i begivenhetenes sentrum satt Kjersti Forbord Jensås som ett år tidligere var ansatt som øverste administrative sjef i Røros kommune, og Anne Lajla Westerfjell Kalstad, som ett år tidligere var ansatt som kommuneoverlege.

https://youtu.be/tpJWynHJq98

+ Innstilt som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem

Ruth Asphaug er innstilt som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling, som har vært utlyst to ganger. Det var fire søkere, tre kvinner og en mann.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved sykehjemmet jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

Vann må brukes der det brenner

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi rørosinga e et fornuftig folkeslag, og vi forstår at vatn må dit det brenn. Selvsagt så er det aller best å brannsikre hele samfunnet, fra den minste grend til den mest folksomme gate, men akkurat nå er det altså Oslos gater det brenner i. Smittetrykket er økende, og vanlige folk, akkurat som deg og meg, gjør det de kan hver eneste dag for å kjempe mot pandemien. Lockdownen i Oslo har vart i månedsvis, og den kommer antageligvis ikke til å slutte med det første. Når vaksinene da endelig ankommer Norge er det et lys i enden av tunnelen for Norges hovedstad. 

Det er og et lys i tunnelen for alle andre kommuner og fylker; spesielt er det et lys i enden av en veldig lang tunnel for oss, folk flest. Selv er jeg i en noe utsatt gruppe som diabetiker, og gleder meg til å ta vaksinen. Likevel så er det så viktig å anerkjenne: Røros, og fellesskapet som iligger min vakre kommune, har stilt opp for meg. Tross at regjeringa har vært sen med å stenge grensene for importsmitte, har folk i hele fylket klart å holde smitten så lav at jeg trygt kan ferdes på dagligvarehandelen, i tråd med smitteverntiltakene. På grunn av tilliten vi har i samfunnet, og en god dose flaks, har jeg berget så langt. 

Akkurat nå er det mange som er i ferd med å ikke berge i Oslo. Selv om Oslo har håndtert smittesporing, smittevern og tiltak i verdensklasse, har man ikke lyktes så godt som man skulle ønske. Det er tungt for Oslobyggen, men de holder ut og gjør sitt beste i kamp mot pandemi. Da er det vår plikt, ikke som borgere, men som medmennesker, å stå i solidaritet med dem; for det er helt innlysende at de ville stått i solidaritet med oss. Jeg har sagt og skrevet før at det er typisk Trøndersk å vått ke’n hell på med, men jeg er like overbevist om at det er like typisk for oss Rørosinga å hjelpe de som trenger det; uavhengig av om det er på fest eller i pandemi. 

Man kan og se kynisk på det: Det er gunstig for landet om vi klarer å redusere smitte i Oslo, for det minsker drastisk risikoen for at smitten sprer seg videre ut i landet. Jeg er selvsagt enig med fagmiljøet, og skal ikke påberope meg å vite bedre enn noen smittevernsekspert.

Likevel, kjenner jeg at det er noe som veier enda litt tyngre enn fagmiljøene sin vurdering: 

Hva vi gjorde for hverandre vil huskes når pandemien er ferdig, og jeg vil at en Rørosing og en Oslobygg skal kunne se hverandre i øynene når brannen er slukket og være enige om at man gjorde sitt beste. For, med mulig unntak av enkelte ordførere i Molde, så er jeg helt sikker på at det viktigste for folk flest er å beseire pandemien så fort som mulig og med minst mulig tap av liv. For hver dag som går kommer vi nærmere å være der, men det tar tid. Nå må vi heve oss over enkeltpolitikere som prøver å score billige politiske poeng på å spille by mot land og sikre at vi knuser pandemien, hand i hand. 

Jeg tenker med glede mot den dagen vi kan erklære pandemien overvunnet, og igjen kan ta fatt på å bygge det Norge vi ønsker å bo i. Mange sår må få tid til å gro, og mange arbeidsplasser må igjen skapes; men sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare også dette. 

Ivar Østby, Medlem i Landstyret i AUF og Fagligpolitisk ansvarlig i AUF i Trøndelag

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

+ Færre vaksiner til Røros

FHI vil endre prioriteringen av vaksiner, og om Regjeringen følger rådet, fører det til at antall vaksiner som kommer til Røros kommune reduseres med 26,8%. Det er kommuner med mye smitte, som prioriteres sterkere nå, og Oslo skiller seg ut med en økning i antall doser på 43,1%. 298 av landets 357 kommuner får færre vaksiner. 59 kommuner får flere.

Trondheim og Malvik er blant kommunene nær oss, som får flere vaksiner etter prioriteringen. Trondheim får 21,8% flere vaksiner og Malvik får 17% flere vaksiner. Holtålen mister 32,2 % av vaksinene de ville fått uten endring. Os mister 22,1%

Så langt har vaksinene blitt fordelt mellom alle kommuner, etter hvor mange eldre innbyggere kommune har. Kommuner med flere eldre har fått forholdsvis flere vaksiner, og kommuner med en ung befolkning har fått færre. På grunn av dette, har Oslo, som har størst smittespredning, fått forholdsvis få vaksiner i forhold til antall innbyggere.

+ Må være klar til å agere raskt

Statsminister Erna Solberg henvendte seg direkte til kommuneoverlegene om å være klar til å sette inn raske tiltak mot smittespredning. R-tallet er på veg opp, og kommunene vil ha hovedansvaret for å sette inn tilstrekkelige tiltak. Dersom kommunene ikke gjør nok, vil Regjeringen innføre regionale tiltak i tillegg til de nasjonale tiltakene.

Erna Solberg taler til Stortinget. Skjermdump Stortinget

Regjering legger fram forslag for håndteringen av pandemien for Stortinget i dag. Fokus i forslaget, er å legge til rette for rask aksjon knyttet til smittesituasjonen. Uke 10 og 11 vil bli brukt for å kartlegge hvordan tiltakene som er innført virker.

Det innføres ikke nasjonale tiltak nå, men konkrete tiltak kan komme på kort varsel. Blant tiltakene som kan komme om kort tid, er at en meter avstand endres til to meter. Antall fysiske møter anbefales å begrenses til tre. Bedriftene oppfordres om å legge til rette for at arbeid utføres hjemmefra. Arrangementer som trekker folk fra mer enn en kommune skal avlyses. Ingen skal reise til utlandet. De som allerede er i utlandet bes om å holde seg der til over påske. Det vurderes å utvide karantene, og stramme inn på vilkårene under karantene.

+ 793 vaksinedoser satt på Røros

Mens pandemien er i sterk vekst på Østlandet, er Røros kommune fortsatt smittefri. Vaksineringen er kommet godt i gang, og Røros ligger noe bedre an enn landsgjennomsnittet. Så langt har 9,2% av befolkningen på Røros fått en dose, mens 5,1% har fått to doser. Hele Norge sett under ett har 7,03% fått en vaksine og 3,74% har fått to vaksiner.

Den første vaksinedosene gir beskyttelse, men det skal to vaksiner til før en regnes som fullvaksinert. Tester viser at vaksinene gir god effekt, men de gir ikke 100% beskyttelse. Det finnes noen relativt få eksempler på smitte etter vaksinering.

Vaksineglassene som ankommer Norge fordeles ukentlig til kommunene. Fordelte doser er et estimat basert på det antall doser hvert glass minst skal inneholde. Det vil variere om den enkelte vaksinatør får ytterligere doser ut av glasset. I tiden fremover er det ventet at områder med mye smitte vil bli prioritert noe høyere.

FHI opplyser at det kan være noe forsinkelser i registrering av satte doser. Tallene kan derfor endre seg noe over tid. FHI rapporterer ikke i helgene. Tallene oppdateres ca kl. 13.20 på hverdager.